OverStortinget

Som det har vært sagt her tidligere i debatten, kan kvanteteknologien gi oss uante muligheter og påvirke oss stort i framtiden. Rektor ved Oslomet oppsummerte det sånn: «Akkurat som kunstig intelligens er i ferd med å gjennomsyre hverdagen vår, vil kvanteteknologi gjøre det samme om noen år.» Kvantemaskiner kan hjelpe oss med nye typer materialer og medisiner, det kan forbedre finanstjenester, olje- og kjemikalieindustrien, og teknologien er helt sentral for radarer, navigasjon og databehandling. Jeg er helt enig: Her må Norge henge med. Det er viktig for vår kunnskapsberedskap og vårt totalforsvar. Nettopp derfor mener jeg det er på sin plass, og en viktig og riktig prioritering som vi nå har gjort i regjering, at vi har satt av 70 mill. kr til en innsats på kvanteteknologi i inneværende år – 30 mill. kr over Kunnskapsdepartementet og 40 mill. kr over Forsvarsdepartementet. Som for alle nye forskningssatsinger tar det tid å trappe opp aktiviteten. I likhet med statsråden tror jeg vi er mange som skulle ønske at vi lå et hestehode foran, men vi er der vi er, og nå er vi på ballen. I våre naboland er det nå stor og målrettet satsing på kvanteteknologi. For kort tid siden var utdanningskomiteen på reise til Danmark, og vi fikk et lite innblikk i det arbeidet som gjøres. Det er rett og slett imponerende. Men på dette området, som på flere andre forskningsområder, har våre naboland en betydelig høyere andel forskning finansiert av privat sektor. Vi har høyere offentlig finansiert FoU enn Sverige og Finland, men sammen med næringslivet og privat sektor må vi øke innsatsen skal vi være konkurransedyktige. Det er et fellesskapsprosjekt hvor vi sammen er nødt til å gjøre endringer og fjerne hindringer som står i veien for at næringslivet ikke bidrar mer. Vi må bli bedre til raskere å ta i bruk forskning og kunnskap. Det vil styrke oss og næringslivet. Dette er ikke et veldedighetsprosjekt fra næringslivets side. Man har alt å tjene på det. Det er i egen interesse. I går kunne vi høre Wallenberg fra scenen på NHOs årskonferanse, og i Sverige har Wallenberg-stiftelsene gitt 1,4 mrd. kr til senter i Göteborg for å bli ledende på kvanteteknologi. 1,4 mrd. kr er en betydelig sum og innsats fra privat sektor. Det er en svimlende sum, ca. like mye som da Høyre i regjering innførte ABE-kutt, i de årene de satt. Det er en betydelig sum. Danmark er i samme situasjon og har betydelige private ressurser gjennom sine forskningsfond. Dette viser at vi her og på flere andre områder er nødt til å spille mer på lag, offentlig og privat, for å få mer ut av hver eneste krone. Norge skal ikke finne alle svarene på kvanteteknologi alene. Vi er nødt til å spille hverandre gode, og kanskje vi her finner våre nisjer, som vi kan bli best på. Sammen med Norden og Europa er vi nødt til å utfylle hverandre. Derfor mener jeg det er bra at Danmarks utenriksministerium har tatt initiativ til å utforme en nordisk samarbeidserklæring om nettopp kvanteteknologi. Det er positivt. Jeg har tillit til at regjeringen utformer en strategi for kvanteteknologi når tiden er moden. I mellomtiden mener jeg at vi – samtlige partier – bør lete med lys og lykte etter tiltak som gjør at vi får privat sektor på banen for næringslivet, og får økt FoU-andelen. Det vil vi og samfunnet og også vår konkurransekraft tjene på.