Tobias Hangaard Linge

Møte torsdag den 26. februar 2026 kl. 10

01:45]: La meg starte med å si helt tydelig at konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen ikke er god nok. Det er høy maktkonsentrasjon og få aktører som bestemmer hva vi finner i butikkhyllene, og hvilken pris vi betaler når vi kommer til kassa. Vi kan ikke godta en trend hvor prisveksten for mat og drikke er vesentlig høyere enn i samfunnet for øvrig, hvor utvalget blir snevrere, og hvor stadig flere etablerte merkevarer byttes ut med butikkenes egne. Selv om jeg er enig med forslagsstillerne om målet om lavere matpriser og økt åpenhet i verdikjeden for mat, mener jeg at ønsket om å justere importvernet er helt feil medisin for å løse de utfordringene jeg innledet med. Norge er et langstrakt land, med et tøft klima og landskap å drive landbruk i. Det er åpenbart at en bonde sør i Tyskland har andre forutsetninger for å drive jorda si enn en bonde i Trøndelag. Importvernet er derfor helt avgjørende for å sikre at vi har matproduksjon i store deler av landet – for å ivareta matsikkerhet og beredskap, næringsmiddelindustrien vår og viktige distriktsarbeidsplasser. Jeg må si at selv om det er en kjent sak at både Høyre og Fremskrittspartiet i lang tid har ønsket å redusere importvernet bit for bit, er det mildt sagt spesielt at de nå foreslår det igjen, når vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet farer landet rundt og snakker om viktigheten av beredskap, men når det kommer til stykket, fremmer de altså forslag som truer norsk matsikkerhet og beredskap. og som vil føre til at vi må overlate en stadig større andel av matproduksjonen til land langt unna Norge. Det er ikke annet enn uansvarlig. Arbeiderpartiet ønsker bedre konkurranse i dagligvarebransjen, men det kan ikke og skal ikke gå på bekostning av bonden. Tvert imot bør bonden sitte igjen med en mer rettferdig andel av verdiskapingen i dagligvarebransjen, ikke mindre, slik Høyre og Fremskrittspartiet sitt forslag vil føre til. Når man foreslår et forslag og sier at man vil utrede og justere importvernet, er det en logisk brist når både representanten fra FrP og representanten fra Høyre sier at det kan føre til at noe av importvernet går opp, for hele intensjonen bak forslaget og ordlyden i merknadene er jo at importvernet er for høyt. Da blir det merkelig å stå her på talerstolen i debatten og prøve å hevde det motsatte. Vi jobber målrettet med å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Det må vi jobbe med jevnt og trutt over tid, for å sikre at vi får tilgang til distribusjons- og grossisttjenester på rimelige vilkår, at nyetablerte butikker får det, og at vi har god pris- og vareinformasjon til forbruker. Det jobber vi jevnt med. Det er neppe siste gang vi diskuterer matpriser her i denne salen. Jeg ser fram til flere diskusjoner om mat både til våren og til høsten.

Møte torsdag den 29. januar 2026 kl. 10

48:53] (ordfører for saken): Det frister å starte med en løkvits, men den ville hatt så mange lag at jeg lar den ligge i jorda. Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid om endringene i lov om offentlige anskaffelser. I fjor ble det kjøpt inn varer og tjenester for 835 mrd. kr, noe som innebærer en betydelig utgiftspost på offentlige budsjetter samtidig som det byr på store muligheter for næringslivet. Dette er med andre ord en lov som betyr mye for mange, og for Arbeiderpartiet har det vært viktig å samle et så bredt flertall som mulig, nettopp for å sikre forutsigbarhet for de utallige menneskene som må forholde seg til denne loven hver eneste arbeidsdag. La meg så gå inn på noen av hovedgrepene i loven. Det første er at vi endrer lovens innslagspunkt fra dagens 100 000 kr til 500 000 kr, og komiteen foreslår at innslagspunktet skal justeres hvert tredje år for bl.a. prisvekst, slik at innslagspunktet ikke oppleves skjerpende over tid. Denne endringen vil bidra til å senke transaksjonskostnadene og gi større handlefrihet til å velge lokale leverandører for de minste anskaffelsene, uten at det nevneverdig svekker konkurransen eller allmennhetens behov for kontroll. Mange har ønsket seg at innslagspunktet justeres, og derfor vet jeg at folk både i offentlig forvaltning og i næringslivet er veldig fornøyde med denne endringen – en aldri så liten vinn-vinn, med andre ord. Et vesentlig poeng for Arbeiderpartiet, og ikke bare i denne loven, er å forenkle der vi kan. Et viktig grep er derfor å fjerne dagens § 4, noe som i praksis innebærer at vi får et forenklet nasjonalt regelverk under EØS-terskelverdiene. Sammen med økningen av lovens innslagspunkt og forenklet nasjonalt regelverk under EØS-terskelverdiene sørger vi for at det ikke brukes uforholdsmessig mye ressurser på små anskaffelser, samtidig som vi gjør anskaffelsesuniverset mer tilgjengelig for dem som opplever regelverket som uoverkommelig – enten det er små gründerbedrifter eller lokalmatprodusenter, for å nevne et par eksempler. Vi flytter også en rekke forskrifter inn i loven. En av disse er norgesmodellen for et seriøst arbeidsliv. Alle som jobber, også på offentlige kontrakter, skal ha anstendig lønn og arbeidsvilkår. Lærlingkrav på 10 pst. lovfestes og vil gjelde en rekke kontrakter innen spesielt bygg og anlegg. Det er stort behov for faglærte i årene som kommer, og da er det viktig at det offentlige bidrar ved at det opprettes lærlingplasser og utdannes nok folk gjennom kontraktene som deles ut. For ikke å pålegge de minste bedriftene som leverer på de minste bygg- og anleggskontraktene med kun en eller to ansatte, en urimelig byrde, vil lærlingkravet gjelde fra kunngjøringsplikten på 3 mill. kr. Det er også en viss fleksibilitet i regelverket, noe som gjør at f.eks. kontrakter som i hovedsak er materialinnkjøp, ikke nødvendigvis er omfattet av kravet. Klima- og miljøkrav har i offentlige anskaffelser vært en såkalt het potet den siste tiden. I en tid hvor klimaendringene blir stadig tydeligere, har det for Arbeiderpartiet vært uaktuelt å gå tilbake på klima- og miljøkrav. Resultatene viser at kravene har effekt, og andelen anbud hvor slike krav stilles, øker år for år. Hovedregelen om 30 pst. vekting gjelder fortsatt, men det er nå enklere å stille krav til ytelsen dersom dette har best effekt. Det åpnes for å utarbeide standardiserte minimumskrav, og muligheten for å benytte tredjepartssertifisering og miljømerking som krav understrekes. Sikkerhet og beredskap løftes også inn i loven, både som et samfunnshensyn og i lovens formålsparagraf. Sikkerhet og beredskap bør tas hensyn til i de innkjøpene der dette er relevant, og at det kommer inn som et hensyn på lik linje med klima, miljø og anstendige arbeidsforhold, mener jeg er både riktig og viktig. I den sammenheng vil jeg understreke at rene forsvarsanskaffelser eller anskaffelser som er omfattet av sikkerhetsloven, vil treffes av andre bestemmelser og være gjenstand for unntak. Helt avslutningsvis vil jeg si at selv om det gjøres tydelige forenklingsgrep, er det ingen tvil om at anskaffelsesregelverket fortsatt er komplekst, og det kan være krevende å stille gode krav spesielt for mindre oppdragsgivere. Derfor er det sentralt at offentlige innkjøpere har tilgang på gode og oppdaterte veiledninger, og at den relevante medarbeider får god opplæring og faglig oppfølging og dermed den nødvendige tryggheten til å benytte fleksibiliteten og handlingsrommet som ligger i anskaffelsesregelverket. Når den nye loven trer i kraft, får vi en lov som vil kunne kutte kostnader, legge til rette for økt innovasjon og åpne for at flere lokale leverandører kan delta i konkurransen om offentlige kontrakter. Slik bruker vi innkjøpsmakten vår til det beste for fellesskapet og næringslivet vårt.

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

19:28]: Det siste året har vist oss at det urolige farvannet vi hadde håpet å legge bak oss i 2024, fremdeles er sterkt til stede i den internasjonale stormaktspolitikken. Den gamle øst-vest-rivaliseringen er tilbake, angrepskrigen mot Ukraina er på vei inn i sin fjerde vinter, og vi ser at toll brukes som en brekkstang for å oppnå utenrikspolitiske mål. Norge, som er et lite land med en åpen økonomi, er spesielt sårbart når det blåser opp til storm rundt oss. Der vi tidligere har kunnet lene oss på at andre land i andre deler av verden har kunnet forsyne oss med ressurser, teknologier og kapasiteter vi har behov for, må vi nå ta større ansvar for egne verdikjeder. Produksjon og prosessering av kritiske råvarer domineres nå av Kina, land som har helt andre krav til lønn, arbeidsvilkår og klima og miljø, klatrer stadig lenger opp på verdikjedene i mange industrier, det finnes ikke oppskytningskapasiteter for satellitter i Kontinental-Europa, og kampen om kunstig intelligens kjempes først og fremst mellom USA og land i Asia. Denne utviklingen utfordrer konkurransekraften til Norge og Europa. Derfor er et av Arbeiderpartiets viktigste mål nettopp å styrke norsk konkurransekraft. Virkemiddelapparatet skal målrettes bedre, vi skal satse på forskning og utvikling, vi legger til rette for produksjon og prosessering av kritiske råvarer, og vi satser betydelig på romvirksomhet, som vil gagne både sivilsamfunn og forsvar. Et eksempel jeg vil trekke fram, er nyheten som kom i går om at tolv nye omstillingsprosjekter får 784 mill. kr fra Grønn plattform. Det inkluderer batterisystemer og mineralprosjekter som skal styrke vår beredskap generelt og råvareberedskapen spesielt. I sum bidrar disse prosjektene til å sette fart på den grønne omstillingen i næringslivet, utvikle nye grønne verdikjeder og bidra til at norsk næringsliv styrker sin konkurransekraft. Jeg tror de fleste partiene på Stortinget er enige om at vi trenger et mer moderne virkemiddelapparat for å møte den tiden Norge og norsk næringsliv står overfor, men det er en vesensforskjell på å ville reformere virkemiddelapparatet og over en lav sko ville kutte i virkemidler til bedrifter som setter norsk teknologi på kartet, øker vår energiforsyning og styrker Europas beredskap. Symbolpolitikk som slår næringsrettede virkemidler i hartkorn med offentlig sløsing, er ikke annet enn skadelig for norsk næringsliv, og det er skadelig for Norge. Aktiv næringspolitikk er verken sløsing eller statlig overformynderi. Det handler om å styrke norsk konkurransekraft, optimalisere virkemiddelapparatet og legge til rette for at vi kan bygge opp strategiske verdikjeder som ivaretar våre interesser i en urolig tid. Det er nettopp det dette budsjettet legger opp til.

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

26:20]: Takk for svar. Selv om vi selvfølgelig deler bekymringen både for bedriftene det gjelder, og for at flere tiltak skal komme i framtiden, selv om vi har fått det avkreftet av EU, mener vi i Arbeiderpartiet at det å straffe EU er dårlig medisin. Det er verken det bedriftene ber om, eller det norsk industri eller NHO ber om – tvert imot. De ber heller om at vi knytter oss tettere sammen med EU, jobber med dem og har en mer dialogbasert tilnærming. Det er mange andre områder der vi skal knytte oss tettere sammen med EU og Europa i årene framover, når det gjelder både mineraler, forsvar, sikkerhet og romfart. Det krever god dialog og tett samarbeid, og da lurer jeg på om representanten kanskje burde velge en mer konstruktiv tone overfor Europa istedenfor å gå for straff.

Møte fredag den 19. desember 2025 kl. 9

24:41]: Det har vært veldig hyggelig å bli kjent med representanten Valderhaug denne høsten, og jeg ser fram til videre godt samarbeid i komiteen. Europa og EU er med klar margin et av de viktigste eksportmarkedene for veldig mange av bedriftene i Norge. Vi eksporterer sjømat og aluminium, skipsstyringssystemer og en rekke andre teknologi- og industriprodukter for betydelige summer hvert eneste år. Det representerer grunnlaget for hundretusenvis av arbeidsplasser, mange av dem også i representantens eget hjemdistrikt. Jeg tror de fleste i Norge var både overrasket og skuffet da EU for en måneds tid siden besluttet å la Norge stå utenfor EUs beskyttelsestiltak for ferrolegeringer, men overraskelsen var minst like stor da KrF et par uker senere annonserte at de ville straffe EU ved å holde tilbake 1,5 mrd. kr i EØS-midler. Da er det betimelig å spørre representanten om det er straff mot EU industribedriftene som rammes av beskyttelsestiltak, faktisk ber om.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

31:55]: La meg i all ydmykhet starte med å si at det er et godt budsjett vi vedtar for 2026 i kveld. Arbeiderpartiet la grunnlaget i sitt forslag, og sammen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG får vi et budsjett som gir en tydelig retning for landet vårt. Når politikere rundt om i verden skal beskrive drømmesamfunnet sitt, ser de ofte til Norge. Det er et samfunn med små forskjeller og høy tillit, og med et av verdens mest utviklede velferdstilbud enten det er snakk om gratis fellesskole, tilgang til høyere utdanning, fødselspermisjonsordninger, gratis helsehjelp eller et sosialt sikkerhetsnett som tar vare på oss hvis vi blir arbeidsledige, syke eller gamle og trenger hjelp. Det er en samfunnsmodell det er verdt å hegne om. Dette budsjettet vil bidra til å lette hverdagsøkonomien til folk. Barnehage- og SFO-prisene holdes lave. Norgespris på strøm, redusert elavgift og lavere inntektsskatt for folk med vanlige lønninger vil bidra til å gi trygghet for økonomien. I en urolig verden legger budsjettet også opp til videre styrking av Forsvaret samtidig som vi prioriterer bistand. Vi gir økt grunnfinansiering til politiet og fortsetter satsingen på hurtigdomstol for unge lovbrytere. I sum bidrar dette til å skape trygghet for folk her hjemme og ute i verden. Det er viktig å si at vi er privilegerte i Norge sammenlignet med de aller fleste andre land i verden. Der andre land må ta opp store lån og kutte i velferden for å finansiere satsing på forsvar og støtte til Ukraina, kan vi ved hjelp av oljefondet benytte penger fra vår egen sparebøsse til å gjennomføre de samme satsingene uten å kutte i velferden. Nå utgjør oljepenger hver fjerde krone på statsbudsjettet. Samtidig gjør ikke oljefondet oss immune mot samfunnsøkonomiske grunnprinsipper. Selv om pengebingen er stor, er pengebruken nødt til å være nøktern, slik at prisveksten holdes under kontroll samtidig som vi sikrer verdier for framtidige generasjoner. Fondet kan ikke bli en hvilepute hvor alle problemer kan løses med økt oljepengebruk. Budsjettet må derfor brukes til å gjennomføre velferdsreformer, ta i bruk ny teknologi og digitalisering, og sikre effektiv bruk av fellesskapets penger. Alle gode formål kan ikke oppfylles i ett og samme budsjett, det må prioriteres. Dette budsjettet ivaretar nettopp disse hensynene og vil legge til rette for videre vekst for norsk økonomi, norsk næringsliv og økt kjøpekraft for landets innbyggere uten å sette press på renten eller økonomien for øvrig. Med høyt investeringsnivå, solide overskudd, høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er næringslivet godt rustet til å møte den urolige tiden. Sammen med en aktiv næringspolitikk skal vi bidra til å lage gode rammer for innovasjon, investeringer og vekst.

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

05:25]: Jeg vil rette en takk til saksordføreren for godt saksordførerskap og til resten av komiteen for et godt arbeid med en viktig lov for en framvoksende næring i Norge. Da den gjeldende loven trådte i kraft i 1969, altså for 56 år siden, tror jeg det var få som kunne forestille seg hvilken romfartsnasjon Norge skulle bli. Med havområder mange ganger større enn våre landområder, dype daler og høye fjell og et klima som endrer seg betydelig raskere i Arktis enn ellers i verden, har rommet og behovet for romkapasiteter gått fra å være et område av nysgjerrighet til et område av nødvendighet for hele vårt samfunn. Det er en nødvendighet for å holde kontroll med havområdene våre, enten det er for å spore den russiske skyggeflåten, oppdage ulovlig fiske eller gjennomføre søk og redningsoperasjoner å gi tilgang til bredbånd, navigasjon og trygghet i skip som tar i bruk nye fraktruter som følge av mindre havis å overvåke klimaendringene både til havs og på land, ved å overvåke issmelting, havtemperaturer og fossile utslipp å laste ned og distribuere værdata fra alle satellittene som beveger seg over polene våre, slik at værtjenester over store deler av den nordlige halvkule kan gi presise værmeldinger å gi Forsvaret vårt posisjonsdata, navigasjon, trygg kommunikasjon og oppdatert etterretning for å være i stand til å koordinere effektive militæroperasjoner i framtiden Vi har selskaper som er i stand til å levere et bredt spekter av romrelaterte produkter og tjenester, enten det er snakk om utvikling av rakettmotorer, satellittkomponenter eller fullverdige satellitter eller om oppskytingskapasiteter, bakkestasjoner og satellittbaserte tjenester. I den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i, vil behovet for disse romkapasitetene bare bli større og viktigere i årene som kommer, og Norge har et potensial til å være blant de ledende nasjonene i Europa. Med dette bakteppet er det viktig at lovverket henger med på utviklingen. Med dette forslaget får vi en lov som bl.a. gir gode tillatelses- og tilsynsbestemmelser og tydeliggjøring av plikter og ansvar, slik at vi får et rammeverk som tar hensyn til både folk, lokalsamfunn og miljø, både her på bakken og ute i verdensrommet. Så om ikke loven vil danne selve grunnlaget, vil den i det minste danne gode rammer for en sektor i vekst. Jeg ser fram til en veldig spennende tid for norsk romnæring. Vi har virkelig en spennende tid foran oss.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

42:15]: Nå har det nye stortinget samlet seg, og vi gjør det i en veldig alvorlig tid. Russlands aggresjon mot Ukraina pågår fremdeles, det er ny stormaktrivalisering mellom øst og vest, og den regelbaserte verdenshandelen er satt til side til fordel for toll som et virkemiddel i et utenrikspolitisk storspill. Alle disse forholdene påvirker en liten og åpen økonomi som vår. I møte med en urolig verden og høy prisvekst etter pandemien har Arbeiderpartiets viktigste mål vært trygg økonomisk styring. Ved å vise moderasjon og tydelige prioriteringer i budsjettene vi har lagt fram, har vi lykkes med det. Prisveksten gikk fra å være på 7 pst. på det høyeste til å nå være på rundt 3 pst., og som resultat av det er renten på vei nedover. Samtidig sitter norske bedrifter igjen med mer, de investerer mer, de eksporterer mer og de ansetter flere folk. Med høyt investeringsnivå og gode overskudd er norsk næringsliv godt rustet til å møte det urolige farvannet som ligger foran oss. Til tross for gode resultater har vi likevel en høyreside som i denne valgkampen har forsøkt å svartmale situasjonen for norske bedrifter og arbeidsfolk og snakket som om formuesskatt er det eneste som betyr noe for vekstevnen i norsk økonomi. Vi har altså et FrP som vil kutte skatteregningen for noen få samtidig som de vil legge ned Innovasjon Norge og frata tusenvis av gründere muligheten til å få avgjørende oppstartshjelp, som vil reforhandle EØS-avtalen og sette grunnlaget for tusenvis av norske eksportrettede arbeidsplasser i fare, som kaller grønne industriprosjekter for sløsing og vil sette en effektiv stopper for alle de industribedriftene som nå omstiller seg fra fossilt til fornybart. En slik politikk er å dra Norge baklengs inn i framtiden. Våre ambisjoner er tydelige. Vi skal legge til rette for at prisveksten fortsetter å avta, at prisen på penger, altså renten, fortsetter å gå nedover, at bedrifter får tilgang til nok ren kraft, og at vi utdanner fagfolk for framtiden. Vi skal utvikle strategiske verdikjeder, enten det er å bygge en bærekraftig mineralnæring i Norge for å sikre tilgangen på kritiske mineraler, fortsette satsingen på romindustrien vår, slik at vi kan opprettholde kontroll over våre enorme hav- og landområder, eller videreutvikle forsvarsindustrien vår for å møte den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i. Vi skal med andre ord ruste Norge for framtiden. Det skal vi få til gjennom en aktiv næringspolitikk som gir nødvendig forutsigbarhet, og som legger til rette for vekst og investeringer over hele landet, til det beste for både folk og bedrifter. Tusen takk.