• 11. feb 2025· Innlegg

  Mani Hussaini (A) (fra salen): Jeg også.

  Les innlegget →
• 10. jun 202615:10· Innlegg

  Møte onsdag den 10. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil meddele at Arbeiderpartiet skal gå inn i komiteens tilråding, og jeg har behov for å forklare hvorfor. Det er fordi vi mener at tilrådingen ligner veldig mye på den politikken som regjeringen praktiserer i dag. Vi har en forutsigbar ordning for salg av overskuddsstrøm fra husholdninger, og det er viktig også å minne om at det er Stortinget som gjennom den årlige budsjettbehandlingen bestemmer forutsigbarheten for denne ordningen. Derfor anbefaler jeg at vi går inn i forslaget til tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:38· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Med fare for å forlenge debatten, kunne jeg ikke dy meg når jeg i andre sak på rad nå hørte et fremskrittsparti som ikke tar noe ansvar for sine vedtak og beslutninger i kraftpolitikken da de satt med regjeringsmakt og hadde energiministeren – fire, fem eller seks av dem. Det er viktig at velgerne husker på at det var Fremskrittspartiet som fikk oss med i ACER. Riktignok ble det ikke så ille som advart, men likevel: Det var Terje Søviknes, nåværende nestleder i Fremskrittspartiet, som meldte Norge inn i ACER. Det er viktig å ha med seg. Sånn som jeg hører debatten, høres det ut som at FrP ikke hadde noe forhold til den beslutningen. Den andre saken er de to utenlandskablene. De er – som energiministeren helt riktig sier – en viktig årsak til den prissmitten vi har i NO2. Det er viktig å minne velgerne på at det var Fremskrittspartiets energiministre som sto i front for at vi skulle ha disse utenlandskablene. Og ikke nok med det: De ville også åpne for muligheten for at private investorer skulle eie disse kablene. Heldigvis var det ikke flertall for det, og vi var med på å stoppe det forslaget. Det var Fremskrittspartiet som var pådriverne for disse to utenlandskablene. Det er viktig å minne velgerne på det. Begrunnelsen for disse utenlandskablene fra Fremskrittspartiets energiminister – igjen er det viktig å minne om det, for det er viktig at vi ikke er historieløse i denne salen – var at det var for lave strømpriser i Norge. Derfor måtte vi få mer kraftutveksling og disse private utenlandskablene. Heldigvis fikk de ikke fullt gjennomslag. Det er viktig å huske på det, for når jeg hører Fremskrittspartiet nå, høres det ut som at de ikke har vært med på noe av dette. Det er viktig at velgerne får med seg hvordan Fremskrittspartiet opptrer når de er i posisjon, og hvordan de opptrer når de er i opposisjon. Når de er i posisjon, gjør de en del, men idet de forlater makten og regjeringskontorene, har de null ansvar for det. Jeg mener det ikke kler et parti som nå ruver på meningsmålingene, å løpe fra ansvaret når det blir for tøft. Nå er det på tide at Fremskrittspartiet tar ansvar for de beslutningene de tok da de satt med makten, med sine fire, fem eller seks energiministre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:14· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten (Innst. 374 S (2025–2026), jf. Dokument 8:235 S (2025–2026))

  Mani Hussaini (A) [13:14:17] (komiteens leder): Forsyningssikkerhet er kanskje det aller viktigste ansvaret vi har i energipolitikken. Folk skal være trygge på at strømmen er der når de trenger den, og norsk industri skal kunne stole på at energisystemet fungerer, også i krevende tider. Erfaringene fra energikrisen i 2022 viste oss hvor viktig dette er. Derfor tok regjeringen grep for å styrke den norske forsyningssikkerheten. I 2024 ble det vedtatt en ny styringsmekanisme som gir energimyndighetene flere og bedre verktøy enn tidligere. Kraftprodusentene må nå ha strategier for hvordan vannmagasinene skal disponeres for å ivareta forsyningssikkerheten, og myndighetene kan gripe inn tidligere dersom det oppstår risiko for energiknapphet. Arbeiderpartiet mener dette er en mer treffsikker og ansvarlig løsning enn forslaget om automatiske begrensninger i strømeksporten, basert på fyllingsgraden i enkelte magasiner. Kraftsystemet vårt er komplekst, og det krever helhetlige vurderinger. Derfor trenger vi virkemidler som gir myndighetene kontroll, samtidig som vi bevarer den fleksibiliteten som har vært en styrke i det norske kraftsystemet gjennom mange tiår. Det er også viktig å huske at kraftutveksling går begge veier. Dersom Norge ensidig reduserer eller stopper eksportkapasiteten, kan det også påvirke vår tilgang på import når vi har behov for det. I år med lite nedbør eller svakt tilsig kan import være viktig for å sikre strømforsyningen. Derfor må vi være varsomme med tiltak som kan svekke den langsiktige forsyningssikkerheten. Samtidig er Arbeiderpartiet opptatt av at hensynet til norske strømpriser og norske interesser skal veie tungt. Derfor har vi vært tydelige på at vi ikke ønsker å legge til rette for nye utenlandskabler. Når Skagerrak 1 og 2 nærmer seg slutten av sin tekniske levetid, vil spørsmålet om framtidige løsninger måtte vurderes. Arbeiderpartiet er skeptisk til en fornyelse av disse forbindelsene. Eventuelle beslutninger må bygge på solid grunnlag. Det er viktig å ha god kunnskap om hvilke konsekvenser ulike alternativer kan få for strømpriser, forsyningssikkerhet og kraftsystemet som helhet. Til syvende og sist handler dette om å sikre norske interesser, og som jeg var inne på i saken om ACER, er det for oss i Arbeiderpartiet nødvendig å gjenta at Norge har nasjonal kontroll over egne naturressurser, at det er norske myndigheter som avgjør om det skal bygges kraftverk, og at det er norske myndigheter som avgjør om det gis konsesjon til strømnettet eller etableres utenlandskabler, og disse beslutningene tas i dette rommet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:02· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Det har vært en fornøyelse å høre på debatten. Vi har lært noen lekser underveis. Rødt mener dette på veldig mange måter ligner på Melkøya og den behandlingen det fikk. Høyre mener at det overhodet ikke gjør det. Jeg tror vi skal lytte til dem som har skoene på – til industrien, til fagbevegelsen, til alle dem som har ønsket å investere i havvind – som sier at dette er prikk likt det som skjedde for bare noen måneder siden. Den andre leksen er at FrP setter verdensrekord i vingling, og nok en gang kan vi dra en parallell til Melkøya. Først var de for å stoppe de prosjektene. Så var det et par uker med frislipp, da representanten Wara sa at de ikke skulle stoppe det, for det hadde kommet for langt. Så snudde de i siste liten og stemte for å trekke tilbake tillatelsene. Jammen har de gjort det i denne saken også. Først sa de at de ikke kom til å støtte Høyre, og det var ikke en misforståelse. Representanten Sylvi Listhaug er helt rå på å kalle en spade for en spade. Hun sa tydelig – den 7. mai, i Finansavisen – at Høyre bare kunne glemme det, de kom aldri til å stemme for det forslaget. Hva gjør FrP i dag? Jo, de stemmer for forslaget. FrP er i hvert fall god på dette ene. Det er å vingle fra den ene siden til den andre. Den tredje leksen er at alt Rødt ikke liker, kalles for en lobbykampanje, selv når det kommer fra deres egne. Det mener jeg vi skal huske til neste gang. Når det er saker Rødt er opptatt av, er det helt innafor. Når de er uenig, er det en lobbykampanje. Jeg mener Rødt hadde hatt godt av å lytte til de innspillene som har kommet i denne saken. En fjerde lekse er at Høyre nekter å lytte. Alle advarer om hva dette forslaget vil innebære, og det handler ikke først og fremst om støttenivået, om havvind, men om hvilket signal man sender. Vi har i denne debatten ramset opp hvilke aktører som har advart Høyre – mye deres egne. Når det partiet som sikrer flertall for Høyres forslag, sier: Ja, dette stemmer vi for, for å starte slutten på havvindsatsingen – da bør kanskje Høyre lytte. Jeg er redd for at representanten Astrup har for mye innflytelse i Høyre. Jeg tror at hvis det hadde vært noen andre som ledet an i denne saken, hadde man nok snudd. Det er ikke for sent å snu. Vi har noen timer igjen til vi skal stemme. Jeg håper lederen i Høyre lytter til de signalene som nå kommer, og kanskje vurderer å snu – eventuelt å trekke saken tilbake.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:44· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Forutsigbarhet er kanskje det viktigste vi som land kan tilby dem som skal investere, bygge industri og skape arbeidsplasser. Næringslivet må kunne stole på at staten står ved sine vedtak og at spillereglene ikke endres midt i løpet. Derfor er det svært alvorlig det Høyre nå gjør på Stortinget. Jeg vil gå så langt som å si at i dag abdiserer Høyre som et ansvarlig styringsparti. Representanten Astrup og Høyre har startet en omfattende omkamp om Utsira Nord – en prosess som kan sette hele den norske havvindsatsingen i fare. Det er en omkamp ingen har bedt om – verken næringslivet, industrien, LO eller NHO har etterlyst dette. Tvert imot har mange advart mot konsekvensene. Representanten Astrup har til og med greid å hisse på seg halvparten av Høyres ordførere på Vestlandet og Sørlandet. Prosjektene på Utsira Nord er allerede godt i gang. Utviklerne har fått tildelt arealer, og utredningsprogrammene er ute på høring. Etter år med politiske vedtak, planlegging og investeringer velger Høyre å skape usikkerhet om noe Stortinget allerede har besluttet. Stortinget har vedtatt at staten skal bidra til å realisere flytende havvind på Utsira Nord. Kraften skal inn i det norske kraftsystemet. Samtidig skal satsingen bidra til aktivitet, kompetansebygging og arbeidsplasser i norsk industri. Norge trenger mer kraft. Norge trenger flere arbeidsplasser. Norge trenger flere industrielle ben å stå på, og havvind kan bidra til alt dette. Derfor er det oppsiktsvekkende at Høyre nå velger å så tvil om rammevilkårene for en av de viktigste framtidsnæringene vi har. Dette minner om debatten vi hadde om Melkøya – et slags déjà vu, der Frp skapte stor usikkerhet rundt prosjektet, som allerede hadde fått nødvendige tillatelser. Den type politisk vingling svekker tilliten til Norge som industrinasjon. Da er det svært trist at Høyre kaster seg på det. Nå advarer også aktører i næringen. Offshore Norge og Equinor bør man lytte til. De peker på at Høyres forslag skaper ny usikkerhet om rammevilkårene for flytende havvind. De understreker at støtteordningen for Utsira Nord allerede er grundig utredet og politisk behandlet, og at næringen nå trenger forutsigbarhet og framdrift – ikke omkamper. Arbeiderpartiet mener at politikk handler om å ta ansvar. Når Stortinget har fattet vedtak, må vi stå ved dem. Når næringslivet investerer på bakgrunn av politiske beslutninger, må vi sørge for stabile rammevilkår. Dersom havvindsatsingen nå stopper opp, dersom investeringene uteblir og arbeidsplasser går tapt, ja, da må Høyre og Fremskrittspartiet ta ansvaret for de konsekvensene. Til slutt vil jeg bare gratulere Høyre med i hvert fall å ha oppnådd en ting – de har greid å samle alle havvindmotstanderne bak sitt eget forslag i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:25· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Herman Sveian og Trygve Slagsvold Vedum om å melde Norge ut av ACER (Innst. 408 S (2025–2026), jf. Dokument 8:212 S (2025–2026))

  Debatten om ACER og energisamarbeidet vekker sterke følelser, og det er forståelig. Strømprisene de siste årene har gjort at mange stiller spørsmål ved hvordan energimarkedet fungerer, og hvilken rolle internasjonale avtaler spiller for Norge. For Arbeiderpartiet er det viktig å slå fast at Norge har nasjonal kontroll over egne naturressurser. Det er norske myndigheter som avgjør om det skal bygges kraftverk, og om det skal gis konsesjoner til strømnettet eller etableres utenlandskabler. Denne beslutningsmyndigheten ligger i denne salen. Samtidig er det ingen tvil om at Norge er en del av et større energisystem. Vi er koblet sammen med våre naboland gjennom strømnettet. Det har vi vært siden 1960-tallet, og Gerhardsen var med og la til rette for det. Vi er avhengig av samarbeidet for å sikre stabil forsyning og et velfungerende kraftsystem for folk og industri. Derfor må vi også ha regelverk og ordninger som gjør dette samarbeidet mulig. ACER er en del av det samarbeidet. Men det betyr ikke at Norge ukritisk skal akseptere alt som kommer fra EU. Jeg mener energiministeren forbilledlig viste det da EUs nettpakke kom på bordet tidligere i våres. Arbeiderpartiet mener tvert imot at norske interesser alltid skal ligge til grunn når vi vurderer nye regler og avtaler, og vi er en tydelig stemme for norske forbrukere, norsk industri og norsk kraftpolitikk. I en tid preget av internasjonal uro og økonomisk usikkerhet er det viktig å opptre ansvarlig. Norge er et lite land med åpen økonomi. Våre arbeidsplasser og vår verdiskaping er tett knyttet til samarbeidet med Europa og EØS-avtalen. Derfor mener vi at det er klokt å videreføre samarbeidet, samtidig som vi står fast på nasjonal kontroll over våre energiressurser. Det betyr ikke at dagens system er perfekt. Mange opplever at strømprisene har vært høye, og at avstanden mellom beslutninger og folks hverdag føles stor. Disse bekymringene må tas på alvor, og Arbeiderpartiets oppgave er å sikre at energipolitikken fungerer for folk flest, at industrien har konkurransedyktige vilkår, og at verdiene fra våre naturressurser kommer fellesskapet til gode. Derfor handler ikke denne saken først og fremst om å være for eller imot ACER. Det handler om hvordan vi best ivaretar norske interesser i en verden hvor vi er avhengig av samarbeid med andre. Arbeiderpartiet mener at svaret er å kombinere nasjonal kontroll med ansvarlig internasjonalt samarbeid, ikke å skape usikkerhet om de avtalene som er viktige for norsk økonomi og norske arbeidsplasser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:01· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  Mani Hussaini (A) [10:01:39] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om denne loven. Dette er en bra lov, det er en viktig endring og bidrar til at vi nå styrker vår forsvarsevne. Norge står i dag overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Etter flere tiår med fred og stabilitet ser vi nå et Europa preget av krig, økt geopolitisk usikkerhet og et skjerpet trusselbilde. I en slik tid må vi styrke både forsvarsevnen, samfunnets motstandskraft og vår beredskap. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi legger til rette for norsk forsvarsindustri og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Forsvarsindustrien er ikke bare en næringsvirksomhet, den er en sentral del av vår nasjonale beredskap og vår evne til å bidra til sikkerheten i NATO og Europa. Derfor mener Arbeiderpartiet det er viktig å etablere et tydelig hjemmelsgrunnlag i energiloven som gjør det mulig å prioritere nettilknytning når nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier det. Lovendringen sikrer at virksomheter som er avgjørende for landets sikkerhet, kan få tilgang til nødvendig strømkapasitet når det er behov for det. Samtidig mener vi at forsvarsindustrien ikke kan behandles som vanlig forbruk i nettet. Denne industrien kjennetegnes ofte av store og til dels uforutsigbare kraftbehov knyttet til enkeltkontrakter og konkrete prosjekter. Dersom nettselskapene skulle holde av kapasitet basert på usikre prognoser, risikerer vi at verdifull nettkapasitet blir stående ubrukt mens andre aktører blir stående i kø. Derfor er en målrettet hjemmel, som vi foreslår, som kan brukes i konkrete saker, et mer effektivt og treffsikkert virkemiddel. Det ligger også et annet forslag fra opposisjonen, som vi mener er problematisk. En modell der sikkerhetspolitiske hensyn automatisk skal overstyre modenhetskriterier dersom det innebærer at nettselskapene selv må avgjøre hvilke prosjekter som er av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Slike vurderinger krever sektorfaglig kompetanse og må gjøres av ansvarlig myndigheter ikke av nettselskapene. Nettopp derfor er en styrke ved lovforslaget vårt at disse vurderingene løftes bort fra nettselskapene og legges til Kongen i statsråd basert på faglige råd fra relevante sektormyndigheter. Slik sikrer vi både nasjonale sikkerhetsinteresser, en rydding av ansvarsfordeling og forutsigbarhet i energisystemet. I en tid med økt usikkerhet må vi ta beslutninger som styrker Norges sikkerhet og beredskap. Denne lovendringen er et viktig bidrag til nettopp det. Derfor er jeg glad og stolt av at Arbeiderpartiet fremmer dette lovforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:59· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg tar sterk avstand fra representanten Haltbrekkens utsagn om at det var en bevisstløs holdning til hvorvidt man skal konsultere Sametinget eller ikke. Hvis representanten hadde vært i salen da saksordføreren var oppe og forklarte vår dialog med Sametinget, hadde representanten kanskje valgt å bruke andre ord enn det. Det er helt riktig, som saksordføreren påpekte, at det ikke er noen konsultasjonsplikt, men vi var med og utgjorde et flertall i 2021 som bidrar til at vi får bedre dialog med Sametinget. Den dialogen har vært til stede, den er til stede. Derfor mener jeg at vi har jobbet aktsomt hele veien. Sammen med FrP så vi gjennom, lov for lov, om det kunne bidra til at vi måtte ha enda mer dialog med Sametinget. Derfor kan jeg med hånden på hjertet si at denne loven her er godt forankret og kan stå seg, og forhåpentligvis får vi flertall for den.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:26· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Denne debatten kan egentlig kategoriseres i fire bolker. Man har dem som ønsker en strengere lov på alle punkter, man har dem som ønsker å utsette saken, man har dem som ønsker å utsette saken fordi man ønsker å høre samiske interesser, og så har man dem som har et reelt ønske om å få til et flertall for loven. Dette har vært utgangspunktet for Arbeiderpartiet og FrP når vi har satt oss ned sammen, med et ønske om å få til noe. Vi har landet på et forslag som jeg er stolt av, og som faktisk bidrar til at vi moderniserer loven, i den forstand at den ivaretar naturen, bidrar til mindre byråkrati og gir kommunene mer makt. Det har blitt sagt av flere at man er bekymret over at man nå flytter myndigheten fra statsforvalteren til kommunene. Jeg tror ikke man ville sagt det samme i en hvilken som helst annen debatt, at man er bekymret for å gi makt til kommunene. Som det ble sagt av representanten Vestenfor på ypperlig vis, er det forskjell på kommunene. Noen kommuner ønsker å stramme til, andre kommuner har forhold som gjør at man må liberalisere, og det er nettopp dette vi legger til i denne loven. Det ble sagt at man ikke vet hva konsekvensen av disse lovene er. Jo. Vi har brukt fem år. Et offentlig utvalg har laget et forslag med mange ulike anbefalinger, og vi har tatt utgangspunkt i det og justert det her på Stortinget. Det er slik vi gjør det med alle andre forslag, det er ikke noe nytt. Grunnlaget ligger der. Jeg vil ta sterkt avstand fra det representanten fra MDG sa om at vi ikke følger ordentlig forvaltning. Jeg tar sterkt avstand fra det. Tvert imot, når vi vedtar denne loven, bidrar vi nettopp til at det er ordentlige og klare og tydelige lover om hva som er lov og ikke lov. Det er derfor vi moderniserer motorferdselloven. Så har jeg lyst til å komme med et par kommentarer til representanten Gunnufsen, som jeg ser ikke sitter her, som var bekymret for at vi hadde brukt fem år på å komme fram til denne loven. Partiet hennes har ønsket å utsette saken, og da kunne det fort tatt to, tre, fire og fem år, så det er en hul kritikk. For det andre lager de et problem av at vi i flertallet har gitt kommunene valgfrihet – at man kan velge mellom forskrift og plan- og bygningsloven –, mens Høyre her på Stortinget har gått inn for at det kun skal være ved forskrift. Partiet som vanligvis pleier å være veldig opptatt av valgfrihet, har forlatt den linjen, i hvert fall. I dag fremmer vi et forslag som vi er stolte av, og som bidrar til at vi får en ny og forbedret motorferdsellov.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:47· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Norge er et land med sterke friluftstradisjoner. Vi er stolte av naturen vår, og vi er opptatt av å ta vare på den. Samtidig vet vi at landet vårt har forskjellige sider: Det som fungerer i Lillestrøm, er ikke nødvendigvis det som fungerer i Lebesby. Derfor er det veldig gledelig at vi nå endelig får en modernisering av motorferdselloven, for første gang siden 1977. Jeg vil bruke anledningen til å takke særlig saksordfører Anna Hagenborg og Bengt Rune Strifeldt for å ha vært med på å bidra til at vi nettopp får denne nødvendige moderniseringen. Dagens regelverk er i stor grad laget for et Norge som så annerledes ut enn det det gjør i dag. Mange kommuner opplever at de har for lite handlingsrom til å tilpasse løsninger til lokale behov. Enten det handler om rekreasjon, næringsutvikling eller tilrettelegging for innbyggere og besøkende, trenger lokalsamfunn større mulighet til å ta egne valg. For Arbeiderpartiet handler dette om tillit til lokaldemokratiet. Vi mener at kommunene kjenner sine egne områder best. De vet hvor naturverdiene er størst, og ikke minst hvor konfliktene kan oppstå, og hvor det finnes muligheter for aktivitet og verdiskaping uten at det går på bekostning av miljøet. Samtidig er det viktig å understreke at en modernisering ikke betyr frislipp. Naturen vår er en fellesressurs, og den skal fortsatt forvaltes ansvarlig. Derfor må hensynet til natur, dyreliv og friluftsliv ligge fast. Jeg mener lovforslaget bidrar til en bedre balanse mellom bruk og vern, og ikke velger det ene på bekostning av det andre. Det ble sagt i stad hvordan den nye loven ivaretar natur. Et annet element som opposisjonen glatt velger å glemme, er at vi innfører fengselsstraff for grov miljøkriminalitet. Det har det nye flertallet også stått bak. Lovforslaget gir kommunene bedre muligheter til å planlegge og styre motorferdsel gjennom lokale prosesser, enten det er forskrift eller plan- og bygningsloven. Det er mindre byråkrati. Det innebærer at beslutninger i større grad kan tas nær dem som berøres av dem, samtidig som det stilles krav til vurderinger av miljø- og naturhensyn. Målet er ikke mer kjøring for kjøringens skyld, men et regelverk som er mer fleksibelt, mer forståelig og mer tilpasset dagens behov. Denne lovgivningen handler om å gi kommunene større ansvar, samtidig som vi sikrer en ansvarlig forvaltning av naturen. Loven tar utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever og bruker naturen rundt seg. Det er en retning Arbeiderpartiet er stolte av å støtte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:13· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Denne debatten har egentlig vist det jeg og mange andre her i salen mistenkte da vi så alle disse forslagene fra Fremskrittspartiet, som heldigvis ikke får flertall i dag, nemlig at dette er forslag som er blitt laget på et bakrom her på Stortinget, ikke i dialog med næringen, slik vi pleier å gjøre det når vi lager nye rammevilkår for næringen. Jeg husker veldig godt at lederen i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, var på Offshore Norges årskonferanse, der hun lanserte nettopp disse forslagene. Man skulle sett reaksjonene i salen. Det var knapt noen som kunne tro sine egne ører. Det er ikke dette næringen ber om. Næringen ber om stabilitet, og den ber om en petroleumsmelding. Det som var fascinerende, var at jeg sto sammen med representanten Sivertsen og flere her, representanten fra Senterpartiet og representanten fra Høyre – skulder til skulder, vi fire partiene – om at nå var det på tide å slutte med å tulle det til i olje- og gasspolitikken, at vi måtte få stabilitet, og at det derfor trengtes en petroleumsmelding. Det skjedde nøyaktig tre uker før Fremskrittspartiet kom med disse forslagene. Jeg skjønner at det er veldig mange som rister på hodet når de ser hvordan Fremskrittspartiet holder på i olje- og gassnæringen. Jeg må bare si at jeg er veldig glad, veldig glad, for at Fremskrittspartiet ikke har styrt olje- og gasspolitikken, for hadde det vært tilfellet, hadde vi for det første ikke hatt noe å snakke om og for det andre ikke hatt en kunnskapsbasert tilnærming. Olje- og gassnæringen har hatt stor tillit i befolkningen, og det tror jeg handler om at vi har greid å finne gode løsninger, vi har gått i dialog, vi har gått ned i lokalsamfunnet, og vi har sørget for sameksistens. Med disse forslagene tar man livet av alt som heter sameksistens. Da blir det enten olje eller fisk, og ikke olje og fisk, som vi har sørget for i dag. Da blir det enten olje eller turisme, og ikke olje og turisme, som vi har sørget for i dag. Nok en gang, og jeg kan ikke få understreket det nok: Jeg er så glad for at ingen av partiene går med på Fremskrittspartiets forsøk på å ødelegge det som har vært en god tilnærming til olje- og gasspolitikken, nemlig at vi har brede forlik og et stort flertall bak olje- og gasspolitikken her på Stortinget. Forhåpentligvis fortsetter det også i tiden som kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:47· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Mani Hussaini (A) [15:47:22] (komiteens leder): Norge har lykkes med olje- og gasspolitikken vår av én grunn framfor alle andre: Vi har hatt stabile rammevilkår og bred politisk enighet over tid. Det har gitt investorene trygghet, det har gitt arbeidsplasser langs hele kysten, og det har gitt enorme inntekter til fellesskapet. Derfor er jeg bekymret for at Fremskrittspartiets jojo-politikk kan sette dette i fare. Det vi ser nå fra FrP, er en strøm av radikale forslag som verken er godt nok utredet eller etterspurt av næringen selv. De vil endre de økonomiske vilkårene, de vil gi tillatelser uten nødvendige utredninger, og de vil åpne noen av de mest sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Kanskje tror FrP at de framstår som oljesektorens beste venn, men i realiteten risikerer de å skade både næringens omdømme og dens framtidige investeringer. Vi trenger bare å se til Storbritannia for å forstå den faren. Der har olje- og gassnæringen blitt møtt med stadige skatteendringer, nye politiske signaler og skiftende rammevilkår fra ett parlament til et annet. Resultatet er ikke mer aktivitet, men mindre. Storbritannia har fortsatt store ressurser, men få selskaper ønsker å investere i leting og utvinning der, nettopp fordi usikkerheten er blitt for stor. Noen vil si at FrP foreslår det motsatte av britene. Det er riktig, men poenget er ikke om politikken går den ene eller den andre veien; poenget er ustabilitet. Dette er en ekstremt kapitaltung næring. Når selskaper skal investere milliarder av kroner, må de vite om det Stortinget vedtar i dag, også gjelder om fem og ti år. Det er nettopp derfor næringen selv etterspør brede forlik og stabile vilkår. De ønsker en petroleumsmelding behandlet på en skikkelig måte. De har fortsatt usikkerheten rundt Melkøya friskt i minne. Ingen ønsker at politiske omkamper skal skape tvil om allerede gitte tillatelser. Når FrP sier at de vil hjelpe leverandørindustrien, må vi spørre: Hvem er det de egentlig lytter til? Nylig var Aibel her, og de var tydelige på én ting: Det viktigste for dem er forutsigbarhet, ikke raske politiske stunt, ikke nye forslag, men stabile rammevilkår. Det er merkelig å høre at FrP sier at de vil styrke norsk industri, all den tid de motarbeider havvind. Norske selskaper omsatte for over 60 mrd. kr innenfor havvind. Det er arbeidsplasser, det er teknologiutvikling, og det er eksportinntekter Norge trenger i framtiden. Suksessen til norsk olje- og gasspolitikk har alltid vært sameksistens mellom næring og miljø, industri og lokalsamfunn. Det har gitt høy oppslutning om næringen i befolkningen, og hvis FrP lykkes med å rive denne balansen og skaper et høyere konfliktnivå, risikerer vi at støtten til næringen også svekkes. Derfor er jeg veldig glad for at ingen av forslagene til FrP får flertall i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:50· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Jeg tok ordet for å si at jeg er uenig med dem som sier at vi ikke verdsetter natur, og at naturen alltid taper. Hvis man er opptatt av å ta vare på natur, er kanskje det å være imot utbygging ved hver eneste korsvei, ved hver eneste sak, feil måte å gjøre det på. Vi har behandlet naturmeldinger hvor vi har gjennomgått veldig mange gode forslag, vi fatter ved jevne mellomrom gode forslag som tar bedre vare på naturen, og sammen med våre rød-grønne venner har vi gitt mange midler til å ta vare på naturen. Ved hver eneste korsvei når vi skal bygge ut noe, eller vi skal utvinne mineraler, er det slik at disse partiene går imot det. Det mener jeg er noe man må ta til seg. Vi har rett og slett ikke råd til det. Jeg må si at ved å stemme ned disse to forslagene, betyr det ikke at naturen taper. Vi skal fortsatt gjennomføre det forvaltningsregimet vi har. Er det noe jeg er ekstra stolt over ved måten vi forvalter våre ressurser og vår natur på, er det at vi er opptatt av sameksistens, og at vi sørger for at når vi først går til det drastiske skrittet med å bygge ned natur, skal vi i hvert fall vite hva vi driver med, og sørge for at det kompenseres på en skikkelig måte. Det er en lang vei dit, og konsekvensutredningene som skal gjennomføres, som har blitt lovet gjennom den statlige planen, skal nettopp sørge for det. Det er et viktig poeng som har kommet fram her. Mange av dem som har vært på talerstolen, er opptatt av hva lokaldemokratiet mener i ulike saker. Her har lokaldemokratiet vært veldig tydelig, både på at de ønsker fabrikken der, og på at de ikke ønsker å innlemme marka i markaloven. Det mener jeg vi må respektere når de er så tydelige. Når de lokale og representantene her som representerer fylket, er så tydelige, mener jeg det er spesielt å si at man ønsker å gå imot det. Naturens verdier og naturens plass er ikke tapt med denne saken – tvert imot. Vi kommer til å fortsette å jobbe for at naturhensyn tas i de kommende sakene, og ser fram til videre prosess når det gjelder denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:36· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Under debatten har det blitt sagt en del underlige ting som jeg har behov for å svare imot. For det første sa representanten fra SV, som jeg ser ikke er i salen, at Arbeiderpartiet og regjeringen skyver natur foran seg uten at konsekvensene er utredet. Det har vært gjennomført en mulighetsstudie med et titalls antall lokasjoner. Nå er planen sendt på høring, og konsekvensutredningen skal gjennomføres. Alt som flere har vært inne på at man er bekymret for, skal kunne vises i en sånn konsekvensutredning. Dette har vi lang tradisjon med å gjøre i Norge. Jeg mistenker likevel at SV og flere er generelt mot utbygging. Dette er ikke den første saken vi har, hvor disse partiene går sammen for å stanse en utbygging. Det er helt fair, men den luksusen har ikke Arbeiderpartiet. Vi har ikke den luksus at vi kan si nei hver eneste gang det blir vanskelig. Det er en vanskelig sak, og tre representanter fra Akershus har gått opp og forsvart hvorfor vi må bygge denne sprengstoffabrikken. Det er klart at det gjør vondt. Vi får veldig mange tilbakemeldinger lokalt om at man er kritisk til denne utbyggingen, men vi har ikke den luksusen at vi stadig vekk kan utsette, be om nye utredninger og mulighetsstudier fordi vi egentlig ikke vil ha den der. Ett sted må den ligge. Da stoler jeg på at de kravene som ble stilt da man skulle finne en relevant lokasjon – areal, natur og miljøhensyn, nærhet til kompetanse og nett, ikke minst – gjorde at dette var de lokasjonene man endte på, og at man til slutt peker på Tofte. Det jeg synes er veldig overraskende, er at Senterpartiet også har blitt med på den galeien der. Jeg antok at Senterpartiet var like opptatt som oss av å få framgang i dette. I vår komité har vi veldig mange eksempler på at ting tar veldig lang tid. Ja, man kan gjette hvorfor ting tar tid. Det er fordi man stadig vekk skal utrede, be om nye mulighetsstudier, be om nye lokasjoner. Her har vi mulighet til å være med og sikre at denne prosessen går ordentlig for seg, og at de ikke får hindringer fra Stortinget selv. Til forslaget som blir fremmet av Venstre i dag: Dette er også blitt vurdert nøye, og man ser i den mulighetsstudien at nettkapasiteten må forsterkes, og at dette vil kreve ny konsesjonsbehandling. Vi, som sitter i energi- og miljøkomiteen, vet hvor lang ledetid vi har på disse sakene. Det er rett og slett tid vi ikke har. Tid er en luksus vi ikke har. Det å bare utsette og be om nye utredninger er en luksus vi ikke har når vi står i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi gjør.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:00· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Mani Hussaini (A) [16:00:09] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å fremme Dokument 8-forslaget, og ikke minst komiteen for behandlingen av forslaget. Det er ingen tvil om at det er stort engasjement rundt denne saken. Jeg, som representerer Akershus, har fått veldig mange tilbakemeldinger om Hurummarka, og mange av oss her i salen har blitt møtt av demonstranter som mener at vi bør bevare Hurummarka. Årsaken til at dette forslaget fremmes, er ikke først og fremst at man ønsker å bevare og verne Hurummarka, men å stanse etableringen av et nytt produksjonsanlegg i Hurum. Bakgrunnen for å etablere et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge er alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er vesentlig forverret, og krig på vårt kontinent stiller helt nye krav til beredskap og forsvarsevne. I dette bildet spiller Chemring Nobel på Sætre i Asker en viktig rolle. Selskapet er blant de få i Europa med den nødvendige kompetanse og kapasitet til å produsere militære høyeksplosiver. Produksjonen er allerede høy, og kapasiteten bygges nå videre med støtte fra både Norge og våre allierte, men for å møte framtidige behov har regjeringen gått i dialog med Chemring Nobel for å etablere et nytt og større anlegg. En slik utbygging vil være avgjørende for å øke produksjonen og styrke vår og våre alliertes forsvarsevne. Regjeringen har besluttet at planarbeidet skal gjennomføres som en statlig reguleringsplan med Kommunal- og distriktsdepartementet som ansvarlig myndighet. I slutten av april ble forslag til planprogram publisert for offentlig ettersyn. Her pekes det på Tofte som eneste realistiske alternativ for lokalisering, bl.a. for å nå prosjektets mål. Planprogrammet redegjør for valg av område for videre planprosess og behovet for konsekvensutredninger. Det omfatter også sentrale hensyn som forslagsstillerne er opptatt av: naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturmiljø, osv. Jeg stoler på at de konsekvensutredningene som gjennomføres, vil ivareta disse hensynene. Det er flere forslag i komiteen om lokalisering. Tid er helt avgjørende her. Som jeg var inne på, gir den pågående planprosessen gode rammer for å ivareta hensyn til klima, miljø og friluft, men framdriften er kritisk. Å starte nye mulighetsstudier nå vil forsinke arbeidet, og det er noe vi vil fraråde sterkt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202616:17· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))

  17:33] (komiteens leder): Jeg tar oppfordringen fra representanten Wara på strak arm, jeg. Det var en tirade som kunne vært hentet fra et kommentarfelt – veldig gøy å høre på, men totalt robbet for fakta. Klimapolitikk er ikke noe nytt, det er ikke noe som er funnet opp i denne stortingsperioden. Det er noe verden sammen har kommet med for å få ned klimagassutslippene, som truer vår eksistens. Det er en rekke virkemidler vi kan ta i bruk, virkemidler som har vært i bruk i lang tid. Forurenser betaler og CO2-avgift er virkemidler som bidrar til at vi får den nødvendige omstillingen. For Arbeiderpartiet har det helt fra starten vært viktig å kutte utslipp og skape jobber samtidig – det må gå hånd i hånd. Klimapolitikken må være sosialt rettferdig og aldri ramme folk. Hvis Fremskrittspartiet hadde hatt rett, hadde Norge vært et helt annet sted. Norsk industri viser hver eneste dag at Fremskrittspartiet tar fullstendig feil. Det er et tall jeg har brukt ofte, og som jeg gjerne gjentar: Siden 1990 har norsk fastlandsindustri kuttet sine utslipp med 45 pst. – uten at det har gått ut over produktiviteten, og samtidig som de har tjent rekordmye penger. Norsk industri, som jeg anbefaler Fremskrittspartiet av og til å høre på, har vist at det er mulig å kutte utslipp og tjene penger. Det er det som skal være klimapolitikken i årene som kommer. Jeg er samtidig veldig overrasket, for Fremskrittspartiet snakker ofte om at vi må stoppe flyktningstrømmer. Noen av de mest nærliggende og store flyktningstrømmene vi kan stå overfor, er jo de som oppstår på grunn av klimaendringene. De store folkeforflytningene vil skje på grunn av klimaendringene. Jeg hadde trodd at av alle partiene her på Stortinget så ville Fremskrittspartiet være en sterk pådriver for å være med på å forhindre at klimaendringene skal skje, og at mennesker skal måtte legge på flukt. Likevel viser Fremskrittspartiet gjennom utallige forslag at de ikke har et eneste forslag som vil bidra til kutt i klimagassutslippene. De har ikke et eneste forslag som er på lag med norsk industri. Det kom nå nye signaler fra Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson om at CO2-kompensasjonsordningen, som er et viktig bidrag til at norsk industri – store norske bedrifter – kutter klimagassutslippene sine samtidig som de skaper jobber, nå kanskje står i fare. Det er interessant.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202614:18· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  Det har vært interessant å høre på denne debatten, for hvis jeg hadde vært Fremskrittspartiet eller Høyre, hadde jeg nok gått stillere i dørene når det gjelder å kritisere norgespris, slik vi hører dem gjøre fra denne talerstolen. Jeg husker veldig godt fra i fjor, i juni, hvilke partier som stemte imot innføringen av norgespris. Da var det Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Venstre som stemte imot ordningen med norgespris. Hadde de fått flertall, hadde vi ikke hatt noen norgespris. Det er et faktum, så det er veldig interessant å høre på kritikken deres i dag. Jeg må bare si at norgespris er en veldig populær ordning. Den fungerer etter sin hensikt, og det har mange husholdninger satt veldig stor pris på i disse kalde vintermånedene hvor prisene har vært høye. Jeg husker også veldig godt alle de advarslene som kom mot norgespris, om hvordan det kom til å føre til sløsing i det ganske land bare vi fikk en fastpris over hele Norge. Da lurer jeg på hva kritikken fra Høyre er nå. Det var særlig Høyre som mente at vi ikke skulle innføre norgespris, for det kom til å bli så vanvittig mye sløsing. Mener Høyre det fortsatt eller ikke? Representanten fra Fremskrittspartiet sa i replikkordskiftet at norgespris var et hastevedtak, og at man ikke hadde gjort noen ting for de høye strømprisene før i juni i fjor. Det stemmer ikke – det er historieløst. Allerede i desember 2021, to måneder etter at vi inntok regjeringskontorene, kom den første strømstøtteordningen, og vi har ved hver eneste korsvei forbedret den og gjort den bedre for alle husholdninger. Det er altså rett og slett historieløst, og man kan ikke bare si sånt fra talerstolen uten å bli arrestert for det. Til saken vi behandler her i dag, vil jeg først og fremst sende en stor takk til SV og de andre partiene som har pekt på denne utfordringen. Det har aldri vært en intensjon med norgespris å utelate studenter som bor i studentsamskipnader, for studenter som leier på det private markedet, får selvfølgelig muligheten til å tegne norgespris. Her er det rett og slett en teknisk floke som vi er nødt til å se på hvordan vi kan løse, sånn at også studenter som bor i studentsamskipnader, skal få nytte av den gode ordningen norgespris er. Igjen: Det er fascinerende å høre på Fremskrittspartiet og Høyre som kritiserer norgespris, all den tid det ikke hadde vært noen norgespris hvis de hadde hatt flertall i denne salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:14· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

  14:44] (komiteens leder): Norge er et industriland. Arbeidsplasser langs hele kysten og i distriktene er bygd på tilgangen på ren og rimelig kraft. Skal vi fortsette å være en industrinasjon og kutte utslipp og samtidig skape nye jobber, må vi gjøre det samme igjen – bygge mer kraft. Da Arbeiderpartiet tok over regjeringsansvaret i 2021, satte vi derfor fart i arbeidet med å sikre mer strøm til folk og industri. Etter flere år med lavt tempo i kraftpolitikken, har denne regjeringen lagt fram en tydelig kurs: Norge skal produsere mer kraft raskere. Derfor har regjeringen prioritert å øke kraftproduksjonen i hele landet. Investeringene i kraft og nett og fjernvarme har økt kraftig. I fjor alene ble det investert rundt 40 mrd. kr, og tempoet forventes å øke i årene som kommer. Bare i år forventes det ytterligere vekst i investeringene i kraftproduksjonen på 27 pst. I løpende kroner er de samlede investeringene i kraftproduksjonen og strømnettet høyere i 2025 enn det det var på det høyeste under Solberg-regjeringen, i 2018. Realitetene er at vi får mer kraft og mer nett med regjeringens politikk. Antall vann- og vindkraftsaker har økt fra 86 i 2021 til 230 ved utgangen av 2025. Vi har om lag 2 500 MW vannkraft til behandling, og NVE melder at det er lenge siden de har hatt så mange søknader om oppgradering og utvidelse i vannkraften. Vi har samtidig gjort noe viktig, vi har effektivisert, vi har digitalisert, og vi har kortet ned på konsesjonsprosessene. Det er også en del av forklaringen på den store optimismen i kraftsektoren. Til saken vi diskuterer her, småkraft. Småkraft er en viktig del av det norske kraftsystemet. Spørsmålet er om vi utnytter det fulle potensialet. Derfor sendte arbeiderpartiregjeringen på høring et forslag som nettopp skulle bidra til å utløse det fulle potensialet. Vi vet i dag at vi går glipp av verdifull kraft, og vi vet også at miljøkonsekvensene samlet er større med dagens system. Flere statlige myndigheter har kommet med høringsforslag om at det pågår skattetilpasning. Det er synd at flertallet har lagt seg der. Vi skal selvfølgelig respektere det, men jeg frykter at konsekvensene av det er at Norge går glipp av sårt tiltrengt kraft, og at de som blir sittende igjen og lide, er folk og industri. Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202612:35· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  En liten oppsummering av debatten: Melkøya er ikke noe som skal skje i framtiden. Arbeidet er i gang, og det tror jeg vi har konstatert gjennom denne debatten. Fremskrittspartiet er bekymret for strømprisen i hele Norge. Da kan man minne FrP om at det var deres minister som la grunnlaget for to utenlandskabler. FrP vil frigjøre kraften fra Melkøya. Vi vet at gjennom å frigjøre den, går den samme kraften til datasentre, hydrogenfabrikker og ammoniakkfabrikker, kanskje til og med noen batterifabrikker. FrP sender en beskjed til alle styrer som skal gjøre investeringer. Det er planlagt investeringer på rundt 270 mrd. kr på norsk sokkel dette året. FrP sender dem en tydelig beskjed om at de kan ikke stole på dem. FrP kunne med dette forslaget gitt MDG den største seieren. FrP konstaterer i dag at de er ferdig som et næringsparti.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202612:06· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Gjennom denne debatten har det blitt helt tydelig at de kreftene i Fremskrittspartiet som er opptatt av forutsigbarhet for næringslivet, har tapt, mens representantene Strifeldt, Amundsen og Listhaug har vunnet fram. Gjennom debatten har vi hørt at de er Norges fremste juseksperter og bestrider det juseksperter har sagt de siste ukene om at det forslaget kan være ulovlig, og at statsråden ikke har hjemmel til å gjennomføre det. Ikke bare er de blitt Norges fremste juseksperter, de er også Norges fremste fagfolk og kan bedre om de tekniske løsningene og hvor lenge de kan vare. Vi hørte i stad fra en av representantene at man kunne bare forlenge gasskraftverket til 2040. Det er jo ikke mulig! Det er ikke mulig, dere må lese, dere må høre på de menneskene som jobber med dette hver eneste dag, og ikke komme hit og være med og foreslå luftige vyer. I tillegg nekter de å høre på arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, på trepartssamarbeidet, på NHO, på Norsk Industri, på LO, på Fellesforbundet, på Forbundet Styrke, som advarer mot de signalene dette skaper. Så blir det sagt veldig mye feil fra denne talerstolen. Man er bekymret for kraftforbruket, at det skal øke ved å elektrifisere Melkøya. Men det forslaget som Fremskrittspartiet støtter, vil øke kraftforbruket like mye som Melkøya, man gir bare kraften til noen andre, og når en da ser på Statnetts oversikt over hvem som er de neste i køen, er det datasentre, ammoniakkfabrikker, hydrogenfabrikker – ja, man finner kanskje til og med noen batterifabrikker. Så det er egentlig det Fremskrittspartiet vil: flytte kraft fra Norges mest lønnsomme næring til næringer som til og med kan være i Nordland – flytte industri fra Finnmark nedover til Nordland. Det er greit å merke seg. Så med det forslaget vil man ikke begrense kraftforbruket. Tvert imot, prisene vil være de samme. Representanten Sivertsen sa til Finansavisen nylig: «Det hjelper ikke (…) å love trygg styring med Ap i forsetet når det sitter kommunister og klimafanatikere i baksetet.» Da er det veldig interessant at Fremskrittspartiet i dag velger å stemme sammen med dem som de omtaler som kommunister og klimafanatikere. Det er et paradoks at Fremskrittspartiet, hvis man hadde fått flertall for det forslaget, lå an til å gi MDG den største oljeseieren i norgeshistorien og stoppe Melkøya-anlegget allerede i 2030. Jeg er veldig glad for at de ikke får gjennomslag for det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202610:08· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  08:17] (komiteens leder): Arbeiderpartiet vil utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen. Olje- og gassnæringen er Norges største næring, med over 200 000 sysselsatte, og bidrar med enorm verdiskaping over hele landet. Om vi skal fortsette å utvikle, må vi ha stabile rammevilkår. Dette er den sjette gangen Stortinget diskuterer Melkøya, som om det er noe vi skal bestemme i framtiden. Investeringene er i gang, det bygges tunneler, og det er over 1 700 årsverk som er i gang med å utvikle Melkøya. Melkøya er et industriprosjekt. Det er Nord-Norges største og viktigste industriprosjekt. Melkøya bidrar med energisikkerhet til Europa. Gjennom elektrifisering bidrar vi til å forlenge anlegget fra 2030 til 2060. Ikke minst – og kanskje det som har vært minst omtalt – er det kanskje Norges viktigste klimaprosjekt. Gjennom elektrifisering er vi med på å kutte ut 850 000 tonn CO2. Det har vært forslag som lå an til å få flertall, men som heldigvis ikke gjør det. Jeg vil rose SV for å ha gått ut av et forslag som er dårlig, som kunne gitt alvorlige konsekvenser, og som kanskje til og med kunne vært ulovlig. Fremskrittspartiets vingling i denne saken tror jeg er det som har sjokkert ikke bare oss her i salen, men et helt næringsliv. Fremskrittspartiet sa 9. januar, ved deres energipolitiske talsperson Tor Mikkel Wara, at prosjektet hadde kommet for langt, og at det var for seint å snu, det var lokale entreprenører som hadde kjøpt maskiner og var satt i gang. Da er det mange som puster lettet ut, men så snur FrP på sin egen vingling og velger å gå inn i et forslag som rett og slett stopper hele anlegget allerede i 2030. Det er useriøst, det er uansvarlig, og jeg tror det gjør at denne saken her egentlig handler om noe større enn Melkøya. Det handler ikke om Melkøya, det handler om tilliten næringslivet skal ha til norske politikere. Det handler om tilliten vi har mellom oss, om hvorvidt inngåtte kontrakter, inngåtte avtaler, konsesjoner og bygg som reises, kan overleve et stortingsmøte eller ikke. Det er det det handler om. Neste gang Fremskrittspartiet snakker om forutsigbarhet, skal vi huske deres vingling og snuoperasjon i denne saken. Jeg mener at Fremskrittspartiet i dag abdiserer som et næringsvennlig parti.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202516:52· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig tenkt å takke for debatten, men jeg ser at jeg ikke er helt siste taler. Jeg kan betrygge representanten Kristoffer Sivertsen om at undertegnede er allergisk mot melk, så kaffe latte blir det ikke på meg. Jeg drikker kaffen svart. Representanten Borgli hadde en oppfordring til Arbeiderpartiet om å komme hjem. Jeg kan betrygge ham om at Arbeiderpartiet er hjemme i olje- og gasspolitikken. Jeg anbefaler å høre godt etter hva jeg sa, og å være her under hele debatten hvis man skal hoppe inn og misforstå med vilje eller ikke. Det Equinor, Offshore Norge, fagbevegelsen – alle de som har skoene på – sier, er at vi kommer til å oppleve et fall i produksjonen fordi vi er på en topp, og at vi derfor må forberede oss, sånn at det fallet blir minst mulig bratt. Det er Arbeiderpartiets politikk. Det er det alle som jobber med dette, mener. Hvis Fremskrittspartiet ikke har fått det med seg, anbefaler jeg å snakke med dem som har skoene på. Til slutt vil jeg gi stor honnør til komiteen, som har jobbet iherdig. Jeg satt i energi- og miljøkomiteen i forrige periode også, og da brukte vi lang tid på avgivelsesmøtene for budsjettet. Jeg tror kanskje vi har Stortingets rekord, nå som vi greide å avgi budsjettet på i underkant av 15 minutter. Med det vil jeg si tusen takk for samarbeidet i år. God jul, og så ses vi på nyåret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202516:28· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det har vært en fornøyelse å følge denne debatten. Når store deler av debatten har handlet om en budsjettpost på 45 mill. kr i et samlet budsjett på 73 mrd.kr, sier det noe om at vi har det godt i Norge, og at budsjettenighetene kanskje har truffet riktig. Det har kommet en rekke påstander som jeg har stort behov for å nyansere. Representanten Sivertsen fra Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av å kalle regjeringen næringsfiendtlig og vært veldig opptatt av å gjengi hva som blir skrevet i ulike aviser. Siden han er så glad i aviser, har jeg lyst til å dra opp Stavanger Aftenblad – som vel er hans egen lokalavis – og hva de fire lederne for de lokale næringsrådene – altså Bergen Næringsråd, Stavanger Næringsråd, Haugalandet Næringsråd og Kristiansand Næringsråd – skrev sammen før valget. De skrev at hele verden har rett når det gjelder å bidra til omstilling, og Sylvi Listhaug tar feil. Kanskje man skal begynne å se mot eget parti før man kritiserer andre. Det går godt i Norge. Vi har aldri tjent mer penger. Vi har aldri eksportert mer. Det har aldri vært så mange i arbeid i Norge som nå. Det skremselsbildet Fremskrittspartiet forsøker å tegne, stemmer rett og slett ikke. Representanten Spets var inne på at hvis vi fortsetter som vi gjør nå, kommer Norge til å bli et fattig land. Vi har omstilt oss siden 1990, og fram til i dag har norsk industri kuttet sine utslipp med 45 pst., samtidig som man har fått opp produktiviteten og lønnsomheten. Det er mulig å gjøre begge deler. Det er helt riktig, som flere har vært inne på: Når vi møter næringslivet, er de ofte mer ambisiøse enn det vi er her på Stortinget, og det er de som er ambisiøse, som lykkes. Norge kommer til å bli en fattig nasjon hvis vi følger FrPs oppskrift: å lukke øynene og håpe at det går bra. Vi må jobbe på lag med næringslivet. Det ble også brukt et argument, igjen fra representanten Spets, om at vi flytter utslipp ved elektrifisering av Melkøya. Det stemmer ikke. Vi flytter ingen utslipp. Det vi gjør, er å erstatte måten vi produserer på. Ved å elektrifisere Melkøya kutter vi Norges utslipp med 850 000 tonn CO2. Det er det vi gjør. Det blir ingen flytting av utslipp. Jeg har masse mer som jeg ikke rekker å gå gjennom, men til Høyre: Enova kan fortsatt gi tilskudd til kvotepliktig industri som før, og Høyre kutter faktisk mer i budsjettene til Enova enn det budsjettenigheten legger opp til, så det henger ikke på greip.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:08· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Takk for spørsmålet. Det er helt klart at regjeringen respekterer flertallet som er på Stortinget. Det håper jeg enhver regjering gjør. Det handler om å respektere spillereglene og det demokratiet vi har. Vi har fanget signalet som har kommet fra Stortinget om at det ikke er noe flertall for å endre på det skatteregimet. Det synes jeg er synd, for jeg tror vi kan få til enda mer vannkraft gjennom å gjøre de skatteendringene, men igjen: Vi får med oss signalene. Vi har sagt at den høringen skal gå sin gang. Vi i Arbeiderpartiet er aldri redd for mer kunnskap, og det var nettopp mer kunnskap forslaget skulle bidra med – å få høre fra de ulike delene, også fra småkraftbransjen. Jeg ser fram til den høringen er ferdig og skal lese de høringssvarene, men regjeringen noterer seg veldig tydelig hvor flertallet ligger i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:06· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg går ikke med på det premisset representanten legger opp til. Vi har ikke gjort noe knefall på TFO. TFO har vært en suksess, og det har vært rekordtildelinger fra Energidepartementet år etter år. Det er et viktig signal til olje- og gassnæringen, som har bidratt til stor aktivitet. Jeg er ikke med på det. At representanten leser ting i Nettavisen, betyr ikke at det er sant. Det tror jeg vi har mange eksempler på. Det blir pekt på NORWEP. Det er ingen tvil om at vi i vårt opprinnelige budsjett hadde lagt inn 45 mill. kr til NORWEP, men vi har ikke flertall alene, og gjennom budsjettforhandlingene kom vi fram til at den støtten kuttes. NORWEP er en privat stiftelse som har mottatt støtte fra staten, og nå må vi finne ulike måter den kan fortsette å eksistere på, men da uten de statlige midlene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:04· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet har pekt på olje- og gassnæringen som en viktig stolpe for det flertallet vi skal danne i budsjettforhandlinger og i det vi skal styre etter. De tingene representanten peker på, er rene spekulasjoner. Det finnes ikke noe hold i det – i hvert fall ikke her på huset. Derfor var det viktig for oss at vi viderefører de stabile rammevilkårene for olje- og gassnæringen. Vi har fått stor støtte fra Offshore Norge, fra fagbevegelsen og fra ulike deler av næringen, om at det er viktig at vi viderefører de stabile rammevilkårene for olje- og gassnæringen, at vi ikke går tilbake på gitte konsesjoner, som representantens parti kanskje åpner opp for, og at vi kommer sammen for å dempe det store fallet olje- og gassnæringen ligger an til å møte. Der mener jeg vi har vårt på det tørre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:00· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  00:35] (komiteens leder): Jeg er glad for at vi har en historisk budsjettenighet som styrker energipolitikken, tar vare på naturen og bidrar til at vi når våre klimamål – en politikk som kutter utslipp, skaper jobber og bidrar til trygghet for framtiden. Før sommeren fremmet Arbeiderparti-regjeringen forslag om norgespris på strøm og fikk tilslutning for det, mot FrPs og Høyres stemmer. Med norgespris får folk bedre råd. Siden 1. oktober har nesten 1,1 millioner nordmenn tegnet norgespris og spart over 1,6 mrd. kr i løpet av de to første månedene ordningen har eksistert. Det gir folk trygghet og forutsigbarhet for strømregningen og for lommeboken. Det kommer daglig angrep på norgespris fra ulike hold, som mener at akkurat deres problem kan forklares med innføringen av norgespris. Da synes jeg energiministeren sier det veldig godt: Det er ikke norgespris som gir høye strømpriser, det er høye strømpriser som er grunnen til at norgespris ble innført. Vi er på god vei til å nå våre klimamål. Fra 1990 til 2020 gikk utslippene ned med bare 3,6 pst., men i løpet av de fire siste årene har vi greid å få ned utslippene med nesten 10 pst. Budsjettenigheten med våre rød-grønne venner gjorde et bra klimabudsjett enda bedre. Vi får bl.a. mer penger til Enova, skogvern, satsing på kollektivtrafikk og klima- og naturarbeid i kommunene. Vi er enige om at kunnskap om hvordan vi kan styrke konkurranseevnen og legge til rette for flere næringer som bærer norsk økonomi, er bra. Norge leverer 30 pst. av Europas gassforbruk og 20 pst. av oljeforbruket. Når Europa nå har vedtatt at de skal fase ut russisk gass fra 2027, blir norske olje- og gassleveranser enda viktigere for Europas energisikkerhet. Norsk sokkel er moden, og derfor vil det av naturlige årsaker bli et produksjonsfall i olje- og gassnæringen. Da blir vår viktigste jobb å dempe det fallet gjennom å legge til rette for stabile rammevilkår for næringen. I urolige tider trenger vi politikere som skaper ro og forutsigbarhet. Når alt rundt oss er så usikkert, trenger vi ikke å skape mer usikkerhet her fra Stortinget. Derfor er jeg bekymret over at det største opposisjonspartiet, FrP, nå snakker om å reforhandle vår viktigste handelsavtale, at de i sitt alternative budsjett gjør store kutt for næringslivet og går løs på tusenvis av arbeidsplasser, at de i fullt alvor vurderer å trekke tilbake tillatelser og konsesjoner gitt til industrien. Når FrP ennå ikke har bestemt seg for om de skal stemme for å trekke tilbake konsesjonen til Melkøya eller ikke, er det kroneksempelet på ustabile rammevilkår for olje- og gassnæringen, og det er det siste Norge trenger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202513:56· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Budsjettet er godt nytt for kommunene, for velferden, for våre barn og unge, småbarnsfamiliene, de som er i jobb, de som vil ut i jobb, og for de som ikke kan jobbe, for de fagorganiserte, for våre eldre og for framtidige generasjoner. Etter pandemien, med krigen i Ukraina og prisøkningene på mat, energi og renter har det vært et mål for Arbeiderpartiet at folk skal få bedre råd. Det viktigste vi gjør for at folk skal få bedre råd, er å holde orden i økonomien, få flere mennesker i arbeid og å holde kostnadene nede. Norgespris er et viktig bidrag til det. Før sommeren fremmet Arbeiderparti-regjeringen forslag om norgespris på strøm og fikk tilslutning til det her i salen, mot Fremskrittspartiets og Høyres stemmer. Med norgespris får folk bedre råd. Siden 1. oktober har nesten 1,1 millioner nordmenn tegnet norgespris. I NO2 er det 65 pst. av husstandene som har tegnet norgespris. Det gir folk trygghet og forutsigbarhet for strømregningen og for lommeboken. Budsjettenigheten med våre rød-grønne venner gjorde et bra klimabudsjett enda bedre. Vi får bl.a. mer penger til Enova, skogvern, satsing på kollektivtrafikk og klima- og naturarbeid i kommunene. Vi er enige om at kunnskap om hvordan vi kan styrke konkurranseevnen og legge til rette for flere næringer som bærer norsk økonomi, er bra. Derfor setter vi ned et utvalg som skal se på Norges omstillingsevne. Det er et konstruktivt bidrag til å videreutvikle norsk sokkel med olje og gass, havvind og andre næringer, og er i tråd med Arbeiderpartiets politikk om at vi ønsker å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. De siste dagene har det vært mye rabalder fra Fremskrittspartiet om hvordan budsjettenigheten truer olje- og gassnæringen. La meg slå fast en gang for alle: Det er ikke en NOU som truer olje- og gassnæringen – det er Fremskrittspartiets politikk som gjør det, og det er av tre grunner. For det første utgjør Fremskrittspartiets lemfeldige forhold til EØS-avtalen og ønsket om å reforhandle den en trussel mot alle norske eksportbedrifter som er avhengig av et godt forhold til Europa. For det andre gjør Fremskrittspartiet store kutt til næringslivet i sitt alternative statsbudsjett under posten de kaller symbolsk klimapolitikk. Vel, det er snakk om tusenvis av arbeidsplasser i industrien som gjennom omstillingsmidler i statsbudsjettet har greid å utvikle seg og skape nye arbeidsplasser. Det er de jobbene Fremskrittspartiet nå går løs på. Siden 1990-tallet har norske industribedrifter kuttet utslippene sine med over 45 pst. samtidig som de har økt lønnsomheten. Det hadde ikke vært mulig med Fremskrittspartiets nye næringsfiendtlige politikk. For det tredje er det mangelen på respekt for at gitte tillatelser og konsesjoner til industrien holdes, og – enda verre – kan omgjøres over natten gjennom et stortingsvedtak. Det siste eksempelet er elektrifiseringen av Melkøya, som nå kanskje blir stoppet av Fremskrittspartiet. Tillatelsen ble gitt i 2023. Prosjektet er halvveis ferdig, og det er inngått kontrakter med lokale og regionale aktører for 14 mrd. kr. Når Fremskrittspartiet ennå ikke har bestemt seg for om de skal stemme for å trekke tilbake konsesjonen eller ikke, er det kroneksempelet på ustabile rammevilkår for olje- og gassnæringen, og det er det siste Norge trenger. I en urolig tid trenger vi ikke å skape mer usikkerhet fra denne salen. Derfor er det viktig at vi bidrar med trygghet. Dette statsbudsjettet er et veldig godt bidrag til det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202519:25· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Det viktigste for Arbeiderpartiet er å holde orden i norsk økonomi, sånn at folk får bedre råd. Et viktig enkeltgrep vi har gjort for å bedre folks økonomi og gi folk mer trygghet, er å innføre norgespris på strøm. Fra 1. oktober kunne folk over hele Norge bestille norgespris på strøm, og fram til nå er det bestilt norgespris til om lag 813 000 husholdninger og 156 000 fritidsboliger. Det er en lav, stabil fastpris hele tiden, i hele Norge, hjemme og på hytta. Vi gjør mer for å sikre at strømregningen blir lavest mulig. Fra 1. oktober reduserte vi elavgiften, og fra 1. januar kutter vi den enda mer. Det kan bety så mye som 50 000 kr i sparte strømutgifter for et vanlig bakeri i Norge. En gang temmet vi fossene, nå temmer vi strømprisene – for å sikre det som alltid har vært vår politikk: ren og rimelig kraft. Dette er politisk styring og nasjonal kontroll i praksis. Vi bestemmer over våre naturressurser. Vi bestemmer hvor vi skal bygge ut. Vi bestemmer hvilke kabler vi trenger – og om vi trenger dem. I en tid hvor Europa sårt behøver at Norge er en trygg og stabil leverandør av olje og gass, er det svært uheldig om Stortinget sprer usikkerhet og svekker rammebetingelsene for Norges viktigste næring. I valgkampen har Fremskrittspartiet sagt at de er på lag med oljearbeiderne og vil ha mer utvinning av norsk olje og gass. Da er det veldig spesielt at de på dag én i det nye stortinget velger å angripe rammebetingelsene til vår viktigste næring. Vi kan konstatere at Fremskrittspartiet fra og med i dag forlater en lang tradisjon i partiet og ikke lenger er en garantist for stabile rammevilkår for olje- og gassnæringen. NHO-sjefen kaller den nye linjen i Fremskrittspartiet for svært useriøs. Han sier: «Det er en uforutsigbarhet som norsk næringsliv ikke trenger. Det er galt av Frp å invitere Stortinget til å stoppe prosjekter som har fått konsesjon og klarsignal med et enkeltvedtak i Stortinget uten komitébehandling og mulighet for å belyse saken.» En stans av elektrifiseringsprosjekter vil få svært uheldige og utilsiktede konsekvenser og i realiteten bli et nei til andre store og viktige utbygginger på norsk sokkel de neste årene. Det er veldig synd, for Norge står for 30 pst. av Europas gassimport og nærmere 20 pst. av Europas oljeimport. Det gjør Norge til Europas viktigste samarbeidspartner innenfor energifeltet. Alternativene til import av norsk olje og gass er import fra Russland, Qatar, Algerie og så videre. Selv når EU når sine klimamål i 2040 og 2050, vil dets importbehov av olje og gass være større enn hva vi vil evne å produsere her i Norge. Europa trenger Norge, og derfor må vi utvikle og ikke avvikle norsk olje- og gassnæring, som Fremskrittspartiet legger opp til i dag. Skal Norge fortsatt være en industrinasjon, må vi fortsette å bygge ny fornybar kraft. Da vi overtok makten fra Fremskrittspartiet i 2021, lå det inne 66 søknader om tilknytning til nettet. I dag ligger det inne over 1 000 søknader. Det betyr at industrien har troen på vår plan for å bygge mer kraft. Ren, rikelig og rimelig kraft skal fortsatt være et konkurransefortrinn for landet vårt. Gjennom sterk styring og god omfordeling av verdiene fra kraftsektoren skal vi skape trygghet og muligheter for Norge. Norsk industri har vært verdensledende på å kutte utslipp. Siden 1990-tallet har norske industribedrifter kuttet utslippene med over 40 pst. Industrien har ikke kuttet utslipp for å være grei, men fordi det er lønnsomt. Framover vil det bli enda mer lønnsomt å skape verdier og samtidig kutte utslipp. NHO, LO og de store industribedriftene støttet derfor Norges nye klimamål om å kutte utslipp med 70–75 pst. innen 2035. Hvorfor Fremskrittspartiet går imot industrien og mener at de vet bedre enn industrien selv hva som er lønnsomt, forblir et mysterium. Arbeiderpartiet er i alle fall på lag med industrien.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. jun 202509:35· Replikk

  Det stemmer ikke. Noe av det første vi gjorde, var å endre skattereglene sånn at også små bedrifter kunne få tilbud om lave fastprisavtaler. Bare her i østlandsområdet kan en bedrift tegne avtaler ned til 50 øre på grunn av skatteendringene. Flaskehalsinntekter, som representanten var inne på, altså kabelutbytte, har vi allerede i dag. Sett at jeg hadde vært en velger nå og skulle velge mellom norgespris – som er tydelig, det er 40 øre pluss moms og nettleie – og Høyres alternativ, som jeg fortsatt sliter med å skjønne hva betyr: Hva betyr det på strømregningen? Jeg synes at velgerne fortjener å få vite det. Høyre har vært tydelig: Vinner de valget, skal de fjerne norgespris. Det siste spørsmålet mitt til representanten er da: Hvis Høyre vinner valget, når skal Høyre fjerne norgespris på strøm?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. jun 202509:33· Replikk

  Mange vil karakterisere det Høyre har gjort fra 31. januar og fram til i dag, som vingling. Først sier de at de er for en fastprisordning, og når det blir en realitet og man stemmer over det på Stortinget, velger de å gå imot det. Da strømprisene begynte å øke i 2021, brukte regjeringen to måneder på å innføre en strømstøtteordning som er forståelig, som har veldig høy tillit i befolkningen, og som fungerer godt. Jeg vil si at to måneder er helt innafor å bruke på en så stor sikringsordning som strømstøtten var. Mange har sagt at svingningene i strømprisene bidrar til uforutsigbarhet, og derfor er norgespris en riktig løsning. Jeg skal gi representanten en sjanse. Jeg har forsøkt å forstå hva Høyres alternativ er. Tryggpris høres veldig fint ut, men kan representanten prøve å forklare hva tryggpris er for noe?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. jun 202509:31· Replikk

  Velgerne fortjener å vite hva en eventuell Fremskrittsparti-ledet regjering med Høyre som støtteparti har tenkt å gjøre i de store spørsmålene. I snart fire år har vi sett at Høyre har inntatt en kommentatorrolle i debatten om strømpriser. Jeg husker et av de første forslagene Høyre kom med, som for så vidt også var det eneste forståelige forslaget. Det var 1 000 kr i strømstøtte til alle husholdninger, og siden har de støttet regjeringens gode strømstøtteordning. I januar foreslo Arbeiderparti-regjeringen norgespris, en fastprisavtale på strøm på 40 øre pluss moms – en nyhet veldig mange har tatt veldig godt imot. Da gikk Høyre ut 31. januar – ved representant og leder i Høyre, Erna Solberg – og sa at de kom til å støtte forslaget, at de kom til å gi flertall for forslaget om norgespris. Spørsmålet er: Hva er det som har skjedd med Høyre siden 31. januar?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202513:29· Innlegg

  Undertegnede har vært saksordfører for flere lignende representantforslag tidligere i denne stortingsperioden. Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes ønske om å ta vare på naturen nær der folk bor, som er tilgjengelig for folk. Vi har fremmet forslag om det gjennom ulike stortingsmeldinger og proposisjoner i denne stortingsperioden, senest i naturmeldingen, som var med på å styrke kommunenes mulighet for nettopp å ta vare på flere sånne områder. Så til hovedspørsmålet som er blitt reist av forslagsstillerne, om behovet for egne regler for vern av natur nær byer og tettsteder. Det har, som sagt, blitt diskutert tidligere i denne salen, men det har også blitt vurdert tidligere. Disse vurderingene har særlig sett på behovet for å innføre en egen hjemmel for såkalte bynasjonalparker. Alle disse vurderingene har da konkludert med at vi har tilstrekkelige lovhjemler til å ta vare på de bynære naturområdene på en langsiktig og god måte, og dermed er det ikke behov for å gjøre det forslagstillerne foreslår. Det er allerede ivaretatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202511:44· Innlegg

  Etter å ha hørt debatten er det bare én ting å konstatere: Høyre har inntatt en kommentatorrolle. Folk trenger ikke kommentatorer i møte med høye strømpriser, de trenger forutsigbarhet. Forrige taler spurte: Hva er bakgrunnen for at dette er en tydelig prioritering for Arbeiderpartiet? Jo, veldig høye og ustabile strømpriser som har plaget folk i snart fire år. Det er bakgrunnen for hvorfor vi nå bidrar med forutsigbarhet gjennom norgespris. Så har det kommet mange angrep: dårlig saksbehandling, kanskje i strid med EØS, osv. Kan ikke disse partiene bare si at de er imot å gi folk en fastpris, istedenfor å drive med det Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne nå prøver på, å pushe tilbake? Arbeiderpartiet ble beskyldt for svik fra representanten Hoksrud. Hvis jeg hadde vært Fremskrittsparti-velger, ville jeg i dag ha følt meg sveket av Fremskrittspartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202511:07· Innlegg

  Det er ingen tvil om at årets valgkamp også kommer til å handle om vi skal ha norgespris eller ikke, for det er helt tydelig at de to store borgerlige partiene har sagt at de ikke kommer til å ha norgespris. Jeg ble fristet til å se i gamle oppslag fra januar og februar, da norgespris ble foreslått. Da gikk leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, ut og satte spørsmålstegn ved om dette egentlig var et valgkamputspill. Hun sa det var ingen grunn til å vente. Hun ville hastebehandle norgespris den måneden. Hva sa regjeringen? De sa: Nei, la oss gjøre et grundig arbeid, og så kommer vi tilbake til dere med en skikkelig lov. Vel, nå er loven her. Hva er det som har skjedd med Fremskrittspartiet? Hver gang noen fra Fremskrittspartiet har gått på denne talerstolen og sagt at de er bekymret for strømprisene, har jeg tenkt at det har vært ekte. Det kan ikke være sånn at man bare er bekymret for det når man ikke har en lov på bordet, ikke har et forslag på bordet – at man bare er bekymret for det når det ikke er tilfellet. Fremskrittspartiet har fortsatt muligheten til å være med og støtte dette – selv om de vil ha en annen modell – slik flere andre partier har gjort. Jeg lurer på hva som har skjedd. Har de økonomiske kreftene som er mot norgespris, greid å komme i lomma på Fremskrittspartiet? Så er det partiet Høyre. Leder i Høyre, Erna Solberg, og nestleder Tina Bru gikk også ut i VG og sa at dette kommer de til å stemme for, dette var de egentlig for i utgangspunktet, så her var det heller ingen grunn til å vente. Men fra den ene dagen til den neste har de gått over til å si at de likevel ikke kommer til å støtte det, og har varslet sin egen strømstøtteordning. Jeg har lært en ting: Hvis folk er bekymret for strømregningen sin, må man lage en modell, en støtteordning, som er så enkel at man fjerner den bekymringen. Da kan man ikke lage en strømstøtteordning som er så komplisert at det kanskje er én eller to i Høyre som kan den, og så presentere den for befolkningen. Norgespris er veldig enkelt. Det er en fastprisordning. Det er 40 øre uten moms, 50 øre med moms, og så kommer det noen påslag på toppen. Det er veldig enkelt å forstå. I en tid da folk har veldig mange bekymringer, da det er krig i verden, renteøkninger og økte priser, og folk i tillegg må forholde seg til prissvingninger, bidrar norgespris til at vi i hvert fall tar bort én av veldig mange bekymringer som folk har i hverdagen. Årets valg kommer også til å handle om folk skal ha forutsigbarhet for strømregningen sin gjennom norgespris, eller om vi får et Fremskrittspartiet som ikke vet helt hva de vil, og et Høyre som sliter med å forklare sin strømstøttemodell.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202510:49· Innlegg

  I januar foreslo Arbeiderparti-regjeringen innføring av en norgespris på strøm. Dette har blitt veldig godt tatt imot av store deler av befolkningen – mer stabilitet i strømprisen, strømregningen og ikke minst privatøkonomien. Det er imidlertid ikke alle som er glad for den, særlig ikke blant aktører som har økonomiske interesser i dette. De har forsøkt ulike strategier: De har hevdet at den er i strid med EØS-avtalen. De har forsøkt å klage saken inn for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det kommer også ukentlig rapporter som viser hvor feil norgespris er. Det hevdes at det blir sløsing, for det er null insentiv til å satse på energieffektive løsninger hjemme. Nå har de greid å bestille enda en rapport, og den viser at prisene vil gå opp på grunn av fastpris for husholdningene. På lik linje med dagens strømstøtteordning er norgespris en støtte til forbrukerne, helt i tråd med det som ekspertgruppen, strømprisutvalget, foreslår. Derfor henger det ikke på greip at dette skal kneble kraftsystemet og presse prisene for alle. Vi har gjennom mange tiår hatt relativt lave kraftpriser i Norge. Vi har i mellomtiden installert varmepumper, installert solceller på tak og etterisolert huset vårt. Hvorfor mener kritikerne at vi absolutt må ha høye strømpriser for at det ikke skal bli sløsefest når det gjelder strøm? Og hvorfor må vi absolutt ha høye strømpriser for å drive med energieffektive løsninger? Det er sterke krefter som har gjort alt i sin makt for å forsøke å stoppe norgespris, som er ment å gi befolkningen vår mer forutsigbare strømpriser. Det er ingenting som tilsier at forbruket vil gå opp på grunn av en fast pris. Det som har noe å si for forbruket, er temperaturen ute og behovet for oppvarming. Da bidrar norgespris til å holde strømregningen nede. De samme advarslene, fra de samme folkene, fikk vi da vi mot slutten av 2021 innførte strømstøtte. De sa at det kom til å bidra til sløsing med strøm, men det stemte overhodet ikke. Da vi gjorde strømstøtten mer rettferdig og endret den slik at man skulle telle fra time til time, kom de samme advarslene igjen – uten at det stemte da heller. Folk bruker ikke strøm for moro skyld. Det vil fortsatt koste å bruke strøm i Norge, men folk kan velge mer forutsigbarhet gjennom norgespris. Det er den forutsigbarheten som er nøkkelen til handling for både husholdningene, som kan redusere strømregningen gjennom enøktiltak, og kraftprodusentene, som skal investere i ny kraft. Vi har hørt veldig mye forskjellig om norgespris, men dette hysteriet som vi nå hører fra motstanderne, må vi ta med en stor klype salt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202520:11· Innlegg

  Jeg vil starte med å takke for debatten, for at vi har fått noen sitater fra Elvis og Tina Turner, og for at vi har fått besøk av representanter fra andre komiteer. Det viser bare at klimapolitikken egentlig berører alle komiteene. Det har vært en god debatt. Jeg har likevel behov for å understreke at det vi har vært vitne til her, har vist hvor sprikende og krevende det har vært å få til brede enigheter, slik man var vant til før. Likevel vil jeg minne vår komité på at vi har fått til veldig mange anmodningsvedtak det er stort flertall bak, som gjør at vi forsterker og forbedrer klimapolitikken. En annen ting vi har diskutert flere ganger i denne salen, er at Stortinget har et behov for å diskutere klimapolitikk enda mer. Det er nettopp det vi gjør med en rekke av de forslagene vi nå står bak. Gjennom de flertallsforslagene bidrar vi ikke minst til en forutsigbarhet, uansett hvem som styrer landet etter valget. Jeg skal iallfall gjøre mitt for at det er Arbeiderpartiet. Det er ikke siste gangen vi skal diskutere klimapolitikk i denne salen. Vi gir nå en åpning for at vi stadig vekk skal diskutere klimapolitikk, og at vi ser klimapolitikken i sammenheng med kraftpolitikken. Det er iallfall jeg veldig, veldig glad for. Det vi også har fått til i dag, er at Norges klimaminister kan reise til FN og melde inn et ambisiøst og realistisk mål. Som statsråden selv var inne på: I en tid hvor stadig flere løper fra sine internasjonale forpliktelser, kan iallfall vi i Norge møte opp og være med på å levere inn gode mål. Med det vil jeg takke for debatten. Det er ikke siste gangen vi kommer til å diskutere klimapolitikk. Det blir det en horde av muligheter til i valgkampen og ikke minst etter valget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202517:43· Innlegg

  Mani Hussaini (A) [17:43:15] (ordfører for sakene): I disse sakene behandler vi Meld. St. 25, Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, fem omfattende representantforslag og to lovproposisjoner, Prop. 104 L, som omhandler klimakvoteloven og Prop. 129 L, om klimaloven. Jeg har lyst til å starte med å takke komitésekretariatet, som har vært veldig tålmodig med oss og sørget for at alle forslag og merknader har kommet inn der de skal. Vi har en klima- og naturkrise, og den ene forsterker den andre. Derfor har det vært viktig for verdenssamfunnet å bli enige om å redusere klimagassutslippene. Det har resultert i Parisavtalen, som Norge har forpliktet seg til å levere på. Parisavtalen er en forutsetning for en forutsigbar, ansvarlig og effektiv klimapolitikk. Klimameldingen som Arbeiderparti-regjeringen har lagt fram, peker på hvordan vi skal få ned utslippene fram mot 2035 og videre mot 2050. Hvert femte år må vi sende inn nye oppdaterte klimamål til FN. Nå må Norge sende inn Norges mål for 2030–2035. Jeg er glad for at regjeringen har lagt seg på en ambisiøs og realistisk linje med minst 70–75 pst. kutt innen 2035. Når Stortinget nå vedtar dette målet, vil det være det nest høyeste et industriland har meldt inn til FN. Poenget med klimapolitikken kan ikke være høyest mulig mål, men det må være konkret klimapolitikk som viser hvordan vi skal nå målene. Regjeringen legger til grunn at vi i klimameldingen er på vei til å kutte med 67 pst. fra 1990-nivå gjennom nasjonale kutt og klimasamarbeidet med EU. Derfor er et mål på minst 70–75 pst både realistisk og noe vi kan få til. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at folk og næringsliv skal ha tillit til klimapolitikken. Næringslivet må ha tillit til rammevilkår som står seg over tid for å kunne ta investeringer i en krevende omstilling. Folk må oppleve at myndighetene leverer på de målene man setter seg, og at byrden forbundet med tiltakene har en rettferdig fordeling. Derfor er jeg glad for at et bredt flertall på Stortinget har funnet sammen om forslag som skaper forutsigbarhet for næringslivet, som forsterker klimapolitikken, og som konkretiserer hvordan vi skal nå våre klimamål. Vi har bl.a. blitt enige om at vi skal videreføre klimasamarbeidet med EU også etter 2030. EU er vår viktigste handelspartner, og for norsk næringsliv er det avgjørende at vi konkurrerer på like vilkår. Likevel mener vi at man i disse rundene burde ta høyde for de utfordringene skogrike land, som Norge, står i. Vi har også blitt enige om industrivekstavtaler. Tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser blir avgjørende for grønn omstilling og utslippskutt i eksisterende industri. I Norge har vi hatt en lang tradisjon for å bygge kraft og industri sammen. Det blir det mer av gjennom disse industrivekstavtalene. Vi har også blitt enige om at det skal forelegges Stortinget en stortingsmelding som ser klimaambisjoner og kraftbehov i sammenheng. Disse to tingene henger tett sammen, og Stortinget får i større grad anledning til å diskutere hvordan vi kan bygge mer fornybar kraft for å nå våre klimamål. Til slutt vil jeg takke alle partier som har vært med og diskutert og forhandlet i flere uker. Det har vært krevende, men konstruktive samtaler. Jeg har respekt for at vi i noen saker ligger langt fra hverandre, og at det i klimapolitikken tidvis kan være vanskelig å forene alle partier. Likevel er jeg glad for at vi i klimameldingen og de to tilhørende proposisjonene er enige om det som er fundamentet i klimapolitikken. Det bidrar til forutsigbarhet og er helt avgjørende for å ha en konkurransedyktig industri i framtiden. Til syvende og sist er det det klimapolitikken bør bidra med – å kutte utslipp og å skape jobber.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202513:38· Innlegg

  Mani Hussaini (A) [13:38:44] (ordfører for saken): Da beveger vi oss fra land og ut til havet. Denne proposisjonen har som formål å gi hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske jurisdiksjonsområder utenfor 12 nautiske mil, dvs. utenfor territorialfarvannet. Naturmangfoldloven gir oss anledning til vern av natur på havbunnen og i vannsøylen innenfor den norske territorialgrensen, 12 nautiske mil. Norge forvalter havområder ut til 200 nautiske mil. Fram til nå har det ikke vært mulig å opprette verneområder utenfor den norske territorialgrensen. Den nye havvernloven, som Arbeiderparti-regjeringen legger fram, endrer dette. Jeg er veldig glad for at vi gikk til valg på det og nå gjennomfører vår politikk. Når denne loven blir vedtatt, kan regjeringen etablere verneområder ut til 200 nautiske mil. Når vi får på plass loven, kan vi etablere vern i alt av hav som Norge forvalter. Med den nye loven får vi også et nytt verktøy som vi kan bruke i bærekraftig forvaltning av havområdene våre, for Arbeiderpartiet mener at vi både skal ta vare på havet og bruke av havet. Vi vet at Norge har mye å bidra med når det gjelder havforvaltning. Vi har – i motsetning til mange andre havnasjoner – klart å finne en god balanse mellom bærekraftig bruk og vern. Det er et forslag fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen sikre at verneprosesser under ny havvernlov skal være en del av det fremtidige forvaltningsplanarbeidet og bygge videre på kunnskap og kompetanse etablert gjennom mange år.» Vi valgte ikke å støtte det forslaget i komiteen, men kommer til å stemme for forslaget når vi skal votere over loven senere. Grunnen til det er at vi mener disse tre partiene slår inn åpne dører. Det er en selvfølge at den nye havvernloven også skal ta i bruk de gode forvaltningsmekanismene som vi har lang tradisjon for i Norge. Vi utvider nå naturmangfoldet i våre havområder, og det er en gledens dag når vi får vedtatt en ny havvernlov.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. mai 202516:34· Innlegg

  Mani Hussaini (A) [16:34:37] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om Dokument 8:112 S for 2024–2025, om å få kontroll på datasenterindustrien. Vi har kontroll på datasenterindustrien. Ny ekomlov og ny datasenterforskrift, som trådte i kraft den 1. januar i år, regulerer datasenternæringen for første gang. Det nye regelverket stiller bl.a. krav til registreringsplikt for datasenteroperatører og krav om forsvarlig trygghet i datasentre. Regjeringen vil også snart lansere en ny datasenterstrategi som vil vise retning for næringen. Norge blir da et av de første landene i Europa som går inn og regulerer datasentre. Datasentre blir ofte satt i samme bås som kryptoutvinning. Det er å overforenkle hva datasentrene driver med, og hva deres rolle er. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet er tydelig på at kryptoutvinning ikke er velkommen i Norge, og det er noe vi jobber med å forby. Arbeiderpartiet mener at datasentre er en sentral del av vår digitale grunnmur. Tilgang til datasenterkapasitet og -tjenester er en viktig forutsetning for digital innovasjon, utvikling og verdiskaping både i offentlig sektor og i næringslivet. All databasert innovasjon og verdiskaping, som f.eks. utvikling og bruk av kunstig intelligens, er avhengig av at data organiseres, prosesseres og lagres et sted. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre en robust nasjonal infrastruktur med rask og trygg lagring av nasjonale data og digitale tjenester. For å kunne oppnå alle disse gevinstene ved å lagre data i Norge må vi også akseptere at vi bruker noe av kraftressursene våre på det. Alternativet er at dataene lagres et annet sted, og i den urolige og utrygge tiden vi lever i nå, hvor stadig mer av informasjonen og kommunikasjonen er digital, må vi iallfall ha kontroll på data og legge til rette for datasentre. Det har vært mye debatt om overskuddsvarme fra datasentre, og at denne ikke må gå til spille. Derfor satte Energidepartementet inn en ny forskrift til energiloven kapittel 7, og den innebærer at aktører som etablerer eller oppgraderer energiintensive anlegg, i henhold til energiloven kapittel 7 skal gjennomføre en kost-nytte-analyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Denne forskriften ble fastsatt den 25. september i fjor og trådte i kraft 1. april i år. Datasenternæringen er en voksende næring i Norge, og Arbeiderpartiet mener at datasentre har blitt en sentral del av vår digitale grunnmur, og at datasenterutbygging kan være moderne industribygging – så lenge vi fører kontroll med det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. apr 202517:09· Innlegg

  Jeg fikk behov for å kommentere en del av de innleggene som har kommet. Jeg vil gjerne starte med å kommentere det som representanten Marhaug stilte spørsmål om, om hvorvidt disse direktivene og forordningene er EØS-relevante, og hva statsråden eventuelt mener om det. Jeg vil bare minne om at i merknadene fra en samlet komité står det følgende på side 3: «Komiteen viser til at disse direktivene og forordningene er EØS-relevante.» Så da har kanskje Marhaug fått et svar på sitt spørsmål. Jeg mener vi må snakke sant om hva dette er, og hva det ikke er. Det er veldig mange mennesker som går med en illusjon om at vi ikke styrer kraftpolitikken i Norge. Det gjør vi, hver eneste dag, her på Stortinget og i regjering. Høyesterett har gjort en grundig vurdering av myndighetsoverføring i forbindelse med innlemmelsen av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. De sier at ACER/ESA ikke kan bestemme om det skal bygges utenlandskabler eller ikke, at ACER/ESA ikke kan forby restriksjoner på eksport av kraft, og at ACER/ESA ikke bestemmer strømprisene i Norge. Vi må være ærlige, for mange mennesker tror på politikere som sier at dette er noe ACER bestemmer. Nei, det er ikke ACER som bestemmer det. Det må vi være ærlige om. Så kan vi være enige eller uenige om hvorvidt det er klokt å gjøre det. For Arbeiderpartiets del har vi vært for kraftutveksling. Det var Einar Gerhardsen som startet med det, tidlig på 1960-tallet, med våre nordiske naboer. Så er vi de første til å innrømme at kraftmarkedet i Europa ikke fungerer slik det var planlagt. Når Europa var så avhengig av russisk gass, og når Russland brukte det i sin krigføring, og samtidig bygger ned regulerbar kraft, ja, da må vi som norske politikere skåne vår befolkning. Til representanten Elvestuen, som lurer på hva som har forandret seg: Det som har forandret seg, er at Europa ikke har kontroll på sin egen kraft, og da har vi som norske politikere et ansvar for å verne om vårt land. Så har det vært noen kommentarer på hvorvidt vi kan ha tilpasninger i EØS-relevante direktiv eller forordninger. Da vi var i regjering sist, initierte Arbeiderpartiet et veto mot EUs tredje postdirektiv – som den første regjeringen. Vi er ikke redde for å bruke vetoretten, men da må vi ha noe konkret på bordet å si nei til, og per nå har vi ingenting. Vi ser an situasjonen, og så får vi heller vurdere om vetoretten skal brukes eller ikke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. apr 202516:24· Innlegg

  Mani Hussaini (A) [16:24:01] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om Dokument 8:58 S for 2024–2025 og Dokument 8:75 S for 2024–2025. Begge er forslag som omhandler EUs fjerde energimarkedspakke. Denne pakken er fra 2018 og består av åtte direktiver og forordninger. Disse er styringsforordningen, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, bygningsenergidirektivet, ACER-forordningen, elmarkedsdirektivet, elmarkedsforordningen og risikoberedskapsforordningen. I komiteen er vi enige om at direktivene og forordningene er EØS-relevante. Vi i Arbeiderpartiet mener at nasjonal kontroll over energiressursene har vært avgjørende for utvikling og vekst i alle deler av landet, og at det er viktig at Norges naturgitte ressurser også i framtiden skal kunne være en konkurransefordel for norsk industri og bidra til rimelig strøm for folk i Norge. Norges samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen er ikke til hinder for dette, og innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke, som ble vedtatt av Stortinget 22. mars 2018, har verken innskrenket Norges mulighet til å styre kraftpolitikken eller svekket den nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk. Det ble tidligere i år kjent at regjeringen vil innføre tre direktiver fra ren energi-pakken, nemlig fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Disse har i dag blitt fremmet av regjeringen. De handler i bunn og grunn om å gi norsk næringsliv like rammevilkår som konkurrenter i utlandet og sikre norske interesser i en urolig tid. Disse direktivene handler ikke om strøm. Ingen av direktivene berører strøm eller strømpriser som tema. Det handler heller ikke om ACER eller å avstå myndighet til EU. Det i ren energi-pakken som går på kraftmarkedet og ACER, kommer vi ikke til å fremme i denne perioden. Hvis vi vinner valget til høsten, vil vi heller ikke fremme disse direktivene. Det vil ikke endre norsk energipolitikk eller gjøre at vi må gi fra oss makt til EU. Med andre ord: De som påstår at Arbeiderpartiet vil tvinge gjennom fjerde energimarkedspakke, tar feil. Det vil vi ikke. Grunnen til at vi sier nei til disse fem direktivene og forordningene, bunner i stor ustabilitet i det europeiske kraftmarkedet. Vi ser at bortfallet av russisk gass og nedbygging av regulerbar kraft har bidratt til et Europa som har veldig ustabile priser, og derfor sier vi nei til de fem andre forordningene og direktivene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. apr 202511:21· Innlegg

  Jeg måtte tegne meg da representanten Elvestuen gjorde noe han har gjort ved flere anledninger fra denne talerstolen, nemlig kom med en historieomskrivning av hva regjeringens naturpolitikk er. Denne regjeringen var i Montreal og var med på å forhandle at vi skal verne og bevare 30 pst. på land og i hav innen 2030, og var en sterk pådriver. Denne regjeringen har fremmet en naturmelding hvor man etterkommer de aller fleste av de målene man satte seg i Montreal, og viser konkret hvordan man skal styrke naturens posisjon i forvaltningen, hvordan man skal bidra til at natur er et samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter, og hjelpe lokale myndigheter med å ta bedre beslutninger på vegne av naturen. Vi er ikke med på den historieomskrivningen til representanten Elvestuen. Det er lov å være uenige om hvorvidt staten skal bestemme mer på bekostning av lokale myndigheter, eller motsatt. Vi mener at vi har truffet en fin balanse for nettopp å ta vare på mest mulig natur, ved å kunne samarbeide med lokale myndigheter. Noen initiativ kommer til å komme fra oss, andre initiativ må komme fra lokale myndigheter. Hva fasiten på det er, er ikke lett å si, men sånn vi ser det nå, mener vi at vi har truffet en fin balanse som ivaretar mest mulig natur, og på den måten også tar vare på mest mulig natur.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. apr 202511:16· Innlegg

  Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å innføre jaktfrie områder i våre nasjonalparker. Det blir sagt her at dette ikke er et angrep på jaktinteressene, men det er det når man skal ta ut områder og ha færre områder hvor man kan jakte. Jakt er et av de mest gjennomregulerte områdene vi har i forvaltningen. Jakt er også noe titusener av nordmenn nyter godt av. Det å innføre jaktfrie områder i våre nasjonalparker i store deler av Norge vil dermed innebære å ta fra folk den retten. Det blir også skrevet i forslaget at det å innføre jaktfrie områder vil være med og bidra til større oppslutning om allemannsretten. Jeg tror det motsatte kommer til å skje, at det blir mindre tilslutning til allemannsretten ved å innføre et sånt jaktforbud. Jeg må si at dette føyer seg inn i rekken av forslag som kommer fra Miljøpartiet De Grønne – og for så vidt andre her også – hvor man ikke har tillit til lokale beslutningsorganer. Nasjonalparkstyrene er dem vi hører på, og de har muligheten til å fremme forslag om å innføre sånne områder. Dette er organ sammensatt av politikere, fagfolk og folk i kommunen som har peiling på disse områdene. Vi i Arbeiderpartiet vil ikke være med på å sentralstyre enda flere ting og sette natur som en begrunnelse. Skal vi ta vare på mer natur, må det skje i samspill mellom nasjonale myndigheter, kommunene og fylkene. Det er da vi kan ta vare på mest mulig natur på en mest mulig kunnskapsbasert måte. Det understreket vi da vi behandlet naturmeldingen tidligere i år, hvor hovedforskjellen mellom oss var at vi mener at skal vi ta vare på mer natur, må det skje i et samspill mellom de ulike beslutningsorganene – selvfølgelig med klare og tydelige mål og støtte fra nasjonale myndigheter, men de lokale må være med. Vi aksepterer ikke premisset om at lokale beslutningsorgan skal fratas mulighet til å være med på å bestemme over natur i naturens navn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mar 202513:56· Innlegg

  Jeg sa jo det var en fare for at jeg pådro meg noen replikker, og det ble til virkelighet. Jeg fikk likevel lyst til å rette på det inntrykket representanten Thorheim forsøker å lage, for hadde Thorheim vært i salen da jeg holdt mitt første innlegg, hadde han hørt hva jeg pekte på som hovedårsaken til de spinnville prisene. Det er Russlands krigføring mot Ukraina og strupingen av gass til Europa som er hovedårsaken. Det må samtidig være lov til å si i denne salen – og det tror jeg mange er enig i – at det bl.a. Tyskland har gjort ved å legge ned regulerbar kraft og bare belage seg på uregulerbar kraft, er dysfunksjonelt i en tid hvor vi skal elektrifisere mer og trenger mer kraft. Da er det dumt – jeg håper ikke det er uparlamentarisk å si det – å legge ned regulerbar kraft. Da blir vi tapere i det systemet. Norske husholdninger og norsk næringsliv blir tapere i det systemet. Det må det være lov til å peke på. Jeg vil ha meg frabedt å få slike karakteristikker fra representanten Thorheim. Jeg fikk lyst til å trekke opp et tall. Representanten fra Venstre var opptatt av å kalle det nasjonalistisk og si at det handler om en frihetskamp. Hvis vi ser på tallene for det vi eksporterer ut av Norge gjennom kraftkablene totalt – dette gjelder også Sverige osv. – utgjør det 18,4 TWh. Hvis vi ser på antallet terawattimer vår gass bidrar med årlig, er tallet 1 295 TWh. Det kan ikke være sånn når vi diskuterer kabler som vil ha en størrelse på noen hundre megawatt, at det er det som definerer om vi er nasjonalister eller for eller imot en frihetskamp. Det viktigste vi gjør her, er fortsatt å være en stabil leverandør til Europa når det gjelder olje og gass. Vi skal fortsatt være en leverandør og drive med utveksling av kraft med våre nærmeste naboer, men vi kan ikke, uansett hva som ligger på bordet, si ja til nye kabler når vi har den situasjonen vi har i Europa.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mar 202513:48· Innlegg

  Jeg skal forsøke å oppsummere debatten – med fare for å forlenge debatten bitte litt og pådra meg noen replikker. For det første til dem som er bekymret for om Arbeiderpartiet mener dette, når vi gjennom media og gjennom vårt nye forslag til partiprogram sier at vi ikke ønsker å fornye disse kablene, og når vi i Hurdalsplattformen sier at vi ikke kommer til å bygge nye kabler i denne stortingsperioden: Vi har faktisk ikke bygd nye kabler denne stortingsperioden og har sagt nei til nye kabler. Vi sier også at vi ikke vil ha nye kabler neste stortingsperiode. Vår cv står seg. Vi gjør det vi lover, i motsetning til det vi hørte i debatten her om hvordan tidligere energiministre fra Fremskrittspartiet gjennomførte en type politikk og i ettertid, når de ikke hadde makt over det, valgte å beklage og gå tilbake på de vedtakene. Slik kan man ikke holde på, man må stå for det man gjør. Mange av oss her er enige om at vi per nå ikke skal knytte oss tettere til Europa med den situasjonen Europa er i, med det dysfunksjonelle strømsystemet som finnes i Europa. Vi i Arbeiderpartiet og for så vidt Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og SV er tydelige på at så lenge det er situasjonen, kan vi ikke gjøre det. Det vi er uenige om, er hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres her, og hvorvidt saksbehandlingen skal gjøres i forkant av en eventuell søknad, og så får vi være enige om det vi er enige om. Jeg fikk også lyst til å kommentere det som kommer fra både Venstre og Miljøpartiet De Grønne om solidaritet. Det er ikke solidaritet med europeere at norske husholdninger i noen enkelttimer skal betale 12 kr per kilowattime – det er ikke solidaritet. Det som er solidaritet med Europa, er at vi er en stabil og trygg leverandør av gass når russiske reserver og russisk tilførsel av gass blir stoppet av en krig. Det er solidaritet. Det å være en stabil gassleverandør til Europa er det som er solidaritet med europeerne. Det er et paradoks at både Venstre og Miljøpartiet De Grønne har vist seg å være partier som er tidvis kritiske til den industrien. Jeg vil avslutte med det jeg startet med i mitt første innlegg. Når vi nå om kort tid skal gå til valgurnene, kan velgerne merke seg hvilke partier og hvilken side som står for å knytte oss tettere opp mot Europa, og hvem som ikke gjør det. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og rød-grønn side er krystallklar i dette spørsmålet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mar 202513:03· Innlegg

  Mani Hussaini (A) [13:03:17] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for arbeidet. Dette er et forslag fra Rødt om å stanse byggingen av nye danmarkskabler. De eldste kablene til Danmark, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, ble satt i drift i 1976 og 1977, og de nærmer seg den tekniske levetiden på ca. 50 år. De to kablene utgjør til sammen om lag 500 MW av en samlet utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark på 1 700 MW. Diskusjonen er om hvorvidt vi skal fornye disse kablene eller ikke. Jeg vil understreke at en samlet komité understreker at det per nå ikke foreligger en konsesjonsbehandling fra Statnett om å reinvestere i disse to kablene, Skagerrak 1 og Skagerrak 2. Litt av bakgrunnen for at dette forslaget kommer opp, er de spinnville prisene vi har opplevd de siste tre årene, siden Russland strupte gassen til Europa og invaderte Ukraina, og at land som Tyskland har lagt ned sin regulerbare kraft, og dermed hatt et kraftsystem i ubalanse. Likevel vil vi at man skal beholde måten man behandler saker på, og det er viktig å understreke at det ikke foreligger en søknad fra Statnett hos NVE. Når det ikke foreligger en søknad, er det ikke mulig verken å godkjenne eller å avvise den. På nåværende tidspunkt er det ikke engang avklart om Statnett vil finne det hensiktsmessig å søke om ny konsesjon. Det håper jeg var avklarende for hvorfor vi har tatt de posisjonene vi har tatt. Jeg ønsker samtidig å framheve at regjeringen – for så vidt også i Hurdalsplattformen – har kommunisert at det ikke vil bli bygget nye utenlandskabler i denne stortingsperioden, ei heller i neste stortingsperiode, dersom vi vinner valget. Jeg er veldig glad for at alle partier fra sentrum–venstre går til valg på at vi ikke skal knytte oss tettere mot Europa når det gjelder kraft så lenge kraftsituasjonen i Europa er sånn som den er. Dessverre kan vi ikke se de samme garantiene fra høyresiden, hvor det spriker i alle retninger. Det er noen som vil at vi skal bygge flere kabler, og andre som later som man ikke vil bygge flere kabler. Vi er i hvert fall veldig klare på at dersom vi vinner valget, vil vi først og fremst sørge for at vi har et system som fungerer, og at vi ikke skal bygge nye kabler til Europa.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. feb 202513:36· Replikk

  Jeg mener det er på grensen til uredelig bare å se på de punktene statsministeren leverte for hva vi skal få gjennom de neste 200 dagene, og si at det er det som definerer hva man har gjort de siste tre og et halvt årene. Jeg gjentar: Vi har senket barnehageprisen til 2 000 kr i måneden. Det gjelder veldig mange småbarnsfamilier, og det er god familiepolitikk. Vi har senket prisen på SFO og innført gratis kjernetid. Mange familier er takknemlige, og man ser at det aldri har vært så mange unger som benytter seg av SFO-tilbudet, som nå, fordi pris er viktig. Ergo er det et viktig familietiltak. Om barnetrygden: Kristelig Folkeparti skal ha for at det var ett av partiene som var med og tvang fram at man skulle øke den, men det stoppet der. Vår regjering har imidlertid hvert eneste år forhandlet fram mer. Jeg bare gjentar spørsmålet mitt, for jeg fikk ikke svar på det: Hvilke av disse satsingene mener Kristelig Folkeparti man skal fjerne for å få god familiepolitikk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. feb 202513:34· Replikk

  Representanten Ulstein etterlyste familiepolitikk med Arbeiderpartiet i regjering. Da kan en lure på hvor representanten har vært de siste tre årene. Barnehageprisen var på 3 200 kr i måneden da vi overtok makten. Nå er den på 2 000 kr, altså tilbake til det samme nivået det var på under den forrige rød-grønne regjeringen. Når det gjelder SFO, har vi innført gratis kjernetid fra 1. til 3. klasse, som gjør at man sparer omtrent 20 000 kr per barn i året. Også barnetrygden har økt i hvert eneste budsjett vi har forhandlet. Bare i fjor økte den med 3 000 kr for de eldste barna. Barnefattigdommen økte hvert eneste år med Erna Solberg, med støtte fra Kristelig Folkeparti, mens den hvert eneste år med oss har gått ned. Mener representanten at dette er god eller dårlig familiepolitikk? Hvilke av disse satsingene mener representanten at man skal fjerne?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 60 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:22 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten)

  Fremmet av Frode Jacobsen (A), Kari Henriksen (A), Kirsti Leirtrø (A), Linda Monsen Merkesdal (A) +1 til

  Til behandling

  • A

  Stortinget.no →

• Hvor lenge har prosjektet hatt reservasjon, hvor ofte vurderer Statnett fremdriften i prosjektet, og har reservert volum endret seg underveis?

  skriftlig

  3. feb 2026

• Kan myndighetene trekke tilbake nettkapasiteten som Melkøya har fått reservert av Statnett i forbindelse med realisering av Snøhvit Future–prosjektet?

  skriftlig

  30. jan 2026