OverStortinget

2022 var et år preget av skyhøye strømpriser, såpass høye at folk tok til drastiske tiltak, som å stå opp midt på natten for å vaske klær i frykt for høye strømregninger. Mens folk frøs i sine egne hjem, så vi også en iskald realitet av ulikhet satt i system, en realitet vi får stadig nye detaljer om – detaljer som gjør meg opprørt og forbannet. Dagens Næringsliv kunne nylig fortelle at utbetalingen til fire tyske Statkraft-tradere i 2022 var på 266 mill. kr. Smak litt på det tallet: 266 mill. kr. Det er 66,5 mill. kr per hode. Statkraft tjente godt på de høye strømprisene. Det gjorde altså også selskapets tradere i Tyskland, mens vanlige folk betalte regningen. Denne saken kom på toppen av flere saker det siste året om en grenseløs bonusfest i det statlige selskapet. Bonusutbetalingene fra Statkraft falt i 2023. Da satte Statkraft Trading av 35,5 mill. euro til bonuser, noe som er litt under halvparten av beløpet de satte av i 2022, men fortsatt godt over de 23,3 mill. euro som var satt av i 2021. Bonusavsetningene har skutt i været siden 2019. Statkraft forvalter felles norske kraftressurser og er heleid av det norske folk. Det gir et særlig stort samfunnsansvar. Det er vanskelig å se at de forvalter ansvaret sitt godt når de lar denne bonusfesten få fortsette. Det norske folk har ingen grunn til å godta at bonusfesten får fortsette bak lukkede dører i et statlig selskap, for en viktig side av dette er at vi ikke har innsyn i logikken bak disse bonusene. Vi vet ikke hvilke kriterier som ligger til grunn for sånne vanvittige utbetalinger. Hvorfor Statkraft kaster millioner etter disse traderne, kan vi bare lure på. Vi har bedt departementet om innsyn i Statkrafts bonusordninger. Det har vi ikke fått svar på. Det manglende innsynet er ikke noe annet enn et demokratisk problem, for disse bonusutbetalingene må ses som del av et større bilde. Denne typen bonusfest uten kontroll øker gapet mellom dem som har mest, og dem som har minst, og det er særlig alvorlig når det er fellesskapets midler vi snakker om. Når en liten gruppe får stikke av med gevinstene samtidig som vanlige folk sliter med strømregningene, er det provoserende. I stedet for å havne i lommene til krafttradere burde pengene gå til fellesskapet: til offentlige barnehager, skoler og eldreomsorg. Et samlet storting stilte seg bak regjeringens eierskapsmelding i 2022 og tydelige forventning om moderasjon når det gjelder lederlønninger og bonusordninger i statlig eide selskap. Daværende næringsminister, Vestre, gikk ut og lovet tydelige grep for å strupe galopperende lederlønninger. Nå skulle maksimal oppnåelig bonus halveres, og ingen toppledere skulle få større lønnsutvikling enn de ansatte – ikke i prosent, men i kroner og øre. Statens forventninger gjelder hele konsern. Men det har vist seg at han talte for døve ører. Mange av selskapene hvor staten er eier, har omgått forventningene om moderasjon og statens retningslinjer for lederlønn, noe som har kommet fram i en rekke rapporter og avisartikler, sist dokumentert i Riksrevisjonens undersøkelse av bonusordninger, som er behandlet i denne salen tidligere i dag. Det er ikke første gang Riksrevisjonen finner at lønnsveksten hos ledende ansatte i statlig eide selskap er høyere enn i samfunnet for øvrig. Statkraft ser heller ikke ut til å ha lyttet til signalet om mer åpenhet om denne lønnsfesten. Statkraft vil ikke oppgi hva deres øvre grense er for hvor mye en person kan få for ett år. Statkraft vil ikke oppgi verken summen av bonuser, enkeltbonuser, antall ansatte som deler bonusene, eller hvordan ordningene er satt opp. Nå har ministeren en gyllen mulighet til å dyrke åpenhet, til å sette en stopper for den utbytte- og bonusfesten som er i denne bransjen, og jeg ser fram til å høre på ministerens redegjørelse.