tirsdag 11. november

Komitéleder Jon Engen-Helgheim ønsker velkommen

Felles høring for fem instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fem instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fem instanser

Felles spørsmålsrunde

Pause

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Felles høring for fire instanser

Felles spørsmålsrunde

Autismeforeningen i Norge: Høringssvar – Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) Innledende kommentarer Autismeforeningen i Norge (AiN) takker Justiskomiteen for muligheten til å avgi våre innspill i høring om endringer i menneskerettsloven for inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Arbeidet for å få CRPD anerkjent i norsk menneskerettslov har vært en lang dragkamp, som både AiN og andre funksjonshemmedes organisasjoner har stått samlet om. Det er derfor svært gledelig at Justis- og beredskapsdepartementet nå fremmer sitt forslag for å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. Dette gir et viktig signal, både nasjonalt og internasjonalt, om at funksjonshemmedes rettigheter skal anerkjennes og sikres på lik linje med andre i Norge, uten diskriminering. Med dette ønsker vi at lovendringen skal bidra til økt oppmerksomhet og anerkjennelse av funksjonshemmedes rettigheter, og at det gis et sterkere grunnlag for rettslige og politiske gjennomslag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Foreningen gir derfor sin fulle støtte til hovedforslaget i proposisjonen om å inkorporere rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse i menneskerettsloven (mrl. § 2 nr. 6). Videre støtter vi de foreslåtte endringene i passloven og ID-kortloven, som skal hindre at nektelse, beslag og tilbakekall av slike dokumenter skjer på grunnlag av funksjonsnedsettelse (passl. §4-5 og ID-kortloven §4). Endringene er nødvendige for at personer med funksjonsnedsettelser skal sikres sin rett til bevegelsesfrihet i tråd med CRPD. Vi har samtidig kommentarer til enkelte punkter i proposisjonen, som vi mener bør tas til videre dialog i komiteen. Særlig gjelder dette hvordan lovendringene vil påvirke kommunenes virksomhet, og hvordan inkorporeringen av CRPD veies opp mot prinsippet om kommunalt selvstyre. Å sørge for at kommunene forstår med klarhet sine ansvar og forpliktelser etter CRPD, og at kommunene får tilstrekkelige ressurser for å følge disse opp, vil være viktig for etterlevelsen av konvensjonen. Kommunenes ansvar og ressursgrunnlag for å følge opp CRPD Kommunenes etterlevelse av CRPD vil ha stor betydning for våre medlemmer av autisme, da kommunene vil være hovedleverandør for mange av tjenestene og tilbudene som retter seg mot denne gruppen. Det er derfor betenkelig at høringsinstansenes syn – særlig blant kommunene – viser sprik og usikkerhet om hvilke konsekvenser og forpliktelser inkorporering av CRPD vil få for kommunene (Prop. 162 L, 6.5.2.). Dette gjelder både hvilke konkrete rettsvirkninger som CRPD vil ha for kommunene, og den graden av handlingsforpliktelse som pålegges kommunene til å f.eks. utvide tjenester og tilbud som følge av de nye rettighetene. Usikkerheten synes i stor grad å skyldes uklarhet rundt hvordan forpliktelsene til konvensjonen skal balanseres opp mot kommunenes skjønnsutøvelse og selvstyre. Både Justisdepartementet og utredningens juridiske ekspertutvalg vurderer at inkorporering av CRPD vil få begrensede konsekvenser for kommunenes forpliktelser knyttet til tjenester for funksjonshemmede. Videre vurderes det at de store forskjellene i tjenestetilbudene forekommer som et naturlig resultat av kommunenes skjønnsutøvelse og selvstyre, der lokale ressurser og forhold må tas i betraktning. Vår bekymring er at man i fravær av en tydelig signalisering av konvensjonens betydning, kan skape en situasjon der kommunenes skjønnsutøvelse og selvstyre brukes som begrunnelse for å redusere omfanget eller kvaliteten på tjenester til personer med funksjonsnedsettelser. Dette må ses i sammenheng med at kommunene, også etter årets statsbudsjett, står i en svært presset økonomisk situasjon, med begrensede ressurser og økende kostnader som legger et stort press på eksisterende tjenester. Dersom tilbudene til personer med funksjonsnedsettelser nedprioriteres som følge av dette, vil man i praksis svekke betydningen og slagkraften til CRPD. Slik det fremstår av departementets vurderinger, vil konvensjonen f.eks. ikke være til hinder for omstillinger der tjenester reduseres eller avvikles som følge av kommunal skjønnsutøvelse. Dette svekker CRPDs funksjon som en grunnleggende rettsgaranti for mennesker med funksjonsnedsettelse. Vi understreker og advarer mot at kommunalt selvstyre skal kunne brukes som begrunnelse for minimumsforpliktelser, lovbrudd og mangelfull oppfølging av personer med funksjonsnedsettelser. Vi etterlyser derfor at justiskomiteen utreder og fremmer tiltak som setter tydelige handlingsplikter og klare krav til kommunenes ansvar for å anvende og følge opp CRPD. Dette bør gjøres i samarbeid med bred brukermedvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner og med faglig bistand fra juridiske eksperter. I proposisjonen vises det blant annet til Bufdirs veileder om CRPD (2021) som et slikt tiltak, men høringsinnspillene fra kommunene viser fortsatt usikkerhet og at det fortsatt mangler kompetanse for å gjennomføre konvensjonen i praksis. Videre oppfordrer vi justiskomiteen til å arbeide for at kommunene får de nødvendige ressursene som trengs for å kunne følge opp konvensjonen i praksis. De betydelige kuttene i kommuneøkonomien – blant annet svekkelsen av finansieringsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, som rammer spesielt tjenester til personer med funksjonsnedsettelser – er et steg i feil retning, som svekker kommunenes evne til å oppfylle deres forpliktelser etter CRPD. Avsluttende kommentarer Autismeforeningen har forståelse for at realiseringen av CRPD vil være en gradvis prosess, slik som det beskrives i proposisjonen. Utover spørsmålene rundt kommunenes ansvar og forpliktelser etter CRPD, gjenstår det flere uavklarte temaer – blant annet at det i dag er mangelfull tilgang til fri rettshjelp for personer med funksjonsnedsettelser, noe som også ble trukket frem blant FN-komiteens kritikk til Norges oppfølging av CRPD. Vi ser derfor behov for en tett og fortsatt dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan konvensjonen best kan gjennomføres i praksis med hensyn til våre medlemmer, og stiller til rådighet for dette arbeidet videre. Med hilsen, Titti Aarnes Varamedlem Autismeforeningen i Norge

Grunnloven § 104 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i all politikk- og tiltaksutforming. Dette krever at lovgiver vurderer hvilke konsekvenser inkorporering vil få for oppfyllelsen av barns rettigheter og behov, og hvordan barns rettigheter kan oppfylles best mulig. Det skal tungtveiende grunner til for å velge løsninger som ikke er til barnets beste. Barns menneskerettigheter, slik de er utrykt i CRPD, gir utrykk for barns grunnleggende behov. Lovgivning og tiltak som bidrar til at rettighetene ivaretas kan derfor ha stor verdi og bidra til at norske myndigheter ivaretar barnets beste. Barneombudet støtter forslaget i Prop. 162 L og mener inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil: styrke rettighetene til barn og unge med funksjonsnedsettelser, gi økt rettssikkerhet og bedre etterlevelse, bidra til økt kunnskap og bevissthet i alle deler av forvaltningen, og markere Norge som et land som aktivt fremmer likestilling og inkludering. Vi oppfordrer Stortinget til å støtte lovforslaget. Dette er en viktig milepæl i arbeidet for å sikre at alle barn og unge – uavhengig av funksjonsevne – får reell mulighet til å delta, påvirke og leve frie og selvstendige liv. Barneombudet støtter forslaget til inkorporering av CRPD i menneskerettsloven Barneombudet støtter regjeringens forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Dette er et viktig skritt for å sikre at Norge fullt ut ivaretar menneskerettighetene til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Å løfte CRPD inn i menneskerettsloven vil gi et sterkt og tydelig signal – både nasjonalt og internasjonalt – om at Norge anerkjenner alle barns og unges iboende verdighet og rett til like muligheter. Det vil styrke rettighetsvernet, bidra til økt bevissthet i samfunnet og fremme en mer inkluderende praksis i forvaltning, lovgivning og tjenesteutvikling. Et viktig og nødvendig løft for barn og unge med funksjonsnedsettelser Barn og unge med funksjonsnedsettelser møter fremdeles store barrierer for inkludering i skole, fritid og samfunnsliv. Det er godt dokumentert at det er alvorlige og langvarige mangler i tjenestetilbudet, og stor variasjon i kvaliteten på for eksempel utdanning og helsehjelp.[1] Dette tilsier at Stortinget bør gjennomføre alle hensiktsmessige tiltak for å i større grad sikre at deres rettigheter blir gjennomført. Inkorporering av CRPD vil gi en nødvendig styrking av arbeidet for likestilling og inkludering – og gjøre rettighetene tydeligere og mer håndhevbare. Det vil også kunne legge til rette for en mer helhetlig og samordnet innsats på tvers av ulike sektorer. Erfaringene fra inkorporeringen av FNs barnekonvensjon viser at en slik lovfesting har stor betydning. Den førte til økt forståelse og kunnskap om barns stilling, sterkere rettssikkerhet og et sterkere barneperspektiv i forvaltning og domstolsystem. Det har også vært et viktig driver for bedre politikk og tjenester til barn, og blitt lagt til grunn for viktige lovendringer for barn, som da sentrale prinsipper fra barnekonvensjonen ble tatt inn i Grunnloven § 104 og utredningsinstruksen. Barneombudet håper og tror på tilsvarende positive effekter av inkorporering av CRPD. Konvensjonen løfter ikke frem nye menneskerettigheter for barn, men konkretiserer hva som kreves for å oppfylle disse rettighetene. Noen av de sentrale rettighetene for barn er allerede inkorporert med forrang i Grunnloven og barnekonvensjonen. CRPD komiteen og barnekomiteen gir uttrykk for å ha samme tolkning om flere av konvensjonsbestemmelsenes innhold.[2] Barneombudet legger til grunn at inkorporering kan bidra til bedre etterlevelse av de rettighetene barn allerede har, men at de rettslige virkningene utover dette trolig vil være begrensede. Et sterkt rettslig og politisk signal Ved å plassere CRPD i menneskerettsloven får konvensjonen samme status som for eksempel barnekonvensjonen og kvinnediskrimineringskonvensjonen. Dette markerer tydelig at det menneskerettslige vernet og prinsippet om ikke-diskriminering gjelder fullt ut også for personer med funksjonsnedsettelser. Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven er dermed ikke bare et juridisk tiltak, men representerer også et viktig verdiløft for hele samfunnet. Ta kontakt med fagrådgiver Silje Steinardotter Hasle i Barneombudet på e-post: silje.steinardotter.hasle@barneombudet.no [1] Se for eksempel NOU 2023: 13 På høy tid— Realisering av funksjonshindredes rettigheter; Riksrevisjonen (2021): Dokument 3:15 (2020–2021), «Riksrevisjonens undersøkelse av helse og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser»; Tøssebro, J. m.fl. (2023): «Bedre tjenester til barn og unge med sammensatte behov? Delrapport 1: Utgangspunktet da lovendringene trådte i kraft», NTNU Samfunnsforskning; [2] 3 Se f.eks. Committee on the Rights of the Child (CRC) and the Committee on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD), Joint Statement on the Rights of Children with Disabilities, 23 August 2021

Stopp Diskrimineringen støtter regjeringens forslag om inkorporering i Menneskerettsloven i Prop. 162 L (2024-2025). Først vil vi understreke at CRPD er den eneste av «diskrimineringskonvensjonene» som ikke er inkorporert i norsk lov. CRPD gir ikke nye menneskerettigheter, men realiserer universelle rettigheter ved å presisere og tolke dem i et funksjonshemningsperspektiv . Et slikt perspektiv mangler i tidligere menneskerettskonvensjoner, der funksjonshemmede ikke ble eksplisitt nevnt; omfattes kun implisitt i «annnen status». Vi viser til at FN, alle funksjonshemmedes organisasjoner, menneskerettsovervåkere NIM og LDO, og et stort flertall av høringsinstansene støttet inkorporering av CRPD i norsk lov i høringen i 2024. Videre vil vi vise til at NIM, LDO og alle funksjonshemmedes organisasjoner støtter at tolkningserklæringene ikke skal gjøres juridisk bindende. Dette ville være en helt ny praksis i norsk rett, og i realiteten gi tolkningserklæringene samme status om reservasjoner. Siden argumentasjonen mot inkorporering i menneskerettsloven, mrl, i det alt vesentlige er den samme som ved tidligere inkorporeringsforslag, vil vi her sitere fra de to mest relevante proposisjonene om betydningen av å inkorporer konvensjoner i menneskerettsloven. Ot.prp. 3 (1998-1999) Om lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett klargjør betydningen nasjonalt av å inkorporere konvensjoner i en menneskerettslov, kap. 5.3: Også på det nasjonale plan vil en slik reform vise at norske myndigheter tar menneskerettighetene på alvor. Det er å håpe at dette blant annet vil styrke menneskerettighetenes mulighet til å få gjennomslag når andre strømninger i samfunnet kommer i konflikt med dem. Ot.prp. 93 (2008-2009) Om lov om endringar i menneskerettsloven mv. (inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen presiserer hvorfor CEDAW, som da vær inkorporert i likestillingsloven, må inkorporeres i mrl, s. 35: Inkorporering av sentrale menneskerettskonvensjonar medverkar i stor grad til å styrkje rettsstillinga til enkeltmenneske overfor styresmaktene og gir den enkelte eit sterkare vern mot overgrep. Dette er grunnleggjande prinsipp i ein moderne rettsstat og i demokratiet. Kvinnediskrimineringskonvensjonen er i dag inkorporert i likestillingsloven. Ved å inkludere kvinnediskrimineringskonvensjonen i menneskerettsloven med forrang sikrar ein at likestilling og forbodet mot diskriminering av kvinner vil vere eit sentralt omsyn i lovgivingsarbeid og forvaltning også i framtida. Og videre: Ved å inkludere kvinnediskrimineringskonvensjonen i menneskerettsloven med forrang sikrar ein at likestilling og forbodet mot diskriminering av kvinner vil vere eit sentralt omsyn i lovgivingsarbeid og forvaltning også i framtida. Imøtegåelse av de vanligste motargumentene som er fremført mot inkorporering av CRPD i mrl fra tidligere regjeringer og Stortingsdebatter 1. Det hevdes ofte at CRPD allerede er innarbeidet i norsk rett ved konstatering av rettsharmoni med henvisning til Grunnlovens § 92. Dette er både misvisende og positivt galt. Grunnlovens § 92 lyder: Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg. Høyesterett i plenum 16.12.2016 slo fast følgende forståelse: « at Grunnloven § 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett. » CRPD befinner seg her på laveste nivå, dvs. ikke implementert i norsk lov. 2. Det hevdes at passiv transformasjon er den vanligste formen for gjennomføring av konvensjoner i norsk retter den vanlige måten Dette er positivt galt. Innarbeiding i norsk lov har vært det førende prinsipp siden innføring av Menneskerettsloven i 1999. Dette fremgår tydelig av Ot.prp. nr. 93 (2008–2009 (inkorporering av kvinnekonvensjonen). I kap. 4.3.1 Tidlegare vurderingar : « I tråd med den vanlege framgangsmåten ved gjennomføring av traktatar i denne perioden blei det ikkje vurdert å innarbeide konvensjonen aktivt utover å konstatere rettsharmoni. Regjeringa gjorde i 1989 eit prinsippvedtak om at dei internasjonale menneskerettane skulle innarbeidast i norsk lov. » 3. Rettsliggjøring og tap av suverenitet er velkjente argumenter fra inkorporeringsdebattene om CRC og CEDAW på 1990 og 2000 tallet. Vi minner om at det kun er dommer fra EMD som er folkerettslig bindende . Men til tross for dette, viser praksis at Norge heller ikke retter seg etter dommer i EMD når disse strider mot tungtveiende hensyn i norsk lovverk, f.eks. i barnevernssaker. Betydning av inkorporering med forrang i prioritert rekkefølge: 1) Lover i direkte motstrid må endres 2) Domstolen må vektlegge CRPD 3) CRPD inn i mandater til utredning av lover og politikk: reformer, planer og andre styringsdokumenter 4) Forplikter kommunene rettslig 5) Styrker vår posisjon, status, rettsstilling og argumentasjon 6) Økt involvering av funksjonshemmede i politiske prosesser 7) Økt oppmerksomhet i hele samfunnet Vi vil kort kommentere punktene: 1, 3 og 4. 1) Lover i direkte motstrid må endres Dette er i liten grad prioritert i dag med henvisning til presumsjonsprinsippet. Presumsjonsprinsippet betyr at norsk rett så langt som mulig skal tolkes i samsvar med folkeretten. Men når det er strid mellom folkeretten og norsk lov, innebærer presumsjonsprisnippet at norsk lov går foran, Vi slutter oss til argumentasjonen i Ot.prp. 3 (1998-1999 jf, kap. 5 som er tydelig på betydningen av å inkorporere konvensjoner i en menneskerettslov Økt oppmerksomhet og kunnskap om rettighetene vil føre til at eventuelle uoverensstemmelser mellom norsk rett og menneskerettskonvensjonen lettere oppdages. Dette kan igjen føre til at regler eller praksis kan endres, slik at Norge fullt ut kan leve opp til sine internasjonale forpliktelser . 3) CRPD inn i mandater til utredning av lover og politikk: reformer, planer og andre styringsdokumenter I våre tidligere høringsinnspill om inkorporering har vi vist til en rekke lovarbeid, premissgivende reformer, utredninger og meldinger, hvor CRPD ikke er trukket inn i mandatene eller utredningene på linje med de konvensjoner som er inkorporert i mrl, f.eks. Barneloven, Barnevernslovutvalget i NOU 2016: 16 , Barneinstitusjonsutvalget NOU 2023: 7 , kvalitetsreformen innen barnevernet (Hurdalsplattformen) Barneversnutvalget NOU 2023: 24 ., NOU 2019: 25 Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring , Meld St. 38 (2014-2015) Open og opplyst , Meld St. 25 (2016-2017) Humaniora i Norge , Meld St. 13 (2018-2019) Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft 4) Forplikter kommunene rettslig Det er blitt hevdet at kommunene allerede er forpliktet og at det til og med skal være en fordel om CRPD ikke er inkorporert. Igjen vil vi hevde at dette er misvisende og positivt galt. Vi viser til Kommuneloven § 2-1 andre ledd: « begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov ». CRPD må altså skrives inn i norsk lov, får å få gjennomslag i kommunene på linje med øvrige konvensjoner som er innarbeidet i norsk lov. CRPD står i dag i en særstilling som Norge ikke kan forsvare.

Høringsuttalelse fra Dysleksi Ungdom til Prop. 162 L (2024–2025) Endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven Innledning Dysleksi Ungdom støtter regjeringens forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Vi er også positive til de foreslåtte endringene i passloven og ID-kortloven. Hvorfor inkorporering er viktig Å innlemme CRPD i menneskerettsloven er avgjørende for å anerkjenne og sikre rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Funksjonshemmede utgjør Norges største minoritet og opplever omfattende diskriminering på alle samfunnsområder. Inkorporering vil gi konvensjonen politisk og rettslig tyngde og sende et tydelig signal om at Norge ønsker å fremme likestilling for alle. Dette handler om et perspektivskifte: å se funksjonshemmede som likestilte borgere med ressurser og rettigheter – ikke som medisinske problemer som må «fikses». Betydning for våre medlemmer For våre medlemmer er god tilrettelegging og forståelse avgjørende. CRPD gjelder hele livsløpet – ikke bare grunnskolen. Mange opplever store utfordringer ved overgang til høyere utdanning, blant annet på grunn av manglende føringer for hjelpemidler. Barrierer i akademia hindrer deltakelse og skaper ulikhet. I tillegg sliter mange med å få jobb eller lærlingplass fordi de blir sett på som svake kandidater. Dette er feil – mange av våre medlemmer har sterke praktiske ferdigheter og lærer best gjennom praktisk arbeid. Inkorporering av CRPD vil bidra til økt forståelse og likestilling i utdanning og arbeidsliv. Likestilling og bærekraft Inkorporering av CRPD handler ikke bare om rettigheter, men også om bærekraft. Økt likestilling bidrar til å bekjempe fattigdom, sikre god helse og livskvalitet, gi tilgang til utdanning, fremme anstendig arbeid og redusere ulikhet. Funksjonshemmede må sees som mennesker med ressurser og rettigheter. Vår oppfordring til komiteen Dysleksi Ungdom ber komiteen vedta Prop. 162 L (2024–2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

Kjære komité, jeg takker for denne anledningen til å komme med innspill om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven. Undertegnede har siden 2018 rapportert til Europakommisjonen om norske myndigheters gjennomføring av likestillingsdirektiver bl.a. når det gjelder nedsatt funksjonsevne. Dette gjorde jeg først gjennom gjennom det nettverket av uavhengige eksperter, European Equality Law Network, og fra 2024 også nettverket European Disability Expertise. Gjennom Egalia leder jeg dessuten et prosjekt om CPRD og bærekraftsrapportering som er finansiert av BufDir. Jeg presiserer at jeg ikke uttaler meg på vegne av Europakommisjonen, kun på vegne av meg selv og Egalia. I det følgende vil jeg trekke fram tre grunner til at CRPD etter mitt syn bør inkorporeres i menneskerettsloven: CRPD er et svært nyttig verktøy for beslutningstakere når det gjelder å ta konsekvensene av funksjonsmangfold, i stedet for å bygge på en funksjonsnorm som har lite med virkeligheten å gjøre. Det er liten bevissthet i det norske samfunnet om funksjonsnormen, og dette bidrar til dårlige og ulønnsomme løsninger, ikke minst gjennom utenforskap i arbeidslivet. CRPD er ratifisert direkte av EU, og er en sentral tolkningsfaktor i EU-retten, for eksempel når det gjelder bærekraftsrapportering. En inkorporering vil derfor medføre et økt samsvar med EU-retten. CRPD som verktøy for å ta konsekvensene av funksjonsmangfold Funksjonsevne er ifølge CRPD resultatet av et samspill mellom den enkelte og omgivelsene. For eksempel fungerer jeg 100% når jeg kan styre min egen hverdag, mens jeg i mange jobber ville slitt med å jobbe 50%. Hvor mange av oss fungerer optimalt hele tida, mens vi er i yrkesaktiv alder? Funksjonsnormen har begrenset med virkeligheten å gjøre. Du bryter med den når du ikke fungerer i jobben fordi du er midt i en livskrise. Graviditet og småbarnsliv likedan. Og da har vi ikke engang nevnt den millionen nordmenn som sliter med hørselen, eller alle de som har muskel- og skjelettlidelser eller psykososiale funksjonsnedsettelser. Funksjonsnormen gjør for eksempel at arbeidsgivere kan spare penger på kort sikt ved å ha åpent landskap, selv om det ifølge STAMI dobler risikoen for at arbeidstakerne blir uføre. [1] Den gjør også at arbeidsgivere kan «spare penger» på å kjøpe tekniske løsninger som langt fra alle kan bruke. Når fokuset er på den enkelte arbeidstaker som bryter med funksjonsnormen, legger det også en stor byrde på den enkelte arbeidstaker. Du blir mer avhengig av arbeidsgiver, samtidig som du må våge å være til bry, på tross av stigma og skam. En hørselshemmet som sjøl må be om å bli inkludert på hvert eneste møte, lunsjprat og foredrag, utfører et enormt arbeid, både praktisk og emosjonelt. Over tid utgjør slikt arbeid en så stor slitasje at det er vanlig å forsvinne ut av arbeidslivet lenge før gjennomsnittlig pensjonsalder. Når de fleste brudd med funksjonsnormen anses som avvik som arbeidsgiver og samfunnet skal gi individuell tilrettelegging for, skaper det mye arbeid for arbeidsgivere og andre. Det gjør også at kortsiktige løsninger dominerer, og så er det den enkelte arbeidstaker og Nav som betaler prisen. Vi trenger fortsatt individuell tilrettelegging. Men mye mer kan gjøres gjennom generelle nedbygginger av barrierer. Likestilling er å motvirke fordommer og ekskluderende vanetenkning. Det er også å kompensere for ulempe, sikre medbestemmelse, og gjennomføre strukturelle endringer. Barnehager og foreldrepermisjon har skapt strukturelle endringer når det gjelder kjønns- og funksjonsnorm knyttet til det å få barn. Et mer tilgjengelig arbeidsliv for ulike kropper, hoder og levde liv vil ha positive effekter for de aller fleste av oss. CRPD sin forståelse av funksjonsnedsettelser, med tilhørende plikt til å bygge ned barrierer i hele samfunnet, er ikke bare et viktig likestillingstiltak. Det er et folkehelsetiltak som vil komme alle til gode. 2. Hvor gode er vi i Norge i dag? Ifølge en oversikt fra European Disability Expertise[2] fra 2024 er Norge i den nederste tredjedelen i Europa når det gjelder ulik sysselsettingsgrad hos de med og uten nedsatt funksjonsevne. I fjor rapporterte jeg til EU om likestilling og funksjonsmangfold i arbeidslivet gjennom European Disability Expertise, og det jeg fant var svært urovekkende. Forskningsoversikter når det gjaldt både AAP-ordningen og IA-avtalen viste at perspektivene til de det gjelder gjennomgående er fraværende. Reell medvirkning er mangelvare både når det gjelder den enkelte arbeidstaker og når det gjelder politikkutvikling, og i møte med Nav er det store utfordringer med rettssikkerheten ifølge OsloMet.[3] Inkluderingstanken dominerer, i stedet for likestilling. Sosial inkludering er viktig, men inkludering uten likestilling innebærer ofte at jeg skal gjøre noe med deg, og så skal du være takknemlig og lydig, uten at jeg nødvendigvis har sjekket hva du trenge, for å sette det på spissen. I Stortingsmeldingen En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, Meld. St. 33 (2023–2024) ser Arbeids- og inkluderingsdepartementet primært på velferdstiltak overfor enkeltpersoner. Likeverdsperspektiver, reell medvirkning og kartlegging av strukturelle barrierer er en mangelvare i meldingen. Lite tyder på at departementet er bevisst på funksjonsnormen og likestilling som metodisk tilnærming for å øke sysselsettingen. Norge har altså et solid forbedringspotensiale, som kan ha store positive effekter på samfunnsøkonomien. 3. CRPD som tolkningsfaktor for EU-rett CRPD er den eneste av FN-konvensjonene som EU har ratifisert direkte, i 2011. Siden den gang har EU jobbet systematisk med å forbedre likestillingen av personer med nedsatt funksjonsevne, bl.a. gjennom handlingsplaner med konkrete mål og evaluering av resultater. Vi har også fått en rekke direktiver, bl.a. når det gjelder universell utforming av nettsider. CRPD er i stadig større grad en sentral tolkningsfaktor når det gjelder EU-lovgivningen. Et konkret eksempel er EUs bærekraftsdirektiv. I avsnitt 49 i direktivet er CRPD nevnt som en av kjernekonvensjonene som virksomhetene skal rapportere på når det gjelder sosial bærekraft. Direktivet gir videre en plikt til å rapportere hvordan virskomhetene jobber for å sikre økt tilgjengelighet (siste setning i avsnitt 49). Dette er en generell plikt, som altså gjelder hele direktivets virkeområde: egne arbeidstakere, sluttbrukere og leverandørkjeder både opp- og nedstrøms. En inkorporering av CRPD i menneskerettsloven kan bidra til et større samsvar med EU-retten, da CRPDs rolle i norsk rett da vil likne mer på rollen den spiller i EU-retten. For eksempel ville det gjort virksomhetenes rapporteringsbyrder mindre om aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven ble koblet til kravene om rapportering på sosial bærekraft. 4. CRPD som verktøy for sosial og økonomisk bærekraft Alle har fordommer, og alle er vanedyr. Derfor er ikke-diskriminering et grunnprinsipp som gjelder alle menneskerettigheter. Det handler rett og slett om å kvalitetssikre beslutninger, særlig over tid. CRPD er et glimrende verktøy for beslutningstakere både i offentlig og privat sektor for å ta konsekvensene av funksjonsmangfold og likeverd, slik at vi får kloke løsninger over tid, i kommunen, virksomheten eller samfunnet. Etter mitt syn er derfor en inkorporering av CRPD i menneskerettsloven noe vi alle vil vinne på, både når det gjelder sosial og økonomisk bærekraft. Lene Løvdal Likestillings- og menneskerettsjurist Eier av Egalia AS [1] https://stami.no/delte-og-apne-kontorlosninger-oker-risikoen-for-uforepensjonering/ [2] Tamas Gyulavári (2024), Employment of persons with disabilities: an assessment of the effectiveness of national policies, European Disability Expertise, tilgjengelig på https://commission.europa.eu/strategy-and-policy/policies/justice-and-fundamental-rights/disability/european-disability-expertise/reports_en [3] Sadeghi m.fl, (2024) Arbeidsavklaringspenger - og oppsummering av kunnskap på området. AFI-rapport nummer: 2024:11.

FO er fagforeningen for sosialarbeidere. Vi organiserer over 38 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Medlemmene våre jobber innenfor ulike velferdstjenester, og har god kunnskap om hvordan tjenestene fungerer og hva som skal til for at de skal bedre. FO mener at CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven. Det vil være et stort skritt retning av å sikre at menneskerettighetene praktiseres likt for alle mennesker – uavhengig av for eksempel kjønn, bakgrunn eller funksjonsevne. Menneskerettsloven har forrang over andre lover. En plassering av CRPD der, vil skjerpe krav til å overholde rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil ikke bare bidra til å styrke rettighetene til en utsatt gruppe – det vil bidra til å styrke mulighetene også. FO har lenge vært en pådriver for å bedre levekår og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette arbeidet har i stor grad handlet om å nå målet om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven. Rettighets- og lovbruddene som personer med nedsatt funksjonsevne utsettes for, er omfattende. De dreier seg om ekskludering fra skole og arbeidsmarked, om lav fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene – som blant annet leder til uhjemla tvangsbruk, om innskrenka muligheter for en meningsfylt fritid og om mangel på universell utforming, for å nevne noe. Én og samme person med nedsatt funksjonsevne kan oppleve mange ulike like rettighetsbrudd gjennom livet. Dette utgjør store belastninger for de det gjelder. Rettighetsbruddene overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne har fortsatt også etter ratifiseringen av CRPD i 2013. Dette sier oss at ratifisering ikke er tilstrekkelig forpliktende. Derfor må CRPD inkorporeres i menneskerettsloven. ​​Med vennlig hilsen​ Marianne Solberg Maria Strømman Berteig Forbundsleder Seniorrådgiver

Foreningen Norges døvblinde (FNDB) er en organisasjon av og for personer med døvblindhet. Døvblindhet er en kombinasjon av syns- og hørselsnedsettelse av varierende grad fra noe syns- og hørselsrest, til helt døvblind. Tapet av den ene sansen forsterker tapet av den andre. Døvblinde er historisk sett blant de gruppene som oftest står igjen, ekskludert og isolert fra samfunnet. Noe som i vår tid forsterkes av digitaliseringen samfunnet rundt oss opplever. FNDB er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (funksjonshindrede) og kroniske sykdommer. Inkorporeringen vil sende et klart signal om at Norge erkjenner diskrimineringen som funksjonshindrede utsettes for, og uttaler en ambisjon om å endre dette. FNDB arbeider ut fra denne forståelsen for at tiltak og virkemidler må sikre likestilling og ikke-diskriminering på alle samfunnsområder. Barrierene som står i veien for dette er i stor grad samfunnsskapte og må brytes med tilpassede og egnede virkemidler. CRPD bekrefter at menneskerettighetene også gjelder for funksjonshindrede i et helt livsløp og på alle samfunnsområder; og at dette også gjelder personer med døvblindhet. Døvblindhet er en unik og særegen funksjonsnedsettelse, og omtales både i selve konvensjonen (artikkel 24, §2 bokstav c) og i generelle kommentarer (gk) nr. 7 (pkt. 32, s. 8). I gk nr. 7 nevnes også tolk-ledsager som et grunnleggende verktøy for å bryte samfunnsskapte barrierer, og styrke inkluderingen av døvblinde i samfunnet, spesielt i de prosesser som angår dem selv. For døvblindes del betyr dermed en inkorporering i menneskerettsloven blant annet en bekreftelse av at døvblindes rettigheter også er menneskerettigheter; samt en styrking av statusen til tolk-ledsagertjenesten for døvblinde, som en samlet og udelelig tjeneste. Et hjelpemiddel som er grunnleggende for at døvblinde skal kunne inkluderes i samfunnet, på lik linje som alle andre, uavhengig av funksjonsevne. Ved å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven kan Stortinget gjøre nettopp dette klart, funksjonshindredes menneskerettigheter er akkurat like verdifulle og selvsagte som alle andres menneskerettigheter. Diskriminering av funksjonshindrede foregår i dagens samfunn Funksjonshindrede er en stor og diskriminert minoritet. Inkorporeringen i menneskerettsloven blir derfor en svært viktig milepæl. Dette er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, funksjonshindredes menneskerettigheter. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et viktig signal om at Norge erkjenner den diskrimineringen som funksjonshindrede faktisk utsettes for, og at samfunnet ønsker å fremme likestilling for alle. Diskrimineringen er kompleks og kan være subtil, men gir store konsekvenser for enkeltmennesker og har konsekvenser på alle samfunnsområder. Likestilling betyr eliminering av samfunnsskapte barrierer Inkorporeringen av CRPD er en grunnleggende anerkjennelse av funksjonshindrede som likestilte borgere. Likestilling innebærer et barrierefritt samfunn, nødvendig tilrettelegging og inkluderende holdninger. For å oppnå dette trenger vi et samfunn som sikrer universell utforming, nødvendige tjenester for å kunne leve frie og selvstendige liv, og rett til å delta på like linje. Det er statens selvsagte plikt å fremme inkluderende holdninger på alle samfunnsområder. Konvensjonen som foreslås inkorporert tar for seg alle deler av livet; rett til frihet fra vold, utnytting og misbruk; rett til et selvstendig liv, til å velge bosted og til å delta i samfunnet som alle andre; rett til privatliv, utdanning, arbeid og helse. Gjennom disse, og flere bestemmelser, er målet med CRPD å sikre funksjonshindrede akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre i samfunnet vårt. Passloven og ID-kort loven. Regjeringens forslag til endringer i Passloven og ID-kort loven er et skritt i riktig retning for å oppfylle funksjonshindredes krav om endringer i diskrimineringen som har vært nedfelt i de omtalte lovene, og er viktige fremskritt for likestilling. Foreningen Norges døvblinde (FNDB) er positive Inkorporering av FN-konvensjonen om funksjonshindredes menneskerettigheter likestiller disse rettighetene på linje med øvrige konvensjoner som er inkorporert. FNDB legger til grunn at proposisjonens ordlyd utelukkende styrker funksjonshindredes rettigheter og støtter regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om funksjonshindredes menneskerettigheter (CRPD). FNDB støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven, og stiller seg med dette også bak SAFO sitt innspill til høringen.

Foreningen for Muskelsyke stiller seg bak regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Foreningen for muskelsyke stiller seg også bak forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. Vi mener at enn inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt nødvendig for å sørge for at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer faktisk blir gitt den anerkjennelsen og nødvendige oppfølgingen som de har rett på. Vi muskelsyke er en veldig liten gruppe fordelt på et hundretalls sjelden eller ultrasjeldne diagnoser som ikke kan kureres. Samtidig utgjør personer med funksjonsnedsettelser Norges største minoritet. Vi opplever i dag kompleks diskriminering på en rekkesamfunnsområder. Inkorporering i menneskerettsloven vil ha en enorm signaleffekt i tillegg til politisk og rettslig status. Inkorporering vil gjøre det klart at Norge anerkjenner at funksjonshemmede utsettes for omfattende diskriminering. Nå skal også deres rettigheter løftes opp som menneskerettigheter. En inkorporering vil hjelpe både det offentlige og den enkelte til å se og anerkjenne at funksjonshemmede er og må være likestilte borgere. De er ikke bare noen som har dyre behov som må løses Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede som mennesker – mennesker med rettigheter og med ressurser. Ny lovgivning vil bidra til en holdningsendring for personer med funksjonshindringer i forhold til utdanning og i arbeidslivet. Det er viktig for at vi ikke skal bli en utgiftspost, men en ressurs på lik linje med funksjonsfriske. Svært mange av våre medlemmer får diagnosen eller utfordringene i godt voksen alder, og da i en livssituasjon hvor en er utdannet og etablert i arbeidslivet. Da er det viktig å møte en holdning der en tilrettelegger for videre sysselsetting, i stedet for tilsidesatt i et land som stadig påberoper seg å mangle arbeidskraft. Det er sjeldent våre medlemmer klager over problem med å bli ufør, men svært mange uttrykker frustrasjon over å ikke klare å stå i arbeid lenger. Samtidig merker vi at hjelpeapparat, skole og andre har altfor lett for å styrer de som har fått diagnose i ung alder rett mot ung ufør, selv når den unge faktisk har gode forutsetninger for å kunne komme ut i arbeid. Det er sant at mange av våre unge trenger mye praktisk hjelp for å komme seg gjennom utdannelsen, men utdannelse er en enda mer avgjørende faktor enn for funksjonsfriske med tanke på om de kommer seg ut i jobb. Det er dyre rettigheter, men det er lønnsomt å få folk ut i jobb og å la dem være aktive i arbeidslivet så lenge som det faktisk er mulig. Selvfølgelig finnes det de av våre som aldri vil kunne være i arbeid, men alle de som har forutsetninger bør hjelpes. Samtidig mener vi at inkorporering i menneskerettsloven vil kunne være med på å fjerne det helt unødvendige stigmaet som rammer mange av de som måtte bli uføre. Selvfølgelig må det være mulig for dem å leve et verdig liv uten arbeid. Inkorporering vil kanskje kunne bidra mer til holdningsskaping her enn noe som helst annet. Folk blir heller ikke friskere bli friskere av å bekymre seg for økonomien i hverdagen. Foreningen for muskelsyke ber komiteen vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

FFO har over mange år jobbet hardt for et lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonshemmede (CRPD) i menneskerettsloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Vi er derfor svært glade for at dette nå ligger til behandling i Justiskomiteen, og for at store deler av lovforslaget bygger på de samme vurderingene som flertallet i det juridiske ekspertutvalget, og deres gode og grundige vurderinger. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven markerer et viktig fremskritt for menneskerettighetene i Norge. Proposisjonen og ekspertutvalget løfter frem at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil være ideologisk og prinsipielt like viktig som for de andre kjernekonvensjonene, som barnekonvensjonen og kvinnediskrimineringskonvensjonen. En inkorporering i nevnte lov signaliserer at mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har akkurat de samme grunnleggende rettighetene som alle andre, samt at disse skal anerkjennes og respekteres fullt ut. Dette er et viktig skritt i retning av å bevege seg fra et helseparadigme til et rettighetsparadigme. Både proposisjonen og ekspertutvalget understreker at en inkorporering vil ha begrensede rettslige og økonomiske konsekvenser. Mange av CRPDs rettigheter følger allerede av norsk lovgivning, og sentrale prinsipper, som presumpsjonsprinsippet, sikrer fra før av at norsk rett i størst mulig grad skal tolkes i tråd med konvensjonen. Dette betyr at kommunenes skjønnsutøvelse allerede er begrenset av prinsippets rammer i dag og at forrangsregelen i menneskerettsloven § 3 etter en inkorporasjon sjelden vil komme til anvendelse. Lovforslaget vil derfor først og fremst sende et signal om viktigheten av mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykes rettigheter. I tillegg vil en inkorporasjon kunne gi ulike instanser et sterkere insentiv til å sette seg grundigere inn i konvensjonen, og til å anvende den mer systematisk i både lovarbeid og avgjørelser, slik praksis allerede er for barnekonvensjonen. FFO er enig med departementet i at det ikke skal inntas en henvisning til Norges tolkningserklæringer til CRPD i menneskerettsloven. En inkorporering i menneskerettsloven vil styrke likestilling, bidra til å redusere diskriminering, og legge grunnlaget for et inkluderende samfunn for alle. Det handler om å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom lik tilgang til utdanning, arbeid, deltakelse, god helse og livskvalitet. Dette er et viktig skritt frem mot et bærekraftig samfunn, som setter inkludering, likestilling og deltakelse først. FFO ber om at komiteen vedtar Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven uten videre merknader.

Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) representerer foreldre og foresatte til barn og unge med funksjonsnedsettelser over hele landet. Vårt formål er å sikre at barn med funksjonsnedsettelser får likeverdige rettigheter, reelle muligheter til deltakelse og et liv i verdighet. Vi støtter fullt ut regjeringens forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Dette er et historisk og nødvendig skritt for å styrke rettsvernet for barn og voksne med funksjonsnedsettelser i Norge. Overordnet vurdering CRPD er allerede ratifisert av Norge, men uten å være en del av menneskerettsloven har konvensjonen hatt svak gjennomslagskraft i praksis. Mange familier opplever fortsatt at rettighetene deres blir fortolket bort, at kommunale tjenester varierer dramatisk, og at barn med funksjonsnedsettelser ikke får reell tilgang til skole, helse og fritid på lik linje med andre. Å løfte CRPD til lovs rang med forrang foran annen lovgivning vil bidra til å: ● styrke barns og familiers rettssikkerhet, ● tydeliggjøre statens og det offentliges plikter, ● sikre likebehandling med de øvrige kjernekonvensjonene (EMK, SP, ØSK, Barnekonvensjonen, Kvinnekonvensjonen), ● og sende et tydelig signal om at diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse ikke lenger skal aksepteres. Barns rettigheter under CRPD Barn med funksjonsnedsettelser er dobbelt sårbare, både som barn og som funksjonshemmede. Inkorporering i menneskerettsloven vil særlig styrke implementeringen av: Artikkel 7 – barns rettigheter og barnets beste, Artikkel 24 – retten til inkluderende utdanning, Artikkel 19 – retten til et selvstendig liv og deltakelse i samfunnet, Artikkel 23 – respekt for hjem og familie. I dag ser vi store brudd på disse prinsippene: ● barn nektes tilstrekkelig tilrettelegging i skole og SFO, ● familier opplever avlastning og assistanse som "vilkårsstyrt", ● og kommunale vedtak endres uten konsekvent rettslig prøving. Når CRPD får forrang i norsk lov, vil både domstoler og forvaltning måtte tolke regelverk i lys av konvensjonen. Dette vil være et viktig virkemiddel for å forhindre at barns rettigheter blir skjøvet til side i møte med økonomiske prioriteringer. Om det offentliges rolle og konsekvensvurdering HBF merker seg at enkelte høringsinstanser, særlig KS og enkelte kommuner, har uttrykt bekymring for økonomiske konsekvenser. Vi mener dette ikke kan være et argument mot inkorporering, men om riktig offentlig finansiering. CRPD handler ikke om å innføre nye rettigheter, men om å realisere eksisterende menneskerettigheter for en gruppe som systematisk har blitt ekskludert. Kommunenes plikter til å sikre likeverdige tjenester følger allerede av gjeldende lovgivning. Det som mangler, er forpliktelse og tydelig rettsvirkning når disse ikke oppfylles. Betydningen av inkorporering for rettsvernet Vi ønsker å understreke betydningen av forrang i menneskerettsloven (§ 3). Uten forrangsbestemmelse blir CRPD kun symbolpolitikk. Barn og familier må kunne påberope seg rettighetene i norsk rett, og domstoler må kunne vurdere kommunale og statlige vedtak opp mot konvensjonen. Dette er særlig viktig i saker om: ● skole og tilpasset opplæring, ● helse- og omsorgstjenester, ● BPA og avlastning, ● og tvangsreguleringer. Anmodning Handikappede Barns Foreldreforening ber justiskomiteen om å: ● Støtte forslaget om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven, med forrang foran annen lovgivning. ● Sikre at inkorporeringen skjer uten tolkningserklæringer som begrenser rettighetenes virkning. ● Følge opp gjennomføringen med konkrete tiltak i lovverk, praksis og kommunal styring for å sikre reell effekt for barn og familier. ● Etablere en uavhengig nasjonal overvåkningsmekanisme som følger opp implementeringen av CRPD i Norge. Sluttmerknad Inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven er ikke bare et juridisk spørsmål; det er et verdimessig valg. Det handler om hvorvidt Norge faktisk vil likestille barn og voksne med funksjonsnedsettelser. For våre barn betyr dette forskjellen mellom å bli inkludert eller ekskludert fra fellesskapet. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å støtte proposisjonen i sin helhet og sikre at CRPD får den reelle kraften konvensjonen fortjener. For våre barn og morgendagens velgere. Monica TANGEN Leder

Hjernesvulstforeningen er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Hjernesvulstforeningen støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet og opplever i dag kompleks diskriminering på alle samfunnsområder. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et klart signal om at Norge anerkjenner den diskrimineringen som funksjonshemmede utsettes for, og ønsker å fremme likestilling for alle. Videre vil en inkorporering åpne for å se verden gjennom nye briller, og anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, og ikke medisinske problemer som må fikses. Det er store mengder med arbeidskraft, hjernekapasitet og vilje til å delta i samfunnet som går tapt når mennesker reduseres til å ikke være mer enn sin diagnose og blir passiviserte. Hjernesvulstpasienter er ofte blant de med sjeldne diagnoser. I tillegg til dette er det også skjulte funksjonsnedsettelser som er hovedutfordringen. Dette kan dreie seg om kognitive utfordringer eller fysiske funksjonstap, og det er for mange en stor porsjon sykdomsskam som følger med på kjøpet. Vi opplever det som uforståelig at menneskerettsloven i dag har et særskilt vern for funksjonsfriske kvinner og barn, men ikke har tilsvarende for mennesker med funksjonsnedsettelser. Som en organisasjon for mennesker med både sjeldne og usynlige funksjonsnedsettelser, blant de for tiden 208 forskjellige hjernesvulstdiagnosene, mener vi at det er en kritisk suksessfaktor for likestilling og inkludering at FN CRPD blir en del av norsk menneskerettslov. Dette vil også etter vårt syn hjelpe til med å få større aksept for sykdom og funksjonsnedsettelser i innvandrergrupper, som i hvert fall vi sliter med å nå frem til. Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede som mennesker – mennesker med rettigheter og med ressurser. Hjernesvulstforeningen ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

Hørselsforbundet er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelse og har 69 000 medlemmer. Medlemmene bruker høreapparat, cochlea implantat, har tinnitus, Ménières eller andre hørselsutfordringer. Hver femte nordmann har hørselsutfordringer, og stadig flere rammes. Vi arbeider for er en enklere hverdag for personer med hørselsutfordringer og forebygging av hørselsskader i befolkningen. Målet er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel. Hørselsforbundet støtter regjeringens forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er avgjørende for å anerkjenne, og ikke minst sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Inkorporering vil styrke både den politiske og rettslige statusen til konvensjonen. Det vil sende et viktig signal om at menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er like viktig som andres. Personer med nedsatt funksjonsevne er Norges største minoritet og opplever omfattende diskriminering på alle samfunnsområder, dette til tross for at Norge har ratifisert CRPD. Det er fortsatt en lang vei å gå før personer med hørselsutfordringer ikke utsettes for diskriminering og kan delta i et likestilt samfunn. Hørselsutfordringer er en lite synlig funksjonsnedsettelse, men konsekvensene kan være store – både i arbeidslivet, skolen og samfunnet ellers. Mange opplever at ansvaret for tilrettelegging i arbeidslivet legges på den enkelte. I skolen er tilrettelegging ofte tilfeldig og avhengig av foreldrenes innsats, noe som får konsekvenser for elevenes læring og senere deltakelse i arbeidslivet. Samfunnet er fortsatt ikke universelt utformet, og dette fører til utenforskap og diskriminering. En inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil bidra til økt bevisstheten om konvensjonen i offentlige organer og en styrket bruk av konvensjonen i praksis. Konvensjonen må legge føringer for arbeid og beslutninger på nasjonalt, kommunalt og brukernivå. Slik kan inkorporering med forrang bidra til en reell styrking av menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. CRPD er den eneste av FNs kjernekonvensjoner om diskriminering som ikke er inkorporert i norsk lov. Det er prinsipielt og rettslig viktig at CRPD gis samme status som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Barnekonvensjonen ble tatt inn i menneskerettsloven i 2003 og i 2009 ble Kvinnekonvensjonen inntatt. Flertallet i CRPD-utvalget skriver i sin rapport: «Flertallet anser det som naturlig at FNs kjernekonvensjoner likebehandles i norsk rett hvis det ikke er gode grunner til ulik behandling. Det er vanskelig å begrunne manglende inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven, i lys av de begrunnelsene som ble gitt for å inkorporere FNs barnekonvensjon og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.» CRPD handler ikke om nye rettigheter, men om å sikre at eksisterende rettigheter faktisk blir oppfylt. Det er ingen grunn til at CRPD ikke skal inkorporeres på samme måte som de øvrige konvensjonene. Det er 19 år siden CRPD ble vedtatt i FN, og 12 år siden Norge ratifiserte konvensjonen. Norge må nå anerkjenne personer med nedsatt funksjonsevnes menneskerettigheter på lik linje med alle andre menneskerettigheter. Hørselsforbundet ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

Innledning KS støtter at CRPD skal gjennomføres i norsk rett, men KS mener at dette best gjøres ved at konvensjonen skrives om til norsk lovgivning og at tolkningen skjer i henhold til norsk juridisk metode. Gjennomføringen må skje på en måte som ikke vanner ut ordningen med forrang som menneskerettsloven foreskriver. Det er uansett viktig at den økonomiske og juridiske betydningen avklares nærmere, og at gjennomføringen skjer på en måte som tar hensyn til styringstrykket og ressurssituasjonen i kommunene. Kommunene har en viktig oppgave i å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever et reelt likestilt samfunn. Komiteen må ikke være i tvil om at både KS og våre medlemmer støtter oppunder et likestilt samfunn. Hver dag jobber kommunene i praksis med implementering av de verdiene som ligger til grunn for CRPD. Allerede i dag skal lover dessuten langt på vei tolkes og anvendes i tråd med konvensjonen. Kommunene jobber også med å øke den kompetansen som kravene i konvensjonen stiller. Spørsmålet om gjennomføring av konvensjoner handler ikke om å være for eller mot menneskerettigheter når KS blant annet påpeker at inkorporering av konvensjoner reiser kompliserte spørsmål typisk der det er strid om tolkning. Ingenting løses bare ved å inkorporere CRPD. Det er gjennom tydelige politiske prioriteringer vi sikrer et samfunn med like muligheter for alle. Transformering – ikke inkorporering Komiteen bør merke seg at det har stor betydning hvordan en folkerettslig traktat gjennomføres i norsk rett . Dette ble slått tydelig fast da Høyesterett i 2016 [1] uttalte at Grunnlovsbestemmelsen[2] om at menneskerettighetene skal sikres og respekteres innebærer at menneskerettighetene skal håndheves « på det nivå de er gjennomført i norsk rett ». Hva betyr dette i praksis? Dersom CRPD transformeres – noe som betyr at konvensjonsteksten i stedet for inkorporering skrives om til norsk lov – er det norsk juridisk metode som skal ligge til grunn for tolkningen av hva som er gjeldende rett i Norge. Ved inkorporering som foreslått gjelder ikke dette. Ved transformering må Stortinget som lovgiver dessuten aktivt ta stilling til hva som skal være gjeldende norsk rett, og videre at Stortinget som bevilgende myndighet gjennom statsbudsjettet viser hvilke kostnader som følger med den rettsforståelsen Stortinget uttrykker. Utredningen fra CRPD-utvalget viser dessuten at det er vanskelig å forutsi hvilken betydning inkorporering vil få – særlig knyttet til store personell- og ressurskrevende tjenesteområder for kommunene. Slike tjenesteområder omfatter blant annet forhold som rett til å velge bolig, universell utforming, bruk av tvang og rekkevidden av helse- og omsorgstjenester. KS ber komiteen merke seg at dette er eksempler på uklare forhold som bedre kan avklares gjennom en transformasjon . Utvanning av menneskerettsloven Mange grupper ønsker at « deres » konvensjon skal tas inn i menneskerettsloven – og dermed gis rang foran annen lovgivning. Dersom betydningen av menneskerettsloven og de fem overordnede konvensjonene ikke skal bli utvannet, er det avgjørende at inntaket av konvensjoner i menneskerettsloven avgrenses. Jo flere konvensjoner som tas inn der, jo vanskeligere blir det dessuten å svare forskjellige grupper at « deres » konvensjon ikke er viktig nok til å få den statusen som følger av menneskerettsloven. Dette betyr ikke at CRPD eller andre konvensjoner ikke er viktige og grunnleggende. Tvert imot innebærer en transformasjon av konvensjonen at den gjennom Stortingets behandling kan bli bedre avklart, tilpasset, relevant og anvendelig for både myndighetene og borgerne. Behov for juridisk, økonomisk og administrativ avklaring – styringstrykk Det er viktig at Stortinget som lovgiver tar stilling til hvordan CRPD er å forstå i norsk sammenheng. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil få juridisk og økonomisk betydning for både staten og kommunene. Hvilken betydning er imidlertid høyst uklart. En årsak til uklarheten er at ved inkorporering som foreslått, er tolkningen av CRPD underlagt Wien-traktaten om konvensjonstolkning, og ikke norsk juridisk metode. Til illustrasjon ber vi komiteen merke seg hvordan Høyesterett har slått fast at artikkel 13 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EKM) gir hjemmel for erstatningsansvar – til tross for at dette ikke var omtalt da Stortinget inkorporerte EMK . Det er i det hele utfordrende å formulere antagelser om hvilke virkninger inkorporering av en konvensjon vil ha i norsk rett. Det er en svakhet at forslaget om inkorporering ikke gir svar på hvordan en motstrid mellom CRPD og de øvrige menneskerettskonvensjonene skal løses, f.eks. motstrid mellom barns rettigheter etter Barnekonvensjonen og foreldrenes rettigheter etter CRPD. Denne svakheten bør Stortinget rette opp. Ved transformasjon til vanlig lov vil motstriden imidlertid unngås – Stortinget er som lovgiver og bevilgende myndighet bedre posisjonert til å foreta nødvendige prioriteringer og avklaringer ved transformering. Departementet peker selv på utfordringer i møte med kommunenes ressurssituasjon og behovet for kostnadseffektive tjenester, og CRPD-utvalget mener det ikke kan legges til grunn « urealistiske krav som kommunene ikke har mulighet til å oppfylle ». KS ber komiteen spesielt om å gjøre seg betraktninger rundt hvordan dette skal unngås, gitt kommunenes begrensede ressurser . Mindretallet fremhever dessuten at CRPD i større grad enn de andre konvensjonene som er inkorporert med forrang, inneholder konkrete handlingsplikter som « skal være uavhengige av hvilke ressurser de vil kreve å gjennomføre ».[3] Departementet trekker frem at inkorporering av CRPD trolig vil kunne føre til økt etterspørsel etter – og større forventninger til – ulike kommunale tjenester. Departementet pekte på at « [d] epartementet kan ikke se at det skulle være et statlig ansvar å kompensere kommunene økonomisk for tildeling av tjenester og ytelser som personer med nedsatt funksjonsevne allerede måtte ha krav på etter gjeldende lovgivning ». Vi ber komiteen merke seg at dette resonnementet er forståelig gitt at kommunene er blitt tilstrekkelig økonomisk kompensert for rettigheter som følge av lovgivning og annet regelverk, men det er ikke tilfelle etter KS vurdering. Problemstillingen knyttet til knappe ressurser henger tett sammen med det konstaterte behovet for å lette på styringstrykket i kommunesektoren. Utvalget peker selv på at inkorporeringen vil kunne få « konsekvenser for kommunenes skjønnsutøvelse og det kommunale selvstyret ». På enkelte punkter reises det også tvil i utvalget om det kommunale handlingsrommet etter norsk lovgivning samsvarer med konvensjonen, herunder artikkel 19 om selvstendig liv og inkludering, hvor mindretallet uttaler at « rommet for kommunalt skjønn som følger av norsk lovgivning – er langt mer vidtfavnende enn det som følger av konvensjonen ». Ting henger sammen – og det er viktig at komiteen også ser hvordan også gjennomføringen av CRPD henger sammen med behovet for å redusere styringstrykket. Ressurssituasjon og styringstrykk er også to av grunnene til at KS har påpekt behovet for at Stortinget som bevilgende myndighet uansett bør ta stilling til hvilke administrative og økonomiske konsekvenser CRPD skal ha for organene som er ansvarlige for å oppfylle rettighetene som følger av CRPD. Med bakgrunn i at utredningen av de økonomiske og administrative konsekvensene av inkorporering er mangelfull, ber KS komiteen om å etterlyse tilstrekkelige utredninger av økonomiske og administrative konsekvenser, ikke minst basert på den tvilen som reises i utvalget knyttet til artikkel 19, gjerne i form av et anmodningsvedtak . [1] HR-2016-2554-P, avsnitt 70 [2] § 92 [3] Utredningen del I punkt 14.1.4.

Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) Kreftforeningen er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Kreftforeningen støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Svært mange Kreftpasienter opplever å få varig funksjonsnedsettelser som følge av en tøff kreftbehandling. De må tas på alvor og få rettighetene sine styrket. For mange Kreftpasienter er dette en svært brutal overgang hvor de går fra funksjonsfrisk, til syk til kreftfri, men med senskader som medfører en funksjonsnedsettelse. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet og opplever i dag kompleks diskriminering på alle samfunnsområder. Signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et klart signal om at Norge anerkjenner den diskrimineringen som funksjonshemmede utsettes for, og ønsker å fremme likestilling for alle. Videre vil en inkorporering åpne for å se verden gjennom nye briller, og anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, og ikke medisinske problemer som må fikses. Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede som mennesker – mennesker med rettigheter og ressurser. Kreftforeningen ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

Kristelig studieforbund (K-stud) støtter regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er vesentlig både for å anerkjenne og sikre rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Vi viser for øvrig til Studieforbundet Funkis argumentasjon slik det er uttrykt i deres høringsinnspill, og som vi støtter fullt ut. K-stud har 80 kristne trossamfunn og organisasjoner som medlemmer. Vårt formål er å "fremme voksenopplæring for troen og livet, ved å legge til rette for at medlemsorganisasjonene kan tilby kurs som utvikler enkeltmennesker og fellesskap. Slik bidrar vi til å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner og å styrke demokratiet." Ett av våre tre uttalte strategiske mål er «læringsmuligheter for alle». At alle skal få en reell mulighet til å delta på lik linje med andre, tilpasset den enkeltes muligheter og behov, er en stasning vi har jobbet for gjennom mange ti-år. Dette er et mål som bl.a. gjenspeiler seg i Den norske kirkes HEL-tilbud for mennesker med utviklingshemming, når konfirmasjonsundersvingen legges til rette for ungdom med ulike typer funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, i KABB – Kristent Arbeid for Blinde og svaksynte sine opplæringstilbud for målgruppen deres, og i Døvekirken. Og ikke minst når Kirkerådet for den norske kirke, KABB, IKO, Norges Kristne Råd, Pinsebevegelsen og vi i K-stud utvikler kursopplegg og andre pedagogiske ressurser som har som formål å bidra til større grad av inkludering og tilrettelegging. Vi vil spesielt trekker fram CRPDs Artikkel 24 Utdanning , punkt 5: «Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.» Sammen med resten av konvensjonen er artikkel 24 både en forpliktelse, en mulighet og en forutsetning for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Kristelig studieforbund ber komiteen vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven mv. Med vennlig hilsen Hege Irene Fossum Kristelig studieforbund

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) arbeider for å ivareta interessene til organtransplanterte, nyresyke, donorer og pårørende. Inkorporering av konvensjonen i menneskerettighetsloven vil sikre våre medlemmer bedre rettigheter, i arbeidet for reell likestilling i utdanning, arbeid og helse. Personer med kronisk sykdom opplever ofte å falle utenfor utdanning og arbeidsliv for en periode eller for godt. Arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og helsetjenester må i større grad tilrettelegge for deres behov. Personer med kronisk nyresykdom, dialysepasienter, og organtransplanterte kan ha nedsatt funksjonsevne, enten midlertidig eller varig. Dette som følge av sykdom, behandling eller bivirkninger. Utfordringer med konsentrasjon og fatigue kan gjøre utdanning og arbeid vanskeligere å gjennomføre og mestre. For mange blir sykdommen usynlig for andre. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede og kronisk syke som mennesker – mennesker med rettigheter og med ressurser. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

Kjære komite. Takk for at vi i Landsforeningen for Skeive Funkiser får komme hit i dag for å gi vårt høringssvar. Vi ble formelt stiftet som en selvstendig organisasjon i 2023, men vi har alle arbeidet hardt og lenge for at CRPD blir inkorporert i menneskerettsloven. Landsforeningen for Skeive Funkiser organiserer politiske, sosiale og faglige fellesskap for skeive funkiser i alle aldre, og et av våre grunnprinsipper er: “du er skeiv nok, du er funkis nok”. Vi bruker funkis i stedet for funksjonshemmet for å annerkjenne at det å være funkis er en minoritetsidentitet på linje med å være skeiv, og ikke en mangel eller feil ved våre kropper, sinn, sanser eller funksjoner. Mange av oss er flerminoriteter og har for eksempel samisk- eller innvandrerbakgrunn i tillegg. Vi støtter forslaget om å ta CRPD inn i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven. Dette gir ikke nye rettigheter, men presiserer hvordan de eksisterende menneskerettighetene gjelder for oss på lik linje med alle andre, og følger tidligere inkorporering av kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Som skeive funkiser er våre rettigheter i skvis fra flere instanser. Negative holdninger til skeive spres både internasjonalt og lokalt. Viktige medisinske tilbud til transpersoner blir alvorlig innskrenket eller fjernet, og vi ser et økende hat mot oss som skiller oss fra normene. Våre medlemmer forteller at kommunene reduserer funkistilbud og -tjenester, og at det blir vanskeligere å få hjelp og oppfølging. Når kommuner må prioritere stramt blir funkistjenester ofte satt opp mot forebyggende tiltak som fritidsaktiviteter, sosiale tilbud og psykisk vern. Nettopp de tilbudene som gir skeive og funkiser styrket mental helse og mulighet for et fellesskap. For mange skeive funkiser er våre nettverk de eneste gangene vi blir anerkjent og akseptert som oss selv. Mange av våre medlemmer føler seg nødt til å velge mellom å leve i skapet, fordi de er avhengig av tilknytning til familie og hjelp som funkiser, eller miste den støtten for å leve ut sin skeive identitet og samlivet de ønsker. Det er fremdeles svært mangelfull kompetanse på krysningspunktet mellom skeiv og funkis. En inkludering av CRPD i menneskerettsloven vil også føre til større synlighet, og krav om kompetanseheving for systemene som møter våre medlemmer. Vi håper at økt økonomisk støtte også følger dette. Skeive Funkiser mener at selvbestemmelse og respekt for våre preferanser er noen av de viktigste rettsprinsippene vi har. Nettopp på grunn av vår dobbeltminoritet er det spesielt viktig at vi får ta avgjørelser og handle i tråd med våre identiteter, ikke andres normative forventninger. Vi oppfordrer derfor komiteen til å: Trekke tilbake Norges tolkningserklæringer, og sekundært forsikre at tolkningserklæringene ikke blir juridisk styrende. Sikre uavhengig vurdering av mulige rettighetsbrudd ved å ta inn tilleggsprotokollen til CRPD, som gir individuell klageadgang til et eksternt organ. Inkorporeringen er bare begynnelsen på et nødvendig oppgjør med historiske overgrep og diskriminerende praksis mot funkiser. Vi oppfordrer på sikt til å følge opp med noe lignende en forsoningskommisjon, slik som ble satt ned for samer, kvener og norskfinner, for å belyse denne delen av vår historie. Til slutt vil vi si - takk . Som skeive funkiser vet vi at statlig støtte til våre rettigheter ikke kan tas for gitt. Vi har kjent på kroppen hvordan det føles å ikke bli anerkjent for hvem vi er. Å innlemme CRPD i menneskerettsloven er et nødvendig steg for å gjøre menneskerettighetene reelle for alle, og ta oss et skritt nærmere et interseksjonelt samfunn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter regjeringens forslag om inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i menneskerettsloven.[1] Dette er i tråd med flertallet til Regjeringens ekspertutvalg, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Barneombudet, Fellesorganisasjonen (FO), Virke, Advokatforeningen, Pasient- og brukerombudet og de største organisasjonene på feltet, for å nevne noen. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør en stor og mangfoldig minoritet i Norge. Dette er en minoritet vi alle kan bli en del av en dag. Hvordan vi sikrer livsvilkårene til funksjonshemmede i Norge, vil derfor kunne få stor betydning for oss alle, på en eller annen måte i løpet av livet. Personer med funksjonsnedsettelse opplever ofte utenforskap og tilleggsproblemer på grunn av samfunnsskapte barrierer som fysisk og digital diskriminering, lovverk som virker diskriminerende og negative stereotypier som hindrer full deltagelse i samfunnet. Det er ikke funksjonsnedsettelsen som er bestemmende for deltagelse samfunnet - muligheten til å ta utdannelse, være i jobb, være aktiv i kultur og politikk – det er hvordan samfunnet tar hensyn til og tilrettelegger for alle innbyggeres behov. CRPD forplikter oss til å planlegge for fremtiden slik at vi ikke skaper nye ekskluderende barrierer, og til innsats for å bygge ned eksisterende diskriminerende barrierer. CRPD krever og forutsetter derfor et paradigmeskifte; en utforming av politikk, lovverk og praksis og endring i forståelse, slik at individets autonomi, selvbestemmelse og integritet respekteres i størst mulig grad. Politikken må utformes slik at den motvirker negative stereotypier, og alle statens myndigheter må systematisk jobbe for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig og inkluderende. En inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil kunne bidra til et slikt paradigmeskifte, ved at funksjonshemmedes menneskerettigheter blir mer synlig og får styrket status, tillegges større vekt og får større gjennomslag. Konvensjonen åpner ikke for at funksjonshemmede skal ha flere eller andre rettigheter enn andre i befolkningen, men understreker at funksjonshemmede skal ha de samme rettighetene som andre, og hvilke virkemidler som trengs for dette. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven, vil gi et tydelig signal inn i både pågående og fremtidige lov-prosesser om at funksjonshemmedes rettigheter skal tas hensyn til. FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjonen er allerede inkorporert i menneskerettsloven, og norsk lov bør gi klart signal om at funksjonshemmedes menneskerettigheter har samme rettslig status. Mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven kan oppleves som en ekstra diskriminering i seg selv. LDO mener at en inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil skape en mer avklart rettslig situasjon og styrke gjennomslagskraften for CRPD overfor norsk rett i motstridstilfellene. Norge har ratifisert konvensjon og er derfor allerede folkerettslig forpliktet av CRPD, men siden Norge bygger på et dualistisk system, er norsk rett og internasjonale konvensjoner i utgangspunktet to adskilte rettssystemer. Konsekvensen av dette er at det nå er norsk rett som vil gå foran CRPD i de få tilfellene det er en direkte konflikt mellom CRPD og norsk rett. Samtidig gjelder det noen prinsipper som gjør at CRPD allerede etter gjeldende rett har stor betydning. Siden konvensjonen er ratifisert, gjelder presumpsjonsprinsippet. Det vil si at så langt det er mulig etter forsvarlig rettskildebruk, skal norsk rett tolkes slik at det oppstår samsvar mellom Norsk rett og CRPD. Dersom CRPD inkorporeres, er det grunn til å anta at både forvaltingsorganer og domstoler vil legge større vekt på konvensjonens formål og prinsipper. Konvensjonen vil slik kunne få større betydning i kommunal praksis. Norsk lov skal allerede tolkes i lys av CRPD, men en inkorporering med forrang kan forventes å bidra til at CRPD får større gjennomslagskraft ved skjønnsmessige konkrete vurderinger som kommuner foretar. Statene har - og vil også etter inkorporering ha - betydelig handlingsrom når det gjelder rettigheter det vil koste penger å realisere fullt ut. CRPD (artikkel 4.2) inneholder en egen bestemmelse som sier at økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kan gjennomføres gradvis. Når det gjelder nedbygging av barrierer i samfunnet, forventes det en planmessig og systematisk investering i dette, men plikten til å sikre denne type rettigheter er en gradvis realiseringsplikt, innenfor det som er mulig ut fra tilgjengelige ressurser. En inkorporering av CRPD i menneskerettsloven innebærer ikke at Norge blir tilsluttet tilleggsprotokollen til CRPD om individklageadgang til CRPD-komiteen. Denne tilleggsprotokollen har Norge ikke tilsluttet seg (ratifisert). Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven endrer ikke dette, og vil altså ikke gi personer med funksjonsnedsettelse klageadgang til CRPD-komiteen. Da Norge ratifiserte konvensjonen, ble det avgitt to tolkningserklæringer til konvensjonen. Disse tolkningserklæringene er ikke reservasjoner i folkerettslig forstand. Det betyr at de ikke unntar eller modifiserer den rettslige virkningen av bestemmelsene i konvensjonen. Men tolkningserklæringene sier noe om hvordan norsk lovgiver forstår og tolker tre sentrale artikler i CRPD som særlig angår spørsmål om inngrep i selvbestemmelse gjennom tvungent vergemål og bruk av tvang i helse- og omsorgstjenester mot personer med kognitive, intellektuelle og/eller psykososiale funksjonsnedsettelser. LDO støtter at forslaget om inkorporering av CRPD i norsk lov vedtas slik regjeringen foreslår, uten tilføyelse av at konvensjonen skal forstås slik det fremgår tolkningserklæringene. Vi viser til det flertallet i regjeringens ekspertutvalg også sier om at det kan være fare for at en slik tilføyelse «kan virke dempende på anstrengelsene for å innføre virkemidler som reduserer behovet for slike tiltak som erklæringen gjelder.[2] LDO fremhever samtidig at vi prinsipielt mener at tolkningserklæringene burde trekkes, fordi de gir signal som kan oppfattes dit hen at endring og utvikling av norsk rett og praksis ikke er nødvendig på de områdene som erklæringene gjelder. Vi understreker derfor at selv om inkorporering skjer uten at tolkningserklæringene trekkes, bør dette ikke svekke gjennomslagskraften for prinsippene og rettighetene i CRPD om respekt for autonomi og plikt til forebygging av tvang gjennom beslutningsstøtte og tilpassede frivillige tjenester. Rett til rettssikkerhet skal etter CRPD gjelde for alle personer med funksjonsnedsettelse på lik linje og på alle samfunnsområder - også ved tvang i helsetjenestene og ved inngrep i selvbestemmelse gjennom ufrivillig vergemål. [1] For mer informasjon kan dere se LDO sitt høringssvar Utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, og vår rapport Inkorporering av CRPD. [2] Konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, Inkorporering i menneskerettsloven, Del 1 Inkorporering og behov for lovendringer side 77.

Likestillingssenteret takker for at CRPD endelig kommer inn i Menneskerettsloven. Det er bra og på tide. Men loven alene er ikke nok. Vi må sikre at menneskerettighetene oppfylles i praksis. Likestillingssenteret har gjennom de siste årene bidratt allerede på ulike måter. Vil her nevne VIP og opplæring av kommunale råd. VIP – Viktig interessant person Siden 2018 har vi sammen med Nok.Hamar jobbet for å gjøre CRPD i praksis for utviklingshemmede gjennom VIP-programmet, for å styrke kompetansen til de det gjelder, gi makt og myndighet til både ansatte, og ikke minst personer med intellektuell funksjonsnedsettelse. VIP – Viktig interessant person – er et selvstyrkingskurs over 12 uker, særlig tilrettelagt for utviklingshemmede. Gjennom kurset lærer deltakerne om følelser, rettigheter, øver på grensesetting og ta valg. Vi har lært opp VIP-instruktører i 25 norske kommuner (fra Senja i nord til Lyngdal i sør, og mange i Innlandet og i Akershus) samt 12 virksomheter og støttetjenester rundt om i landet. VIP er helhetlig voldsforebyggende program – ved at ansatte i kommunene også får gjennomgå kompetanseheving om følelser, kjønn og normer, positiv seksualitet og et seksualvennlig miljø, samt tegn på overgrep og retningslinjene og veiledningene til TryggEst. VIP passer godt inn som forebyggende del av TryggEst. Og hva gjør det med én å gå på kurs, og få føle seg som en viktig og interessant. – Det har forandra hele livet mitt, som en deltaker fortalte. Fersk følgeforskning fra Sverige støtter opp om erfaringene fra VIP i Norge. Her er deltakeres uttalelser i den kortleste følgeforskninga fra Sverige: • Jeg har utviklet meg som person, fått bedre relasjoner, møter flere mennesker og også fått flere venner • Jeg har fått bedre selvtillit og blitt mer selvstendig • Jeg forstår følelsene mine og jeg forteller oftere hva jeg mener Det er viktig for gode og selvstendige liv. Opplæring av råd Likestillingssenteret har de siste åra også holdt kurs for 25 kommunale råd rundt om på Østlandet. Kursene har handlet om normer, menneskerettigheter og likestilling og erfaringene fra prosjektet er at det er stort behov for denne typen opplæring av rådene. Det er for lite kunnskap om hvordan rådene kan jobbe med CRPD i rådsarbeidet sitt, og hvordan de kan påvirke den politiske behandlingen av saker. Opplæringen har derfor blitt svært godt mottatt av deltakerne og opplæringa bidratt til nødvendige diskusjoner og rådene har lagt gode planer for det videre arbeidet. I noen kommuner har også ungdomsrådet deltatt, og i Oslo har vi også holdt kurs for flerkulturelt råd og rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi ser at opplæringa passer godt inn i alle rådene - fordi CRPD er like aktuelt for alle mennesker, og rådene har nytte av kompetanseheving om hvordan de kan jobbe mer målrettet for å få gjennomslag og bli hørt. Så igjen takk for at dere sikrer lovverket så skal vi fortsette å samarbeide for å gjennomføre CRPD i praksis.

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling til hele familien. Organisasjonen er voksende og har over 9500 medlemmer. Løvemammaene takker for anledning til å komme med innspill i en av våre viktigste saker, om noe så grunnleggende, og noe så selvfølgelig, som menneskerettigheter. Det er nå over 1 år siden Departementet og regjeringen mottok utredningen de hadde bedt om. Her anbefalte et flertall i utvalget at CRPD ble inkorporert i norsk lov, og de leverte fra seg en rapport på 200 sider som også sa hvordan dette kunne gjøres i praksis. Lite skjedde etterpå. Og dette ser vi i Løvemammaene konsekvensene av daglig. Vi har gjennom flere år bistått et stort antall familier, og det gjør vi fortsatt. Dette er familier som opplever å ikke få sine rettigheter oppfylt. Vi har varslet mange ganger. Nå må vi se handling. For denne saken er egentlig ganske enkel. Likevel så er vi her igjen. Og argumenterer for at menneskerettighetene også skal gjelde for våre barn. Vi argumenterer ikke for noe mer eller annet, men for at helt grunnleggende menneskerettigheter skal gjelde for alle. Rettigheter som de fleste av oss tar for gitt, men der hvor våre mest sårbare blir holdt utenfor. Vi kan ikke la være å kommentere utvalgets mindretall sin generelle oppfatning at Norge allerede har gått for langt med å inkorporere konvensjoner med forrang og at CRPD derfor ikke bør inkorporeres i menneskerettighetsloven. Løvemammaene mener at Norges praksis nettopp med å inkorporere konvensjoner med forrang er en viktig del av departementenes arbeid for å nå målsetningene om både likeverd og likeverdige tjenester. En inkorporasjon av CRPD vil ikke gi mennesker med funksjonsvariasjoner utvidede eller bedre rettigheter enn andre mennesker. Det handler om å sikre og tydeliggjøre grunnleggende menneskerettigheter i form av rett til samfunnsdeltakelse, selvstendige liv og likeverd. Løvemammaene mener at CRPD og helse- og velferdslovgivning ikke går på tvers av hverandre, men utfyller og støtter opp under hverandres formål. Slik vil konvensjonen være en styrkning av de rettighetene som allerede fremgår av helse- og tjenesteloven og pasientog brukerrettighetsloven. En plikt til å følge menneskerettigheter bør være en selvfølge, og for noen kommuner vil inkorporeringen støtte opp under det arbeidet som allerede gjøres i kommunen. For andre kommuner så vil konvensjonen være helt nødvendig for at barn, unge og deres familier skal få samme muligheter som andre barn. Slik praksisen er i dag, så er forskjellene mellom kommunene svært store. Mens noen kommuner bruker handlingsrommet til å sikre likebehandling og likeverd for sine innbyggere, så blir avstanden desto større til de som ikke klarer dette. Kommunene skal ha både selvstyre og handlingsrom, men dette skal være til det beste for innbyggerne, det er tross alt de som utgjør kommunene. Vi mener at inkorporering av CRPD i norsk lov, trolig vil bidra til å utjevne forskjellsbehandling. Ikke nødvendigvis i valg av alle løsninger og tjenester, men hvilke vurderingsgrunnlag og rettigheter som skal legges til grunn for å sikre nødvendige og forsvarlige tjenester. Løvemammaene støtter foreslåtte endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven og ser frem til et vedtak som slår fast at også våre barn er like mye verdt. Med vennlig hilsen Løvemammaene

Mental Helse er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Mental Helse støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet og opplever i dag kompleks diskriminering på alle samfunnsområder. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et klart signal om at Norge anerkjenner den diskrimineringen som funksjonshemmede utsettes for, og ønsker å fremme likestilling for alle. Videre vil en inkorporering åpne for å se verden gjennom nye briller, og anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, og ikke medisinske problemer som må fikses. Mental Helse er glad for at regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppdrag i 2024 å utrede en ordning for beslutningstøtte jamfør Tvangslovsutvalget 2019 og Samtykkeutvalgets 2023 anbefalinger. Med det er Helsedirektoratet allerede i gang med en prosess for å harmonisere norsk praksis i helsevesenet som gjelder tvangsbruk og vergepraksis med CRDP. Vi håper det blir en fortgang på arbeidet med beslutningsstøtte når CRPD inkorporeres i menneskerettsloven. Diskriminering, utenforskap, isolasjon og dårligere tilgang til helse og sosialtjenestene er enorme ekstrabelastninger for mennesker med psykiske lidelser. Det fører til tapte leveår, tapt arbeidskapasitet, økt rusbruk og igjen dårligere utsikter til tilfriskning og økt livskvalitet. Mindre diskriminering fører ikke bare til et bedre, mer rettferdig samfunn, men det vil og kunne utløse store samfunnsbesparelser innen helsevern og sosialtjenester. En inkorporering av CRPD inn i menneskerettighetsloven vil gi en enorm signaleffekt og være et lenge ventet løft for den betydelige andelen av befolkningen med funksjonsnedsettelser. Diskriminering mot mennesker med psykiske lidelser er dyrt, skadelig og gir et dårligere samfunnsvern. Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede som mennesker – mennesker med rettigheter og med ressurser. Mental Helse ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

Momentum foreningen for amputerte, dysmelister og ortosebrukere er svært positive til og støtter utelukkende regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Momentum støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet og opplever i dag kompleks diskriminering på alle samfunnsområder. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et klart signal om at Norge anerkjenner diskrimineringen funksjonshemmede utsettes for, og ønsker å fremme likestilling for alle. Videre vil en inkorporering åpne for å se verden gjennom nye briller, og anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, og ikke medisinske problemer som må fikses. Lovfestet forrang skaper forpliktelse. Uten inkorporering blir CRPD ofte henvist til som “veiledende”. Det har vist seg utilstrekkelig. For mange av våre medlemmer betyr dette forskjellen mellom å få nødvendig rehabilitering, protesetilpasning, og psykososial støtte – eller å falle mellom systemene. En styrket rettsikkerhet gir trygghet og forutsigbarhet. Når CRPD blir en del av menneskerettsloven, vil domstoler, forvaltning og helsetjenester måtte ta hensyn til konvensjonens prinsipper i praksis – ikke bare i teori. For amputerte og andre med funksjonsnedsettelser handler dette om retten til å leve et selvstendig, meningsfullt liv med full deltakelse i samfunnet. Det er kjernen i Momentum sitt arbeid – og i CRPD For amputerte og andre med funksjonsnedsettelser handler dette om retten til å leve et selvstendig, meningsfullt liv med full deltakelse i samfunnet. Det er kjernen i Momentum sitt arbeid – og i CRPD. For oss i Momentum er dette ikke et teknisk lovspørsmål, men et verdipolitisk veiskille. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven handler om å gå fra velvilje til forpliktelse – fra symboler til reelle rettigheter.

NHO Geneo er landsforeningen for Helse, velferd og oppvekst, og organiserer hele verdikjeden innen helse og velferdstjenester, barnehager, medisinsk teknisk utstyr og legemidler. Organisasjonen har 2300 medlemsvirksomheter og ca 34.000 årsverk. I denne brede porteføljen organiserer vi også private leverandører av Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Våre medlemsbedrifter innen dette segmentet leverer BPA-tjenester til mange av kommunene, enten gjennom fritt brukervalgsordninger eller enkeltkjøp. Vårt fokus i dette innspillet vil derfor omhandle BPA opp mot forslaget, og i liten grad andre problemstillinger rundt høringsforslaget. NHO Geneo ser to store hovedutfordringer opp mot tematikken; den ene er at mennesker med nedsatt funksjonsevne for ofte ikke får tilstrekkelig hjelp til å leve et fullverdig liv. Den andre er at for mange heller ikke får bidratt i samfunnet med de ressursene de besitter, med nedsatt funksjonsevne. Dagens situasjon i kommune-Norge opp mot BPA-tematikken, er at det er svært stor variasjon mellom kommunene i hva slags timevedtak og oppfølging brukere får, og at flytting fra en kommune til en annen kan bety store forskjeller i tilbudet, selv om du neppe har blitt mer eller mindre funksjonsnedsatt av å flytte i seg selv. Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, og som bruker mest penger på å finansiere utenforskapet. Samtidig vet vi at de aller fleste av de 700.000 som av ulike grunner ikke er i arbeid, har til felles at de virkelig ønsker å jobbe og bidra til fellesskapet. Da er det et alvorlig paradoks at vi ikke evner i tilstrekkelig grad å se sammenhengene mellom bistand til enkeltmennesket og de samfunnsmessige verdiene dette gir. NHO Geneo tror ikke inkorporeringen i seg selv fjerner alle problemer med forskjellsbehandling eller mangelfull bistand fra kommunene. Disse utfordringene vil være der også fremover med CRPD, fordi kommunalt selvstyre innebærer at det vil være ulike måter å løse oppgavene på i 356 kommuner. Økonomiske forutsetninger og prioriteringer vil fortsatt gi forskjeller i tjenestetilbudet. Ved inkorporering av CRPD i menneskerettighetsloven, vil likevel kommunens forpliktelser bli mer synlige og ikke så lett forbigått. Inkorporeringen vil kunne innebære en begrensning i det kommunale selvstyre og en utvidelse av handlingsrommet for enkeltmennesker som ønsker å få prøvd sin sak på rettslig grunnlag, utover de forvaltningsnivåer og klage adganger som allerede ligger i norsk lovgivning. Når staten ved ratifikasjonen av CRPD, har lagt til grunn at norsk lovgivning som kommunene forvalter, ivaretar konvensjonens krav, må kommunene allerede, så langt mulig tolke og anvende lovgivningen i tråd med Norges forpliktelser etter CRPD. Et sentralt formål bak CRPD er å fremme, verne om, og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter. NHO Geneo støtter fullt og helt dette. Regjeringen skriver at dersom inkorporering av CRPD medfører at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad blir oppmerksomme på sine rettigheter, eller får oppfylt rettigheter de formelt sett allerede har, er det en ønsket konsekvens. Slik vi ser det, vil inkorporeringen styrke det rettslige handlingsrommet for den som ønsker å prøve sin sak, hvis man opplever urimelig behandling av kommunen sin. Det er svært viktig for de enkeltmennesker som trenger hjelp etter det lovverket som gjelder. I forslaget legges det også vekt på at antall klagesaker til kommunene ikke trenger å øke som følge av CRPD, og at det uansett blir viktig å sikre god kompetanse på BPA blant kommunalt ansatte som skal forvalte BPA-ordningen. Vi tror omfanget av klagesaker er vanskelig å spå, men verdien av kommuner med solid kompetanse på BPA og lovverket vil kunne redusere omfanget av klager. Videre skriver departementet at «ved å inkorporere CRPD i menneskerettsloven sender norske myndigheter et viktig signal både nasjonalt og internasjonalt, om at Norge tillegger konvensjonen stor betydning, og at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres på lik linje med andre. NHO Geneo støtter dette. En inkorporering av CRPD i norsk lovgivning løser som sagt ikke i seg selv mangler ved BPA-ordninger, eller at mennesker som har krav på denne ordningen får et optimalt tilbud. Måloppnåelse her handler vel så mye om hvordan man innretter BPA-ordningen, hvilket forvaltningsnivå den skal ligge på, eller hvilke økonomiske prioriteringer som gjøres både nasjonalt og lokalt for å sikre likeverd og menneskerettigheter. NHO Geneo viser her til at Regjeringen nylig har nedsatt et nytt offentlig utvalg som skal se på disse spørsmålene. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven, som innebærer at konvensjonen gjelder som norsk lov og vil gå foran annen lovgivning ved eventuell motstrid, vil sende et tydelig signal både nasjonalt og internasjonalt om at menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal respekteres og sikres. NHO Geneo støtter Regjeringens forslag om inkorporering av CRPD, og er enig i at signaleffekten av dette i seg selv er viktig, uavhengig av at det er nasjonale og lokale politiske og økonomiske prioriteringer som til syvende og sist vil være utslagsgivende. Med vennlig hilsen NHO Geneo Torbjørn Furulund Bransjedirektør Helse og Velferd

Anmodning Norges Blindeforbund ber komiteen vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven uten videre merknader. Utdyping Norges Blindeforbund støtter FFOs høringsinnspill. Norges Blindeforbund har jobbet mye og lenge for å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser er beskyttet av menneskerettighetene. Vi var med å utarbeide konvensjonen, vi var med i arbeidet med å sørge for at Norge ratifiserte konvensjonen, og nå må vi sammen sørge for at den blir inkorporert i menneskerettsloven. Behovene til personer med funksjonsnedsettelser blir altfor ofte glemt eller tatt inn for sent, for eksempel i offentlige utredninger, byggeprosjekter og planprosesser. Resultatet blir dårlige og dyre løsninger. Ved å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven forventer vi at dette blir ivaretatt på en langt bedre måte. Den diskrimineringen som foregår gjennom de barrierene for deltakelse som fortsatt finnes, viser at inkorporering av konvensjonen er helt nødvendig. Norges Blindeforbunds barometer for likestilling, som akkurat har kommet med sin 2. utgave, viser blant annet at synshemmede ofte møter digitale barrierer i arbeidslivet, at det fortsatt finnes betydelige transportbarrierer og at tilgangen til utdanning er dårligere for svaksynte og blinde. Hele 66% opplever diskriminering som følge av nedsatt syn. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Norges Blindeforbund er enig med departementet i at det ikke skal inntas en henvisning til Norges tolkningserklæringer til CRPD i menneskerettsloven. En inkorporering i menneskerettsloven vil styrke likestilling, bidra til å redusere diskriminering, og legge grunnlaget for et inkluderende samfunn for alle. Det handler om å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom lik tilgang til utdanning, arbeid, deltakelse, god helse og livskvalitet. Dette er et viktig skritt frem mot et bærekraftig samfunn, som setter inkludering, likestilling og deltakelse først. Oslo, 6.11.25 Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund Per Inge Bjerknes Stian Innerdal Generalsekretær Interessepolitisk leder

Norges Døveforbund (NDF) støtter fullt ut Regjeringens forslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk Menneskerettslov. En slik inkorporering er en grunnleggende forutsetning for å anerkjenne og sikre rettighetene til døve, hørselshemmede og personer med funksjonsnedsettelser. CRPD er ikke bare et juridisk rammeverk – det er et menneskerettslig løfte om likestilling, tilgjengelighet og respekt for menneskelig mangfold. Tegnspråkets status og betydning NOU 2023:20 'Tegnspråk for livet' understreker at norsk tegnspråk er et fullverdig og selvstendig språk, og en bærer av kultur, identitet og fellesskap for døve og tegnspråklige. Utredningen viser at tegnspråklige fortsatt møter store barrierer i utdanning, helsevesen, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse, på grunn av manglende språklig tilgjengelighet. Dette innebærer at tegnspråklige systematisk ekskluderes fra informasjon og tjenester som andre tar for gitt. Fortsatt ser vi kommuner som ikke er villig til å betale for inkluderende og fullverdig opplæring for døve og hørselshemmede eller helsehjelp på norsk tegnspråk. For å realisere prinsippene i CRPD – særlig artiklene om språk (art. 21), utdanning (art. 24) og deltakelse i samfunnet (art. 29) – må norsk tegnspråk anerkjennes og sikres på linje med norsk og samisk. Dette krever rettslig forankring og politisk vilje. Likeverd og universell tilgjengelighet NDF arbeider for universell og likestilt tilgang til informasjon, tjenester og samfunnsdeltakelse – uavhengig av funksjonsvariasjon. Personer som er døve og hørselshemmede opplever fortsatt strukturell diskriminering på grunn av manglende tilgjengelighet i offentlige tjenester, rettssystemet og utdanningssektoren. CRPD pålegger staten å sikre tilgjengelig kommunikasjon og tilrettelegging som en menneskerett, ikke som velferdstiltak. Inkorporering i Menneskerettsloven vil gjøre disse pliktene rettslig bindende og håndhevbare. Politisk og rettslig signalverdi Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet. Likevel opplever mange kompleks diskriminering på tvers av samfunnsområder. En inkorporering av CRPD i Menneskerettsloven vil gi en sterk symbolsk og rettslig anerkjennelse av denne virkeligheten. Det sender et klart signal om at Norge tar avstand fra et medisinsk syn på funksjonshemming og anerkjenner funksjonshemmede som likestilte borgere med rettigheter, språk og kultur. Behov for juridisk forankring Uten at CRPD er inkorporert på linje med andre menneskerettskonvensjoner, forblir rettighetene til døve og hørselshemmede svake og lite håndhevbare. NOU 2023:20 peker på behovet for at myndighetene går fra intensjoner til rettslige forpliktelser – særlig når det gjelder tegnspråkbrukeres tilgang til barnehage, skole og høyere utdanning. Dette krever at CRPD gis forrang i norsk rett, slik at offentlige organer forpliktes til å sikre tegnspråkbrukeres rett til språk og deltakelse. Avslutning Vi ber Justiskomiteen om å vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven. En inkorporering av CRPD i Menneskerettsloven er et nødvendig og historisk steg for å sikre språklig og sosial likestilling for døve, hørselshemmede og alle personer med funksjonsnedsettelser. Dette handler om mer enn juridisk – det handler om menneskeverd, demokrati og rettferdighet. Norges Døveforbund oppfordrer Justiskomiteen til å støtte forslaget og bidra til at Norge blir et samfunn der alle borgere – uavhengig av funksjonsvariasjon – får reell likestilling og rettsvern. Med vennlig hilsen Petter Noddeland Elisabeth Frantzen Holte Generalsekretær Interessepolitisk rådgiver Norges Døveforbund Norges Døveforbund Adriana Fjellaker Sindre Svindal Interessepolitisk rådgiver Interessepolitisk medarbeider Norges Døveforbund Norges Døveforbund

Norges Handikapforbund er en menneskerettighetsorganisasjon for og av funksjonshemmede, som jobber for et samfunn der alle har like muligheter. Regjeringens forslag om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er svært viktig. Forslaget legger grunnlaget for endelig likebehandling og likestilling av funksjonshemmedes rettigheter. For en hel bevegelse av funksjonshemmede, inkludert oss i Norges Handikapforbund, er dette en historisk milepæl. Konvensjonen tar for seg alle deler av livet. Den skal sikre rett til frihet fra vold, utnytting og misbruk, rett til et selvstendig liv, til å velge bosted og til å delta i samfunnet som alle andre. Den skal sikre retten til privatliv, utdanning, arbeid og helse. Samtidig som inkorporeringen av CRPD er et stort skritt, er det viktig å understreke at den handlingen Stortinget her kan gjøre, egentlig ikke er noe mer enn å slå fast at funksjonshemmede skal ha like gode rettigheter som alle andre. Som samfunn er vi der at de rettighetene som skulle vært helt selvsagte, er et stort steg for våre medlemmer. Fremdeles stenges funksjonshemmede ute med en forklaring som plasserer årsaken hos individet. Denne konvensjonen legger ansvaret der det hører hjemme, på manglende strukturer, tjenester og forventinger. Likestilling og ikke-diskriminering er et politisk ansvar. Likestilling er selve grunnlaget for å leve frie og selvstendige liv, for kunne delta på alle samfunnets arenaer. Det er en logisk konsekvens av menneskerettsloven å la funksjonshemmedes menneskerettigheter få lik rang som konvensjonene for barn og kvinner. Ved inkorporeringen av kvinnekonvensjonen sa komiteens flertall følgende: “Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ser dette som en viktig milepæl i arbeidet med å likestille kjønnene, og viser til at inkorporeringen av konvensjonen vil styrke og sikre kvinners rettigheter. Flertallet er av den formening at Norge bekrefter sin status som foregangsland innen likestilling med dette vedtaket.” Og videre: «Flertallet viser til at inkorporering av sentrale menneskerettskonvensjoner i stor grad medvirker til å styrke rettsstillingen til enkeltmennesket overfor myndighetene og gir den enkelte et sterkere vern mot overgrep. Dette er grunnleggende prinsipper i en moderne rettsstat og i demokratiet. Kvinnediskrimineringskonvensjonen er i dag inkorporert i likestillingsloven. Flertallet er derfor opptatt av at ved å inkludere kvinnediskrimineringskonvensjonen i menneskerettsloven med forrang, sikrer en at likestilling og forbudet mot diskriminering av kvinner vil være et sentralt hensyn i lovgivingsarbeid og forvaltning også i framtiden.» Ved inkorporeringen barnekonvensjonen skrev departementet: «Etter Justisdepartementets syn bør barnekonvensjonen ha forrang foran annen norsk lovgivning, på lik linje med de allerede inkorporerte menneskerettskonvensjoner. En inkorporering av barnekonvensjonen uten en slik forrangsregel, vil føre til et uheldig skille mellom de allerede inkorporerte konvensjoner og barnekonvensjonen. Det kan oppfattes som et signal om at barnekonvensjonen ikke er like viktig som disse.» Under behandlingen i Stortinget sa en enstemmig komité følgende: “Norge har gjennom flere tiår vært et foregangsland hva gjelder menneskerettighetsarbeid både nasjonalt og internasjonalt. For at vi også i fremtiden, med tyngde, skal kunne arbeide for at menneskerettighetene overholdes i utlandet, er det etter komiteens mening viktig at Barnekonvensjonen inkorporeres i norsk rett. Komiteen har i sin vurdering særlig vektlagt det forhold at FNs komité for barnets rettigheter eksplisitt har oppfordret Norge til å inkorporere konvensjonen.” Ved inkorporering av CRPD gjelder den samme logikken, de samme argumentene. I spørsmål knyttet til menneskerettigheter har Norge ikke bare et viktig oppdrag overfor egne innbyggere, vi har også et oppdrag som foregangsnasjon i verden. Dette handler om å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser og om å ta et tydelig standpunkt for funksjonshemmedes likestilling. Det er et spørsmål om menneskerettigheter, og for et samfunn der alle har like muligheter. Norges Handikapforbund støtter også forslagene til lovendringer i Pass- og ID-kortloven. Vi forventer at inkorporeringen nå vedtas slik at Stortinget fastslår at funksjonshemmede har de samme rettighetene som alle mennesker i samfunnet vårt. Likestilling av menneskerettigheter bør være udiskutabelt. Vårt håp er at Stortinget forenes om et enstemmig vedtak. Med vennlig hilsen Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund.

Norges idrettsforbund er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet og opplever i dag kompleks diskriminering på alle samfunnsområder. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et klart signal om at Norge anerkjenner den diskrimineringen som funksjonshemmede utsettes for, og ønsker å fremme likestilling for alle. Videre vil en inkorporering åpne for å se verden gjennom nye briller, og anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, og ikke medisinske problemer som må fikses. Norges idrettsforbund har “Idrettsglede for alle” som visjon, og har som formål å arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å drive idrett etter egne ønsker og behov, uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig diskriminering. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal selv ha mulighet til å velge om de ønsker å utøve idrett, være tillitsvalgte eller ha andre roller i idretten. Idretten vil at idrettslagenes medlemmer skal speile mangfoldet i lokalsamfunnet, og at idrettens administrative og valgte ledelse skal speile mangfoldet i samfunnet. Idrettsorganisasjonen jobber systematisk for å gi alle et idrettstilbud ut fra den enkeltes ønsker og behov, og har ambisjoner om å gi alle mulighet til å oppleve idrettsglede. Idretten har en unik mulighet til å gi den enkelte mestring, glede og fellesskap. Dette er viktig for alle, men kanskje spesielt for mennesker som opplever barrierer for sin deltakelse i fellesskapet på andre områder. Vi vet at personer med funksjonsnedsettelse er underrepresentert på alle områder i idretten (Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten?, Rambøll, 2023). I rapporten Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser (Oslo Economics, 2020) oppgir en tredjedel av de som trenger ledsager, mangelen på dette som grunn til at de har sluttet med idrett. Mange paraidrettsutøvere opplever det også som utfordrende å utøve idrett og idrettsreiser over kommunegrenser, og derfor unnlater å konkurrere. Det er også fortvilende for idretten og våre paraidrettsutøvere at kommune og postnummer styrer hvor mange timer du får med assistanse. Ved en inkorporering av CRPD håper vi at arbeidet med å rettighetsfeste ulike ledsagerordninger kan styrkes. En avgjørende forutsetning for at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta i fritidsaktiviteter, og i samfunnet ellers, er tilgang på utstyr tilpasset den enkeltes funksjonsnedsettelse. I en rapport utarbeidet av Oslo Economics sa halvparten av respondentene at manglende tilgang på aktivitetshjelpemidler har begrenset deres idrettsdeltakelse. Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år med funksjonsnedsettelse er ikke rettighetsfestet. Ordningen er rammestyrt. I 2025 ble det satt av 62 millioner kroner, 6. januar var potten tom. Gjennom flere år har ordningen har gått tom for midler allerede i første kvartal. Uten at personene selv har tilgang på aktivitetshjelpemidler som gjør det mulig å delta i samfunnet, komme til trening og ikke minst delta på trening og i annen aktivitet, blir det vanskelig for idretten å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne. NIF mener at ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år må utvikles og gjøres til en rettighetsfestet ordning som tildeles som en overslagsbevilgning, og at støtten til ordningen må økes slik at den kan møte behovene i hele befolkningen. For mange døve og/eller hørselshemmede mennesker er det å ha tilgang til tegnspråktolk en forutsetning for å drive med idrett, men dagens offentlige ordninger er ikke gode nok til å dekke idrettens behov. Tilgang til tegnspråktolk blir ofte trukket frem som barriere for deltagelse i idretten (Oslo Economics, 2020). Vår erfaring er at mange døve og hørselshemmede i dag er integrert i sitt hjemmemiljø og deltar i lokal idrett. Samtidig er vår erfaring at det er betydelig risiko for å slutte i idrett på grunn av manglende tilrettelegging i den lokale idrettsklubben. Tekniske hjelpemidler for å få med seg talespråk kommer til kort i f.eks. regnværet på fotballbanen, og da kan man fort falle utenfor selve idrettsaktiviteten og det sosiale fellesskapet. Tilgang til tegnspråktolk handler også om muligheten døve og hørselshemmede har til å delta på like vilkår sammen med andre i idrettens styrende organer på ulike nivå. For norsk idrett er det viktig at nåværende og potensielle tillitsvalgte, trenere, ledere og frivillige som har behov for tegnspråktolk for å fullt ut kunne delta i idrettsorganisasjonen får mulighet til dette. NIF støtter arbeidet med å implementere CRPD i norsk lov, og håper det vil styrke retten til å ha en aktiv fritid og delta i idrett. Vi håper at dette også vil bidra til å nå idrettens mål i «Én idrett – like muligheter. Parastrategi for norsk idrett, 2022-2027». Parastrategien skal vise retning slik at hele norsk idrett står sammen om å styrke innsatsen for at flere med funksjonsnedsettelse skal få mulighet til å drive idrett. Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede som mennesker – mennesker med rettigheter og med ressurser. Norges idrettsforbund ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven.

1. Innledning Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) gir med dette innspill til justiskomiteens behandling av Prop. 162 L (2024-2025) om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Vi bemerker at departementet i hovedsak deler vurderingene til flertallet i ekspertutvalget som leverte en utredning om samme spørsmål i 2024. NIM noterer også at lovproposisjonen i stor grad sammenfaller med NIMs rettslige vurderinger, blant annet i vår høringsuttalelse til utredningen. NIM støtter departementets forslag om å innlemme CRPD i menneskerettsloven. Dette begrunnes nærmere i det nedenstående. 2. Signaleffekten av inkorporering Ifølge departementet og ekspertutredningen er den største betydningen av inkorporering av CRPD i menneskerettsloven signaleffekten dette vil ha når det gjelder konvensjonens politiske og rettslige status. NIM er enig i denne vurderingen av to grunner: For det første er CRPD i dag den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er tatt inn i norsk lov. Det fremstår etter vår vurdering som prinsipielt uheldig og ikke tilstrekkelig faglig begrunnet. En innlemming av CRPD i menneskerettsloven vil derfor sende et viktig signal om at funksjonshemmede skal ha de samme rettighetene som alle andre. Dette er også kjernen av konvensjonens formål. For det andre er inkorporering egnet til å øke bevisstheten om CRPD i offentlige organer. Dette kan bidra til å bedre etterlevelsen av konvensjonen, både i forvaltningspraksis og ved fremtidig lovgivningsarbeid. På denne måten kan inkorporering bidra til å redusere gapet mellom å ha rett på papiret og å få rett i praksis. 3. Rettslige konsekvenser NIM deler vurderingene til departementet og ekspertutvalgets flertall om at de rettslige konsekvensene av å inkorporere CRPD i menneskerettsloven vil bli begrensede. Bekymringene som uttrykkes av ekspertutvalgets mindretall om at inkorporering vil skape økt rettslig usikkerhet om rekkevidden av rettigheter og plikter etter konvensjonen, er etter NIMs vurdering ikke tilstrekkelig rettslig underbygd. Inkorporering vil i liten grad innebære en utvidelse av rettigheter eller plikter utover det som allerede følger av norsk lov og andre konvensjoner i dag. CRPD er ratifisert av Norge uten reservasjoner, og er derfor allerede i dag fullt ut folkerettslig bindende for myndighetene. Konvensjonen har i tillegg allerede gjennomføringskraft i norsk rett, både gjennom transformasjon ved å være reflektert i sektorlovgivning på ulike områder og gjennom eksisterende rettslige regler og prinsipper, som Grunnloven § 92 og presumsjonsprinsippet. Den rettslige betydningen av inkorporering i menneskerettsloven er at konvensjonen vil få forrang dersom det skulle oppstå motstrid med norsk lov. I likhet med departementet og utvalgets flertall, mener NIM imidlertid at konsekvensene av forrangsbestemmelsen må avdramatiseres. Utvalgets gjennomgang viser at det finnes svært få tilfeller av direkte motstrid mellom CRPD og norsk lov, og behovet for lovendringer i forbindelse med inkorporering er derfor begrenset. Store deler av konvensjonen mangler også selvkraft, noe som innebærer at flere av bestemmelsene ikke er direkte håndhevbare for domstolene. Videre vil domstolene også etter en eventuell inkorporering i menneskerettsloven etter all sannsynlighet fortsette å legge stor vekt på lovgivers vilje der forholdet til konvensjonen er vurdert. Etter NIMs vurdering vil inkorporering heller ikke innebære nye rettslige begrensninger i kommunenes skjønnsutøvelse utover det som allerede følger av norsk lov. 4. Rettsliggjøring Et spørsmål som er relevant å vurdere i forbindelse med inkorporering av CRPD er hvorvidt det vil kunne bidra til forskyvning av makt fra folkevalgte organer til domstolene ved at politiske spørsmål blir rettsliggjort. Dette er en forståelig og legitim bekymring, all den tid det er nødvendig med sunn maktbalanse mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makten. I likhet med departementet, mener NIM at det ikke er grunn til å anta at inkorporering av CRPD vil bidra til rettsliggjøring i nevneverdig grad. Som nevnt vil inkorporering av konvensjonen etter NIMs vurdering få begrensede rettslige følger. Tilsvarende bekymringer om rettsliggjøring ble fremmet også ved inkorporering av andre konvensjoner i menneskerettsloven, som FNs barnekonvensjon (BK), FNs kvinnekonvensjon (KDK) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Rettspraksis etter inkorporering av disse konvensjonene viser at inkorporering ikke har ført til mange saker i domstolene. Domstolene har med andre ord i liten grad overprøvd politiske prioriteringer på bakgrunn av inkorporering. Det er ikke grunn til å tro at situasjonen vil være annerledes for CRPD. Også ved inkorporering av CRPD er det grunn til å anta at domstolene vil vise tilbakeholdenhet med å overta politiske vurderinger i ressursfordelingsspørsmål eller sette til side norsk lovgivning som bygger på forsvarlige menneskerettslige vurderinger. 5. CRPD-komiteen Et sentralt spørsmål som adresseres i proposisjonen, er betydningen av uttalelser fra FN-komiteen som overvåker konvensjonen. Komiteens uttalelser har tidligere blitt oppfattet som et hinder for inkorporering. Bakgrunnen for dette er at komiteen tidvis har en vidtgående tolkningsstil og rettskildebruk som har skapt usikkerhet om hvorvidt inkorporering vil føre at til store deler av dagens tvangs- og vergemålslovgivning vil måtte settes til side. NIM deler departementets vurdering av at komiteen på flere områder har en vidtgående forståelse av konvensjonens innhold som strekker seg utover det ordlyden tilsier. Samtidig bør ikke dette forholdet være et avgjørende moment mot å inkorporere konvensjonen. Komiteens uttalelser er ikke rettslig bindende, og komiteen har heller ingen virkemidler for å styre rettsutviklingen i Norge. I norsk rett avhenger rettskildevekten av uttalelser fra FNs traktatorganer særlig av hvor godt de er forankret i konvensjonsteksten og folkerettslig metode. Komiteens uttalelser er ikke alltid det, og vil derfor ha varierende vekt som rettskilde. Dette gjelder blant annet tolkningen av konvensjonens artikkel 12 og artikkel 14, hvor uenigheten mellom komiteen og norske myndigheter er størst. Etter NIMs syn inneholder ikke konvensjonen et absolutt forbud mot tvungen helsehjelp eller begrensninger i rettslig handleevne. I likhet med departementet og utvalgets flertall, mener NIM de norske tolkningserklæringene til disse bestemmelsene bygger på en forsvarlig tolkning av konvensjonen. Samme forståelse har også blitt lagt til grunn av domstolene. Også etter inkorporering vil norske domstoler være forpliktet til å gjøre en selvstendig tolkning av konvensjonen, hvorav komiteens uttalelser ikke vil være den viktigste tolkningsfaktoren. 6. Politiske prioriteringer og ressursfordeling En annen bekymring som har vært uttrykt i forbindelse med inkorporering av CRPD er at det vil kunne få store økonomiske konsekvenser og innsnevre myndighetenes handlingsrom i ressursfordelingsspørsmål. NIM vil i denne sammenhengen bemerke at konvensjonen ikke forplikter staten til umiddelbar realisering av alle rettighetene. Konvensjonen legger opp til at konvensjonens økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-rettigheter), som det gjerne er knyttet størst grad av bekymring til, kan realiseres gradvis med de ressurser som er til rådighet. Statene har større grad av handlingsrom i realiseringen av denne type rettigheter, som i stor grad er utformet som målsettingsforpliktelser. ØSK-rettigheter skal først og fremst forstås som rettigheter som skal ivaretas over et visst minimumsnivå som i all hovedsak ligger langt under det nivået man har i en velferdsstat som Norge. Den konkrete gjennomføringen av slike bestemmelser vil i stor grad bero på politiske prioriteringer. NIMs vurdering er derfor at inkorporering ikke vil begrense myndighetenes handlingsrom i ressursfordelingsspørsmål.

Norsk Ergoterapeutforbund støtter regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norsk Ergoterapeutforbund mener alle mennesker har rett til aktivitet og deltakelse i samfunnet, og vi mener at CRPD må inkorporeres i norsk lov gjennom menneskerettsloven. Dette vil bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad anerkjennes og at rettighetene sikres og respekteres. Ergoterapeuter møter mange mennesker som opplever å stå utenfor, for eksempel i samfunnsliv, utdanning og arbeidsliv. Ergoterapeuters samfunnsoppdrag er å muliggjøre deltakelse og mestring, og legge til rette for at mennesker kan være selvstendige og gjøre aktiviteter som er viktige for dem. Manglende rettigheter og muligheter til å kunne leve slik man ønsker og delta i aktiviteter man finner meningsfulle, vil over tid medføre at personene som opplever dette får forringet livskvalitet. Minoritetsstress er en tilleggsbelastning som kan medføre negative helsekonsekvenser, og samfunnet må bidra til å redusere minoritetsstress for enhver minoritetsgruppe. Inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne vil være av stor betydning for Norges største minoritet. Personer med funksjonsnedsettelser må i likhet med alle andre få oppfylt sine menneskerettigheter. Dette er en stor gruppe mennesker som opplever diskriminering på mange samfunnsområder. Per i dag er CRPD den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som Norge har ratifisert, men ikke tatt inn i norsk lov. Signalet dette sender er meget uheldig. En inkorporering av CRPD vil synliggjøre at Norge erkjenner den diskrimineringen gruppen utsettes for – og at Norge ønsker likestilling for alle. Norsk Ergoterapeutforbund ønsker også å vise til argumentasjonen knyttet til innlemmelsene av barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven. Ved inkorporeringen av disse konvensjonene var begrunnelsen at det ville oppstå et uheldig skille mellom allerede inkorporerte konvensjoner og de som ikke var det. Inkorporeringen ble sett på som viktig for å kunne arbeide videre med dem som grunnleggende menneskerettigheter. Disse argumentene gjelder også CRPD. Det er nesten 20 år siden FN vedtok CRPD, og 12 år siden Norge ratifiserte den. Norsk Ergoterapeutforbund mener det er på høy tid at disse menneskerettighetene behandles på lik linje med andre menneskerettigheter og gis større gjennomslagskraft. Norsk Ergoterapeutforbund ber justiskomiteen vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven. Med vennlig hilsen Tove Holst Skyer Vegard Horne Forbundsleder Seniorrådgiver

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) takker for muligheten til å gi innspill til forslaget om endringer i Menneskerettsloven for å inkorporere funksjonshemmedes menneskerettighets konvensjon. NFU er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likeverd, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8700 medlemmer. Menneskerettighetene omfatter alle mennesker - også funksjonshemmede. Tiltak og virkemidler må sikre likestilling og ikke-diskriminering på alle samfunnsområder. Funksjonshemmede er en lenge tilsidesatt og diskriminert minoritet. NFU ser derfor på inkorporeringen i Menneskerettsloven som en svært viktig milepæl. Inkorporeringen er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, funksjonshemmedes menneskerettigheter. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et viktig signal om at Norge erkjenner den diskrimineringen som funksjonshemmede faktisk utsettes for, og at samfunnet ønsker å fremme likestilling for alle. Likestilling innebærer et barrierefritt samfunn, nødvendig tilrettelegging og inkluderende holdninger For å oppnå dette trenger vi et samfunn som sikrer universell utforming, nødvendige tjenester for å kunne leve frie og selvstendige liv, og rett til å delta på like linje med andre. Det er statens selvsagte plikt å fremme inkluderende holdninger på alle samfunnsområder. Konvensjonen som foreslås inkorporert tar for seg alle deler av livet, den sikrer rett til frihet fra vold, utnytting og misbruk, retten til et selvstendig liv, til å velge bosted og til å delta i samfunnet som alle andre og den sikrer retten til privatliv, utdanning, arbeid og helse. Gjennom disse, og flere bestemmelser, er målet med CRPD å sikre funksjonshemmede akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre i samfunnet vårt og ikke redusere eksisterende rettigheter. Ved å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven kan Stortinget gjøre nettopp dette klart, funksjonshemmedes menneskerettigheter er akkurat like verdifulle og selvsagte som alle andres menneskerettigheter. Og det gir en anerkjennelse av at funksjonshemmede er likestilte borgere. Passloven og ID-kort loven. NFU er glad for at Regjeringen har kommet med forslag til endringer i Passloven og ID-kort loven. Vi ser at dette er et steg i riktig regning for å innfri de ønskede kravene om endringer i de omtalte lovene, slik at diskrimineringen som har vært nedfelt blir fjernet. Konklusjon. Inkorporering av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter i menneskerettighetsloven vil likestille funksjonshemmede med øvrige konvensjoner som er inkorporert. NFU legger til grunn at proposisjonens ordlyd ikke har til hensikt å redusere eksisterende rettigheter, men utelukkende bekrefter rettigheter som finnes og er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD). NFU støtter Regjeringens forslag til endringer i passloven og ID-kortloven

Psoriasis- og eksemforbundet ung, PEF-ung, er svært positive til regjeringens forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD i menneskerettsloven. Vi støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. En inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er avgjørende for å anerkjenne og sikre rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer – også blant barn og unge. I dag er det for mange unge som lever med usynlige sykdommer, smerter og hudsykdommer som møter barrierer i utdanning, arbeidsliv, helsevesen og fritid, uten at rettighetene deres blir tilstrekkelig ivaretatt. For PEF-ung handler dette om mer enn lovtekst – det handler om å bli sett, hørt og tatt på alvor. Unge med kronisk sykdom opplever altfor ofte at deres behov faller mellom stolene, fordi systemet fortsatt i stor grad er bygd rundt ideen om «syke» og «friske» som to atskilte grupper. Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven er et viktig skritt mot å se mennesker med funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser som fullverdige borgere med like rettigheter – ikke som kasteballer i et system. Et rettferdig og inkluderende samfunn begynner med likestilling. Likestilling for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er en forutsetning for deltakelse. Når skoler, utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser ikke tar høyde for reelle behov, blir mange stående utenfor. Det gjelder både fysisk tilrettelegging og holdninger – for eksempel manglende forståelse for hvordan en hudsykdom kan påvirke livskvalitet, søvn, konsentrasjon og sosialt liv. CRPD slår fast retten til deltakelse på alle samfunnsområder, og en inkorporering vil forplikte staten til å følge opp dette. CRPD må være mer enn symbolikk – det må være et reelt verktøy. For ungdom som vokser opp med kronisk sykdom, kan møtet med systemet preges av manglende koordinering, kompliserte overganger fra barne- til voksenhelsetjeneste og liten medvirkning i beslutninger som angår dem selv. Inkorporering av CRPD vil styrke retten til medbestemmelse og gi unge et sterkere vern mot diskriminering, både i helsevesenet og i møte med skole og arbeidsgiver. Inkorporering av CRPD er et spørsmål om bærekraft. Et samfunn som inkluderer alle, er et samfunn som varer. Likestilling for personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er nært knyttet til FNs bærekraftsmål om god helse (mål 3), utdanning for alle (mål 4), anstendig arbeid (mål 8) og mindre ulikhet (mål 10). Vi vet at unge med kronisk sykdom har høyere risiko for psykiske helseplager, frafall i utdanning og utenforskap. Disse utfordringene kan ikke løses med individuelle tiltak alene – de krever strukturelle endringer, og det begynner med at rettighetene deres får høyest mulig juridisk beskyttelse. PEF-ung ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.

Redd Barnas innspill: Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) Prop. 162 L (2024–2025) Redd Barna støtter departementets konklusjon om at konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) bør inkorporeres i norsk lov, og at konvensjonen bør tas inn i menneskerettsloven slik at den går foran annen lovgivning ved eventuell motstrid. Redd Barna mener en inkorporering i menneskerettsloven vil bidra til en bedre ivaretakelse av rettighetene til barn og unge med funksjonsnedsettelser. I tillegg sender det et viktig signal om likestilling. CRPD er den eneste av FNs kjernekonvensjoner som omhandler minoritetsgrupper, som Norge har ratifisert, men ikke innlemmet i norsk lov. Den manglende inkorporeringen sender uheldige signaler om at menneskerettighetene til barn og unge med funksjonsnedsettelser ikke er like viktige. En inkorporering i menneskerettsloven fører til bedre ivaretakelse av barn og unge sine rettigheter Barn med funksjonsnedsettelser er særlig utsatt for rettighetsbrudd, og de møter en rekke barrierer som hindrer oppfyllelsen av deres grunnleggende rettigheter[1]. De deltar mindre i fritidsaktiviteter[2], blir i mindre grad gitt mulighet til å utrykke sin mening og påvirke[3] og er mer utsatt for vold og overgrep[4]. Dette har store og alvorlige konsekvenser i barns liv. Selv om Redd Barna støtter CRPD- utvalgets generelle vurdering om at de rettslige konsekvensene av å inkorporere, i form av utvidede rettigheter og plikter for myndighetene, må antas å bli begrensede[5], mener vi at en inkorporering i menneskerettsloven vil gi et styrket vern som denne gruppen barn trenger. Dette fordi en inkorporering med forrang vil styrke enkeltbarns rettsstilling ovenfor myndighetene. CRPD-utvalget presiserer i sin rapport at artikkel 7 i CRPD går lengre enn barnekonvensjonen. CRPD er dessuten en nyere konvensjon som bygger på menneskerettslig tilnærming til funksjonsnedsettelse. Redd Barna mener at fordi barn med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for rettighetsbrudd har de behov for at deres rettigheter sikres i både barnekonvensjonen og CRPD. Departementet påpeker at en inkorporering ikke vil innebære nye forpliktelser, da både stat og kommune allerede er forpliktet til å etterleve konvensjonen. En rapport fra Likestillingsombudet[6] viser at selv om CRPD er ratifisert vises ikke dette nødvendigvis i praksis. Etter Redd Barna sitt syn er det den praktiske etterlevelsen som må endres. En inkorporering vil kunne føre til en økt realisering av den praktiske ivaretakelsen til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det vil igjen føre til at deres rettigheter styrkes i alle forvaltningsnivåer, og i alle sektorer som har betydning for denne gruppen barns grunnleggende menneskerettigheter. Det er i dag stor variasjon i kommunenes kompetanse, organisering og prioritering når det gjelder tilbudet til barn og unge med funksjonsnedsettelser[7]. CRPD-komiteen og barnekomiteen[8] har påpekt dette i sine merknader til Norge som et bekymringspunkt. Redd Barna mener at en inkorporering vil føre til at konvensjonen og rettighetene den beskytter får en styrket rettslig posisjon i Norge. Saker om etterlevelse av konvensjonen vil kunne bli tatt direkte til norske domstoler. Det må forventes at inkorporering gjør at CRPD anerkjennes som rettslig forpliktende i større grad enn i dag, og derfor vil bli både påropt og anvendt oftere, og dermed også tillagt større vekt enn i dag, både i lovgivning, rettspraksis og forvaltningens skjønnsutøvelse. Konsekvenser av inkorporering for kommunesektoren Departementet konkluderer med at en inkorporering av CRPD i menneskerettsloven antas å ikke medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Sentralt i en inkorporering er det, etter Redd Barna sitt syn, at prosessen i etterkant følges opp av norske myndigheter med tiltak og aktiv politikk for å sikre den faktiske etterlevelsen. Etter Redd Barna sin vurdering, vil en inkorporering med forrang ikke gjøre implementeringsgapet mellom praksis og rettigheter større. Tvert imot vil en inkorporering være egnet til å øke bevisstheten om konvensjonen i offentlige organer, og på den måten bidra til å styrke gjennomføringen av CRPD i praksis. Økt kunnskap om barn med funksjonsnedsettelser sine rettigheter vil forhåpentligvis føre til økt likestilling og økt deltakelse i skolen, på fritiden og senere i arbeidslivet, hvilket igjen er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Oslo Economics[9] utarbeidet i 2021 en rapport på vegne av Barne- og familiedepartementet hvor de beskriver de samfunnsøkonomiske kostnadene ved marginalisering og utenforskap. Deres beregninger viser at marginalisering av barn og unge medfører samfunnsøkonomiske kostnader i form av langsiktig utenforskap fra arbeidslivet tilsvarende 73 milliarder kroner per år. Redd Barna støtter departementets konklusjon om at CRPD inkorporeres i norsk lov, og at konvensjonen tas inn i menneskerettsloven slik at den går foran annen lovgivning ved eventuell motstrid. Redd Barna understreker viktighet av å sende et tydelig signal til barn og unge med funksjonsnedsettelser om at deres rettigheter er viktige og skal respekteres. Sluttnoter: [1] NOU 2023:13 På høy tid - realisering av funksjonshindredes rettigheter [2]https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/06/ReddBarna_fritid_for_alle_2021.pdf [3] NOVA 2021:6 [4] NOVA 2023: 11 [5] Ekspertutvalg CRPD (2024) Inkorporering i menneskerettsloven - Del 1 Inkorporering o behovet for lovendring [6] LDO (2023) Inkorporering av CRPD -Likestillings- og diskrimineringsombudets anbefalinger om norsk rett og praksis [7] NOVA rapport 2021:6 [8]https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2018/06/CRC-5-6-218.pdf [9] Oslo Economics, 2021

SAFO er en paraplyorganisasjon for Norges Handikapforbund (NHF), Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), Angstforeningen og Foreningen Norges Døvblinde (FNDB). Vår felles visjon er likeverd og likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne. SAFO sine medlemsorganisasjoner samarbeider om å gjøre FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne til en realitet i Norge. Diskriminering av funksjonshemmede foregår i dagens samfunn Funksjonshemmede er en stor og diskriminert minoritet. Diskrimineringen er kompleks og kan være subtil. Den skjer på alle samfunnsområder og gir store konsekvenser for grupper av funksjonshemmede og for enkeltmennesker. Inkorporeringen i Menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, funksjonshemmedes menneskerettigheter. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon av CRPD i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et viktig signal om at Norge erkjenner diskrimineringen som funksjonshemmede utsettes for, og at samfunnet ønsker å fremme likestilling for alle. Lovfestingen blir derfor en svært viktig milepæl. Likestilling innebærer et barrierefritt samfunn, nødvendig tilrettelegging og inkluderende holdninger Inkorporeringen av CRPD er en grunnleggende anerkjennelse av funksjonshemmede som likestilte borgere. Likestilling innebærer et barrierefritt samfunn, nødvendig tilrettelegging og inkluderende holdninger. For å oppnå dette trenger vi et samfunn som sikrer universell utforming, nødvendige tjenester for å kunne leve frie og selvstendige liv, og rett til å delta på like linje. Det er også statens selvsagte plikt å fremme inkluderende holdninger på alle samfunnsområder. Konvensjonen som foreslås inkorporert tar for seg alle deler av livet. Den sikrer rett til frihet fra vold, utnytting og misbruk, retten til et selvstendig liv, til å velge bosted og til å delta i samfunnet som alle andre og den sikrer retten til privatliv, utdanning, arbeid og helse. Gjennom disse, og flere bestemmelser, er målet med CRPD å sikre funksjonshemmede akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre i samfunnet vårt. Ved å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven, er Stortinget med på å synliggjøre at funksjonshemmedes menneskerettigheter er akkurat like verdifulle og selvsagte som alle andres menneskerettigheter. Passloven og ID-kort loven. Regjeringens forslag til endringer i Passloven og ID-kort loven er et skritt i riktig retning for å oppfylle funksjonshemmedes krav om endringer i diskrimineringen som har vært nedfelt i de omtalte lovene. Det er viktige fremskritt for likestilling. Samarbeidsforumet funksjonshemmedes organisasjoner – SAFO – er positive SAFO legger til grunn av proposisjonens ordlyd utelukkende styrker funksjonshemmedes rettigheter, og er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) i Menneskerettsloven. SAFO støtter også forslagene til endringer i passloven og ID-kortloven.

HELT MED Stiftelsen HELT MED bidrar til mangfold og inkludering ved å opprette arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming, autisme og lærevansker. Vi rekrutterer til disse jobbene og sørger for tilstrekkelig oppfølging og opplæring, slik at arbeidsforholdene blir så vellykkede som mulig. Vår visjon er at personer med utviklingshemming, autisme og lærevansker skal: få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interesserte i oppleve at de gjennom deltakelse i arbeidslivet er inkludert i samfunnet på lik linje med andre oppleve at de er til nytte for andre CRPD Vi er svært glade for forslaget om å inkorporere FN‑konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Forslaget er grunnleggende riktig på alle livsområder for mennesker med funksjonsnedsettelser, men i dette høringssvaret vil vi fokusere på betydningen for arbeidslivet. Retten til arbeid og valgmuligheter Artikkel 19 fokuserer på at personer med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet og ha de samme valgmulighetene. Statene pålegges å treffe effektive og hensiktsmessige tiltak som legger til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre full bruk av denne retten. I dag er det i for stor grad slik at personer med utviklingshemming enten ikke får jobbmuligheter, eller blir tildelt én jobbmulighet – for eksempel ved et dagsenter eller i en arbeids- og inkluderingsbedrift – uten reell mulighet til å velge blant andre alternativer. Artikkel 27 omhandler arbeid og sysselsetting. Staten skal anerkjenne at personer med nedsatt funksjonsevne, på linje med andre, har rett til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Videre skal personer med nedsatt funksjonsevne ha tilgang til et åpent, inkluderende og tilgjengelig arbeidsmiljø. Staten skal treffe hensiktsmessige tiltak for å virkeliggjøre retten til arbeid. Manglende muligheter Historien viser at personer med utviklingshemming kan bli fortrengt av annen arbeidskraft. Dette kommer tydelig frem i utviklingen av tiltaket Arbeid med bistand. Tiltaket startet i 1991. Personer med utviklingshemming var den største gruppen, men tiltaket ble så vellykket og populært at andre grupper i økende grad slapp til. Til slutt var personer med utviklingshemming nesten helt fraværende fra tiltaket. Andelen personer med utviklingshemming var 32 % i Arbeid med bistand i perioden 1991–1995. I 1998 var andelen 18 %, i 2001 11 %. Og verre skulle det bli: I 2004 var tallet 4 %, og i 2008 og 2009 hadde kun 1 % av deltakerne utviklingshemming. Virkemidler Vi er enige i utvalgets vurdering av at også andre virkemidler enn lovgivning vil være nødvendige for å oppfylle målsettingene. Men en naturlig følge av CRPD artikkel 27 og 19 vil være at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler tiltaksforskriften i retning av å virkeliggjøre retten til arbeid for alle, og gi de samme valgmulighetene som andre har. Konkret for personer med utviklingshemming bør dette blant annet innebære at målgruppen prioriteres i VTA-tiltaket (varig tilrettelagt arbeid) – blant annet i den nye ordningen VTA‑O (varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv, med forsterket oppfølging) – og at det fortløpende registreres hvor godt man lykkes. Vi foreslår også å definere arbeid for denne målgruppen bredere enn tradisjonelle jobber og tilrettelagt arbeid innenfor NAVs tiltak. Også kommunale arbeidssentre og dagsentre bør regnes med. Personer med utviklingshemming er en svært mangfoldig gruppe og bør ha et bredt spekter av karrieremuligheter. De må få jobbmuligheter som matcher ferdigheter og interesser.

Takk for muligheten til å gi innspill på denne lovproposisjonen. Vi er positive til å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, og støtter endringene i passloven og ID-kortloven. Inkorporering er avgjørende for å anerkjenne og sikre rettighetene til personer med utviklingshemming. Det gir Norge en tydelig retning: fra å se «problemer i individet» til å bygge ned barrierer i omgivelsene. Samtidig vil vi løfte én stor rettssikkerhetsutfordring: I dag har personer med funksjonsnedsettelser ingen lovfestet rett til tilpasning når de avhøres som mistenkte i straffesaker. Det er etter vårt syn uforenlig med CRPDs krav om ikke-diskriminering (art. 5), likhet for loven (art. 12) og effektiv tilgang til rettssystemet (art. 13). Uten praktisk tilpasning blir rettighetene illusoriske – de finnes i retningslinjer, men mangler ofte i praksis. Avhør er krevende. For mange med kognitive eller psykososiale vansker øker risikoen for misforståelser og i verste fall falske tilståelser. Da svekkes beviskvaliteten og faren for justisfeil øker. Ferske funn tyder på at tilpasning i praksis sikres best der sårbarhet er lett gjenkjennelig eller diagnosen er kjent – mens mange sårbare voksne går «under radaren». Sårbarhet i situasjonen må derfor utløse tilpasning, ikke bare kjente diagnoser. Vi ser at departementet vil vurdere spørsmålet om avhør av mistenkte senere. Vi ber komiteen sikre at inkorporeringen følges av tydelige grep i straffeprosessloven og merknadene: Lovfest sårbarhetsscreening før første avhør Innfør en tidlig, enkel sjekkliste som identifiserer behov for tilpasning. Fravær av diagnose kan ikke være avslagsgrunnlag. Lovfest støtteperson og kommunikasjonsstøtte ved avklart sårbarhet Lovfest plikt til rimelig og nødvendig tilpasning ved avhør av mistenkte. Når funksjonsevnen kan påvirke forståelse, kommunikasjon eller samhandling, skal nødvendige tilpasninger tilbys. Gi rett til kvalifisert støtteperson for kommunikasjon og forståelse. Målrettet kompetanseløft Øk den generelle kompetansen om særlig sårbare voksne hos alle tjenestepersoner i straffesakskjeden, og bygg et miljø med spesialisert fagkunnskap som kan bistå i konkrete saker. Dokumentasjonsplikt og oppfølging Innfør plikt til å dokumentere vurderte og valgte tilpasninger, etabler indikatorer i påtalestatistikk, og gjør opplæring i CRPD og tilpasset avhør obligatorisk for hele strafferettspleien. Vi viser til lovproposisjonen, og er derfor ikke enige i at retningslinjer er tilstrekkelige (s. 93). Retningslinjer er ikke rettigheter: De gir ulik praksis, svakt rettsvern og lite forutsigbarhet. CRPD krever effektiv tilgang – altså en klar lovplikt. Vi ønsker CRPD varmt velkommen inn i menneskerettsloven, med de nødvendige lovendringene som følger. Sørg også for at likhet for loven gjelder i avhørsrommet for mistenkte med funksjonsnedsettelser. Takk.

Studieforbundet Funkis er positive til regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Studieforbundet Funkis støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Personer med funksjonsnedsettelser utgjør Norges største minoritet og opplever i dag kompleks diskriminering på alle samfunnsområder. Den signalverdien om politisk og rettslig status som en inkorporasjon i menneskerettsloven gir, er av stor betydning. Det sender et klart signal om at Norge anerkjenner den diskrimineringen som funksjonshemmede utsettes for, og ønsker å fremme likestilling for alle. Videre vil en inkorporering åpne for å se verden gjennom nye briller, og anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, og ikke medisinske problemer som må fikses. Studieforbundet Funkis er helsefrivillighetens studieforbund . Vi har 105 medlemsorganisasjoner med totalt 350 000 medlemmer. Arbeidet vårt handler om å skape trygge og gode læringsarenaer i medlemsorganisasjonene våre. Svært mange nordmenn trenger gjennom livet ny kunnskap om egen helse, og da stiller våre medlemmer opp med kunnskap, mestringstilbud, likepersoner og tilrettelegging. CRPDs Artikkel 26 Habilitering og rehabilitering slår fast at partene skal «opprette, styrke og videreutvikle brede habiliterings- og rehabiliteringstjenester og -programmer, særlig på områdene helse, sysselsetting, utdanning og sosiale tjenester». I artikkel 26 nevnes likepersonsarbeid videre som et viktig verktøy som sørger for at «mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder». Likepersoner er personer som bruker sin erfaring fra selvopplevd situasjon som pasient/pårørende til å hjelpe andre som opplever det samme. I Norge skjer en stor andel av likepersonsarbeidet i helsefrivilligheten, og mange av våre medlemsorganisasjoner får tilskudd fra blant annet Bufdir til likepersonsarbeid. Studieforbundet Funkis sin rolle er å styrke organisasjonenes arbeid gjennom kompetanseheving og læringsarenaer, utvikling, erfaringsutveksling og møteplasser på tvers av organisasjonene. Til dette får vi tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet. CRPDs Artikkel 24 Utdanning , punkt 5 sier videre at «partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.» I 2024 hadde Funkis mer enn 80 000 deltakere på 8 500 kurs over hele landet. Lokale kurs i helsefrivilligheten er viktige læringsarenaer og møteplasser i en sektor i sterk vekst. Full tilgang til hele bredden av opplæringstilbud i frivilligheten og sivilsamfunnet er sentralt for at personer med funksjonsnedsettelser skal delta i samfunnet på lik linje med andre. Totalt støtter studieforbundene voksenopplæring i frivillig sektor for over en halv million deltakere hvert år. Tilgang til gode opplæringsarenaer, kunnskap og kompetanse for alle er sentralt for oss. Dette innspillet støttes derfor av de andre studieforbundene samt Voksenopplæringsforbundet. Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede som mennesker – mennesker med rettigheter og med ressurser. Studieforbundet Funkis ber komiteen vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven. Med vennlig hilsen Mats Grimsgaard (generalsekretær) og Helene Hodneland Sæle (politisk rådgiver) Innspillet støttes av Musikkens studieforbund, Kristelig studieforbund, Senterpartiets Studieforbund, Venstres studieforbund, Studieforbundet natur og miljø, Studieforbundet Solidaritet, Studieforbundet kultur og tradisjon, Studieforbundet Livslang Læring og Voksenopplæringsforbundet.

Innledning Uloba – Independent Living Norge SA er et samvirke eid og styrt av funksjonshemmede. Siden oppstarten i 1991 har vårt mål vært det samme. Et samfunn der funksjonshemmede har frihet til å leve egne liv, ta egne valg og delta på alle samfunnets arenaer. Våre innspill til Prop. 162 L; Uloba støtter fullt ut forslaget om å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. For oss handler dette ikke primært om juss, men om likestilling, rettferdighet og menneskerettigheter i praksis. Som andre, skal funksjonshemmede kunne være aktive borgere med rettigheter og plikter. Å gi CRPD samme status som de andre menneskerettighetskonvensjonene er både nødvendig og rettferdig. Da blir ikke funksjonshemmedes rettigheter sett på som særinteresser, men som universelle rettigheter på lik linje med andre borgere. Alt annet vil sende et tydelig og skadelig signal om at funksjonshemmedes menneskerettigheter er mindre viktig. CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven CRPD er den eneste av FNs kjernekonvensjoner som Norge har ratifisert, som ennå ikke er gitt forrang i norsk lov. Dette skaper et hierarki av menneskerettigheter der noen grupper får sterkere vern enn andre. Et hierarki som strider mot både internasjonale forpliktelser og grunnleggende menneskerettslige prinsipper. Da Norge inkorporerte barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven, ble det lagt avgjørende vekt på at mangel på forrang ville signalisere at disse gruppenes rettigheter var mindre viktige. Den samme logikken må gjelde for CRPD. Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven vil: Sikre at domstoler, forvaltning og lovgivere kan anvende konvensjonen direkte i sine avgjørelser. Styrke rettsvernet til funksjonshemmede og gi klare juridiske rammer for hvordan norsk lov skal tolkes i lys av menneskerettighetene. Gi likestillings- og diskrimineringslovverket en tydeligere menneskerettslig forankring. Bidra til at forvaltningspraksis og politikkutforming bygger på CRPDs prinsipper om likestilling, ikke-diskriminering, selvbestemmelse, deltakelse og tilgjengelighet. Manglende inkorporering gjør at funksjonshemmedes rettigheter i dag ofte overses, svekkes eller misforstås i møte med lovverk og forvaltning. Når CRPD ikke har forrang, blir konvensjonen i praksis stående uten reell rettsvirkning. Dette undergraver Norges forpliktelser etter folkeretten og svekker tilliten til at staten tar menneskerettighetene på alvor. Fra særbehandling til likestilling CRPD utenfor menneskerettsloven opprettholder et gammeldags syn på funksjonshemmede som passive mottakere av omsorg og ikke som rettighetshavere med krav på selvbestemmelse og frihet. Dette reflekterer et medisinsk og velferdsorientert syn på funksjonshemming, der funksjonshemmedes behov forstås som et spørsmål om hjelp og pleie, heller enn som et spørsmål om menneskerettigheter og samfunnsdeltakelse. CRPD representerer et paradigmeskifte. Personen med funksjonsnedsettelser diskrimineres gjennom samfunnsskapte barrierer, strukturer. lovverk og holdninger. Inkorporering i menneskerettsloven vil bidra til at myndigheter, domstoler og forvaltning forstår funksjonshemming i tråd med CRPDs menneskerettslige perspektiv. Det innebærer at rettighetene våre ikke skal defineres ut fra diagnose eller helsetilstand, men ut fra retten til likestilling og frihet. En inkorporering vil gi domstoler og forvaltning et klart og forpliktende grunnlag for å tolke norsk lov i lys av CRPD. Det vil gjøre det tydelig at funksjonshemmedes rettigheter ikke er et særhensyn, men en integrert del av Norges menneskerettslige ansvar. BPA er et konkret eksempel på en ordning som begrenses av kommunale tolkninger, vilkårlige kriterier og et syn på assistanse som særbehandling fremfor et verktøy for likestilling og samfunnsdeltakelse. Dette viser at dagens lovverk ikke ivaretar funksjonshemmedes rett til selvbestemmelse og likestilling, slik CRPD krever. Ved å inkorporere CRPD i menneskerettsloven vil BPA ikke lenger kunne behandles som en velferdsordning, men som en rettighet for å sikre likestilling og deltakelse.. CRPD vil gi et tydelig juridisk rammeverk som forplikter myndighetene til å sikre reell tilgang til BPA, og til å tolke og praktisere lovverket i tråd med prinsippene om ikke-diskriminering, selvbestemmelse og samfunnsdeltakelse. Dermed kan inkorporering av CRPD bidra til å bryte med paternalistiske tradisjoner og sikre at BPA blir et virkemiddel for likestilling, ikke vilkårlig forskjellsbehandling. CRPD som en del av Norges menneskerettslige helhet Norge har internasjonalt vært en forkjemper for menneskerettigheter og likestilling. Men ved å holde CRPD utenfor menneskerettsloven, mister vi troverdighet som menneskerettsnasjon. Inkorporering er ikke bare et symbolsk grep, men det har konkrete konsekvenser: Norske domstoler vil kunne bruke CRPD som tolkningsmoment og rettskilde på linje med andre konvensjoner. Stat og kommune vil måtte vurdere nye tiltak og lovforslag i lys av CRPDs krav til deltakelse og tilgjengelighet. Inkorporering vil forplikte offentlige aktører til å styrke kompetansen om menneskerettighetene til funksjonshemmede. Det vil markere et brudd med en paternalistisk tradisjon og tydeliggjøre at funksjonshemmede er en del av mangfoldet i samfunnet og ikke en gruppe som står utenfor. Avslutning Uloba – Independent Living Norge SA støtter forslaget om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven fullt ut. Dette er et historisk øyeblikk og en mulighet til å gjøre opp med århundrer av strukturell diskriminering, og til å anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere med fulle menneskerettigheter. Inkorporering må ikke bli slutten på arbeidet, men starten på en ny æra der norsk lovgivning, politikk og praksis bygges på CRPDs prinsipper. Vi oppfordrer derfor komiteen og Stortinget til å: Stemme for inkorporering av CRPD i menneskerettsloven. Ikke ta inn tolkningserklæringene i norsk lov Gjøre de nødvendige endringene i passloven og ID-kortloven. Følge opp med konkrete reformer som sikrer reell likestilling og deltakelse. Sikre at forvaltning, kommuner og domstoler får nødvendig opplæring i CRPDs prinsipper. Ved å gi CRPD forrang i norsk lov vil Norge ta et avgjørende steg mot å bli et samfunn der frihet, likestilling og menneskeverd gjelder for alle, også funksjonshemmede.

Unge funksjonshemmede (UngFunk) er positive til og støtter regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). UngFunk støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er helt vesentlig for å anerkjenne, og ikke minst sikre, rettighetene til barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer opplever i dag et Norge som gjør forskjell på dem og andre barn og unge. Ved å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven sendes et tydelig signal om at Norge anerkjenner diskrimineringen som våre grupper utsettes for, og at Norge ønsker å fremme likestilling for alle. En inkorporering er å anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere, og ikke medisinske problemer som må fikses. Det er på høy tid at Norge er tydelige på at alle barn og unge som vokser opp i Norge er like mye verdt. Dette signalet sendes kun gjennom inkorporering i menneskerettsloven. Konsekvensen av å ikke inkorporere er å nekte funksjonshemmede barn og unge deres grunnleggende menneskerettigheter. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er mer utsatt for rettighetsbrudd og det er derfor nødvendig at deres rettigheter sikres i både barnekonvensjonen og gjennom CRPD. UngFunk er enige med departementet i vurderingen om at det ikke bør inntas en henvisning til Norges tolkningserklæringer i menneskerettsloven, og ber komiteen støtte denne vurderingen. Både departementet og ekspertutvalget understreker at en inkorporering av konvensjonen vil ha begrensede rettslige og økonomiske konsekvenser. Rettighetene gitt i konvensjonen skal oppfylles over tid, og ved å legge konvensjonen til grunn i politikkutvikling og saksbehandling kan vi sammen utvikle bedre, mer ressurssparende løsninger for kommunene og samtidig sikre økt likestilling og deltakelse. En inkorporering vil bidra til å øke bevisstheten om konvensjonen i offentlige organer, og på den måten bidra til å styrke gjennomføringen av CRPD i praksis. Oslo Economics’ rapport fra 2021 beskriver de samfunnsøkonomiske kostnadene ved marginalisering og utenforskap. Deres beregninger viser at marginalisering av barn og unge medfører samfunnsøkonomiske kostnader i form av langsiktig utenforskap fra arbeidslivet tilsvarende 73 milliarder kroner per år. Ser man hen til økt likestilling mellom kjønn påpeker Kultur- og likestillingsministeren at dersom sysselsettingen blant kvinner ikke hadde vokst siden 1972, før Kvinnekonvensjonen ble inkorporert, hadde fastlands BNP vært 3.300 milliarder kroner lavere. Økt likestilling for alle grupper i samfunnet er veien å gå for å sikre et bærekraftig samfunn. I det store bildet handler en inkorporering av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i menneskerettsloven om bærekraft. Det handler om å utrydde fattigdom, om god helse og livskvalitet, om god utdanning, om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og om mindre ulikhet. Det handler om å se funksjonshemmede som mennesker – mennesker med rettigheter og med ressurser. Unge funksjonshemmede ber komiteen: Vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven uten videre merknader.

PROP 162 L (2024-25) Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) WSO – Landsforeningen We Shall Overcome er en bruker- og interesseorganisasjon for menneskerettigheter, selvbestemmelse og verdighet innen psykisk helse. WSO jobber for at mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse skal ha rettigheter og rettssikkerhet på lik linje med andre, i tråd med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter – CRPD. WSO støtter regjeringens lovforslag om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). WSO støtter også forslagene om endringer i passloven og ID-kortloven. Regjeringens forslag om at CRPD skal inkorporeres i menneskerettighetsloven, med forrang på lik linje med de andre av FNs ikke-diskrimineringskonvensjoner, er etterlengtet og på overtid. En inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil føre til en reell styrking av funksjonshemmedes menneskerettigheter, på lik linje med andre, i tråd med CRPDs formål. En manglende inkorporering i menneskerettighetsloven vil videreføre en lang tradisjon av marginalisering og usynliggjøring, og signalisere negativt at funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke er like betydningsfulle som andre borgeres rettigheter. Videre støtter WSO departementets vurdering om at Norges tolkningserklæringer ikke tas inn som en del av lovteksten. Tolkningserklæringene er ikke avgitt som reservasjoner til CRPD, og vi er enige i Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) sin argumentasjon om tolkningserklæringenes stilling, som den er gjengitt på side 23, 24 og 26 i proposisjonen. Tolkning av menneskerettighetene er dynamisk, og skjer i samspill med samfunnsutviklingen i Norge og utvikling internasjonalt. Å lovfeste den tolkningen Norge la til grunn ved ratifisering vil være et hinder for nødvendig og ønsket utvikling. Ekspertutvalgets flertall vurderte, i likhet med NIM, at «det kan være en fare for at en slik tilføyelse kan virke dempende på anstrengelsene for å innføre virkemidler som reduserer behovet for slike tiltak som erklæringene gjelder». WSO mener at tolkningserklæringene dessverre ga et signal om å sette bremsene på allerede ved ratifiseringen av CRPD, og har forsinket nødvendige skritt for å sikre menneskerettighetene til gruppene erklæringene gjelder. WSO mener at Norge bør trekke tolkningserklæringene. Dette er i tråd med kravet i sivilsamfunnets rapport, som 125 organisasjoner sto bak ved eksamineringen i CRPD i FN i 2019. Vi håper at å trekke tolkningserklæringene kan bli et neste skritt etter inkorporering i av CRPD i menneskerettsloven. Et nødvendig og viktig skritt fremover etter inkorporering vil være å styrke innsatsen for å utvikle systemer for å realisere beslutningsstøtte i tråd med CRPD. 12 år etter ratifisering av CRPD er det fortsatt ikke igangsatt noen prosjekter fra myndighetenes side som utforsker hvordan beslutningsstøtte kan utvikles og brukes i psykiske helsetjenester. Helsedirektoratet har fått oppdrag om dette i to omganger, uten at vi har sett at det har blitt gjennomført. Hele tre tvangslov-utvalg har foreslått dette som et sentralt virkemiddel for å fremme selvbestemmelse i tråd med CRPD. Inkorporering av CRPD er første nødvendige skritt for å sikre at funksjonshemmede har like menneskerettigheter. Dette må følges opp med økt innsats så rettighetene blir beskyttet og respektert i praksis på alle livets områder, inkludert i helse og omsorgstjenestene. Vi mener det er nødvendig med en styrket innsats på opplæring for psykisk helsefeltet i CRPD, og at dette er avgjørende for å sikre en menneskerettighetsbasert praksis. Det er utviklet mye materiale som viser retning til hvordan Norge kan jobbe for å få en praksis i tråd med menneskerettighetene og CRPD. Som følge av en inkorporering må vi ta materialet fra WHO og FNs høykommissær for menneskerettigheter i bruk; Mental Health, Human Rights and Legislation: Guidance and Practice, og WHO QualityRights sitt opplæringsmateriale for helsepersonell og andre. WSO ber komiteen om å innstille til å vedta Prop. 162 L (2024-2025) om endringer i menneskerettsloven, passloven og ID-kortloven.