OverStortinget

Jeg skal forsøke å oppsummere debatten – med fare for å forlenge debatten bitte litt og pådra meg noen replikker. For det første til dem som er bekymret for om Arbeiderpartiet mener dette, når vi gjennom media og gjennom vårt nye forslag til partiprogram sier at vi ikke ønsker å fornye disse kablene, og når vi i Hurdalsplattformen sier at vi ikke kommer til å bygge nye kabler i denne stortingsperioden: Vi har faktisk ikke bygd nye kabler denne stortingsperioden og har sagt nei til nye kabler. Vi sier også at vi ikke vil ha nye kabler neste stortingsperiode. Vår cv står seg. Vi gjør det vi lover, i motsetning til det vi hørte i debatten her om hvordan tidligere energiministre fra Fremskrittspartiet gjennomførte en type politikk og i ettertid, når de ikke hadde makt over det, valgte å beklage og gå tilbake på de vedtakene. Slik kan man ikke holde på, man må stå for det man gjør. Mange av oss her er enige om at vi per nå ikke skal knytte oss tettere til Europa med den situasjonen Europa er i, med det dysfunksjonelle strømsystemet som finnes i Europa. Vi i Arbeiderpartiet og for så vidt Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og SV er tydelige på at så lenge det er situasjonen, kan vi ikke gjøre det. Det vi er uenige om, er hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres her, og hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres i forkant av en eventuell søknad, og så får vi være enige om det vi er enige om. Jeg fikk også lyst til å kommentere det som kommer fra både Venstre og Miljøpartiet De Grønne om solidaritet. Det er ikke solidaritet med europeere at norske husholdninger i noen enkelttimer skal betale 12 kr per kilowattime – det er ikke solidaritet. Det som er solidaritet med Europa, er at vi er en stabil og trygg leverandør av gass når russiske reserver og russisk tilførsel av gass blir stoppet av en krig. Det er solidaritet. Det å være en stabil gassleverandør til Europa er det som er solidaritet med europeerne. Det er et paradoks at både Venstre og Miljøpartiet De Grønne har vist seg å være partier som er tidvis kritiske til den industrien. Jeg vil avslutte med det jeg startet med i mitt første innlegg. Når vi nå om kort tid skal gå til valgurnene, kan velgerne merke seg hvilke partier og hvilken side som står for å knytte oss tettere opp mot Europa, og hvem som ikke gjør det. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og rød-grønn side er krystallklar i dette spørsmålet.