• 18. jun 202617:50· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Jeg skal ikke bruke mye tid på historien, men det er verdt å nevne at når det var forhandlinger med det gamle systemet, var underreguleringen omtrent den samme som den faste underreguleringen som formelt ble innført med pensjonsreformen. Med andre ord er ikke det forslaget som ligger til behandling i dag, med en reell forhandlingsrett, nødvendigvis en gulloppskrift. Det er nettopp det å ha forutsigbarhet, det både å kunne planlegge og vite, og også få ta del i veksten, som er viktig for Arbeiderpartiet. Det har også vært litt historieomskriving her knyttet til hvilke forslag som egentlig lå på bordet når det ble endret slik at man fikk på plass at reguleringen ble et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Det stemmer at det ble fremmet et representantforslag i Stortinget, men det var strengt tatt ikke representantforslaget fra Fremskrittspartiet som ble vedtatt. Det var forslaget fremmet av Arbeiderpartiet i komitébehandlingen som ble det systemet vi har i dag. Det er bra, det tror jeg mange er glad for og fornøyd med, nettopp fordi det sørger for at pensjonistene ikke går i minus flere år på rad. Hele poenget med denne måten å gjøre det på er jo at det skal ivareta prinsippene innenfor pensjonsreformen, men samtidig sørge for at enkeltpersoner ikke kommer uheldig ut. Det er også sånn at det er pensjonister som har lite å rutte med. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal stille opp for dem. Samtidig: Når vi ser inn i tallene, er det færre over 67 år som har store økonomiske problemer enn ganske mange andre aldersgrupper. Derfor må vi også klare å stille opp for alle dem som har det trangt og vanskelig i vårt land. Det har Arbeiderpartiet gjort, bl.a. med å innføre norgespris på strøm. Vi har historisk lav barnehagepris, gratis SFO, studiestøtte og barnetrygd som har gått opp, og elavgift som har gått ned. I tillegg er jeg utrolig glad for at vi sammen med budsjettpartnerne har fått til flere økninger i minstepensjonen. I 2023 økte vi med 4 000 kr, i 2025 med 6 000 kr, og nå får vi på plass 6 000 kr ekstra. Det er bra. Når vi ser inn i glasskulen, skal vi ikke glemme at vi for ikke så lenge siden la bak oss et pensjonsforlik som i framtiden skal sørge for at minstenivåene i pensjonssystemet skal reguleres i tråd med grunnbeløpet. Hele poenget med det er nettopp å sikre den sosiale bærekraften også i årene som kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:16· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Elise Waagen (A) [17:16:58] (fungerende leder i komiteen): I en urolig tid er det viktig for Arbeiderpartiet å sikre økonomisk trygghet for pensjonister og trygdede. Når prisene har økt, og usikkerheten har vært stor, må vi sørge for at folk har trygghet for økonomien. Fra 1. mai øker pensjonene med 4,69 pst., samtidig som prisveksten er lavere. Det betyr at pensjonister og trygdede får bedre råd, litt mer å rutte med. Mange har de siste årene kjent på en utrygghet og kjent på en strammere hverdagsøkonomi, og dette er noe som folk faktisk kommer til å merke. En enslig minstepensjonist får med dette oppgjøret 13 000 kr mer i året. For mange er dette penger som kommer til å merkes i hverdagen. De viktige sakene som behandles her i dag, inngår i en helhet i Arbeiderpartiets politikk, som bl.a. handler om norgespris på strøm og en trygghet for at man kan betale regningene sine. Årets oppgjør gir landets 1,5 millioner alderspensjonister og trygdede mer å rutte med. Pensjonene skal følge utviklingen i samfunnet. Når prisene øker, skal ikke pensjonene henge etter. Derfor har vi regler som sørger for at pensjonene justeres hvert år. Reguleringen skal nå ta utgangspunkt i gjennomsnitt av lønn og prisvekst. Det gir trygghet, og vi unngår uheldige utslag, som at pensjonistene går i minus år etter år. Folk bør kunne vite hva man har å rutte med, og slik kunne planlegge økonomien sin. Tallene er klare og taler for seg selv. De viser at pensjonistene har fått kjøpekraftsforbedring med Arbeiderpartiet i regjering. Det står i kontrast til årene før, da Fremskrittspartiet og Høyre samarbeidet, og da pensjonistene i gjennomsnitt gikk 2,5 pst. i minus. Selv om det ikke angår denne saken direkte, vil jeg likevel trekke fram budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. Gjennom enigheten ble man enige om å øke minstepensjonen med 8 000 kr i året. Dette er gledelige økninger som jeg tror og vet kommer til å komme mange til nytte og til gode. I en tid med stor uro og økte priser er det viktig for Arbeiderpartiet å sørge for at folk får bedre råd, og for at man kan ha trygghet for økonomien sin.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:16· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  I morgen er det 132 år siden Stortinget vedtok den første ulykkesforsikringen. Det var 13. juni 1894, og loven ga erstatning ved bedriftsulykker som førte til skade eller død. Det ble etablert en offentlig forsikringsordning, og det var Riksforsikringsanstalten som formelt skulle utbetale erstatningene. I et lite dykk i Stortingets referater finner jeg ut at daværende stortingsrepresentant fra Sarpsborg – Johnsen het han – var på talerstolen. Han motsatte seg sterkt at man skulle utsette behandlingen av saken. Han beskrev at han var fra en arbeiderby og selv hadde besøkt fabrikker og ulykkessteder og sett hva dette betydde. Mye har heldigvis skjedd siden 1894, og vernet for sykdom og skade har blitt bedre. Men selv om det er gått 132 år siden det sto en stortingsrepresentant her fra Sarpsborg sist og snakket om yrkesskade, er det allikevel store svakheter ved dagens lov. Det er en historisk dag i dag, fordi endringene vi gjør, er de største på 30 år. Målet er helt klart. Vi skal ha et tryggere arbeidsliv for arbeidstakere. Vi skal ha sterkere rettigheter. Derfor har det et historisk sus over seg når vi i dag behandler endringene i folketrygdloven, med en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet og en tydeliggjøring av bevisbyrden. Denne saken handler om noe helt grunnleggende. Det handler om tryggheten for mennesker på jobb, om du blir syk eller skadet. Det handler om å flytte risiko fra oss enkeltmennesker til at det er fellesskapet som stiller opp når vi trenger det som mest. Når vi nå utvider arbeidsulykkebegrepet sånn at flere kan få rett til yrkesskadeerstatning, er målet å styrke arbeidstakernes vern på jobben og sikre at vi får et tryggere arbeidsliv. Et rettferdig yrkesskaderegelverk handler om tillit. Det handler om å vite at hvis du blir syk eller skadet på jobb, skal du slippe å stå i kampen alene. Det har vært flere innlegg her og flere spørsmål i replikkordskiftet knyttet til trening og øvelse på jobb i Forsvaret. Jeg mener at det er usedvanlig i klartekst når forsvarsministeren beskriver at trening, øvelse og operativ virksomhet i Forsvaret vil falle inn under det nye arbeidsulykkebegrepet, og at hensynet til en egen særordning derfor ikke lenger vil være til stede. Men la det ikke være noen tvil: Vi i Arbeiderpartiet er minst like opptatt av at trening og øvelse skal være dekket av arbeidsulykkebegrepet, og vi vil bidra framover til å oppklare eventuelle misforståelser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:59· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger) (Innst. 304 L (2025–2026), jf. Prop. 75 L (2025–2026))

  Elise Waagen (A) [21:59:55] (ordfører for saken): Det er en samlet komité som står bak tilrådingen, og bakgrunnen for lovforslaget er at KS har bedt departementet om en endring av sykepleierpensjonsloven, sånn at ulønnet permisjon der arbeidstaker mottar pleiepenger, kan gi pensjonsopptjening i inntil tre år. Forespørselen følger av at KS og arbeidstakerorganisasjonene ved revisjon av sentral generell særavtale avtalte at det ved ulønnet permisjon hvor arbeidstaker mottar pleiepenger, betales full premie inntil tre år av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmene har permisjon fra. Jeg vil nå gå videre til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt. Som det framgår av innstillingen, er det klart at Arbeiderpartiet slutter seg til lovforslaget. Jeg registrerer også at det er fremmet et løst forslag i tilknytning til saken, og jeg vil derfor redegjøre for Arbeiderpartiets vurderinger av det forslaget. Nav oppgir at deres praksis er i tråd med den forståelsen Trygderetten har lagt til grunn, og har nylig oppdatert rundskrivet for å reflektere nettopp dette. Hvis Nav avdekker at deres praksis har variert mellom ulike saker, har Nav både plikt og rett til å tydeliggjøre praksis så den blir i tråd med regelverket. Selv om det innebærer at noen får avslag, er det dessverre krevende for dem det gjelder. Nav har med andre ord et selvstendig ansvar for å tolke og praktisere reglene, og Trygderetten har i flere avgjørelser bekreftet Navs forståelse av dokumentasjonskravet og at spesialisthelsetjenesten må være involvert i behandlingen av barnet for rett til pleiepenger. På bakgrunn av dette er det ikke aktuelt for Arbeiderpartiet å slutte seg til det løse forslaget som er fremmet her i dag, men vi stiller oss selvfølgelig bak proposisjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:21· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Arbeid og inntekt er nøkkelen til frihet, fellesskap og trygg økonomi. Derfor er det et grunnleggende mål for Arbeiderpartiet at flest mulig kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Velferdsordningene våre skal støtte opp under det målet. Det er bakgrunnen for at regjeringen nå foreslår å fase ut stønader til enslig mor eller enslig far for hovedgruppen av mottakere fra 1. juli 2026. Samtidig er det viktig å understreke at vi beholder ordningene for dem som har størst behov. Enslige med barn under 14 måneder og enslige med særlig tilsynskrevende barn beholdes ordningene for. Det er også viktig å understreke at dette ikke er et brått kutt. Endringen gjelder alle nye tilfeller etter 1. juli 2026, og de som allerede mottar stønad eller har søkt før denne datoen og oppfyller vilkårene, skal beholde ytelsen etter dagens regler. Stønadene ble innført i en helt annen tid. Da ordningene kom, var kvinners mulighet til å forsørge seg selv, noe helt annet enn i dag, og det offentlige tilbudet til barnefamilier var langt mindre utbygd. I dag har vi rett til barnehageplass, vi har redusert foreldrebetaling i barnehage, vi har SFO, høy sysselsetting og et arbeidsliv med stort behov for arbeidskraft. Antall mottakere av overgangsstønaden har dessuten blitt mer enn halvert siden 2014. Samtidig ser vi at dagens ordning kan ha uheldige virkninger. Som representanten før meg sa, ser vi at overgangsstønaden kan bidra til at mottakere blir stående for lenge på utsiden av arbeidslivet. Det er uheldig. Det er viktig å understreke at Arbeiderpartiet er opptatt av at vi følger opp med andre tiltak for å gjøre det lettere å komme i jobb. For eksempel har vi i årets budsjett bl.a. styrket barnestipendet fra Lånekassen, Jobbsjansen og arbeidsmarkedstiltakene, og vi har styrket kommunenes rammetilskudd for å kompensere for eventuelle økte utgifter. Denne saken handler om å modernisere ordninger som ble laget for en helt annen tid, og som samtidig bidrar til å styrke tiltak for å gi flere muligheten til å stå i jobb. Arbeiderpartiet ønsker at vi i fellesskap skal stille opp når folk trenger det, men da må også velferdspolitikken utvikles i takt med tiden vi lever i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:37· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))

  Som det ble sagt av saksordføreren, har saken vi behandler i dag, et veldig alvorlig bakteppe. Uskyldige er blitt rammet, og det har fått store konsekvenser for dem selv og for familiene deres. Vi i Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av at det blir ryddet skikkelig opp, og jeg vil i den sammenheng vise til oppfølgingen av NOU 2020: 9, «Blindsonen – gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området». Saken vi behandler her i dag, gjelder som sagt et internt arbeidsdokument fra regjeringen Solberg. Jeg vil vise til departementets vurdering om at en offentliggjøring av rapporten ikke vil ha betydning for opprydningsarbeidet. Domstolene har som nevnt hatt tilgang til rapporten i forbindelse med behandling av krav fra berørte personer, og det er gjort konkrete vurderinger av hvilke deler som er relevante. Norske domstoler har med andre ord tatt stilling til hvor store deler av rapporten som kan ha betydning for kravene fra dem som er utsatt for Navs feilpraktisering. En sladdet versjon, slik den forelå etter behandlingen i Oslo tingrett, er også blitt offentliggjort i mediene. Dette understøtter synet om at en full offentliggjøring ikke er nødvendig for å ivareta de berørtes rettigheter. Jeg vil videre vise til at kompetansen til nemnda som omtales her i saken, er begrenset til erstatning for økonomiske tap, og at staten allerede har erkjent at det foreligger et erstatningsansvar. Når Arbeiderpartiet stemmer imot forslagene som nå er fremmet i denne sal, er det på bakgrunn av den redegjørelsen som er gjort i merknadene, og med den begrunnelsen at offentliggjøring av rapporten etter vår vurdering ikke vil ha betydning for opprydningsarbeidet. Jeg vil også understreke, som det har vært sagt fra denne talerstolen, at det er viktig at den til enhver tid sittende regjering kan motta faglige og uavhengige råd i regjeringsarbeidet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:29· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om å kutte sykefravær, ikke sykelønn (Innst. 212 S (2025–2026), jf. Dokument 8:125 S (2025–2026))

  Jeg vil takke forslagsstillerne for å sette en viktig sak på dagsordenen. Sykefraværet er for høyt, det tror vi alle er enige om, men det er også viktig å minne om at sykefraværet faktisk er på vei ned. Tallene for 2025 viste en gledelig og ganske stor nedgang. Så selv om vi ikke er fornøyd, skal vi også minne oss selv på at pilene peker i riktig vei. Det ble sagt fra denne talerstolen at Høyre vinteren 2026 kom med en invitasjon til samtlige partier. Det jeg har registrert, er at Høyre har hatt en debatt på sitt landsmøte om sykelønnsordningen. Jeg har ikke registrert noen invitasjon, verken til meg eller andre representanter, men den invitasjonen kan jo ha blitt borte på veien. Det jeg registrerte i den debatten, var at Høyre ikke kunne utelukke kutt i sykelønnsordningen. Det er premisser som Arbeiderpartiet ikke er med på. Det Arbeiderpartiet derimot er med på, er at vi er på jobb for å få ned sykefraværet. Det pågår nå en viktig kunnskapsinnhenting mellom partene, og det er et arbeid som jeg ser fram til. Det skjer fortsatt ekstremt mye som vi må følge med på, og som jeg er glad for at regjeringen har iverksatt. Det handler bl.a. om å stille tydeligere krav til både arbeidsgiver og arbeidstaker. Kan du gjøre andre arbeidsoppgaver i en periode og da komme raskere tilbake til jobb, ja, da mener jeg det er riktig at man legger til rette for det. Fra i år har vi tydeligere regler for et psykososialt arbeidsmiljø. Det har kanskje vært fokusert litt mye på at man har det fysisk bra på jobben. Når vi vet hva som er årsaken til at mange er borte fra jobb, vet vi at vi trenger å gjøre mer for at folk skal ha det godt på jobb, og at det psykososiale er vel så viktig. Vi skal jobbe tett sammen med fastlegene for å sørge for at de har de riktige verktøyene for å sørge for at man kan holde folk i jobb, og sørge for at man har en god helse. Jeg vet at man nå jobber med å se på om det er mulig å få til endringer i takstsystemet, og se på hvordan man i fellesskap kan styrke fastlegens rolle. Jeg er glad for at statsråden har vært tydelig på at det skal jobbes med å meisle ut en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi. Summen av dette er en regjering som er på jobb for å få ned sykefraværet, og at pilene peker i riktig retning. Jeg mener at dette taler for at vi rett og slett bare må fortsette med den jobben som gjøres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:45· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))

  45:54] (ordfører for sakene): Som presidenten refererte, har komiteen hatt to representantforslag til behandling parallelt. Det er Høyres forslag om en forenklingsreform i Nav og et representantforslag fra Senterpartiet om et nytt Nav for å få flere i arbeid og aktivitet. Det er en samlet komité som understreker betydningen av et velfungerende Nav. I år er det 20 år siden gjennomføringen av Nav-reformen. Jeg vil videre i innlegget gjøre rede for Arbeiderpartiets standpunkter i saken. Nav er et viktig verktøy for å inkludere flere i arbeid. Nav forvalter vårt felles grunnleggende sikkerhetsnett. Arbeiderpartiet mener at utfordringene i Nav må tas på alvor, og Nav må kunne levere bedre på sitt samfunnsoppdrag. Arbeiderpartiet har ambisiøse mål for å inkludere flere i jobb. Vi har et mål om å øke sysselsettingsandelen til 82 pst. innen 2030 og inkludere 30 000 flere unge under 30 år innen 2030. For å nå det målet er vi helt avhengig av å ha et velfungerende Nav. Vi i Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av Nav nå 20 år etter Nav-reformen. Forrige uke kom nyheten om at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe, som nettopp skal gjennomgå Nav. Nav er en stor og kompleks organisasjon, som forvalter om lag en tredel av statsbudsjettet. Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet at endringer i Nav må gjøres på bakgrunn av et grundig kunnskapsgrunnlag. Derfor kommer ikke Arbeiderpartiet til å stemme for noen av forslagene her i dag, med ett unntak. Det handler om forslag nr. 8, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. For Arbeiderpartiet er det en selvfølge å ha med ansatte, brukere og partene i arbeidslivet når vi nå skal gjennomgå Nav. Opprinnelig var dette tenkt gjort gjennom en referansegruppe, men Arbeiderpartiet er åpen for å gjøre dette på andre måter og kommer derfor til å stemme for forslag nr. 8. Arbeiderpartiet er på jobb for å forbedre og forenkle Nav. Nå pågår det flere parallelle prosesser med et nedsatt lovutvalg og ekspertgruppen, som skal gjøre et godt stykke arbeid. Dette er en jobb som jeg er sikker på at det er flere partier i denne salen som vil bidra til, og jeg ser fram til det videre arbeidet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:30· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb (Innst. 112 S (2025–2026), jf. Dokument 8:61 S (2025–2026))

  Hva er det PISA, TIMSS, PIRLS og ICCS har til felles? Jo, dette er undersøkelser som viser at skoleresultatene har gått nedover blant norske elever. Det har vært mye fokus på 15- og 16-åringer her i salen og deres muligheter til å få seg jobb, og jeg er enig i at det å ha en jobb er viktig og verdifullt. Men den viktigste jobben til disse ungdommene er jo strengt tatt å fullføre skolen – å gå på skolen, å sove om natten, å legge bort mobilen og sørge for at man fullfører videregående skole. Når vi ser på timeregnskapet til ungdommene, f.eks. for en tiendeklassing, ser vi at 26-timersuker ikke er helt uvanlig. Hvis man da tar de to timene som man har mulighet til å jobbe hver dag, kommer man opp i 36 timer i løpet av en uke, og hvis man ser på hvor mye man egentlig kan jobbe som voksen i en normal arbeidsuke, er det verdt å spørre seg: Mener vi egentlig at ungdom og barn skal ha høyere arbeidsbelastning enn voksne? Jeg tror ikke det. Jeg mener at vi ikke må hoppe bukk over at det faktisk er skoleungdom vi snakker om. Dette er ungdom som er i skolepliktig alder, og som har et viktig arbeid å gjøre på dagen: å sitte på skolebenken, nettopp for å snu resultatene som vi har sett de siste årene, bedre leseresultatene og slik sørge for at flere fullfører videregående skole. Arbeiderpartiet har store ambisjoner om å inkludere flere unge i arbeidslivet, men våre forslag handler ikke om å sørge for et mer utrygt arbeidsliv for de yngste arbeidstakerne. Våre forslag handler om å ha en mer praktisk og variert skole, ved å sørge for tettere oppfølging og at de som trenger den ekstra hjelpen for å få seg en jobb, får det gjennom ungdomsgarantien, gjennom målrettede arbeidsmarkedstiltak og ved at vi nå prøver ut nye ordninger gjennom Nav. Flere kommuner har tatt et større ansvar gjennom å tilby sommerjobber i sin kommune. Dette er eksempler på tiltak som er kjempebra. Det er synd at Oslo kommune har valgt å kutte i nettopp dette. Jeg mener at vi i fellesskap har mulighet til å gjøre mer av det, sørge for at ungdom får den typen erfaring. Men det handler ikke om å lempe på regelverket for å gjøre det utrygt. Da er det andre tiltak som må til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:13· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Det står vi helt sammen om. Dette handler om å skape trygge rammer i arbeidslivet. Representanten brukte også mye tid i innlegget sitt på å snakke om ytelser og nivået på ytelser. Ytelser er viktig for å ha en grunnmur av trygghet, men en viktig del av tryggheten er også det å kunne inkluderes i arbeidslivet, det å ha en jobb å gå til – enten man kan jobbe litt eller mye, eller om man kanskje stiller med noen andre forutsetninger enn andre. Jeg vil trekke fram nettopp det at ytelsene ikke nødvendigvis er veien inn i arbeidslivet. Det er heller tiltakene og hva man møter unge med for å sørge for at man rustes med erfaringene og grunnlaget for å ha en trygg jobb. Vil Høyre i det arbeidet vi nå skal gå sammen om, være enig i at vi trenger både å stille krav og stille opp, og å sørge for at vi har konkrete tiltak som et enklere Nav, et arbeidsrettet ungdomsprogram og en styrking av arbeidsmarkedstiltakene, for sammen å sørge for at vi også stiller krav, og stiller opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:11· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Representanten innledet med å si at hun slutter seg til målene om å få flere folk i jobb. Nettopp det er en viktig del av regjeringens plan for Norge: det å inkludere flere i arbeidslivet, og ikke minst de unge. Samtidig har vi nå også forslag i Stortinget, levert av Høyre, om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb. Ett av forslagene handler om å myke opp reglene for hvor sent og hvor mye unge kan jobbe. Arbeiderpartiet er helt enig i at flere unge må få prøve seg i arbeidslivet, at vi må stille krav og stille opp, men å svekke de yngstes rettigheter og beskyttelse i arbeidslivet mener vi er helt feil medisin. Det handler om oppfølging, kvalifisering og trygge rammer. Når representanten nå innledet med at hun anså dette som en «fyll ut-oppgave», kan vi starte dette seminaret med: Hvordan er det Rødt egentlig vil inkludere enda flere unge i arbeidslivet, og over fra helserelaterte ytelser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202517:07· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Oljepionerene og kompensasjonsordningen har fått mye oppmerksomhet i dag, naturlig nok. Det har vært framført ulike argumenter og påstander fra talerstolen i denne debatten. SV har kommentert at Arbeiderpartiet argumenterer som om det ikke finnes en rapport. Vel, hele ordningen og proposisjonen vi behandler her i dag, er strengt tatt fundert på kommisjonens anbefalinger, men kommisjonen konkluderer ikke om nivå på erstatning. Fremskrittspartiet påstår at Arbeiderpartiet er vinner i denne saken. Med respekt å melde: Denne saken har ingen vinnere. Man kan ikke sette en prislapp på menneskelig lidelse, enten det er voldsoffererstatning, kompensasjonsordninger eller annet. Uavhengig av hva den prislappen er, må man imidlertid ha inndekning i budsjettene sine, og det har ikke representantene som har fremmet forslag her i dag. De eneste som har funnet penger til dette i sitt alternative budsjett, er Rødt. Jeg mener, med respekt å melde, at når man argumenter og ordlegger seg så sterkt i en situasjon som er vond og vanskelig for mange, burde det også følges opp med penger i andre enden. Fremskrittspartiet har i debatten sagt at det er forvirring rundt kostnader knyttet til samordningsfella. Vel, den forvirringen tror jeg er ganske lokal, for dette forslaget har vært behandlet av Stortinget hele ni ganger tidligere. I Norge er det en dyd at vi beholder embetsverk uavhengig av regjering, nettopp fordi vi skal kunne stole på beregningene som gjøres. Det er ikke avhengig av politisk ståsted om vi er enig i fakta eller ikke. Arbeiderpartiet lener seg på fakta i denne saken og på de beregningene som er gjort, som tilsier at det er 8 mrd. kr framover og 600 mill. kr i året for Fremskrittspartiets forslag. Fremskrittspartiets forslag er en direkte lovtekst. Hadde det blitt vedtatt i dag, har man loven, men man har ikke pengene. Det blir fra Fremskrittspartiet sagt at det ikke er så store forskjeller på disse budsjettene. Jo, det er store forskjeller. I Arbeiderpartiet har vi inndekning på det vi foreslår. Fremskrittspartiet mangler om lag 15 mrd. kr.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202515:07· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Dette markerer en ganske tydelig skillelinje mellom Høyre og Arbeiderpartiet, for vi i Arbeiderpartiet mener det er viktig å legge til rette for at folk skal kunne opprettholde medlemskapet sitt i en fagforening. Dette ordnes ordinært i arbeidslivet ved at arbeidsgiver foretar trekket. Med de løsningene man går inn for her, kan man legge til rette for at også Nav kan gjøre det. Det å sørge for at vi har et gjennomorganisert arbeidsliv, enten det er arbeidstaker eller arbeidsgiver, mener vi er noe av gullstandarden i den norske modellen. Det at Nav er med og bidrar her med en IKT-løsning, mener jeg ikke er feil bruk av ressurser. Jeg skjønner egentlig Høyre-representantens spørsmål, for hadde de fått styre, hadde Nav hatt ca. 0,5 mrd. kr mindre å rutte med. Det er kanskje slik Høyre ønsker å saldere budsjettene sine, at man begynner å snu på krona fordi man skal kutte 0,5 mrd. kr til Nav.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202515:05· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Jeg er ikke enig i at alternativet er at unge mennesker er 100 pst. uføre, for strengt tatt er det ganske mange andre alternativer. Det prosjektet Høyre satte i gang, møtte også en del motstand, og det var ikke den eneste løsningen for å få flere unge ut i jobb. Det er godt dokumentert at varig lønnstilskudd har en god effekt, og nettopp derfor satser vi på det og sørger for at det er en egen budsjettpost i dette budsjettet. Dette budsjettet har et tydelig avtrykk når det gjelder å få flere unge inn i jobb. Høyre hadde sin modell, som også møtte motbør. Vi velger å satse på varig lønnstilskudd.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202515:04· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Arbeiderpartiet mener det er klokt å skaffe seg kunnskap om og erfaringer med et tiltak før vi ruller det ut på landsbasis. Det er en dyd også Høyre pleier å stille seg bak i denne salen. Dette budsjettet har et tydelig avtrykk når det gjelder å hjelpe flere unge inn i jobb, bl.a. med et enklere Nav, et arbeidsrettet ungdomsprogram og flere konkrete styrkinger som gjør at vi skal løfte flere unge inn i arbeid. Når vi ser på statistikken over hvor mange unge som står på utsiden av arbeidslivet, tenker jeg at Høyre kanskje hadde hatt godt av å gå litt i seg selv, for da Høyre i regjering innførte et karensår, så vi at det var som et rullebånd ut i uførhet for unge. Nå ser vi at det ikke er med i deres alternative budsjett, så jeg håper at Høyre har revurdert, og at vi ikke ser det forslaget flere ganger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202515:02· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  I dag behandler vi lovproposisjonen som gir en kompensasjonsordning, og med utbetaling ganske raskt i 2026. Jeg mener det er bra og viktig at denne ordningen kommer på plass, og at det blir flertall for proposisjonen i dag. Utformingen bygger på et grundig arbeid som har pågått over flere år, og som også er det som ligger til grunn for den proposisjonen vi behandler i dag. Jeg mener det er viktig og riktig at vi nå får på plass en kompensasjonsordning, men jeg registrerer at Fremskrittspartiet, både i saken om oljepionerene og i saken om samordningsfella, legger fram konkrete forslag man ikke har tatt høyde for i sine egne budsjetter. Det mener jeg er feil å gjøre. Det er nesten det samme som å holde folk for narr i denne salen. Skal man prioritere dette, må man faktisk vise det i sine budsjetter. Det har ikke Fremskrittspartiet tatt seg bryet med å gjøre, verken når det gjelder pensjonistene, eller når det gjelder oljepionerene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202514:59· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Vi i Arbeiderpartiet er stolte av å føre en politikk som sørger for at man har trygghet for alderdommen sin, enten man er pensjonist i dag eller pensjonist 50 eller 100 år fram i tid. Vi trenger at det er bærekraft i pensjonsordningene, både sosial og økonomisk bærekraft. Fremskrittspartiet viser til EUs fattigdomsgrense, men denne fattigdomsgrensen tilsier jo at man tjener 60 pst. av medianinntekten i landet man bor i. Jeg mener det er direkte feil og misvisende å bruke lavinntektsgrensen EU60 som et godt virkemiddel for pensjon. I Norge pleier vi å si at man strengt tatt har en ganske god pensjon hvis man har ca. 66 pst. av sluttlønnen sin og et nedbetalt boliglån. I f.eks. Tyskland er det mye vanligere at man er leietaker gjennom hele livet. Det gjør at dette ikke er overførbart til Norge. Vi må bruke norske modeller på Norge, og vi er her for å stille opp for pensjonistene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202514:58· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Da tror jeg nesten at jeg må be representanten fra Fremskrittspartiet om å lese litt nøyere, for resultatet av budsjettforhandlingene her på Stortinget er jo at vi reelt sett sitter igjen med en styrking av nettopp disse tiltakene. En styrking på over 0,5 mrd. kr kan vel strengt tatt ikke sies å være kutt. Da må jeg heller be om å få komme tilbake igjen, for jeg er stolt av summen av disse tiltakene som ligger til grunn for vårt budsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202514:49· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Norge er et land som står sterkt. Vi har høy sysselsetting, små forskjeller og et arbeidsliv som skaper trygghet for folk. Det skal vi ikke ta for gitt. Det ligger politiske valg bak alt dette, valg som handler om at fellesskapet stiller opp, at vi bygger landet sammen, og at vi inkluderer flere i arbeidslivet. Hele folket i arbeid er ikke bare en målsetting for Arbeiderpartiet, det er selve grunnlaget i den norske modellen, og det er også hovedlinjen i vårt budsjett. Vi ser resultatene: 162 000 flere mennesker har kommet i jobb de siste fire årene, med Arbeiderpartiet i regjering, prisveksten er på vei ned, lønningene stiger mer enn prisene, barnehage og SFO er billigere, barnetrygden er høyere, og flere er i jobb enn noen gang. Det går godt i Norge, og det er fordi vi fører en politikk som prioriterer trygghet, fellesskap og arbeid. Nettopp fordi det går godt, må vi holde fast ved kursen, for verden er urolig og oppgavene blir flere. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og derfor trenger vi et budsjett som bygger videre på det vi vet virker, som sørger for trygghet i arbeidslivet, trygghet i velferden og trygghet for dem som trenger oss som aller mest. Det er her de politiske skillelinjene blir tydeligst. Vi i Arbeiderpartiet er villige til å prioritere å målrette innsatsen for å få flere i jobb. Fremskrittspartiet har historisk valgt en annen linje. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, valgte man å innføre et karensår for arbeidsavklaringspenger, noe som førte flere unge ut i uføre, og man kuttet i feriepenger på dagpenger. Nå i år foreslår man i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett å fjerne hele fagforeningsfradraget også. Dette er ikke en arbeidslinje som inkluderer. Dette er en arbeidslinje som skyver risiko og utrygghet over på folk. I en tid hvor vi krever mer omstilling, og i en tid hvor næringslivet skriker etter mer kompetanse, velger altså Fremskrittspartiet å kutte i noe av det mest verdifulle vi har: kunnskap, forskning og innovasjon. Det svekker vår konkurransekraft for framtiden. I Arbeiderpartiet mener vi at vi bør gjøre det motsatte. Vi vil investere i folk, i kompetanse og i tiltak som virker, for det er sånn vi får hele folket i arbeid. På arbeids- og sosialkomiteens område følger budsjettet for 2026 opp det viktigste vi kan gjøre: inkludere flere i jobb og skape muligheter for dem som står i utkanten eller i randsonen av arbeidslivet. Arbeidsmarkedsmeldingen peker tydelig på at unge må få bedre hjelp til å komme inn i arbeid. Derfor etablerer vi et nytt arbeidsrettet ungdomsprogram, hvor unge ikke lenger må inn i et medisinsk system for å få hjelp. De skal møtes med muligheter, ikke med stempler eller krav om diagnoser. Dette er en stor og viktig endring og helt i tråd med Arbeiderpartiets syn på arbeidslinja – at folk skal få støtte og muligheter når de trenger det. Det handler om å stille krav, men det handler også om å stille opp. Vi styrker også ordninger som gjør at folk kan bli i arbeid over tid. Varig lønnstilskudd får en egen budsjettpost. Det betyr at Nav får bedre mulighet til å følge opp mennesker med varige utfordringer, og på den måten slipper å måtte velge mellom grupper som har behov. Vi bygger også videre på varig tilrettelagt arbeid, som gir mennesker med funksjonsvariasjoner en reell plass i arbeidslivet. Dette er inkludering i praksis – fordi vi trenger alle. Trygghet i arbeidslivet er en forutsetning for at folk skal stå i jobb, og et seriøst arbeidsliv kommer ikke av seg selv. Det krever et sterkt arbeidstilsyn, og det krever politikere som er tydelig imot useriøsitet og sosial dumping. Derfor har vi i Arbeiderpartiet styrket Arbeidstilsynet hvert eneste år vi har sittet i regjering, og vi fortsetter også i dette budsjettet. Vi styrker også Fair Play Bygg, som gjør en uvurderlig jobb med å avdekke kriminalitet og utnyttelse i arbeidslivet. Jeg legger merke til at både Høyre og Fremskrittspartiet også i disse alternative budsjettene relanserer ABE-reformen, en kuttreform som egentlig bare er kamuflert med ordet effektivisering. I realiteten er dette nedbygging av kapasitet, kvalitet og trygghet. Vi avslutter den. Dette budsjettet handler også om å skape trygghet for dem som møter motstand i livet. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at trygdeordningene våre gir både sikkerhet og muligheter. Uføre som kan og vil jobbe litt, skal ikke straffes økonomisk. Derfor gjør vi endringer som gjør det mer forutsigbart, og vi setter et tak på avkorting. Dette er god bruk av velferdsstaten, og det er god bruk av arbeidskraften vår. Tidene endrer seg, og det må også ordningene våre gjøre. I takt med at samfunnet ser annerledes ut, endrer vi også stønaden til enslig mor eller far, en stønad som har en historie helt tilbake til 1920-tallet, en tid der kvinnenes plass i arbeidslivet var en helt annen, og en tid der det var en helt annen barnehagedekning og andre priser, for den saks skyld. Nå tilpasser vi ordningen til dagens virkelighet, samtidig som vi skjermer familier med barn som har særskilte behov. Det er rettferdig og ansvarlig, og det er Arbeiderpartiets måte å gjennomføre reformer på. I dag har vi også til behandling to proposisjoner og et representantforslag. Arbeiderpartiets standpunkter i sakene kommer godt fram i innstillingene, og det er ikke aktuelt for Arbeiderpartiet å stemme for noen av forslagene som er fremmet som løse forslag i salen i dag. I går presenterte statsministeren regjeringens plan for Norge, og gjennom planen prioriterer vi det viktigste først. Vi målretter innsatsen for å få folk i jobb, vi inkluderer flere unge i arbeidslivet, og vi skal intensivere innsatsen for å få ned sykefraværet. Sykelønnen er en viktig grunnpilar, men det er også en så viktig ordning at vi i fellesskap må ta ansvar for at det er bærekraft i ordningen. Sykefraværet er for høyt, og sammen med partene skal vi jobbe med å redusere sykefraværet. I går sendte regjeringen på høring nye regler, som tydeliggjør arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt. Det er en viktig oppfølging av IA-avtalen. Summen av dette budsjettet er tydelig. Vi styrker arbeidslinja gjennom å støtte folk. Vi bygger et tryggere arbeidsliv. Vi styrker inkluderingen, velferden og mulighetene for folk i hele landet. Det går godt i Norge, og det er fordi vi fører en politikk som setter arbeid og trygghet først. Jeg er stolt av det budsjettet vi nå har lagt fram, som ser ut til å få flertall i denne salen. Dette skaper en trygg kurs for Norge. Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet og ønske samtlige en riktig god jul.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. des 202513:07· Innlegg

  Møte tirsdag den 9. desember 2025 kl. 10

  Jeg vil takke representanten for å løfte debatten her i Stortinget i dag. Det er en viktig debatt, for Nav utgjør vårt felles sikkerhetsnett, og kjernen i det er å stille krav og stille opp. Nav-reformen skulle gi bedre tjenester, enklere oppfølging og levere på kjerneoppdraget om å få folk i arbeid. Nå er det snart 20 år siden denne salen vedtok Nav-reformen, og vi kan dessverre ikke si at vi kan krysse av på alle punkter for det som var intensjonen og målet med reformen. Skal vi lykkes med å skape et Nav som faktisk fungerer, som får folk i jobb, som er der, som stiller opp, med kortere saksbehandlingstider og en opplevelse av at man kommuniserer godt sammen, må vi også løfte denne debatten 20 år etterpå. Det er mye som fungerer i Nav, men det er også mye som må bli bedre. Når vi har denne debatten og diskusjonen, er jeg opptatt av at vi også tar vare på det som fungerer godt i Nav. Nav forvalter vårt felles sikkerhetsnett og er en av de viktigste pilarene i velferdsstaten. Gjennom et velfungerende Nav skal folk være trygge på at man får hjelp, bl.a. hjelp til å komme i jobb, og at man får innfridd de rettighetene man har. Neste år er det 20 år siden Nav-reformen ble lansert. Da Stortinget vedtok Nav-reformen, mente man at en ny organisering var avgjørende for å få flere i jobb og aktivitet og færre på stønad, for å forenkle for brukerne og tilpasse seg deres behov, og for å få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Disse punktene er like relevante 20 år etterpå. Når vi nå erfarer at Nav som system ikke leverer på de forventningene vi har, er det viktig og riktig at vi tar debatten. Arbeiderpartiet vil ha ned ventetidene, vi vil øke digitaliseringen, og vi vil sørge for at ansatte har de ressursene og verktøyene de trenger for å få folk raskt i jobb. Lange saksbehandlingstider gjør at mennesker i en sårbar situasjon må vente for lenge på hjelp. Jeg tror vi alle har lest historiene om folk som har ventet i månedsvis, enten det er på foreldrepenger eller sykepenger. Sånn skal det ikke være. Jeg mener at det grepet regjeringen tok på fredag – å sette ned et utvalg som skal se på folketrygdloven – er riktig og viktig. Selv om dette ikke er svaret på alt, er kjernen i mange av utfordringene å forvalte et regelverk som er uoversiktlig og utydelig, og som står i veien for å kunne sørge for at vi kan hjelpe folk raskere. Derfor ser jeg fram til det arbeidet. I den tiden man står i nå, der man virkelig ønsker å se på Nav og hvordan man kan gjøre det bedre for både brukerne og dem som skal hjelpe til med å få folk i jobb, mener jeg at løsningen virkelig ikke er å innføre store ostehøvelkutt, slik både Høyre og Fremskrittspartiet foreslår i sine alternative statsbudsjetter. Et grunnleggende spørsmål er om Nav har de nødvendige ressursene og verktøyene for å hjelpe folk i jobb. Da er det å gå baklengs inn i framtiden å starte med store ostehøvelkutt nå. Vi som lager reglene, har et stort ansvar for å sørge for at de fungerer i praksis. Jeg mener at det er et politisk ansvar å sørge for at Nav fungerer. Det er vi som skal sørge for at rammene er til stede, at regelverket er forståelig, og at man har muligheten til å levere på samfunnsmandatet. For Arbeiderpartiet er det en stor oppgave å løfte enda flere inn i jobb. Vi står for at man skal løfte de unge som nå står på utsiden av jobb, inn i jobb eller utdanning. Nå er det sånn at over 100 000 unge står på utsiden. Vårt mål er å løfte dem inn i arbeid. Da er det viktig for oss å ha et Nav som er velfungerende. Derfor prioriterer vi Nav i neste års statsbudsjett og har egne tiltak bl.a. rettet mot unge, og sørger for at vi trapper opp innsatsen for å få flere folk i jobb. Skal Nav ha legitimitet, og skal Nav være den bærebjelken vi ønsker at det skal være, må vi også tørre å rette et kritisk blikk mot det. Det skal Arbeiderpartiet fortsette å gjøre. Nettopp derfor er jeg glad for at statsråden er så tydelig på dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. des 202512:45· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder (Innst. 48 S (2025–2026), jf. Dokument 8:17 S (2025–2026))

  Jeg tror vi er mange som har blitt rørt av historien til Tore, og det er sterkt å høre ham fortelle om ønsket om å stå i jobb. Jeg synes Tore målbærer nettopp betydningen av VTA-plasser godt, for VTA er viktig for å la alle bidra med det man har av arbeidsevne, og få oppleve mestring, tilhørighet og fellesskap. For Arbeiderpartiet er det nettopp sånn at alle som kan jobbe, skal få muligheten til det. Enkelte personer kan ikke nødvendigvis delta i ordinært arbeidsliv med de premissene man kom til livet med, og derfor trenger vi varig tilrettelagt arbeid i skjermede bedrifter. Nettopp derfor kan man gjerne si at man ønsker seg mer, og Arbeiderpartiet er alltid framoverlent og ønsker seg enda flere VTA-plasser, men nå ligger det strengt tatt inne en økning på 700 plasser for 2026. Det er en økning som er bra. Som det er blitt nevnt fra denne talerstolen, vil enigheten i pensjonsforliket føre til at aldersgrensen for hvor lenge man mottar uføretrygd, gradvis vil øke. Det betyr også at personer som har uføretrygd og har et VTA-tilbud, vil kunne stå lenger i jobb i takt med at levealderen øker. Samtidig, og i likhet med flere andre på denne talerstolen, er Arbeiderpartiet også opptatt av at man skal få muligheten til å stå i jobb. Nettopp derfor har vi fremmet dette forslaget. Man kan gjerne diskutere og harselere med om det er uklokt å vite både omfanget og konsekvensene av det man vedtar, men Arbeiderpartiet mener det er en dyd for denne salen at man også kjenner til konsekvensene når man først vedtar dette. For vår del handler ikke dette om å avvise det å ha muligheten til å kunne stå i VTA også utover fylte 67 år, men vi ønsker å gi denne bestillingen til regjeringen nettopp for å kunne kjenne konsekvensene av det, for å vite at det følges opp riktig i forskrifter, og for at det kan budsjetteres riktig. Når jeg hører de flammende innleggene fra flere i opposisjonen i denne saken, skulle jeg nesten tro at vi skulle være et enda bredere flertall som står bak CRPD senere i dag. Det er det dessverre ikke, ut fra hva jeg hørte i debatten i dag morges, men jeg er glad for at vi nå ser ut til å få et flertall for Arbeiderpartiets forslag i denne saken, og for CRPD senere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202514:28· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Aller først en liten kommentar til historieomskrivingen fra forrige innlegg. Det var vel strengt tatt Fremskrittspartiet som sådde tvil om hvilke muligheter læreren hadde til å gripe inn fysisk i klasserommet. Det ble rettet opp med Arbeiderpartiet i regjering. Da Fremskrittspartiet og Høyre skulle sende nytt forslag til opplæringslov på høring, var ikke dette en gang ivaretatt, men vi har ryddet opp. Over til det jeg egentlig skulle snakke om. For oss i Arbeiderpartiet har det vært helt sentralt at dette budsjettet løfter arbeidslinjen. Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG blitt enige om et budsjett som gir trygghet i en urolig tid, og som styrker fellesskapet vårt. Norge bygges hver dag av folk som stiller opp for hverandre. Derfor trenger vi et budsjett som setter arbeid, velferd og trygghet først. Vi vet at hele landet trenger folk som er i arbeid. Da må vi ha et system som hjelper folk inn og ikke skyver dem ut. Min bestefar gikk rett fra grunnskolen og ut i arbeidslivet. Det var plass til en nevenyttig arbeidskar som han i slutten av tenårene. Det er et ganske annerledes arbeidsliv som møter unge med en fot på utsiden i dag. Derfor trenger vi som fellesskap å stille krav, men også å stille opp. Det gjør vi gjennom dette budsjettet. Vi styrker tiltak vi vet virker – særlig rettet mot unge. Det nye arbeidsrettede ungdomsprogrammet er et godt eksempel på det. Det skal ikke lenger være sånn at ungdom må ha en diagnose for å få hjelp av Nav. Nå kan unge få oppfølging basert på den situasjonen de er i. Det er ikke papirene eller den medisinske vurderingen som skal definere hva man blir møtt med, nettopp fordi vi trenger alle. Vi styrker også ordningene som gir folk mulighet til å delta i arbeidslivet over tid. Varig lønnstilskudd får en egen budsjettpost, så Nav ikke lenger må velge mellom grupper. For mange betyr det hele forskjellen mellom et liv i utenforskap og en plass i arbeidslivet, en mulighet til å ha kollegaer og være til nytte. Vi fortsetter satsingen på varig tilrettelagt arbeid. Det er en ordning som fungerer, gir reell deltakelse og betyr enormt mye for mennesker rundt om i landet. Trygghet i arbeidslivet er en forutsetning for at folk skal kunne stå lenge i jobb. Derfor har vi i Arbeiderpartiet hele veien vært opptatt av å styrke Arbeidstilsynet. Det har vi gjort hvert eneste år siden 2021, og vi fortsetter i dette budsjettet. Et sterkt tilsyn er avgjørende for å hindre sosial dumping, for å slå ned på useriøse aktører og for å sikre at arbeidstakere faktisk får de rettighetene loven sier at de skal ha. Det handler om trygghet på jobb. Det handler om et seriøst og rettferdig arbeidsliv. Gjennom dette budsjettet får vi på plass en styrking av Fair Play Bygg. Det er viktig, for de har skoene på, og de er ute og sørger for at useriøse aktører får oppfølging. Jeg vil også nevne kompensasjonsordningen for oljepionerene, de som sto i de tidligste og farligste fasene av norsk olje- og gassutvinning, og som ble utsatt for helseskadelige kjemikalier. De skal nå få en kompensasjon. Det er på høy tid, og vi i Arbeiderpartiet har jobbet lenge for dette. Velferdsordningene våre skal gi trygghet, men de skal også gi folk muligheten til å delta. Derfor er det viktig at trygdeordningene støtter opp under arbeidslinjen, og at vi har et godt fungerende Nav. Jeg mener derfor det er oppsiktsvekkende at både Høyre og Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter foreslår markante kutt i Nav i den situasjonen vi vet Nav står i nå. Det er det motsatte av det Nav trenger. Arbeiderpartiet er stolte av enigheten vi har fått til. Det peker ut en retning som gjør Norge bedre, gir mer trygghet til folk og sørger for at det gjør hverdagen bedre der ute.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202519:15· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Arbeiderpartiet jobber for et trygt og godt Norge, men et trygt samfunn kommer ikke av seg selv; det må bygges, og til det trenger vi folk. For å sikre en god eldreomsorg rundt i hele landet trenger vi helsepersonell. For å sikre trygge lokalsamfunn trenger vi politifolk. For å holde hjulene i gang i skoler, barnehager og barnevern trenger vi dyktige fagfolk. For å skape det Norge vi ønsker, må alle være med og bygge samfunnet, og det er nettopp derfor vi trenger hele folket i arbeid. Jeg er stolt av det Arbeiderpartiet har fått til de siste fire årene, og sammen med de rød-grønne partiene har vi levert mye god politikk. I perioden som har gått, har 162 000 flere kommet i jobb, men det er likevel mye som gjenstår. Altfor mange står på utsiden av arbeidslivet. På tross av et bilde som kan bli skapt her av enkelte representanter, er det faktisk sånn at Norge er i verdenstoppen når det gjelder produktivitet. Vi kan bedre, og flere kan og bør inkluderes inn i jobb. Ungdom som skal ut i arbeidslivet, møter stadig høyere krav til kompetanse og til kunnskap. Samtidig kommer vi til å trenge at flere står lenger i jobb, og de kommer til å trenge mer kompetansepåfyll gjennom et arbeidsliv i endring. I takt med at arbeidsmarkedet endrer seg, må vi også endre regelverket. Vi trenger et arbeidsliv der det er enkelt å komme inn og enkelt å bli værende. I vår behandlet Stortinget regjeringens arbeidsmarkedsmelding – med bred enighet om at det må bli lettere for personer som står utenfor arbeid, å få arbeidsrettet oppfølging. For ungdom skal vi opprette et arbeidsrettet alternativ til helserelaterte ytelser. Vi kan ikke legge opp til at man må ha en diagnose for å få hjelp til å komme ut i arbeid. Det må vi få slutt på, og det må bli lettere å delta i utdanning og i kompetansehevende tiltak. Vi må gjøre systemene enklere for folk. Personer som trenger hjelp til å komme i jobb, skal ikke oppleve et regelverk som er så komplisert og så firkantet at de gir opp. Da trenger vi først og fremst trygghet i arbeidslivet. Vi trenger hele, faste stillinger, sterke fagforeninger og et lovverk som gir trygghet i arbeidshverdagen. Vi må ha et arbeidsliv der det er umulig for de useriøse å drive rovdrift på arbeidsfolk. Vi må ha et arbeidsliv der alle ansatte får muligheten til å utvikle seg og til å lære. Vi kan ikke spå om framtiden, men vi vet at vi skal gjennom store omstillinger. Arbeidstakere kommer til å trenge kompetansepåfyll og etterutdanning i større grad. For enkelte grupper finnes muligheten der allerede, men for veldig mange, og kanskje dem som trenger det mest, er mulighetene for få. Da må vi – i tråd med den norske modellen – sørge for at vi stiller opp. Det viktigste ansvaret ligger hos partene, men vi skal ta vår andel, og det viktigste arbeidet med dette skjer hver eneste dag på hver eneste arbeidsplass. Et trygt og rettferdig arbeidsliv er selve grunnmuren i velferdsstaten vår, og det er for nettopp dette vi bærer velferden. Når folk har trygghet for jobben, får de frihet til å bidra, til å lære og til å utvikle seg, og sammen skaper vi verdiene vi nå nyter godt av. Det er sånn vi bygger Norge, sammen og i fellesskap, med arbeid som bærebjelken, og nettopp derfor trenger vi alle. Derfor skal Arbeiderpartiet fortsette å styrke den norske modellen – med faste jobber, med et organisert arbeidsliv, med sterke fagforeninger og med trygghet for folk i hele landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202513:40· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Dette er direkte feil. Arbeiderpartiet, sammen med våre budsjettpartnere, har vist at vi nettopp gjør konkrete tiltak for å styrke bemanningen i barnehagen. Det er konkrete bevilgninger til kommunene, som vi har en forventning om at de følger opp, en styrket veileder med krav om bemanning, og ikke minst penger til toppet bemanning, som kom på plass i år. Dette gjør vi i tillegg til at vi har tiltak for å styrke det organiserte arbeidslivet, fordi det er nettopp disse fagforeningene som målbærer behovet som fins på gulvet ute i barnehagene og på alle arbeidsplasser hver eneste dag. Derfor er det så viktig med et organisert arbeidsliv – det er de viktige stemmene for endring. Jeg har ennå ikke fått et svar: Hva er det egentlig Venstre mener skal til for å ha et organisert arbeidsliv? Hvordan skal vi bevare den norske modellen, hvis man ikke har konkrete tiltak for å gjøre det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202513:38· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Én ting er å si at man heier på et organisert arbeidsliv, noe annet er hva man faktisk prioriterer, og hva man viser gjennom enten et budsjett eller det man legger til rette for. Jeg tror at når Venstre i dag har lagt fram forslag om at man må styrke de grunnleggende ferdighetene i skolen, kommer de med konkrete tiltak for det fordi de mener det. Når de fremmer forslag for å styrke forskning, mener de det. Jeg har aldri sett et forslag fra Venstre der man foreslår aktive tiltak for å styrke det organiserte arbeidslivet. Det er langt fra ord til handling. Nå har vi fått tall som viser at organisasjonsgraden i arbeidslivet går opp fordi vi har valgt å øke fagforeningsfradraget. Det er politikk som virker. Da lurer jeg på: Vil Venstre faktisk legge handling bak ordene? Vil de være med og støtte tiltak som å heve og øke fagforeningsfradraget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202513:36· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Velferdsstaten er ikke bare et system vi høster fra; det er også et fellesskap vi bygger hver eneste dag. Et sterkt sikkerhetsnett med god helsehjelp når man trenger det, og et utdanningssystem som bygger en framtid, står på skuldrene av et organisert arbeidsliv. Likevel går Venstre gjentatte ganger til angrep på det organiserte arbeidslivet. I talen sin nå kunne vi høre representanten ta opp noe av det fine med Norge – høye fjell, dype daler og tog på 17. mai – men kanskje noe av det norskeste vi har, er jo den norske modellen. Det er påtakelig at Venstre gjentatte ganger går til angrep på arbeidsmiljøloven, at man vil halvere fagforeningsfradraget, eller at man sier at man vil anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet. Da lurer jeg på: Mener Venstre at et organisert arbeidsliv er et konkurransefortrinn for Norge? Hvis ja, hva vil de gjøre for å styrke det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202512:25· Innlegg

  Det er en bred barnehagesektor som stiller seg bak forliket som et flertall i Stortinget står bak. Det blir sagt fra talerstolen her, bl.a. fra Fremskrittspartiet, at man ønsker å beholde dagens lov. Det er ikke et alternativ å beholde dagens lov. Vi har fått en enstemmig tilbakemelding fra barnehagesektoren om at dagens lov er et system som ikke står seg over tid, og at vi er på overtid med å få ryddet opp i dette. Her snakker vi om årevis med utredninger og høringer. Omsider står vi her i dag, og Fremskrittspartiet ønsker å la muligheten gå fra seg. Jeg må rette opp i noen ting som har blitt sagt her. Det blir sagt at likebehandling ikke er ivaretatt i loven. Det er feil. Likebehandling må ivaretas, og nå sørger vi omsider for at likebehandling også betyr at like tilfeller kan behandles likt. Det er også blitt hevdet at noen barnehager vil få mindre gjennom nye regler for pensjon. Med det nye pensjonssystemet sørger vi nå for mer treffsikre tilskudd, og at en faktisk nå får pensjonstilskudd ut fra de faktiske kostnadene en har. Dette er med på å sørge for at ansatte i private barnehager kan få likeverdige pensjonsvilkår. Mange barnehager vil også få mer pensjonstilskudd gjennom at man nå får på plass et nytt system. Jeg vet ikke hvordan spåferdighetene til Fremskrittspartiet er, men det er ingen her som har sagt noe om å slå fast prosentsatser eller hvor mye som skal være tilskudd. Nå slår vi fast loven, og så er det forskriftene som kommer til å slå fast hvor mange prosent og hvor mye penger dette kommer til å utgjøre. Å hevde at noen får mindre tilskudd, har man direkte ikke grunnlag for. Nå sørger vi for at vi får på plass et nytt, treffsikkert system. Nå står vi omsider her og får på plass en ny lov. Det er en lov som står seg over tid, en lov som sørger for at vi rydder unna mye usikkerhet. Dette er et forlik som vi ikke nødvendigvis er hundre prosent enig i. Det tror jeg ikke noen av partiene som står bak forliket er, men det er det et forlik er: nettopp at vi finner sammen til det beste for barnehagene og ungene og sørger for at vi enes om det som er mulig. Det er norsk politikk på sitt beste – ikke å ri kjepphester eller ta ideologiske kamper. Nå rydder vi veien. Nå kan vi rette blikket mot nettopp bemanning i barnehagen. Vi kan sørge for at vi får gjort noe med sykefraværet og rekrutteringsutfordringer. Dette er et arbeid som regjeringen allerede er godt i gang med, og jeg er glad for at statsråden allerede har lagt fram en ny veileder for bemanning i barnehagen, nettopp for at denne skal være forsvarlig. Jeg er glad for at dette nå får flertall i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202511:18· Innlegg

  Elise Waagen (A) [11:18:40] (ordfører for sakene nr. 4 og 6): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av både Representantforslag 232 S og Prop. 138 L om ny barnehagelov. Over 20 år etter at det forrige barnehageforliket ble vedtatt, er nå et nytt barnehageforlik på trappene til å bli vedtatt i Stortinget. I over ett år har det vært jobbet med en ny lov i Stortinget. For Arbeiderpartiet har det vært helt avgjørende å få på plass likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager og å kunne stille krav i forbindelse med tilskuddene, slik at pengene kommer ungene til gode. Da vi tok initiativ til et nytt forlik før sommeren 2024, for over ett år siden, var det for å kunne samle oss til det beste for ungene og barnehagene. Jeg er glad for at seks partier nå står sammen om en ny barnehagelov. Alle partier har strukket seg for å få til dette til det beste for ungene. Når loven nå omsider behandles i Stortinget, har veien hit vært usedvanlig lang og kronglete, og flere utredninger, høringer og ekspertutvalg ligger bak. Loven som nå er til behandling, danner grunnlaget for et nytt system for finansiering og regulering av private barnehager. Jeg vil takke samtlige partier på Stortinget. Alle har vært involvert i arbeidet. Selv om ikke alle partier står bak loven, har det vært jobbet godt, og det har hos samtlige partier vært en oppriktig vilje til og et ønske om å finne de beste løsningene for barna og barnehagene. Takk for samarbeidet og tålmodigheten i en usedvanlig lang prosess. Høsten 2024 kom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus til enighet om en avtale om styring og finansiering av barnehager. På bakgrunn av avtalen har regjeringen lagt fram en proposisjon som vi nå har til behandling. Gjennom avtalen slår partiene fast at det nye systemet skal legge til rette for god barnehagedrift, og at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. Dagens inndeling med driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd videreføres i nye regler, men med endringer. Partiene er enige om et system som gir mer treffsikre tilskudd. Proposisjonen vi behandler i dag, vil lovfeste at kommunene kan holde ekstraordinære driftsutgifter i en kommunal barnehage som skyldes særlige behov, utenfor grunntilskuddet. Det gjør at man kan få mer treffsikkerhet og treffe behovene der det trengs. Men dersom kommunen holder utgiftene utenfor beregningsgrunnlaget, skal det gis ekstra grunntilskudd til private barnehager med tilsvarende driftsutfordringer eller behov i barnegruppen. Kommunen kan også gi tilleggstilskudd og stille vilkår ved bruken av tilskuddet. En klar svakhet med dagens regler for tilskudd til private barnehager er at systemet har stått i veien for likeverdige pensjonsvilkår. Ansatte i private barnehager bør ha like gode pensjonsvilkår som ansatte i offentlige barnehager. Det har det vært viktig å rette opp i. Forslaget til lov som vi behandler i dag, gjør det mulig i større grad å differensiere tilskudd på bakgrunn av vilkår. Nå retter vi opp skjevheter, og vi gir mulighet for at vi kan ha likeverdige pensjonsvilkår i private og offentlige barnehager. Vi får også på plass en ordning for barnehager med særlig høye pensjonskostnader gjennom historiske forpliktelser. Det er viktig, og vi vet at dette er utgifter som har vært vanskelige å håndtere for mange barnehager. Avslutningsvis: At pengene kommer ungene til gode, er avgjørende for Arbeiderpartiet. Forslaget til nye regler i ny barnehagelov stiller tydeligere krav til bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Kostnadene skal bare ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med ytelsen, og det gjelder både husleie og andre kostnader knyttet til fast eiendom. For Arbeiderpartiet er det viktig at ungene og barnehagene får best mulige forutsetninger for å kunne tilby trygge hverdager, med nok ansatte med tid og kompetanse til å møte behovene til hvert enkelt barn. Med denne loven får vi på plass et nytt system som er forutsigbart, og som står seg over tid. Det gjør at vi nå framover kan rette all oppmerksomhet og innsats mot å sikre forsvarlig bemanning, redusert sykefravær og flere søkere til barnehagelærerutdanningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202518:18· Innlegg

  Proposisjonen vi nå behandler, inneholder flere forslag. Jeg vil rette oppmerksomheten mot forslaget om opprettelse av individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring. Arbeiderpartiet kommer senere i debatten tilbake til de andre forslagene. Kunnskap legger grunnlaget for demokrati, velferd, omstilling og bærekraft. Formålet med forslaget om individregistre er å behandle personopplysninger på en måte som gir grunnlag for statistikk, forskning og å frambringe mer kunnskap. Dette er kunnskap vi i denne salen kan bruke til å gjøre skolene og barnehagene enda bedre. Ved flere anledninger har ulike regjeringer og offentlige utvalg og ekspertutvalg tatt opp behovet for å samle individdata om barn og elever i barnehage og skole. Barnehagene og skolene er selve limet i velferdsstaten. Vi er avhengig av et godt og pålitelig kunnskapsgrunnlag for å fatte viktige beslutninger og for å være oppdatert på hvordan situasjonen faktisk er. Et eksempel på en levende debatt er debatten om fravær i skolen, og det skulle vel egentlig bare mangle at vi hadde god, oppdatert kunnskap om hvordan det egentlig står til. Det er på sin plass å minne om at vi har liknende nasjonale registre med personvernsopplysninger for barn i andre sektorer. Dette er kunnskap som er viktig for å kunne gi de samme barna enda bedre tjenester. Våre naboland har tilsvarende registre, bare enda mer omfattende. For Arbeiderpartiet er personvern et viktig oppdrag. For oss er det viktig at arbeidet som nå gjøres, gjøres med etisk bevissthet og respekt for personvernet. Det er viktig å merke seg at forslaget i proposisjonen, i lys av høringsinnspillene som kom fra departementet, har blitt endret. Det er nå enda mer balansert og ivaretar personvernet på en klok måte. Kunnskap legger grunnlaget for demokrati, og det legger grunnlaget for velferd, omstilling og bærekraft. Med respekt for og bevissthet om innsamling av personvernopplysninger vil vi med opprettelsen av disse registrene få enda mer pålitelig kunnskap. Med det kan vi gjøre skolen vår og barnehagene våre enda bedre, og vi kan øke kvaliteten i sektoren. Med det vil jeg ta opp forslaget Arbeiderpartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202518:11· Innlegg

  Med forslaget vi behandler her i dag, fra Fremskrittspartiet, ligger det et forslag på bordet om varig nivåinndeling. Det er en prinsipiell, stor forskjell fra det vi har i loven i dag, for som det har vært sagt fra flere her, er det mulig å ha nivådelt undervisning i avgrensede perioder, og det gjøres rundt om i norske klasserom. Jeg synes det er verdt å merke seg at det flere av høringsinnspillene gir beskjed om til oss, ikke handler om at det er loven som legger begrensninger, heller om ressurser og mangel på personell. Det Fremskrittspartiet tar til orde for her, er tidlig å dele små unger inn i grupper etter hvordan de presterer. Det er ganske langt bort fra den norske skolen som vi kjenner den. Hadde det nå engang funket! Hadde det nå engang vært sånn at det faktisk ga resultater! Men det gjør jo ikke det engang. Når vi ser på forskningen, viser den også at permanent nivåinndeling vil kunne føre til økt ulikhet mellom elever. Da vi behandlet opplæringsloven for kort tid siden i denne sal, sa både Fremskrittspartiet og Venstre i innstillingen at «det mangler et fullgodt kunnskapsgrunnlag med oversikt over effekter og læring knyttet til hvordan organisere og gjennomføre nivådeling på en best mulig måte». Dette «bør forskes mer på», skrev partiene da. Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi trenger mer kunnskap om hvordan det står til, og hva som gir effekt i den norske skolen. Da er det også oppsiktsvekkende at fra den gang – det er kort tid siden – og til i dag har disse partiene skiftet standpunkt. Hva er det man egentlig argumenterer med og legger til grunn for hva som fremmes i dette representantforslaget? Hva slags forskning er det egentlig man viser til, og hva slags kunnskap er det vi har? Det er interessant å lese. I forslaget vises det til OECDs rapport Education at a Glance. Den konkluderer ikke med og framhever ikke nivådeling som virkemiddel. Man viser i forslaget til en Aftenposten-artikkel som viser til den type nivåinndeling det er rom for i dag. Man viser til en ti år gammel NTNU-masteroppgave, man trekker ut enkeltsetninger, og man viser til et ekspertutvalg som konkluderer med dagens lov. Dette er tynn suppe og i beste fall et ideologisk eksperiment.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202517:27· Innlegg

  Gode studiestøtteordninger er viktig for å ha en reell lik mulighet til rett til utdanning. Det gjør at man kan studere uavhengig av hvor man kommer fra og hva foreldrene tjener. Det er grunnpilaren. Lånekassen er en juvel i utdanningssystemet. Under denne regjeringen har vi fått til en historisk satsing på studentene sammen med Senterpartiet og SV. Vi har gjort det lettere å bygge studentboliger gjennom å endre måten dette kan reguleres på, vi har økt kostnadsrammen, og vi sørger for at vi kan øke utbyggingstakten. Nå er det faktisk slik at fra før denne regjeringen tiltrådte, får studentene fra høsten av over hele 40 000 kr mer i året å rutte med. Det er en historisk økning, og vi vet at dette kommer ekstremt godt med for studentene. Veldig mange har opplevd at kjøpekraften har blitt dårligere de siste årene, og det har vært viktig å prioritere studentene. Det å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden er noe Arbeiderpartiet støtter. Arbeiderpartiet vedtok dette på vårt landsmøte i april, og vi ønsker å gå til valg på nettopp det. Det er viktig for å sørge for en forutsigbarhet for studentene og sørge for at studentene tar del i økt kjøpekraft. Nettopp derfor fremmer Arbeiderpartiet forslag i salen her i dag om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, med innføring kommende stortingsperiode. Dette er historisk. Jeg håper vi får flertall for dette forslaget i dag for å slå fast prinsippet og sørge for at studentene får denne tryggheten i økonomien. Jeg ser at det er andre forslag som også er fremmet i saken, og for Arbeiderpartiet er det ikke naturlig å ta stilling til budsjettsaker i enkeltsaker. Dette krever at vi innfører dette på en klok måte, men også at vi tar inn over oss at det faktisk har reelle budsjettkonsekvenser. Derfor fremmer vi forslaget, og vi vet at regjeringen kommer til å følge dette opp i perioden som kommer. Med det tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet har i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202517:21· Innlegg

  Man trenger åpenbart ikke være syk for å bli bedre, men vi må være ærlige om hva som faktisk er tilstanden for Norge. Vi ligger høyt internasjonalt når vi ser på hva vi bruker av offentlige penger, både på høyere utdanning og i forskning. Vi er faktisk i en særklasse. Så skal vi være de første – mest framoverlente og langt framme i skoa – til også å få næringslivet med på laget. Hvis vi nå først skal skue litt tilbake og se etter hvordan det egentlig har stått til med investeringene på både høyere utdanning og forskning, er det verdt å minne om at under Solberg-regjeringen var faktisk sektoren utsatt for ABE-kutt på 1,2 mrd. kr, og for inneværende periode har Høyre foreslått ABE-kutt tilsvarende 855 mill. kr. Det er å ta med den ene hånden og gi med den andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202517:15· Innlegg

  Det er gledelig at det åpenbart er så høye ambisjoner på vegne av forskningen i denne salen. Flere representanter og partier har vært oppe her og vist at man ønsker å ha økt investering på forskning, men det har også blitt tegnet et bilde av at dette ikke er noe vi bruker så mye penger på her i Norge, eller at vi ikke nødvendigvis fullfører de ambisjonene vi har satt oss. Det er et ganske feilslått bilde. Det er all grunn til å være rak i ryggen på vegne av Norge som forskningsnasjon. Det er faktisk sånn at vi er blant landene i verden som bruker mest offentlige penger på høyere utdanning og forskning. Vi stiller faktisk i særklasse internasjonalt når vi ser på offentlige utgifter som andel av fastlands-BNP. Da er det bare fem andre land i OECD som bruker mer penger på høyere utdanning enn Norge. Fra denne talerstolen er det blitt vist til det man nå gjør i andre land, av dem andre nordiske land, der man bl.a. har store stiftelser som er med og bidrar. Likevel skal vi også her være ganske rake i ryggen med tanke på hva vi gjør i regi av det offentlige i Norge. Det er faktisk sånn at FoU i Norge totalt sett har en høyere grad av offentlig finansiering enn i både Sverige og Finland. Det betyr ikke at vi er i mål. Vi trenger å øke næringslivets andel i FoU, og selvsagt skal vi også følge opp gjennom offentlige budsjetter, men derfra til å si at dette ikke er ambisiøst, eller at vi ikke følger opp, er rett og slett feil, for Norge ligger faktisk i front med de midlene vi bruker. For Arbeiderpartiet er lik rett til utdanning og en offensiv og forutsigbar satsing på forskning et grunnleggende mål. Det følger vi opp med denne meldingen, for høyere utdanning gir frihet og innsikt og kvalifiserer for arbeid. Vi hegner om den akademiske friheten og kunnskapen som egenverdi. Jeg er glad for at det er en enstemmig komité som i denne innstillingen nettopp slår ring rundt den akademiske ytringsfriheten i en verden hvor vi nå ser at den ikke blir tatt for gitt. Vi har et forskningssystem som skal danne grunnlag for nettopp den frie forskningen, og vi vet at dette er et grunnleggende premiss i et demokrati. Et godt forskningssystem har blitt enda bedre med denne meldingen. Med det følger Arbeiderpartiet opp viktig satsing på forskning, som jeg vet at vi også kommer til å følge opp i årene som kommer. Det er gjennom forskningspolitikken vi skal løse framtidens utfordringer, og denne meldingen er med på å løse nettopp det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202516:10· Innlegg

  «Nynorsken fortente å få ein nobelpris.» Det sa Jon Fosse da han fikk selveste Nobelprisen i litteratur i 2023, som den første nynorskforfatteren noensinne. Som statsminister Jonas Gahr Støre sa det: «En stor anerkjennelse av et enestående forfatterskap som gjør inntrykk og berører mennesker over hele verden. Hele Norge gratulerer og er stolte i dag.» Det var første gang Norge fikk litteraturprisen på 95 år. Sist gang var årstallet 1928 og mottakeren Sigrid Undset. Arbeiderpartiet ønsker ikke å marginalisere nynorsken, noe dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet vil bidra til. Derfor stemmer vi imot det. Alle som er opptatt av språk, nynorsk og litteratur, bør merke seg forslagene som fremmes her i dag. Arbeiderpartiet støtter opp om dagens regelverk, som går ut på at alle elever skal ha opplæring i både bokmål og nynorsk, med mindre de er omfattet av bestemte fritaksgrunner. Jeg vil også legge til at det å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel i grunnskolen og videregående opplæring heller ikke vil være i samsvar med formålet som følger av språkloven. Det er et offentlig ansvar å fremme nynorsk som skriftspråk – derfor støtter Arbeiderpartiet komiteens tilråding i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202515:40· Innlegg

  Flere av forslagene her tar opp i seg en viktig, grunnleggende debatt. Arbeiderpartiet støtter engasjementet for en god skolestart for de yngste elevene. Vi i Arbeiderpartiet mener at det er behov for tiltak for å gjøre skolen mer praktisk og kanskje enda mer lekbasert for de yngste elevene. Det er nettopp derfor Arbeiderpartiet i regjering, med vår statsråd i spissen, har varslet og tatt i bruk flere grep. Leken skal ha plass i skolen. Leken har en egenverdi, og den er viktig for trivsel og faglig og sosial læring. Et av tiltakene som denne regjering har satt i gang, er å avvikle dagens frivillige kartleggingsprøver på 1. trinn. Dette er helt i tråd med flertallet i kvalitetsutvalgets innstilling. Dette tiltaket skal gi mer tid til lek, høytlesning, skriving og arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheter, for når man starter i 1. klasse, begynner man på noe stort og viktig. Dette grunnlaget skal danne trygge, gode elever som skal få ferdigheter de skal ta med seg resten av livet. Derfor har denne regjeringen bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere konsekvensene av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for de yngste elevene. Det handler om å være føre var, men det handler også om ha tid til å bli trygge og oppleve en aktiv skolehverdag. Derfor har Arbeiderpartiet allerede satt i gang viktige tiltak, og med dette viser vi handlekraft. I denne salen behandlet vi en opplæringslov for ikke lenge siden. Den rammer inn, på en god måte, hvordan elever som har behov for det, kan få utsatt skolestart. Forslaget tar også innover seg et spørsmål om reversering av seksårsreformen. Arbeiderpartiet mener det er viktigere at skolen tilpasser seg til den enkelte elev, enn det motsatte. Vi må heller ha en ambisjon om at vi har en skole som tar imot våre elever og sørger for å gi alle elever best mulig utgangspunkt, uavhengig av hvilke behov de har. Å reversere seksårsreformen mener vi er å ta et skritt i feil retning. Intensjonen i seksårsreformen var god i sin tid. Den møtte en utfordring på 1990-tallet da bare ca. 35 pst. av barna hadde barnehageplass. Av seksåringene gikk 50 pst. i barnehage, og den dekket et behov for å møte både barna og familiene med et godt pedagogisk tilbud. Nå er jeg glad for at regjeringen tar dette på alvor, og at vi sørger for at vi nå går tilbake til det (presidenten klubber) som var den opprinnelige ideen bak seksårsreformen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202514:46· Innlegg

  I Arbeiderpartiet er vi kritiske til at digitaliseringen har gått for fort fram i skolen. Vi er kritiske til at den har gått på bekostning av bl.a. barns beskyttelse, personvern, vern mot skadelig innhold og reklame og ikke minst læring og konsentrasjon, for det er læringen som må stå i fokus. Det har over tid vært fokusert for lite på den ukritiske digitaliseringen. Digitale enheter har blitt tatt i bruk i undervisningen uten at man i stor nok grad har visst konsekvensene det har bydd på. Derfor er det gledelig med en regjering som viser politisk handlekraft. Arbeiderpartiet i regjering har tatt flere grep for å snu den negative utviklingen og for å skape en bedre balanse mellom skjerm og bok i skolen. Blant annet har kommunene fått en ekstraordinær støtte til fysiske lærebøker, det er laget en nasjonal lesestrategi, og vi har styrket skolebibliotekene. Selv om jeg har sympati med forslagene som fremmes her i dag, er det viktig at vi nå retter blikket framover og bruker all konsentrasjon og handlekraft til å gjøre noe med skolen og sørge for bedre læring og bedre trivsel for ungene. Arbeiderpartiet støtter derfor ikke forslagene her i dag. Det å innføre byråkratiske tiltak og snu hver eneste stein for å finne ut av hva som har skjedd, vil ta bort marsjfarten fra det å faktisk gjøre noe med skolen. Vi i Arbeiderpartiet har sympati for at vi må sørge for å ha gode rammer rundt måltidene for ungene. Dette er i dag forankret i forskrift og i nasjonale faglige retningslinjer om mat og måltider i skolen. Jeg har tillit til at statsråden følger opp dette, og hvis det kommer mer informasjon på bordet som viser at vi trenger tydeligere nasjonale råd, er jeg sikker på at det kommer. En gransking av digitalisering i skolen kan bli kostnadskrevende og påføre kommunene ytterligere belastning og rapportering. Derfor er det viktig at vi nå fortsetter det arbeidet som er gjort med å ta viktige grep for å sørge for mer læring i skolen, og at vi kun bruker de læremidlene som gir best mulig læringsutbytte. Arbeiderpartiet stemmer derfor ikke for forslagene. Vi fortsetter heller med den viktige politikken som vi har på dette området, enn å innføre en gransking som tar bort tid og ressurser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202516:20· Innlegg

  På vegne av sakens ordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Maritim utdanning er veldig aktuelt i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Høy maritim kompetanse er en forutsetning for et sterkt sjøforsvar og gir den norske maritime næringen et sterkt konkurransefortrinn. Jeg vil på vegne av saksordføreren takke for at temaet løftes i Stortinget, og går nå over til Arbeiderpartiets standpunkt i saken. Med Arbeiderpartiet i regjering har vi de siste årene påpekt hvilke utdanningsområder som skal prioriteres framover. Dette gjelder også samfunnssikkerhet og beredskap, som er en av de tematiske prioriteringene i langtidsplanen som denne regjeringen har lagt fram. Regjeringen følger også opp utsynsmeldingen – Meld. St. 14 for 2022–2023, Utsyn over kompetansebehovet i Norge – hvor det understrekes et bedre samsvar mellom samfunnets kompetansebehov og utdanningstilbudene. Det ligger et stort ansvar på utdanningsinstitusjonene for å tilby relevante og framtidsrettede utdanninger som samsvarer med disse behovene. Det er viktig å finne felles løsninger sånn at begge sektorer, både sivilsamfunnet og forsvarssektoren, får dekket sitt kompetansebehov. I langtidsplanen for Forsvaret, Prop. 87 S for 2023–2024, Forsvarsløftet – for Norges trygghet, framheves det at forsvarssektoren trenger en langsiktig strategi for å dekke sitt kompetansebehov. Denne strategien skal etter planen være ferdig i 2025. Vi i Arbeiderpartiet mener det er helt avgjørende at Forsvaret selv står fritt til å velge de samarbeidspartnerne som best kan møte sektorens behov. Derfor stiller ikke Arbeiderpartiet seg bak forslagene i denne saken. Arbeiderpartiet har tillit til at regjeringen på en god måte følger opp langtidsplanen og strategien som nevnes, og at man involverer Stortinget når det er behov for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202516:04· Innlegg

  I dag er det en stor dag for fagskolesektoren. I dag slår vi fast – det er ganske enstemmig, det er et bredt flertall i komiteen som stiller seg bak – fagskolenes betydning som en vesentlig del av utdanningssystemet. Det er enstemmighet rundt at fagskolene bør styrkes ytterligere framover. Gjennom denne meldingen legger Arbeiderpartiet og regjeringen fram en rekke gode tiltak som har vært etterspurt både av fagskolene selv og fagskolestudentene. Dette viser at vi er på rett vei, og med denne meldingen hever vi fagskolenes betydning. Med dette viser Arbeiderpartiet sitt hjerte for fagskolene og yrkesfagene, og ikke minst at vi med disse tiltakene er med på å bygge landet for framtiden. Jeg vil særlig kommentere noen punkter i debatten. For Arbeiderpartiet er det viktig at nye fagskolegrader på høyere nivå, som er helt på sin plass, ikke skal bli en universitetsgrad light, nettopp fordi en fagskolegrad står på egne bein. Den er selvstendig, den er verdifull, den er faglig solid, og det er kompetanse som vi har behov for. Se bare på NHOs kompetansebarometer: Dette er kompetanse som arbeidslivet skriker etter. Ved tilkoblingen til ECTS er det viktig at vi ikke mister fagskolenes egenart. Dette er jeg sikker på at regjeringen kommer til å følge opp på en god måte, og det har også Arbeiderpartiet synliggjort i sine merknader i innstillingen. Nettopp fordi vi trenger fagskolene for det fagskolene er, må vi også passe på at de har sin egenverdi. Nå bygger vi et helt nytt, fullverdig utdanningsløp, stein på stein, sammen med sektoren selv og studentene. Jeg har tillit til at regjeringen følger opp de vedtakene vi gjør i dag, på en god måte. Fagskolene leverer høyt etterspurt kompetanse, og de mindre uenighetene som det egentlig er i denne saken, er jeg sikker på at vi gjennom de utredningene som foreligger, skal finne gode løsninger på. Først og fremst representerer denne saken egentlig bare en milepæl for fagskolene og en viktig oppfølging av tiltak som regjeringen nå har satt i gang, og som viser at denne regjeringen satser på fagskolene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. mai 202513:01· Innlegg

  Elise Waagen (A) [13:01:03] (ordfører for saken): Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de fremmer en viktig sak. Sånn det er i dag, har alle barn rett til barnehageplass, men retten inntrer ved ulik alder, avhengig av når på året barnet er født. Barn som fyller ett år senest innen august, har rett til barnehageplass fra august samme år, mens barn født i september, oktober og november har rett til plass fra måneden barnet fyller ett år. Det gjør at barn født i desember fram til nå har vært i en særstilling, og potensielt har måttet vente lenge på barnehageplass. Det er en samlet komité som understreker betydningen av full barnehagedekning, både for å inkludere barn tidlig i barnehagen og for å gi foreldrene mulighet til å delta i arbeidslivet. Det er en samlet komité som står bak tilrådingen, og tilrådingen lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at barn født i desember får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år, på lik linje med barn født i september, oktober og november.» Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken. Arbeiderpartiet mener det er et mål at barn skal få plass i barnehagen uavhengig av når på året barnet er født. Det er nettopp derfor vi støtter forslaget og mener at dette er viktig for mange barn og mange foreldre. Samtidig som man nå utvider retten til barnehageplass, er det viktig å ha to tanker i hodet på én gang. Tilbakemeldinger fra barnehagesektoren forteller om en krevende bemanningssituasjon. Vi vet at det mange steder er høyt sykefravær, og vi vet at det å gi denne retten også utløser behov for nye barnehageplasser og flere ansatte. Samtidig som regjeringen skal følge opp dette vedtaket, er det derfor viktig at man sikrer kvaliteten i en allerede presset bemanningssituasjon i barnehagene. Regjeringen har, sammen med Senterpartiet og SV, allerede innført en rekke tiltak for å bøte på en krevende bemanning. Sammen med nevnte partier har vi styrket budsjettet i inneværende år med 800 mill. kr, i tillegg til en tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og bemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, som er videreført med over 200 mill. kr. Til sammen utgjør dette om lag 1 mrd. kr, og det er vår klare mening at dette er penger som er sendt til å styrke bemanningen, og at de også må brukes til det. Denne regjeringen prioriterer barnehager høyt, og for å inkludere enda flere barn i barnehagefellesskapet er barnehageprisen nå rekordlav. Det er et viktig grep for mange barnefamilier, og jeg gleder meg til oppfølgingen av dette, for jeg vet at det betyr mye for mange barn som nå venter på sin barnehageplass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. mai 202512:44· Innlegg

  Vi i Arbeiderpartiet har vært kritiske til digitaliseringen av skolen. Vi har vært kritiske til om det har gått på bekostning av barns personvern, kritiske til om det har gått på bekostning av vern mot skadelig innhold, og ikke minst kritiske til om det har gjort noe med læringsutbyttet til barn. Nettopp derfor har vi i regjering innført en rekke tiltak, og vi deler forslagsstillernes engasjement i denne saken. I regjering har vi satt i verk en rekke tiltak, nettopp fordi vi vet at vi ligger på toppen i OECD i antall digitale enheter per barn i skolen, samtidig som det har skjedd i rekordfart, og ikke alle skoleeiere og kommuner har nødvendigvis satt barns beste først. Så over til forslagene: Det er et særskilt krav i opplæringsloven i dag om at man skal sørge for at barn ikke blir utsatt for kommersielt press eller reklame. Det er vår klare oppfatning at det må skoleeier ivareta og sørge for at blir fulgt. I regjering har Arbeiderpartiet sørget for at det har kommet på plass en ny veileder som beskytter elever mot uønsket og skadelig innhold på nett. Sånn som veilederen foreligger nå, skal barn i barneskolealder kun ha tilgang på et utvalgt innhold på sine enheter, mens barn i ungdomsskolen og videregående skal ha oppdaterte filtre som gjør at de stenger ute uønsket og skadelig innhold. Dette burde strengt tatt vært på plass fra dag én, da vi utleverte digitale enheter fra det offentlige til barns hender. Vi vet om eksempler der barn langt ned i barneskolealder får og har fått tak i skadelig innhold på kommunale enheter. Det skal ikke skje, og dette må skoleeiere følge opp og ta ansvar for. Vi vet at dette er et uoversiktlig felt for mange kommuner. Det er derfor vi har satt av penger til å opprette felles støttetjenester for skoleeiere, og vi har også tatt initiativ til å etablere en nasjonal tjenestekatalog, nettopp for å kunne navigere i dette landskapet. Arbeiderpartiet har fokusert på barns trygge digitale oppvekst, nettopp fordi det er noe helt annet å vokse opp i dag enn for 10 og 20 år siden. Vi har tatt til orde for at man må få på plass aldersgrense på sosiale medier, vi vil legge fram en egen stortingsmelding om en trygg digital oppvekst, og vi har sørget for at vi har lagt fram en ny digital kompetanse- og infrastrukturplan for ansatte i skoler og barnehager, nettopp fordi de ansatte må ha den riktige kompetansen i møte med nye tjenester og ny digital hverdag. Regjeringen leverer på dette området, og derfor kommer vi ikke til å stemme for forslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202511:02· Innlegg

  Grendeskoletilskuddet utgjør, som statsråden var inne på, kun 1,5 pst. av det man bruker samlet på grunnskole i norske skoler. Det å legge så mye vekt på dette grunnskoletilskuddet som man gjør i denne interpellasjonen, stiller jeg meg altså høyst tvilende til. Jeg mener at tilskuddet er viktig, også fordi det er med på å holde flere skoler gående. Først og fremst skapes det her et bilde av at dette er penger som går til bygg. Det er direkte feil. Dette er penger som går til lærere, til skolemateriell, til alt man trenger for å opprettholde drift i norske skoler. Jeg vil gi representanten fra Høyre honnør for å løfte debatten om kvalitet og innhold i norske skoler. Der mener jeg det er ytterst tvilsomt, det Høyre har foreslått, og det vi har sett den siste tiden. Da Høyre gikk ut av regjeringskontorene, så vi en nedgang i PISA-undersøkelsen. Vi har sett en nedgang i barns leseglede og leseferdigheter, og i tillegg – på tross av at vi har hatt en storstilt digitalisering av norsk skole – har vi sett en nedgang i digitale ferdigheter. Man kan spørre seg hva som egentlig er Høyres svar på statusen i norsk skole, hvor vi har sett at læringen har gått ned, motivasjonen har gått ned, og vi har også flere steder sett at trivselen har gått ned. Høyre har tatt til orde for to timer ekstra naturfag. Vi har sett at de har tatt til orde for flere nasjonale prøver, og vi har sett at de har tatt til orde for avskilting av flere erfarne lærere. Svaret på statusen i norsk skole har vært mer av det samme. Dette er Arbeiderpartiet høyst kritisk til, nettopp fordi vi vet at våre unger trenger mer, og de trenger å lære annerledes. Derfor er jeg stolt av at vi har en regjering som har tatt til orde for mer konsentrasjon, som har kastet mobilene ut av norske klasserom, som har tatt til orde for mer respekt for læreren og sørget for at vi har endret opplæringsloven § 9a, sånn at læreren nå igjen kan få respekt i klasserommet. Denne regjeringen har hatt en storstilt satsing på fysiske lærebøker. Dette er egentlig et ansvar som ligger til kommunene, men her har regjeringen nå tatt et ekstra ansvar. Vi stiller tydeligere krav til lærerne og elevene, og ikke minst: Vi har satset på praktisk læring. Her er det en tilskuddspott som i år har økt til 160 mill. kr, hvor Oslo i fjor også fikk sin andel av potten. Oslo har kommet godt ut av det med denne regjeringen. Statsråden nevnte bl.a. områdesatsinger, ekstra midler til levekårsutsatte områder og penger til beredskapsteam. Denne regjeringen har, når vi vet at det har vært krevende i mange kommuner, også stilt opp med ekstra frie midler. Den kommunen jeg kommer fra, har kommet særdeles godt ut av det at man har endret inntektssystemet nettopp for å stille opp for skattesvake kommuner og kommuner som har levekårsutfordringer. Dette valgte Høyre ikke å ta stilling til da de skulle vedta inntektssystemet. Summen av dette handler om å fordele pengene på best mulig måte, stille opp for dem som trenger det mest, og legge til rette for at man kan ha kvalitet i skolen. Fra regjeringens side skal vi stille opp. Vi skal følge opp med penger til kommunene, og vi skal legge til rette for mer og bedre læring, men da er vi avhengige av at et flertall i bystyret i Oslo også følger opp med de samme prioriteringene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202510:38· Innlegg

  Representanten fra Fremskrittspartiet skal ha helt rett i at systemet for finansiering av private barnehager er skakkjørt. Det burde vært endret på for mange år siden, men i stedet for å diskutere snøen som falt i fjor og legge ansvaret på andre, mener jeg det er bra og riktig at vi nå retter blikket framover, og at såpass mange partier er enige om å finne ut av dette sammen. Likevel, rett skal være rett: Kuttene som har vært i pensjonstilskudd til private barnehager, reduksjonen i det, startet strengt tatt under Solberg-regjeringen, med budsjettstøtte fra Fremskrittspartiet. Jeg er helt enig i at summen av tilskuddene slik det er i dag, for ofte slår ut feil. Vi vet at summen av driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd er det man har å rutte med. Når pensjonstilskuddet er feil eller ikke strekker til for de reelle utgiftene man har, er det for lite å drive barnehage for. Det er nettopp det vi nå har tatt til orde for å sørge for å rette opp i. Her i Stortinget har vi gått sammen for å sørge for at barnehagene skal få de pengene man trenger for de reelle utgiftene man har. I stedet for å peke bakover, også på de samme budsjettene Fremskrittspartiet har vært med på å stemme for selv, med kutt i pensjonstilskudd, håper jeg vi nå er der at vi kan sørge for å få på plass et nytt system, sånn at man får dekket de reelle utgiftene man har, og får tilskudd som svarer til behovene, slik at man har muligheten til å ha barnehager av høy kvalitet, uavhengig av hvem som er driver, til beste for ungene våre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202510:09· Innlegg

  Hver dag går ca. 270 000 barn inn porten til barnehagen sin. Barnehagene skal være stedet for å oppleve tilhørighet, lek og mestring og få en god start på livet. Vi har veldig mange gode barnehager. Barnehagen er hjørnesteinen også for å få en god start. Vi vet mer og mer om at gode barnehager kan være med og utgjøre en forskjell for de barna som trenger fellesskapet aller mest. Representantforslaget tar opp viktige poenger om at de tilskuddene vi bruker på barnehager, skal komme ungene til gode, men selv om det kan ha gode intensjoner, mener Arbeiderpartiet at flere av forslagene ikke treffer planken. Forslaget om en fast grense for hva private barnehager kan bruke på eiendom, kan bl.a. opptre som et prisgulv, og ha utilsiktede konsekvenser. Når det gjelder det å kartlegge utviklingen av leieprisene, får vi den informasjonen i dag gjennom Telemarksforskning. Selv om kommunal forkjøpsrett kan høres bra ut, har vi utredet det, og det har også vært på høring, og vi vet at det har flere svakheter. For Arbeiderpartiet er det viktig med mangfold i barnehagesektoren. Vi skal ha både kommunale og private barnehager, og de skal fungere i et fellesskap. Nettopp derfor er det viktig for Arbeiderpartiet at vi nå får på plass et nytt tilskuddssystem for private barnehager, som gjør at vi kan feie unna usikkerhet og ha et mangfold i sektoren også i årene som kommer. Jeg ser fram til at regjeringen skal legge fram en barnehageproposisjon som et utgangspunkt for den avtalen som ble inngått her i Stortinget i fjor høst. Noe av det som også lå i avtalen, var nettopp å stille krav til bruk av tilskudd, fordi de pengene vi bruker på barnehage, skal komme ungene til gode. Jeg synes det her er på sin plass å bemerke at Fremskrittspartiet, som mener at regjeringen har kuttet i barnehager, valgte å forlate forhandlingene. Noe av det viktigste utgangspunktet for forhandlingene var jo å sørge for at barnehagene skal ha mulighet til å få dekket de faktiske utgiftene man har til pensjon, altså sørge for at man har like gode pensjonsrettigheter i private barnehager som i offentlige barnehager. Derfor skulle jeg ønske at Fremskrittspartiet revurderer dette når proposisjonen etter hvert legges fram. De har fortsatt muligheten til å stille seg bak viktige krav som har kommet fra private barnehager.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. feb 202510:41· Innlegg

  I replikkordskiftet ble det fra Høyre-representanten sagt at Støre-regjeringen har skapt usikkerhet om det er mulig å ha skolegudstjenester. Det er et utsagn som ikke kan få lov til å stå uimotsagt. Det er direkte feil. Det er tydelig i forarbeidene til loven, det er tydelig i innstillingen, det er tydelig i veilederen, og vi har en krystallklar statsråd som før jul sørget for, i tillegg til en oppdatert veileder, at det ble sendt brev til alle kommuner og fylkeskommuner, nettopp på bakgrunn av en debatt som har levd der ute. Opplæringsloven må kunne sies å være et godt fellesarbeid på tvers av regjeringer. Utvalget som gjorde forarbeidet, ble satt ned av Høyre, og så var det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som fikk lov til å legge fram loven. Forarbeidene ble på mange måter også gjort under Høyre. I innstillingen, som for øvrig hadde en saksordfører fra Høyre, viste Høyre til veileder, forarbeider og overordnet del i opplæringsloven da man sa at det ikke var behov for endringer i opplæringsloven knyttet til skolegudstjenester. Den nye opplæringsloven trådte i kraft i fjor høst. Dette er ikke en debatt vi hadde i salen for kjempelenge siden. Dette tok Høyre stilling til for kort tid siden. Likevel mener man nå at det er usikkerhet knyttet til en lov de selv har vært med på å lage, tatt ansvar for i Stortinget og stemt for. Dette er å koke suppe på en spiker, men hvis Stortinget mener at vi trenger en gjennomgang, kan Arbeiderpartiet være med og støtte det. Skolegudstjenester kan altså gjennomføres, det er i henhold til loven. Jeg er sikker på at statsråden vår kommer til å oppfylle det ønsket Stortinget har, men la oss alle være enige om hva som faktisk er Stortingets vilje. Høyre har tatt stilling til dette før, og det er ingen grunn til å late som om man mener noe annet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. feb 202513:22· Innlegg

  Jeg blir rett og slett ganske forundret når jeg hører denne debatten – forundret over hvor det egentlig er Høyre vil med dette forslaget, og hva det er de mener. Man ønsker en stortingsmelding om skoleeierskap, men man skulle nesten tro at man ønsket å flytte på ansvar og endre på hvordan strukturene skal se ut. Det sies at det er tomme talepunkter fra denne regjeringen. Da må jeg strengt talt be de representantene som sier det, om å lese de stortingsmeldingene de selv har vært med på å vedta. Det denne regjeringen har levert, og det disse representantene har vært med på å behandle, er jo en rekke tiltak som handler om nettopp skoleeierskap og kvalitetsutvikling i skolen. Denne regjeringen satte ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå kvalitetsutviklingssystemet. I motsetning til den forrige regjeringen tok vi partene med på lag da vi skulle gjøre nye endringer. Vi endrer prøvene for å gjøre dem mer læringsstøttende og mer i tråd med det lærerne ønsker seg. I stedet for en ny stortingsmelding trenger vi handling. Vi vet hvor skoen trykker, og det er også dyktige organisasjoner med på å fortelle oss. I stedet for nye utredninger og nye stortingsmeldinger foreslår jeg heller at vi tar tak i det slik denne regjeringen har gjort – gjennom å løfte problemstillingene. Denne regjeringen har også løftet utfordringene skolelederne står i: en utfordrende arbeidshverdag der det er krevende å drive godt kvalitetsarbeid i skolen når man som rektor står alene. Denne regjeringen har sørget for at man nå får en bredere støtte rundt skolen, med skolemiljøteam og beredskapsteam. Denne regjeringen har sørget for at vi nå får på plass et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i skolen, slik at man har kompetansen. Det er ikke enkeltelementene som gjør det, men summen av dem, så la oss løfte de konkrete tiltakene heller enn å sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding. Det er representanter som har tatt opp at de har vært skoleeiere gjennom å ha vært lokalt folkevalgt, men at de har opplevd å være utrygg i den rollen. Denne regjeringen har levert resultater på det også. Gjennom en ny opplæringslov har vi sørget for at det er skolefaglig kompetanse ute i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å ha den kompetansen i kommuneadministrasjonen, for da kan man veilede utrygge, nyvalgte representanter også i kommunestyrene. Summen av dette viser at vi har en regjering som er opptatt av dette, og som leverer tiltak, men som ikke lener seg tilbake med en vente-og-se-holdning gjennom å vurdere flere stortingsmeldinger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. feb 202512:50· Innlegg

  På vegne av saksordføreren vil jeg takke forslagsstillerne for nettopp å løfte skoleeierskap på dagsordenen i Stortinget. Jeg vil takke komiteen for konstruktivt arbeid med innstillingen. Som det kommer klart fram, deler komiteen forslagsstillernes syn på at systematisk arbeid med kvalitetsutvikling er viktig for å kunne gi et godt opplæringstilbud til alle elever. Komiteen støtter også at oppfølgingsordningen, som skal gi veiledning og støtte til kommuner med svake resultater, må videreutvikles. Som statsråden skriver i svarbrev til komiteen, er god ledelse avgjørende og viktig for å skape en god skole der elevene lærer mer og bedre. For Arbeiderpartiet handler dette om å skape en skole som er så god at alle elever kan lykkes, lære godt og utvikle seg. Vi har ambisjon om å skape verdens beste skole. For elevers læring er skoleeierskap en viktig faktor, for styring påvirker skolen og aktiviteten der, kanskje mer enn vi av og til skulle tro. En klok mann sa en gang at det er det som teller, som telles. Det er nettopp det vi også ser i skolen. Det vi fokuserer på, det vi tester og prøver, og det vi ber om informasjon om, er det som også blir lagt vekt på i skolehverdagen. Arbeiderpartiet har i regjering med Senterpartiet satt ned et bredt partssammensatt utvalg for å vurdere hele kvalitetsutviklingssystemet, og vi har foreslått flere viktige endringer i prøver og tester for at de skal bli mer nyttige for lærerne og gi elevene bedre opplæring. I Meld. St. 34 for 2023–2024, som vi behandlet i denne salen rett før jul, har vi flere ambisiøse punkter for en mer praktisk og variert skole. Også her peker vi på viktigheten av skoleeierskap og skoleledere. De negative utviklingstrekkene i elevenes læringsresultater må snu. Vi har flere undersøkelser hvor pilene peker feil vei, og det er bekymringsfulle tilbakemeldinger på skolemiljøet. Det har fått vare for lenge. Denne regjeringen har igjen satt konsentrasjon og disiplin på dagsordenen. Vi har tatt mobilene ut av klasserommene, og vi har sørget for at de nå har fått flere fysiske lærebøker. Skal vi få læringen opp i skolen og lykkes med dette, kreves det et systematisk arbeid med å utvikle kvaliteten på alle nivåer i skolen. Nettopp derfor er det så bra at dette settes på dagsordenen, og regjeringen har allerede levert på flere punkter, selv om dette er et kontinuerlig arbeid. Jeg mener det er bra at denne debatten løftes fram, og jeg er glad for at regjeringen allerede har fulgt opp dette godt i den stortingsmeldingen som er lagt fram. Vi trenger handling, ikke flere stortingsmeldinger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. feb 202512:47· Innlegg

  For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at det er skolen som skal tilpasse seg det enkelte barn, og ikke motsatt. Det er uavhengig av hvilke forutsetninger man har med inn i skolen. Med innføring av gratis SFO for 1., 2. og 3. klasse er det nå 34 000 flere barn som går i SFO. Der jeg kommer fra, betyr det at andelen unger i SFO i 1. klasse har økt fra 50 pst. til nærmere 100 pst. Det er i et område hvor vi har stor andel barnefattigdom. Det lærerne i skolen forteller, er at de elevene som kanskje trenger SFO mest, er i SFO nå. De får nå lov til å øve på språket også etter skoletid. De er enda litt bedre rustet i norsktimen etter å ha vært med og lekt på SFO. Vi i Arbeiderpartiet har nå lagt fram vårt partiprogram. Det vi går til valg på, er en helhetlig skoledag. Jeg mener dette er ekstra viktig for de yngste elevene, for det er helt riktig som det har blitt sagt på denne talerstolen, at leken er viktig. Det er viktig med lek, og det er viktig med balanse – det er riktig og viktig at de skal være hele barn. Nettopp derfor bør vi se skoledagene deres i sammenheng. Når skoledagen kanskje er ferdig ti på halv to, er de aller fleste hjemme igjen utpå ettermiddagen når mamma eller pappa har hentet dem på SFO. Timene mellom, fra skolen er slutt og så lenge SFO varer, bør ses i sammenheng. Her er det rom og tid for lek, det er rom og tid for kvalitet, og det er rom og tid for utvikling. Derfor er det avgjørende både å se kompetansen til de ansatte i en sammenheng og å ta i bruk at vi har en rammeplan for SFO. Jeg er glad for at vi nå går til valg på dette, og jeg tror det kommer til å være ganske viktig for de aller yngste barna at vi ser skoledagen mer helhetlig – det er hele barn – fra de starter halv ni og til de kommer hjem på ettermiddagen. Jeg mener dette representantforslaget også markerer en del forskjeller på høyresiden i politikken, der vi har Kristelig Folkeparti, som prisverdig tar opp nettopp det at vi ikke trenger å øke timetallet, at det ikke er det som løfter kvaliteten. Siden slutten av 1980-tallet har vi fått et antall timer tilsvarende ca. to år ekstra skole. Dessverre har vi ikke sett at resultatene har fulgt med på det, heller tvert imot. Vi ser bekymringsfulle resultater på flere undersøkelser. Jeg heier på Kristelig Folkepartis stemme på høyresiden, og jeg håper at de får gjennomslag hos sine venner i Fremskrittspartiet og Høyre, som stadig fremmer forslag om nettopp flere timer i norsk skole.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jan 202513:10· Innlegg

  Som det har vært sagt her tidligere i debatten, kan kvanteteknologien gi oss uante muligheter og påvirke oss stort i framtiden. Rektor ved Oslomet oppsummerte det sånn: «Akkurat som kunstig intelligens er i ferd med å gjennomsyre hverdagen vår, vil kvanteteknologi gjøre det samme om noen år.» Kvantemaskiner kan hjelpe oss med nye typer materialer og medisiner, det kan forbedre finanstjenester, olje- og kjemikalieindustrien, og teknologien er helt sentral for radarer, navigasjon og databehandling. Jeg er helt enig: Her må Norge henge med. Det er viktig for vår kunnskapsberedskap og vårt totalforsvar. Nettopp derfor mener jeg det er på sin plass, og en viktig og riktig prioritering som vi nå har gjort i regjering, at vi har satt av 70 mill. kr til en innsats på kvanteteknologi i inneværende år – 30 mill. kr over Kunnskapsdepartementet og 40 mill. kr over Forsvarsdepartementet. Som for alle nye forskningssatsinger tar det tid å trappe opp aktiviteten. I likhet med statsråden tror jeg vi er mange som skulle ønske at vi lå et hestehode foran, men vi er der vi er, og nå er vi på ballen. I våre naboland er det nå stor og målrettet satsing på kvanteteknologi. For kort tid siden var utdanningskomiteen på reise til Danmark, og vi fikk et lite innblikk i det arbeidet som gjøres. Det er rett og slett imponerende. Men på dette området, som på flere andre forskningsområder, har våre naboland en betydelig høyere andel forskning finansiert av privat sektor. Vi har høyere offentlig finansiert FoU enn Sverige og Finland, men sammen med næringslivet og privat sektor må vi øke innsatsen skal vi være konkurransedyktige. Det er et fellesskapsprosjekt hvor vi sammen er nødt til å gjøre endringer og fjerne hindringer som står i veien for at næringslivet ikke bidrar mer. Vi må bli bedre til raskere å ta i bruk forskning og kunnskap. Det vil styrke oss og næringslivet. Dette er ikke et veldedighetsprosjekt fra næringslivets side. Man har alt å tjene på det. Det er i egen interesse. I går kunne vi høre Wallenberg fra scenen på NHOs årskonferanse, og i Sverige har Wallenberg-stiftelsene gitt 1,4 mrd. kr til senter i Göteborg for å bli ledende på kvanteteknologi. 1,4 mrd. kr er en betydelig sum og innsats fra privat sektor. Det er en svimlende sum, ca. like mye som da Høyre i regjering innførte ABE-kutt, i de årene de satt. Det er en betydelig sum. Danmark er i samme situasjon og har betydelige private ressurser gjennom sine forskningsfond. Dette viser at vi her og på flere andre områder er nødt til å spille mer på lag, offentlig og privat, for å få mer ut av hver eneste krone. Norge skal ikke finne alle svarene på kvanteteknologi alene. Vi er nødt til å spille hverandre gode, og kanskje vi her finner våre nisjer, som vi kan bli best på. Sammen med Norden og Europa er vi nødt til å utfylle hverandre. Derfor mener jeg det er bra at Danmarks utenriksministerium har tatt initiativ til å utforme en nordisk samarbeidserklæring om nettopp kvanteteknologi. Det er positivt. Jeg har tillit til at regjeringen utformer en strategi for kvanteteknologi når tiden er moden. I mellomtiden mener jeg at vi – samtlige partier – bør lete med lys og lykte etter tiltak som gjør at vi får privat sektor på banen for næringslivet, og får økt FoU-andelen. Det vil vi og samfunnet og også vår konkurransekraft tjene på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202412:59· Innlegg

  Med respekt å melde kan jeg ikke huske at noen av Arbeiderpartiets representanter har nevnt skattepolitikk en eneste gang, men jeg kan skjønne at det kan være litt klamt å stå til ansvar for sin egen skolepolitikk, når man ser de triste resultatene det har gitt. Allikevel insisterer Høyre på mer av det samme. De insisterer på det de kaller for en realfagsatsing. Deres gamle realfagsstrategi hadde liten effekt og ikke målbare resultater. Dette står ikke til troende. Denne regjeringen har levert satsinger. Vi har tatt mobilen ut av klasserommene for å få konsentrasjonen tilbake, vi har flere fysiske lærebøker, vi har satset på en mer praktisk og variert skole, og vi har kraftfulle tiltak for rekruttering av lærere. Jeg synes det gode sitatet til lederen av Utdanningsforbundet fortjener å gjentas, om at Høyre er litt som en trassig veggpynt, som insisterer på gamle sanger om igjen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202412:39· Innlegg

  Under denne debatten har vi hørt fra Høyre at de gode forskningsresultatene som kommer nå, er et resultat av regjeringen Solbergs politikk. Da regner jeg med at Høyre er klar for å ta ansvar for alle resultatene som har kommet nå, f.eks. TIMSS, PISA, PIRLS og ICILS. Samtlige har gitt som svar at læringen har gått ned i norsk skole under Høyre. Høyres svar, som man gjentar fra denne talerstolen, er mer av det samme – mer av den samme politikken som har gitt de dårlige resultatene vi nå ser. Dette er utrolig nostalgisk – å gå tilbake i tid. Høyre ønsker å reversere gode tiltak denne regjeringen har satt i gang for å øke læringen i norsk skole. Høyre har også fra denne talerstolen under denne debatten stilt spørsmål om hva vi faktisk gjør for lesing. Takk for spørsmålet. Denne regjeringen har styrket lesingen, vi har satset mer på et nasjonalt lese- og skrivesenter, vi har satt av penger til kompetansetiltak for lærerne, flere fysiske lærebøker, skolebibliotek og en leselyststrategi. Dette står i kontrast til Høyre, som ønsker å innføre skatt på bøker, i en tid hvor våre unger leser mindre. Da Høyre satt i regjering og vi trengte flere nye lærebøker i skolen på grunn av fagfornyelsen, hva gjorde de da? Jo, de opprettet en egen pott for å få flere digitale læremidler. Høyre er bekymret for budsjettene for forskning og utvikling. Samtidig sier de at de ønsker forutsigbare rammevilkår. Med Høyre kan jeg garantere universitets- og høyskolesektoren forutsigbare rammevilkår – nemlig forutsigbare kutt! Med Høyre i regjering foretar man såkalte ABE-kutt, tilsvarende 1,2 mrd. kr. Legger man sammen kuttene de har presentert i sine alternative budsjetter, utgjør dette til sammen 855 mill. kr. Dette står i kontrast til hva denne regjeringen leverer. Det er bare fem andre OECD-land i verden som bruker mer penger enn oss på universiteter og høyskoler. Vi bruker mer penger enn Sverige og Danmark på offentlig finansiert FoU. Jeg mener at Høyre bør ta en titt på egen politikk. Hvis det er sånn at man ønsker uspesifiserte ostehøvelkutt, høyere barnehagepris og den politikken som ga oss dårlige resultater i skolen, ja da skal man stemme Høyre. På tampen av debatten må jeg gi honnør til Høyre som velger å bli værende i denne debatten. Kanskje det er på sin plass med en fraværsgrense og fraværsregler, noe Høyre selv har ivret etter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 62 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Stian Storbukås, Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Helge André Njåstad og Jon Engen-Helgheim om å utløse opsjon på tre politihelikoptre

  2026-05-26 13:31:09.36 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marian Hussein og Mirell Høyer-Berntsen om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering

  2026-05-05 13:10:29.567 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn)

  2026-01-13 11:02:47.033 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn)

  2026-01-13 11:02:47.033 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• Kan statsråden redegjøre for når kvalitetssikring (KS2) av prosjektet er forventes ferdigstilt, og når kan det forventes oppstart av hovedprosjektet?

  skriftlig

  31. okt 2025