OverStortinget

Arbeiderpartiet tar barne- og ungdomskriminalitet på største alvor, og det er jeg stolt over å si at vi gjør fra et riktig og bredt perspektiv – slik vi også har gjort i 3,5 år i samarbeid med Senterpartiet. Barne- og ungdomskriminalitet har minst to perspektiver: den reelle kriminaliteten vi står overfor og må agere på, og årsakene bak den. Jeg vil starte med årsakene. Forskning viser at barn med atferdsvansker i de fleste tilfeller er kjent for samfunnet allerede fra de er omkring tre år. Her er forskningen tydelig. For Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig å styrke stillaset rundt disse barna hele veien, og da trenger vi gode og brede oppveksttjenester på alle nivåer, med tidlig intervenering, sakkyndig utredning og påfølgende tiltak i en bred tiltaksvifte som må settes inn med en gang utfordringene viser seg. Det beste tiltaket heter forebygging, og gode tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet starter her og må inkludere alle. Barn og unge som kan velge fra øverste hylle, velger sjelden kriminalitet. Når barn og unge av ulike årsaker blir kriminelle, må vi agere på rotårsakene til at noen tar, og fortsetter å ta, slike valg, ikke kun symptomene. Arbeiderpartiet har derfor styrket oppvekstsektoren betraktelig, også for å forhindre utenforskap, noe som medfører at flere barn deltar tidlig i felleskapet, både i barnehage, i SFO, i skole og på fritiden. Dette gir gevinster på flere områder, og selv om vi har forebyggingsbrillene på, fokuserer vi også på den reaktive siden, for det må jobbes parallelt med begge deler. La det ikke være noen tvil om at økende ungdomskriminalitet er en utfordring som tas, og må tas, på største alvor, men i likhet med tidligere stortingsbehandlinger på dette saksområdet vet vi at det også i denne saken er ulike oppfatninger om hva som er riktig løsning, hvor problemet oppstår, og dermed hvordan vi skal møte utfordringene. Når tiltak fra enkelte partier kun foreslås på det reaktive området, lurer jeg også på om vi er uenige om hva som er problemet. Den 1. mars vil ekspertgruppen ledet av Storberget, som skal se på ulike tiltak overfor barn og unge som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet, legge fram sitt arbeid. Selv om jeg ser fram til dette, vil jeg understreke at Arbeiderpartiet ikke har ventet på dette. Vi venter ikke når både barn og unge, oppvekstmiljøer og andre der ute har kjent på utrygghet. Vi har vært klare og tøffe både på forebygging og på bekjempelse. Det er det ikke tvil om, og det vises. Sammen med Senterpartiet la Arbeiderpartiet i regjering fram både en styrking av politiet og Gjengpakke 1 og 2 for å sikre en spisset og samlet innsats mot kriminalitet på alle nivå, med spesielt fokus på kriminelle gjenger, nettverk og deres utnyttelse av unge. Regjeringen var tydelig: Bakmenn skal tas, og kriminalitet skal ikke lønne seg. Videre har vi sørget for at arbeid rundt lovverk som skal sørge for at kriminaliteten skal få raskere konsekvenser, og ikke minst at konsekvensene skal rehabilitere bedre, er igangsatt. Det er spesielt viktig overfor de yngste. Samfunnet må agere før man utvikler mer satte atferdsmønstre. De unge må få nye og bedre verktøy og hjelp til atferdsendring. Ingen skal føle seg utrygge fordi noen få ungdommer får dominere nærmiljøet. I tillegg til å ha vist en prioritert økonomisk handlekraft på dette området vil jeg understreke handlekraften til regjeringen på området forbedrede straffereaksjoner for unge lovbrytere samt hurtigsporet for raskere pådømmelse. Dette er svært viktige tiltak som Arbeiderpartiet ved det politiske roret vil sørge for å følge opp og ytterligere styrke. Mange av forslagene som legges fram i dag, er allerede blant regjeringens prioriterte tiltak. Jeg har derfor grunn til å tro at regjeringen fortsetter å levere med en bred tiltaksvifte – med fokus på å slå ned på alle former for kriminalitet og lære barn og unge å ta ansvar for sine handlinger, men også ved å forebygge og å gi dem en reell mulighet i tide, slik at de unngår å havne i slike situasjoner. Jeg ser fram til videre debatt.