OverStortinget

Jeg setter for så vidt pris på å bli skolert om skatt av representanten Stensland. Jeg kan røpe at jeg fram til jeg ble representant for ca. en uke siden, jobbet i skatteavdelingen i en stor norsk bedrift, så jeg kjenner godt til hvordan skattesystemets kriker og kroker fungerer, og hvordan det spiller seg ut i praksis. Det er helt riktig, som representanten snakket om, at selskapsskatten handler om skatt på overskudd. Så er det en sannhet at veldig mange oppstartsbedrifter, grunnet veldig gunstige skatteregler, bygger opp et relativt stort skattemessig underskudd de første årene av virksomheten, og derfor er det heller ikke så rart at man kanskje stiller seg noe mer positiv til en endring i selskapsskatten. Jeg tror at jeg overfor store industribedrifter rundt om i landet med milliarder på milliarder i omsetning og tusenvis av ansatte ville stilt spørsmålet om hvordan de ville stilt seg til bare en halv prosent eller én prosent økning i selskapsskatten. Det er altså en skatt som treffer absolutt alle bedrifter, absolutt alle virksomheter. OECD er svært tydelig på at den skatten som er mest skadelig for nettopp verdiskaping, er selskapsskatten. At Høyre nå begynner å lefle med det og bringer det opp i skattedebatten og i næringslivsdebatten generelt, tror jeg er veldig uheldig og potensielt sett vil skade omdømmet til Norge betydelig mer enn prat om både exitskatt og skatt på arbeidende kapital vil føre til til sammen. Det er også mulig at representanten Stensland har snakket med noen som opplever at det investeres mindre om dagen. Sannheten er at det ikke er riktig. I den nevnte virksomheten hvor jeg har tilbrakt de siste tre og et halvt årene av mitt arbeidsliv, har jeg også jobbet med kjøp og salg av virksomheter, og de fleste kundene vi har bistått, har stort sett vært utenlandske virksomheter som har ønsket å investere i norske bedrifter. Det er bare å bla side opp og side ned i DN, E24 og Finansavisen og lese overskrifter om utenlandske bedrifter og investormiljøer som investerer betydelige summer i norske bedrifter, nettopp fordi mange norske industri- og gründereventyr bidrar til verdier og verdiskaping også i tiden framover. Det er det vi må tenke på, og derfor snakker vi så mye om virkemiddelapparatet. Ja, det er helt riktig at vi må snakke om skattepolitikken når de borgerlige gjentatte ganger trekker den inn som så grunnleggende, men vi er nødt til å snakke mer om hvordan virkemidlene faktisk fungerer. Det er nettopp disse som er det første gründere møter. Det er ikke en formuesskatteregning eller en potensiell exitskatt som ligger på bordet den dagen man begynner å skrible ned ideen sin. Det er: Hvordan kan jeg finansiere den ideen jeg har? Hvordan kan jeg sikre tilgangen på kunnskap og sørge for at dette blir en realitet? Da er det virkemiddelapparatet som er der vi starter, og derfor har regjeringen med Arbeiderpartiet i front nettopp gjort tilgangen til virkemiddelapparatet lettere. Gründermeldingen kaster lys på mange viktige ambisjonsområder, og det er der vi kommer til å fokusere framover.