12. jun 202613:12· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))
Det er nok ingen
hemmelighet at vi i SV er utålmodige etter å få på plass de andre
endringene av lovverket også, men det har blitt adressert fra denne
talerstolen flere ganger. Jeg tror det er viktig at vi er glade
for det som nå kommer på plass, det er de største endringene på
over 30 år. Det kommer til å bety mye i mange menneskers liv. Det
er mange som har jobbet for dette lenge, og det er viktig at man
markerer den typen milepæler når man faktisk gjør store vedtak.
Så mitt spørsmål til ministeren er egentlig om hun vil komme med
et offisielt råd om at det på sin plass med en feiring i dag?
12. jun 202612:49· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))
Når folk går på jobb,
skal de ikke risikere å stå alene dersom jobben gjør dem syk eller
skadet. Det er selve grunnideen bak yrkesskaderegelverket. Dersom
samfunnet forventer at folk skal ta belastninger, risiko og eksponering
på vegne av oss alle, må samfunnet også stille opp når regningen
kommer. Dessverre har ikke det vært realiteten. Vi har fått flere
dommer der arbeidstakere som etter all rimelighet har blitt syke
på grunn av jobben sin, likevel ikke når fram fordi beviskravene
er så strenge. Det var nettopp derfor SV, i tett samarbeid med fagbevegelsen,
fremmet et representantforslag om et rettferdig yrkesskaderegelverk,
og det er derfor gledelig at Stortinget nå behandler en lovendring
som følger opp av deler av dette arbeidet.
Et av de viktigste spørsmålene handler om presumpsjonsregelen.
Tanken bak regelen er enkel: Når en arbeidstaker har vært utsatt
for en kjent risiko på jobb og senere utvikler en sykdom som er
kjent for å kunne oppstå som følge av denne eksponeringen, skal
utgangspunktet være at sykdommen skyldes arbeidet. I flere saker
har arbeidstakere møtt beviskrav som i praksis har vært umulig å
oppfylle, som da en arbeidstaker som gjennom store deler av arbeidslivet
var eksponert for løsemidler, og senere utviklet helseplager forbundet med
slik eksponering, ikke fikk godkjent erstatning. En arbeidstaker
som ble smittet på jobb og utviklet en hjertelidelse som omfattes
av yrkessykdomslisten, fikk ikke medhold fordi han ikke kunne bevise
at nettopp denne smitten var årsaken. En kreftsyk brannmann måtte
dokumentere hvilke konkrete kreftframkallende stoffer han hadde
vært utsatt for gjennom et langt arbeidsliv. Det er tre ulike saker,
tre ulike yrker, men samme resultat: Arbeidstakeren måtte bevise
det som i praksis er umulig å bevise.
Hvordan skal en arbeidstaker bevise noe som
ofte ligger flere tiår tilbake i tid? Paradokset er at jo lenger
man har stått i et risikofylt yrke, desto vanskeligere kan det bli
å få gjennomslag, nettopp fordi eksponeringen har skjedd over mange år,
fordi dokumentasjonen ofte ikke finnes. Nettopp derfor trenger vi
en presumpsjonsregel. Når beviskravene blir urimelige, blir rettighetene
meningsløse.
Derfor er det viktig at Stortinget nå slår
fast at bevisbyrden skal snus i favør av den syke. Dersom andre
forklaringer er mer sannsynlige enn yrkeseksponering, må det være
Nav eller forsikringsselskapet som dokumenterer dette. Det handler
om maktforhold. På den ene siden står enkeltmennesket, på den andre
står staten og forsikringsselskapene. Da er det rimelig at den sterkeste
parten bærer bevisbyrden.
Det er heller ikke tilfeldig hvem som har blitt
rammet av de gamle reglene. Når belastninger som anses som normale
i et yrke, ikke gir yrkesskadedekning, rammer det særlig ansatte
i helse- og omsorgsyrker. Et yrkesskaderegelverk skal ikke gi dårligere
vern fordi man har valgt et krevende yrke. Det samme gjelder ansatte
i politiet, kriminalomsorgen og andre operative yrker som pålegges
risikofylt trening og risikofylte øvelser.
De generelle forbedringene vi vedtar i dag,
må ikke føre til at grupper som allerede har et vern, stiller svakere
enn i dag. Praktiseringen må derfor følges nøye, og før eksisterende
særregler endres, må det dokumenteres at det nye regelverket gir
minst like godt og forutsigbart vern som dagens ordninger. Stortingets
intensjon er at ingen skal miste rettigheter som følge av denne
reformen.
Dagens lovendring er viktig, men dette er ikke
slutten på arbeidet. Vi vet at mange fortsatt faller utenfor yrkesskadeordningen.
Altfor mange arbeidstakere opplever fortsatt at sykdommer som åpenbart
har en sammenheng med jobben, ikke anerkjennes som yrkesskade. Derfor
forventer SV at regjeringen følger opp de gjenstående vedtakene
raskt. Dette handler ikke først og fremst om paragrafer. Det handler
om mennesker – mennesker som har gjort jobben samfunnet ba dem om
å gjøre, og som fortjener at samfunnet stiller opp når de blir syke
eller skadet.
Målet må være et regelverk som gjenspeiler
dagens arbeidsliv. Et rettferdig yrkesskaderegelverk handler om
mer enn juss. Det handler i bunn og grunn om denne anerkjennelsen,
om at samfunnet ser dem som har blitt syke fordi de gjorde jobben
sin, og om at risikoen ved arbeidet ikke skal bæres av den enkelte
alene, men av oss i fellesskap. Derfor er jeg glad for de endringene
vi får på plass i dag. Det betyr mye for mange.
24. mar 202611:28· Innlegg
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))
Det er interessant
å følge denne debatten, og det kan være greit når vi diskuterer
kriminaliteten i stort, av og til å zoome litt ut og se på de større
utviklingene.
Jeg ble født i 1994. Siden da har Norges befolkning
vokst med over 1,3 millioner mennesker, en økning på rundt 30 pst.,
og samtidig har mye av kriminaliteten gått ned.
La oss begynne med det mest alvorlige: drap.
På 1990-tallet var det i snitt 37,5 drap i året. De siste ti årene
er snittet på 28. Færre liv går tapt, samtidig som vi blir langt
flere mennesker. Hvert eneste drap er ett for mye, men utviklingen
går heldigvis riktig vei.
Ungdomskriminaliteten peker i samme retning.
Tall NRK har hentet inn fra SSB, viser at andelen unge som begår lovbrudd,
er halvert siden tidlig 2000-tall, fra 5,1 pst. til 2,5 pst. Andelen
gjengangere er mer enn halvert, færre unge begår kriminalitet, og
færre blir værende i det.
Dette er ikke et samfunn i forfall, dette er
et samfunn som i det store bildet lykkes.
Vi i SV er ikke fornøyd, for hvert eneste tilfelle
av knivstikking, voldshendelse, skyting, drap, vold i nære relasjoner og
overgrep er ett for mye – men da er vi nødt til å gjøre det som
funker. Det er partier som står på denne talerstolen og bare roper
etter strengere straffer, og at det skal være løsningen, men det
er flere grunner til at det er et dårlig svar på de problemene vi
står i. Strengere straffer er dyrt, det er lite hensiktsmessig,
og vi er nødt til å bruke ressursene på en bedre måte.
Derfor har SV prioritert hurtigspor for ungdomskriminelle,
sånn at reaksjonene kommer raskt. Straff er ferskvare, og det er
viktig å komme i gang med reaksjonene sånn at rehabiliteringen kan
starte. Inndragning er viktig, og det har heldigvis skjedd mye på
dette området, men det må skje mye mer. Der er jeg faktisk helt
hjertens enig med Høyre om at dette også handler mye om juristene
i politiet, og at de må ha kapasitet. Derfor har det vært viktig
for SV i forhandlinger med regjeringen nettopp å prioritere penger
til påtale, så vi får gjort noe med saksbehandlingstiden. Det skal
ikke være sånn at den bunken av saker vokser seg større og større
– nei, raske reaksjoner er viktig.
Vi kan og skal gjøre mer, men vi skal også
huske på det vi gjør riktig. Natteravnene har et fint slagord, som
er at «vi var der da det ikke skjedde». Mediene skriver ikke om
kriminaliteten som ikke skjedde. Derfor må vi huske på hva det er som
har gjort at vi lykkes i så stor grad som vi faktisk gjør, sånn
at vi fortsetter å føre den politikken som gjør Norge tryggere.
19. mar 202610:33· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))
Se for dere et barn
som sitter hjemme ved kjøkkenbordet. Lekser skal gjøres. Det er
stille i huset. Foreldrene tenker at nå er barnet trygt. Det er
skolearbeid de holder på med. Men på skjermen er det ikke bare skole.
Med noen få tastetrykk kan barnet være i kontakt med fremmede voksne
i åpne chat-tjenester på en enhet de har fått utdelt fra skolen.
Dette er ikke en hypotetisk problemstilling. Like før jul avdekket
Aftenposten sammen med Hanne-Lene Dahlgren hvor få tastetrykk norske
skolebarn er fra nettovergrep via skoleutstyr. Kripos har bekreftet
at det har foregått nettovergrep på slike enheter.
Dette er egentlig en ganske enkel sak. Foreldre
over hele landet sender barna sine på skolen med en forventning
om at de er trygge. Det gjelder i klasserommet, det gjelder i skolegården,
og det må selvfølgelig gjelde på skjermen. Likevel vet vi i dag
at det ikke alltid er realiteten. Vi vet at barn får tilgang til
skadelig innhold på skolens egne enheter, vi vet at de utsettes
for reklame og sporing, og vi vet at det finnes for svake sperrer
og for store forskjeller mellom kommunene.
I dag har vi et regelverk, vi har anbefalinger,
og vi har veiledere. Problemet er at det ikke er godt nok. Resultatet
er at tryggheten til barna avhenger av hvilken kommune man bor i,
hvor god IT-avdelingen er, og hvor mye kapasitet den enkelte skole
har. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. Vi skal ha én fellesskole
i Norge, og da må vi også ha et minimum av felles trygghet.
SV mener dette er et klassisk eksempel på at
staten må ta et tydeligere ansvar – ikke for å detaljstyre alt,
men for å sette noen helt grunnleggende krav: at skoleenheter skal
være reklamefrie, at skadelig innhold er blokkert, at personvernet
til barna ivaretas, og at foreldre faktisk har kontroll når enhetene tas
hjem. Det er ikke radikale forslag. Det er rett og slett sunn fornuft.
Når mellom 20 og 25 pst. av nett-trafikken på elevenes enheter er
reklame og sporing, er ikke det bare et irritasjonsmoment. Det er
et kommersielt press mot barn, og det er noe vi som politikere har
et ansvar for å rydde opp i.
Flertallet advarer mot detaljstyring, og det
er et veldig viktig hensyn, men det kan ikke brukes som en unnskyldning for
å la være å stille krav der det gjelder barnas trygghet.
Jeg er glad for at noen av forslagene får flertall
i dag, men jeg skulle ønske at vi gikk enda lenger. Vi trenger tydelige krav,
vi trenger bedre beskyttelse, og vi trenger en skole som er trygg
også på skjerm. Derfor fremmer vi disse forslagene. Jeg tar med
det opp SVs forslag i saken.
19. mar 202610:16· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning (Innst. 157 S (2025–2026), jf. Dokument 8:70 S (2025–2026))
Jeg vil starte med
å takke forslagsstillerne og FrP for å løfte en viktig sak som betyr
mye for de menneskene som blir berørt. Jeg er glad for at det er
bred enighet i denne sal om noe helt grunnleggende: at utdanning
skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Da må jeg selvfølgelig benytte anledningen til å komme med en kjærlighetserklæring: Jeg
elsker Lånekassen. Det er kanskje det mest vellykkede fordelingspolitiske
virkemiddelet vi har i Norge. Lånekassen har sørget for at generasjoner
av studenter har kunnet ta utdanning, ikke fordi de har rike foreldre,
men fordi vi som samfunn stiller opp. Derfor er det også viktig
at ordningene oppleves rettferdige.
Det er nettopp det saken vi behandler, handler
om. Personer som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade,
får erstatning for å kompensere for tap. Det er ikke er en gevinst, det
er ikke er en ekstrainntekt. Det er et forsøk på å gjøre livet levelig
etter noe som ikke skulle skjedd. Når vi da i neste omgang sier
at avkastningen av denne erstatningen skal behandles som inntekt
og dermed reduserer stipendet, gjør vi noe grunnleggende urimelig.
Dagens system sier i praksis at du både skal bruke erstatning til
å dekke framtidige behov og samtidig straffes for at den eksisterer.
Det er en dobbel belastning, og det bryter med selve hensikten bak
erstatningsordningene.
Dette er ikke bare en teknisk justering i regelverket.
Det handler om rettferdighet. Det handler om å sikre at mennesker som
allerede har opplevd noe vanskelig, ikke møter nye barrierer når
de prøver å ta utdanning og komme seg videre i livet. Derfor støtter
SV komiteens forslag for å be regjeringen komme tilbake raskt med
en løsning.
Til sjuende og sist handler dette om hvilket
samfunn vi skal være – et samfunn der uflaks i livet ikke skal avgjøre
om du får utdanning, et samfunn der vi stiller opp for hverandre, et
samfunn der ordningene våre henger sammen på en rettferdig og logisk
måte. Det er det denne saken handler om. Derfor støtter SV forslaget
og jeg er glad for at et enstemmig storting gjør det samme.
20. jun 202514:03· Innlegg
Ettersom denne debatten
går mot slutten, skal jeg komme med noen stemmeforklaringer.
Forslaget om en tiltakspakke for Finnmark er
et godt og viktig forslag. Der har vi en rekke forslag selv, men
det er et forslag vi ikke har meldt inn til komiteen at vi skal
stemme for, og det er forslag nr. 13.
Til RNB er det fremmet en rekke løse forslag,
og jeg vil bare kommentere kort forslaget om oljefondet. Her er
det ingen tvil om at SV deler intensjonen i forslaget og har sympati med
det forslagsstillerne ønsker å oppnå, men jeg minner om at man har
fremmet en rekke forslag i oljefondsmeldingen – det har SV også
gjort – som nettopp handler om oljefondets rolle overfor Israel
og eierskap i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd. På grunn
av budsjettenigheten vil ikke SV stemme for dette forslaget i dag.
Jeg mener at vi har fremmet kraftigere og tydeligere forslag om
dette i inneværende sesjon. Vi kommer til å stå på barrikadene for
at oljefondet skal trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd,
det er det ingen tvil om. Det er en viktig sak for SV, som vi kommer
til å kjempe for inn i valgkampen og sørge for gjennomslag for i neste
stortingsperiode.
Jeg vil takke for debatten, jeg synes det har
vært en god og konstruktiv runde. Jeg vil også takke for denne sesjonen. Jeg
ble kastet inn i finanskomiteen for ca. 94 dager siden, og jeg synes
det har vært veldig spennende å få lov til å jobbe med finanspolitikken
og forhandle revideringen av et statsbudsjett. Jeg synes, i all
ydmykhet, at det resultatet man kan se, viser at SV er et parti
som både har dyktige folk og får store politiske gjennomslag i sin
helhet.
20. jun 202510:34· Replikk
Det kan jeg svare
på. Det er jo en ideologisk forskjell på Miljøpartiet De Grønne
og SV her, som man hører i premisset i spørsmålet. Her ønsker man
bl.a. å skattlegge barnetrygden, og man synes at det å redusere
maksprisen på barnehage for alle ikke er treffende.
Det handler om hvordan vi ser på velferdsstaten.
På samme måte som skole er gratis, er vårt mål at barnehagen også skal
bli det. På samme måte som barnetrygden er universell, ønsker vi
at den fortsatt skal være det. Det handler om hvordan vi mener samfunnet
er best organisert, men også om at livet er uforutsigbart. Man kan
miste jobben i morgen, man kan bli syk, det kan skje ting man ikke
forutså. Da skal velferdsstaten være et sikkerhetsnett som ikke
krever vanvittig byråkrati, behovsprøvde ordninger eller søknader
det tar tid å behandle. Den skal være som en bunnplanke som skaper
trygghet i menneskenes liv. Det er det som er vårt politiske prosjekt.
Det er derfor vi jobber på den måten vi gjør, og jeg er veldig stolt
over at vi nærmest har doblet barnetrygden i løpet av denne perioden.
Det betyr mye for barna i Norge.
20. jun 202510:32· Replikk
Det er et faktum
at utslippene har gått mer ned i løpet av disse fire årene mens
SV har hatt en hånd på rattet, enn de gjorde i åtte år mens høyresiden
styrte. Det er langt ifra nok, siden klimakrisen er så presserende
som den er. Det er ingen hemmelighet at partier som SV og en del
andre klimapartier på Stortinget gjerne har lyst til å gjøre betydelig
mer, men det er en del ting i denne budsjettavtalen som får konkrete
utslipp ned. For eksempel kommer de kravene til industrien som nevnes her,
til å kutte 400 000 tonn ekstra. Det tilsvarer utslippene fra 200 000
biler i året. I tillegg stilles det krav om utnyttelse av overskuddsvarme
i industri og datasentre og nye virksomheter. Det er også viktig.
Energi er en av de mest dyrebare ressursene vi har, og det at det
sløses med den, kan vi ikke akseptere. Derfor er det viktig. I tillegg
handler det bl.a. om å ta vare på Oslofjorden og andre miljøer som
er viktige for folk.
20. jun 202510:29· Replikk
Det ligger et premiss
i Fremskrittspartiets resonnement her om at de eneste som skaper
verdier i samfunnet, er de som eier bedrifter, aksjemeglere og toppledere,
men det er en virkelighetsbeskrivelse jeg ikke er enig i. Jeg mener
at de som jobber ute på verft i Norge, de som jobber i industrien,
i barnehager, i skolen, i helsesektoren, de skaper verdier i dette
samfunnet. Den jobben de gjør, er helt avgjørende for at dette samfunnet skal
gå rundt. En måte å beskrive samfunnet på – hvem det er som skaper
verdier – der man kun ser på menneskene på toppen, får stå for Fremskrittspartiets
regning.
Jeg er opptatt av et samfunn med små økonomiske
forskjeller og store muligheter for alle, og det er nettopp det
som har vært nøkkelen til at Norge er et så godt samfunn som det er.
At vi har en sterk fellesskole, at vi nå har en ekstremt billig barnehage,
som vi ønsker å gjøre gratis, at vi har et helsesystem der vi tar
vare på hverandre, det er nettopp det som gjør Norge til det landet
vi lever i.
20. jun 202510:27· Replikk
Det går godt i Norge.
Alle tall tilsier det. Det mangler ikke penger i Norge, men det
mangler politisk prioritering for å løse de store utfordringene
folk føler på. Det er derfor SV er opptatt av de økende økonomiske
ulikhetene, for en får mennesker på toppen som lever helt andre
liv enn det vanlige folk gjør. Når det er sånn at 20 barnehageregninger
i uken går til inkasso i Trondheim, har vi et ansvar for å sørge
for at folks regningsbunker blir mindre.
Man kan se på kontrasten til da Fremskrittspartiet
hadde en hånd på rattet. Da økte fattigdommen i barnefamilier i
Norge hvert eneste år. Siden SV fikk en hånd på rattet, har den gått
ned hvert eneste år. Det er fordi vi nå gjør barnehagen betydelig
billigere, vi har gjort SFO gratis fra første til tredje klasse,
vi er i gang med en tannhelsereform, og vi har nærmere doblet barnetrygden.
Det betyr mye for lommeboken til folk i Norge.
20. jun 202510:25· Replikk
Vi er alltid klar
til å diskutere og komme med svar på hvordan vi kan bidra både til
å sikre folk stabilitet og til energieffektivisering.
Det må i rettferdighetens navn bli sagt at
den strømprisen man nå setter i norgespris, er på et betydelig høyere
nivå enn det man ville akseptert for en del år siden. Det har skjedd
veldig mye i utviklingen av hvordan strømprisen har vært. I tillegg
skal det sies at det alltid vil være en effekt av at man må betale
for det om man bruker veldig mye strøm. I tillegg har man andre
ting som går på effekten man tar ut når man bruker mye strøm; der
har man også ønsket å vri forbruket. Det er ikke sånn at absolutt
alle insentiver for energieffektivisering er borte med dette. Ja,
det har noen ulemper, men det har også store fordeler.
20. jun 202510:23· Replikk
Jeg mener at budsjettavtalen
bidrar til energieffektivisering, og så har SV vært ærlige på at
vi har ønsket et annet system enn regjeringens forslag til norgespris.
Vi mener man kunne fått en bedre balanse mellom
både energieffektivisering og det å sikre folk stabilitet. Vi har
bl.a. pekt på noe som har vært et viktig krav fra fagbevegelsen, som
er et statlig strømsalgsselskap – Statstrøm – som ville løst en
del utfordringer for folk ved å kutte ut mellomleddet med de private
selskapene, som kunne gitt folk langsiktige kraftkontrakter, hvis
man skal forklare det litt enkelt, og det ville løst noen utfordringer
for næringslivet. Det er klart at det her er flere som har det tøft,
både folk og næringsliv. Det å ha gode, stabile og lave kraftpriser
er viktig, men samtidig må man sørge for å ha et system for energieffektivisering.
20. jun 202510:21· Replikk
Det er klart at en
budsjettavtale er som en twistpose. En kan jo vurdere om det er
kokos eller banan alt som ligger der, men det er tydelig for SV
at vi har ønsket et annet system i strømpolitikken enn det det har
vært politisk flertall for i Norge – et som vil sikre mer stabilitet
og mer tydelig kontroll over kraften. Det norgespris gjør som er
bra, er at det sikrer forutsigbarhet for folk.
Det er viktig for SV å legge stor vekt på energieffektivisering.
Da det lå i det opprinnelige forslaget fra regjeringen at man skulle
frikoble Enova-avgiften fra den finansieringsordningen vi hadde,
var det derfor viktig å sørge for at det ikke skjedde, og at vi
har den koblingen som sørger for at det også går til energieffektivisering
når man betaler for strømregningen.
Det er en del andre ting som ligger her om
krav til industrien, krav til gjenbruk av varme i datasentre og
andre ting som nettopp vil styrke energieffektiviseringen i samfunnet, for
kraften er noe av det mest dyrebare vi har.
20. jun 202510:15· Innlegg
Det går godt i Norge,
men det går ikke godt for alle. I årets tre første måneder hadde
DNB 10,8 mrd. kr i overskudd etter skatt. De 400 rikeste i Norge
økte i fjor formuene sine med 263 mrd. kr. Oslo Børs har så langt
i år vokst med omtrent 15 pst. Samtidig melder Redd Barna at foreldre
i Norge betaler barnehageregningen med kredittkort fordi det er
tomt på kontoen. I Tromsø går 14 barnehageregninger i uken til inkasso.
I Trondheim er tallet 20. I Porsgrunn mistet tolv barn barnehageplassen
sin i fjor, ikke fordi foreldrene ikke lenger ville at barna skulle
gå i barnehage, men fordi de ikke hadde råd til å betale for den.
Én av fire barnefamilier kutter i nødvendige innkjøp til barna sine.
Mange er bekymret for om de kan dra på sommerferie. Det er de menneskene
vi i SV har tatt med oss inn i forhandlingsrommet når vi har hatt
tydelige krav.
Vi gikk inn i disse forhandlingene med et mål
om å gjøre barnehagen gratis i Norge, på samme måte som skolen er
det, eller at det er gratis å ta barna til legen. Der kom vi ikke
i mål, men vi fikk tatt et stort jafs av en regning som tynger veldig mange.
Nå reduserer vi barnehageregningen med 800 kr for alle fra 1. august.
Det betyr 8 800 kr i året og 45 000 kr i løpet av den tiden et barn
går i barnehagen. Det betyr mye når man teller på kronene og føler
på fortvilelsen når vaskemaskinen ryker, og man ikke vet hvordan
man skal få dette til å gå opp.
I tillegg til at vi får prisen ned, får vi
bemanningen opp. Det har vært viktig for SV å sørge for at penger
til bemanning fortsatt kommer fram, for det vi så i hovedbudsjettet
for 2025, var at da vi forhandlet inn 550 mill. kr til bemanning
i barnehage, valgte Høyre-kommune etter Høyre-kommune å bruke de
pengene på andre ting. I Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim valgte
man å bruke pengene på andre ting. Alle disse kommunene er styrt
av Høyre. Derfor er jeg stolt over at vi nå sikrer at pengene kommer
fram, for er det noen som fortjener flere kollegaer, er det de menneskene
som gjør den ufattelig viktige jobben det er å jobbe i barnehage.
I tillegg får vi styrket programmene som handler
om å utvikle kompetansen om å få ned sykefraværet, og vi styrker kommuneøkonomien,
som gjør at man også får større handlingsrom.
Vi gjør også dette budsjettet grønnere gjennom
denne avtalen, og det har gått igjen i alle avtaler vi har forhandlet
med regjeringen. Jeg er stolt over at SV har kuttet større utslipp
i løpet av disse fire årene gjennom budsjettavtaler med regjeringen
enn det høyresiden gjorde på åtte. Nå får vi også store klimakutt
i denne avtalen, bl.a. gjennom krav til industrien, og vi har viktige
miljøseire som handler om Oslofjorden.
Noe av det som også var viktig for SV i disse
forhandlingene, var å vise at Norge ikke er handlingslammet i møte
med det forferdelige overgrepet, folkerettsbruddet og folkemordet som
skjer mot den palestinske befolkningen. Derfor sender vi gjennom
denne avtalen et tydelig signal til Benjamin Netanyahu om at vi
får på plass et forbud mot handel med selskaper som bidrar til okkupasjonen
av Palestina. Det er også et tydelig signal til andre europeiske
land om å følge etter, om å vise at man kan møte urett med rettferdighet,
at man kan gjøre mer, og at vi ikke er tause og handlingslammet.
Dette er et folkekrav, som også mange her utenfor står bak, som
SV nå har fått gjennomslag for, og sikrer flertall for, og det gir
også håp til veldig mange av dem som føler på håpløshet i møte med det
forferdelige overgrepet som skjer mot den palestinske befolkningen.
Det er en rekke ting i denne avtalen jeg er
stolt over at vi har fått på plass, og som jeg mener tar Norge i
en riktig retning.
Vi behandler en rekke saker parallelt i dag,
så jeg vil ta opp forslagene nr. 14–22 samt forslag nr. 25 i sak
nr. 10.
20. jun 202509:43· Replikk
I løpet av disse
budsjettforhandlingene hadde jeg møte med en rekke organisasjoner,
Aleneforeldreforeningen, Unicef, Redd Barna, og de var veldig bekymret
for den økonomiske situasjonen veldig mange småbarnsforeldre står
i i Norge. En av fire må kutte i nødvendige innkjøp til barna. 14
barnehageregninger i uken i Tromsø går til inkasso, 20 i uken i
Trondheim. Det var da viktig for oss å sørge for å redusere barnehageregningen,
få en stor regning til å bli mindre.
I en tid der veldig mange har det tøft, er
det Høyre har foreslått for budsjettåret 2025, å øke barnehageregningen
til 3 000 kr. Riktignok skal enkelte få en halv barnehageplass, gratis
kjernetid, men det disse organisasjonene sier til oss, er at det
er veldig mange som sliter og har det tøft i dag. Hvorfor mener
Høyre det er riktig å tredoble barnehageregningen for de aller fleste
i Norge?
19. jun 202513:10· Innlegg
Jeg har deltatt i
disse debattene om Stortingets godtgjørelse hvert eneste år siden
jeg kom inn på Stortinget, og jeg har argumentert for hvorfor vi
ikke skal øke godtgjørelsen, nettopp fordi gapet mellom oss og de
menneskene vi skal representere, øker.
Det er ikke lenger så mye som forbauser meg
i disse diskusjonene, f.eks. at det er få representanter til stede, men
det er vel få ganger her på Stortinget at debatter virkelig lever
opp til betegnelsen «den tomme sal». Det har ikke vært en eneste
representant fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet eller Fremskrittspartiet
her og forklart det norske folk, som vi er valgt til å representere, hvorfor
man mener det er riktig å øke godtgjørelsen til 1 214 000 kr, en
godtgjørelse som ligger langt over hva de fleste i Norge tjener.
I en tid med høye strømpriser, høye matpriser og høye leiepriser,
der mange teller på kronene, har vi i løpet av disse fire årene
bevilget oss økte godtgjørelser på over 250 000 kr. Jeg er stolt
over å komme fra et parti som har stemt imot hver eneste av de økningene,
og som sier at det er mulig både å fryse og redusere godtgjørelsen
for å minke gapet mellom oss og de menneskene vi representerer.
Så vidt jeg kan huske fra disse tidligere diskusjonene,
har jeg ikke opplevd at ikke en eneste representant som kommer til
å stemme for den økte godtgjørelsen, faktisk tør å komme hit og
stå opp for det. Det er helt lov til å være uenig. Det er lov til
å mene at man må tjene minst 1,2 mill. kr for å kunne være stortingsrepresentant
i Norge. Det er jeg politisk uenig i – jeg mener at det er et viktig
prinsipp at avstanden mellom oss og menneskene vi representerer,
ikke skal være uproporsjonalt stor – men at man ikke engang tør
å komme opp på Stortingets talerstol og forsvare det man innstiller
på, det man stemmer for, de vedtakene som kommer til å bli fattet
i dag, synes jeg er veldig spesielt.
Jeg har en sterk oppfordring til representantene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet:
Stå for det dere mener. Forklar det norske folk hvorfor dere mener
det er riktig at en stortingsrepresentant må tjene 1,2 mill. kr
for å representere det norske folk.
19. jun 202513:04· Innlegg
For snart fire år
siden ble jeg valgt inn på Stortinget, og siden da har ganske mye
skjedd i Norge: rentehevinger, økte strømpriser, bolig- og leiepriser
som har gått til himmels, og matpriser som har løpt løpsk. Mange
har det utfordrende for tiden. I Tromsø går 14 barnehageregninger
i uken til inkasso. I Trondheim er tallet 20. Det er barnefamilier
rundt omkring i Norge som er bekymret for om de i det hele tatt
kan reise på en sommerferie med barna sine.
Vi som sitter på Stortinget, er ikke blant
dem som sliter med å få endene til å møtes. Vi er ikke de som på slutten
av måneden spør oss selv: Hvordan skal dette gå? Vi lever i en annen
virkelighet. Går man inn i et rom og ser en stortingsrepresentant,
kan man være rimelig sikker på at det er den høyest lønnede personen
i det rommet. Stortingsrepresentanter tjener mer enn 95 pst. av Norges
befolkning. Er det sånn at representantene i denne salen helt seriøst
synes det er greit, at det er uproblematisk?
Da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2021,
var godtgjørelsen på 987 997 kr i året. Nå, i 2025, økes den til 1 214 977 kr.
Vi har gått fra rett under millionen til godt over 1,2 millioner
i året. Stortinget har altså på fire år bevilget seg selv nesten
en kvart million mer i lønn. Derfor er jeg stolt over å representere
SV, som hvert eneste år har stemt mot at godtgjørelsen skal økes,
stemt mot at avstanden mellom oss som sitter her, og de folkene
vi representerer, skal økes.
I 2021 lå stortingslønnen 73 pst. over medianinntekten
i Norge, nå er det oppe i 76 pst., og gapet vokser. Vi fjerner oss
mer og mer fra folk – dem vi er valgt til å representere. Mener
Stortinget virkelig at vi tjener for dårlig? Mener Høyre og Fremskrittspartiet
på alvor at det er for lite med 1,2 mill. kr i året for å sitte
her i denne salen? Skal det virkelig være sånn at dersom en stortingspolitiker
går inn i et rom, er det den høyest lønnede i det rommet?
Vi kan fryse godtgjørelsen i dag, eller vi
kan kutte den med 100 000 kr eller 200 000 kr og likevel ha en god og
trygg inntekt som mange bare kan drømme om. Det ville vært et signal,
et valg, en prioritering, men det kommer ikke til å skje i dag,
for flertallet her inne, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet, mener at 1 171 000 kr i året ikke
er nok for å være stortingsrepresentant i Norge.
24. apr 202510:34· Innlegg
Russlands fullskalainvasjon
av Ukraina 24. februar 2022 vil bli stående som en av århundrets
mest betydningsfulle datoer. Med den folkerettsstridige invasjonen
viste ikke Putin-regimet bare forakt for menneskeliv, at de var
villig til å drepe for å nå sine stormaktsambisjoner, men de viste
hele verden at man med rå militærmakt er villig til å sette til
side folkeretten for å forme verden i sitt bilde.
Fullskala invasjonskrig kom tilbake på det
europeiske kontinentet på en måte vi ikke har sett i dette århundret.
Det kan ikke aksepteres. Derfor er støtten til Ukrainas frihetskamp
helt avgjørende for Europa og hele den ordensstyrte verdens framtid,
for den handler om de helt grunnleggende prinsippene som vi mener
skal styre verden – ikke den sterkestes rett, men folkeretten.
Da er det skremmende at vår såkalt nærmeste
allierte og leder for den frie verden, USA, ikke er i nærheten av å
leve opp til de ordene. Trump-administrasjonen har stilt seg i spissen
for demontering av internasjonal rett og internasjonalt samarbeid,
gjentar russisk propaganda om krigen i Ukraina, går til angrep på
demokrati og ytringsfrihet, truer allierte med militær maktbruk
og heier fram den ytre autoritære høyresiden i Europa.
Ukrainerne slåss for sin overlevelse som stat
og nasjon. Norsk støtte til det ukrainske folket er solid på Stortinget
og blant folk, og enigheten her på Stortinget er et sterkt uttrykk
for det. SV mener at vi må øke støtten til Ukraina, og jeg er glad
for at Stortinget nå gjør det. Krigen har vart i mer enn tre år,
og det er slitsomt og krevende. Men det er ikke vi i Norge som betaler
den høyeste prisen. Vi har ikke lov til å bli trette. Vi skal være
tydelige på at vi skal bidra til Ukraina, og vi kan gjøre mer. Det
er vår tydelige oppfordring til regjeringen – SV og Stortinget er
alltid beredt til å stille opp mer for Ukraina.
Jeg tar opp SVs forslag.
1. apr 202518:25· Replikk
Jeg er helt enig
med finansministeren i at det er mye man kan skryte av med den rød-grønne
regjeringen. For meg gir det mange gode barndomsminner å høre og
huske hvordan den rød-grønne regjeringen var, men mye har skjedd
siden da. En av de utfordringene vi står i i dag, handler ikke bare
om å finansiere velferden, men også om å sørge for at folk har lyst
til å jobbe i den.
Jeg tror det gjør inntrykk på mange når sykepleierne fra
tv-serien «Barnesykehuset» får tilsendt kaffe fra seerne fordi de
er nødt til å betale for den selv på jobb, for det mangler penger
til det. Lærere betaler for sine egne julebord, og det er kutt mange
steder i mange av kjerneoppgavene i velferden. Jeg tror ikke det
er en god måte å rekruttere folk på til noen av de viktigste yrkene
vi har. Er finansministeren med på at vi er nødt til å bruke mer penger
på velferden hvis vi også skal sørge for at folk skal jobbe i den?
1. apr 202518:23· Replikk
Perspektivmeldingen
er tydelig på at vi har en del store utfordringer hvis vi skal opprettholde
velferden på dagens nivå. Hvis vi vil ha velferden, er vi nødt til
å betale for den. Det er anslått at vi kommer til å mangle 28 000
sykepleiere fram mot 2035.
Hvis vi, når vi nå behandler perspektivmeldingen, tar
det perspektivet at vi skrur klokken tilbake til 2013, til da landets
statsminister het Jens Stoltenberg, vil man se at man da hadde et
høyere skattenivå totalt sett – et skattenivå som, hvis vi hadde
gått inn for det i dag, ville kunne betalt for å ansette 28 000
nye sykepleiere. Kan finansminister Stoltenberg forklare hvorfor
det skattenivået statsminister Stoltenberg styrte på, ikke hører hjemme
i 2025?
1. apr 202517:39· Replikk
Det har blitt gjort
en rekke ulike endringer i skatte- og avgiftssystemet i Norge, både
gjennom det regjeringen har lagt fram, og gjennom forhandlinger
med SV. Det er ting som har skjedd der som vi er både enig i og
uenig i.
Hvis man ønsker å se på hvordan SV vil at skatte-
og avgiftssystemet skal se ut, bør man lese vårt alternative statsbudsjett,
der vi nettopp peker på hvordan vi ønsker at det systemet skal se
ut.
Jeg kan være den første til å innrømme at jeg
skulle ønske vi fikk mer gjennomslag for SVs skatte- og avgiftssystem.
Det mener jeg ville omstilt samfunnet raskere i en grønnere retning.
Jeg mener også at det ville omfordelt verdiene i samfunnet mer rettferdig,
sånn at vi faktisk kunne opprettholdt velferdstjenestene, som perspektivmeldingen
peker på at vi har store utfordringer med fram til 2060, på tross
av at vi blir et rikere samfunn.
1. apr 202517:37· Replikk
Når man hører på
Fremskrittspartiet, virker det som det ikke er mulig å drive en
økonomi eller et land uten å ha store oljeinntekter. Det er imidlertid
sånn at de fleste land i Europa ikke har store oljeinntekter, men
skaper verdier på andre måter. Vi har også skapt store verdier i
Norge før vi fant oljen, og vi skaper store verdier i en rekke andre
sektorer i Norge i dag.
Det er altså ikke sånn at det ikke skapes store
verdier. Hvis vi ser på de 400 rikeste nordmennene i Norge, økte
de sin samlede rikdom med 263 mrd. kr fra 2023 til 2024. Det betyr
at de personlig kunne økt Norges samlede bidrag til Ukraina med
85 mill. kr tre ganger og fortsatt hatt milliardoverskudd.
Det mangler ikke på penger i Norge, det mangler
på politiske prioriteringer.
1. apr 202517:35· Replikk
Det var et stort
spørsmål på ett minutt.
Jeg tror det som er viktig å si, og som er
en realitet alle partier er nødt til å forholde seg til, er at oljeeventyret,
som har tjent Norge godt, kommer til å ta slutt – for det er det
nødt til hvis verden skal klare å løse klimaproblemet. Da har vi
et valg: Skal det eventyret avsluttes med kollaps og kaos når verden
sier nei til olje, eller skal vi ha en styrt omstilling av økonomien,
der vi nettopp tar grep som gjør at oljeeventyret får en verdig
avslutning, og at vi bruker de verdiene vi har tjent opp der, til å
være med og finansiere nye bein å stå på?
Derfor har det vært viktig for SV å ta initiativ
til nettopp grønn industripolitikk, sånn at vi skaper nye bein å stå
på. Jeg har veldig tro på at vi har kloke hoder og flinke folk i
dette landet som kommer til å sørge for at vi skaper store verdier
også i framtiden.
1. apr 202517:32· Replikk
Det er mye man kan
si om de menneskene som har valgt å dra fra Norge fordi de ikke
har ønsket å bidra til det fellesskapet som gjorde at de hadde mulighet
til å stjele seg opp mye formue. En tidligere leder av Høyre har
vært ganske krass i måten man har beskrevet den typen mennesker
på. Det jeg har vært opptatt av, er å tette de skattehullene som
nesten har vært en økonomisk gulrot for mennesker til å ta verdier
ut av samfunnet. Derfor har exitskatten vært viktig for det.
Så må vi sørge for at det ikke bare er de på
toppen som skaper verdier i dette samfunnet. De skaper vi i fellesskap,
og da er det bare rett og rimelig at de som får lov til å høste
den store profitten og gevinsten fra det, også bidrar tilbake til
det fellesskapet som gjorde dem rike. Jeg mener også det skaper
et bedre samfunn og et samfunn som er mer robust og kan utvikle
seg bedre mot 2060, enn det som er alternativet – nemlig at det
vil være lommeboken som avgjør hvilke velferdstjenester man får.
1. apr 202517:31· Replikk
Det er helt riktig
at vi trenger mye kraft i Norge for å omstille økonomien vår. Det
er fremdeles sånn at «røffly» halvparten av all energi som forbrukes,
er fossil, og den må over på strøm eller bort så raskt som overhodet
mulig hvis vi skal løse klimakrisen.
Noe av det SV har gjort i denne perioden som
er ganske viktig, er å bidra til virkelig å starte et nytt norsk industrieventyr,
som handler om å bygge ut stor kompetanse og en stor næring på havvind.
Det handler også om klimatiltak, at vi må få mer strøm produsert,
og det handler om å vri de arbeidsplassene vi har i dag. I dag er det
sånn at oljebransjen, fordi den er så lukrativ, støvsuger den kompetansen
vi trenger i de nye grønne næringene. Derfor har det vært viktig
at vi har satt ned foten for en ny konsesjonsrunde, samtidig som
vi satser stort på et nytt grønt industrieventyr, så vi nettopp
vrir økonomien i en grønnere retning.
1. apr 202517:29· Replikk
Det er en god utfordring
fra Høyre. Vi i SV har jo lagt fram en rekke forslag som vil kutte
og omprioritere i de utgiftene vi henter inn i dag. Vi har pekt
på monstermotorveier som vi ikke ønsker at skal bli bygget, som
er store pengesluk som også bygger ned mye natur. Vi har foreslått å
gjøre noe med lederlønningene og med organiseringen av en rekke
ulike organer i staten.
Det som ikke er riktig i narrativet til representanten, er
at hvis man bare gir skattekutt, så skal det skje en eller annen
magisk vekst i økonomien. Da er det godt mulig at vi i SV er så
konservative i vår økonomiske politikk at vi lytter til de konvensjonelle
økonomene i Norge, som kritiserer nettopp høyresidens økonomiske
politikk, og som sier at man ikke kan peke på en eneste økonom i dette
landet som mener at kutt i formuesskatten vil være bra for norsk
økonomi. Snarere tvert imot vil det gjøre at vi får mindre penger
til å løse fellesskapets utfordringer.
1. apr 202517:26· Replikk
Skattesystemet og
skatter vil alltid ha positive og negative effekter; det er summen
av det man er nødt til å se på for å vurdere om det er bra for å
løse de utfordringene vi ønsker å løse. Det er helt riktig at SV
ønsker endringer i skattesystemet. Det er derfor vi legger fram
et skattesystem i vårt alternative statsbudsjett som gir skattekutt
til tre av fire i Norge, fordi vi gjør skattesystemet mer progressivt.
I dag er det slik at de 1 pst. rikeste skatter mindre for hver hundrelapp
de tjener, enn det lærere og sykepleiere gjør. Det synes vi er grunnleggende urettferdig,
og det er den urettferdigheten vi ønsker å endre på. Samtidig er
vi nødt til å øke inntektene til staten hvis vi skal kunne opprettholde,
men også utvide, den velferden vi er så stolt av at vi har bygd
i dette landet.
1. apr 202517:25· Replikk
Jeg er helt enig
i at vi må skape for å dele, men for å sitere en klok politiker
som heter Jens Stoltenberg: Vi må også dele for å skape. Det er
klart at mye av det vi gjør i fellesskap, også genererer verdier
for samfunnet. Når vi har et godt utdanningssystem, skaper det verdier
for samfunnet.
Jeg har tidligere i denne debatten referert
til SSB-rapporten som kom i går, som ser på skattetrykket i den norske
økonomien sammenlignet med hvordan det har vært i ulike perioder.
Det er ikke høyere i dag enn det var i 2021 – også fordi økonomien
vokser. Vi må alltid tilpasse skattesystemet til den økonomiske
situasjonen. I dag er det slik at mye av de verdiene som skapes
i fellesskapet, tilfaller dem på toppen. Der sier vi i SV at vi
må omfordele, slik at vi skaper et samfunn som gir store muligheter
for alle.
1. apr 202517:23· Replikk
Det er ikke vanskelig
å være enig i det, hvis det hadde vært realiteten, men perspektivmeldingen
som regjeringen selv har lagt fram, peker på at Norge ikke kommer
til å bli et fattigere land i framtiden, vi kommer til å skape større verdier
enn det vi gjør i dag. Da blir spørsmålet: Hvordan kanaliserer vi
den verdiskapingen dit vi ønsker den? Økonomien er til syvende og
sist et menneskeskapt system for å kanalisere ressursene i samfunnet
for å løse de utfordringene vi synes er viktigst. Jeg synes det er
viktig å sørge for at vi har nok ansatte i velferdsstaten, jeg synes
det er viktig å sørge for at vi utvider den, at vi bygger den og
trygger den. Det tror jeg er viktig i den tiden vi står i nå, når
vi ser at ytre høyre er på frammarsj, vi har Trump i Det hvite hus,
og vi har Putin i Russland. Vi må forstå at vi ikke bekjemper de
kreftene ved å bygge ned velferdsstaten, snarere tvert imot. Hvis vi
nå skal få folk med oss på å ruste opp landet, må vi også ruste
opp velferden.
1. apr 202517:17· Innlegg
De viktigste utfordringene
for Norge de neste årene og tiårene er å kutte klimagassutslippene,
omstille Norge, redusere de økonomiske ulikhetene og styrke felles
velferd. For å løse disse utfordringene kreves det en aktiv næringspolitikk
og en plan for effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Tiden
for å håpe på at markedskreftene skal ordne opp, er forbi. Det er
politikken som må ta ansvar og sørge for konkret handling for at
vi skal nå målene vi har som samfunn.
Det er utfordrende tider, både for Norge og
verden. Klima- og naturkrisen gir alvorlige konsekvenser. Det er krig
i Europa. I Gaza er det fortsatt stor elendighet. Samtidig ser vi
at det har vært en skremmende opptrapping av volden på Vestbredden.
Ulikheten mellom fattig og rik er altfor stor, både i Norge og i
verden. Norge både kan og må gjøre mer for internasjonal solidaritet
med Ukraina og andre land i verden.
Velferden i Norge skaper vi i fellesskap, og
den tilhører fellesskapet. For å forhindre en gradvis privatisering av
velferden kreves det mer omfordeling av den økonomiske veksten til
fellesskapet gjennom økt beskatning, særlig av de rikeste i samfunnet.
Alternativet er at vi får dårligere helsetjenester, utdanning og
oppvekstmuligheter, eller at gode tjenester bare skal være forbeholdt de
som kan betale for det selv. Det vil forsterke de økonomiske ulikhetene,
og det vil bryte ned den norske velferdsstaten slik vi kjenner den.
Det er ikke et alternativ for oss i SV, særlig ikke når vi vet at
private helsetjenester, f.eks. i land som USA, koster mer både for
samfunnet som helhet og for enkeltpersoner. Å sikre gode helsetjenester
til alle framover er en av de viktigste oppgavene vi har. Det er
fullt mulig både å bevare og bedre velferden framover om vi er villige
til å omfordele mer fra dem som har mest, til fellesskapet.
Det viktigste for å sikre rettferdighet for
framtidige generasjoner er å bekjempe klimakrisen. Vi må sørge for rettferdig
fordeling blant de menneskene som allerede lever, og føre en slagkraftig
klimapolitikk. Perspektivmeldingen kunne vært en gyllen anledning
til å legge fram en langsiktig plan for å møte de sentrale utfordringene
Norge står overfor, men den muligheten har regjeringen forspilt.
Det mangler fortsatt konkrete planer for å nå klimamålene vi har
satt oss og sikre nødvendig omstilling av norsk økonomi.
Det kan virke som om perspektivmeldingen mangler
et politisk perspektiv. Det er problematisk at de økonomiske framskrivingene
i meldingen blir presentert som om det er lite vi kan gjøre med
den utviklingen. Meldingens politiske og ideologiske innhold blir
dermed kamuflert, slik at de reelle politiske valgene vi står overfor,
ikke kommer fram i lyset. Regjeringen lar være å kommunisere at
vi har råd til både mer og bedre velferd om vi omfordeler mer. Videre
har man undervurdert hvor mye norsk oljeproduksjon må reduseres
for å være i tråd med verdens klimamål, i tillegg til at man har
forutsatt at reduksjonen nærmest vil gå av seg selv.
Perspektivmeldingen vil innebære mye usikkerhet, bl.a.
fordi den kun tar høyde for kjente forhold – ikke ukjente forhold
som med stor sannsynlighet vil føre utviklingen i den norske økonomien
i en helt annen retning enn det vi tror nå. Det paradoksale i at
regjeringen er bekymret for inndekningsbehovet i statsfinansene
i framtiden, er at Arbeiderpartiet går til valg på å holde det samlede
skattenivået uendret. Da bidrar regjeringen selv til å forverre
utfordringene med å sikre fortsatt gode helsetjenester til alle
i framtiden, og det er en uansvarlig politikk.
Det er viktig med økt arbeidsinnsats og at
vi får flere i jobb for våre langsiktige utfordringer, i den grad
det innebærer å øke sysselsettingen og inkludere flere i arbeidslivet,
men det må understrekes at det ikke skal gå på bekostning av velferdsytelser.
Offentlig sektor må føre en aktiv sysselsettingspolitikk for å sørge
for arbeid til alle. Den kanskje beste måten å gjøre det på er å
øke bemanningen. I dag er det krevende for mange sykepleiere, lærere
og barnehageansatte, og det er ikke akkurat en rekrutteringskampanje
når man ser hvordan situasjonen er for mange av dem som gjør de
viktigste jobbene i samfunnet. Vi kan omfordele mer, vi kan trygge
og bygge velferden i en krevende tid – og det ville vært bra.
1. apr 202517:12· Replikk
Vi står i en krevende
tid der jeg tror alle partier er nødt til å tenke gjennom hvilke
politiske saker som kommer til å være viktigst i tiden framover.
Vi skal ruste forsvaret vårt for en ny sikkerhetspolitisk situasjon,
vi har klimaendringer som bare blir verre og verre, og vi har en
velferd som sliter. Vi mangler sykepleiere, og vi mangler lærere.
Likevel: Det Fremskrittspartiet mener er viktigst å gjøre i en sånn
situasjon, er å trygge de som finansierer valgkampen deres ved å
si at løftet om målrettede skattekutt til landets aller rikeste
består, uansett hvordan den politiske situasjonen eller sikkerhetspolitiske situasjonen
skulle se ut.
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Finnes
det noe som kan gjøre at Fremskrittspartiet ville ha revurdert løftet
sitt om formuesskattekutt til landets aller rikeste?
1. apr 202517:10· Replikk
Når vi behandler
perspektivmeldingen, skal vi ha perspektiver om hvilket samfunn
vi framover ønsker å skape. Jeg tror både jeg og representanten
Limi vil være enige om at vi vil ha et samfunn der det lønner seg
å jobbe, men det vi ser i dag, er jo at de aller rikeste og de på
toppen av samfunnet ikke er folk som nødvendigvis har jobbet hardt,
men som er født inn i rikdom. To tredjedeler av de 100 rikeste er
arvinger. Hvis vi tar de 200 rikeste arvingene i Norge, kunne de
personlig ha finansiert driften av alle norske domstoler i 142 år.
Er det å skape et samfunn der det lønner seg å jobbe, eller det
er et samfunn der det viktigste er hvilke familier man fødes inn i?
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Ønsker
man et samfunn der det lønner seg å jobbe, eller et samfunn der
det lønner seg aller mest å arve?
1. apr 202516:43· Replikk
SSB kom med en rapport
i går som nettopp ser på hvordan skattetrykket i Norge har utviklet
seg over tid. Det har blitt lavere siden 2021. Da Erna Solberg gikk
ut av regjeringskontorene, var altså skattetrykket som en andel
av økonomien høyere i Norge enn det er nå. Poenget med at jeg understreker
det, er at jeg synes vi skal ha en ærlig skattedebatt. Vi i SV er
helt enige om at vi ønsker oss endringer i skattesystemet. Med vårt
opplegg får tre av fire mindre skatt – alle som tjener under 800 000 kr,
får mindre skatt – og så skrur vi det til for dem på toppen, sånn
at vi omfordeler mer av verdiene.
Nå er vi i en krevende tid, og Høyre har vært
ute og sagt at vi kanskje må kutte i klimatiltak, vi må kanskje kutte
i velferden, for å kunne finansiere Forsvaret. Likevel er det ett
sted de mener vi ikke skal kutte, av deres løfter, og det er formuesskatten
– en skatt som i stor grad betales av landets milliardærer, og som
går til å omfordele. Hvorfor er det sånn at selv Putin og Trump
ikke klarer å få Høyre til å endre sin politikk i en krevende tid?
1. apr 202516:40· Replikk
Når man hører på
Høyre-representantens innlegg, høres det ut som veldig mye er trått
og går vanskelig i Norge, spesielt på grunn av skattesystemet. Det
er riktig at det har vært skatteøkninger i denne perioden. Det har
også SV bidratt til, og vi sørger for at vi omfordeler mer av de verdiene
vi skaper i fellesskap.
Skatt må alltid ses i forhold til hvilken rolle
det spiller i økonomien. Skatt er bare et virkemiddel for å oppnå
noen bestemte mål. Man snakker nå som at det er sluppet en skattebombe
i Norge, men jeg vil spørre representanten: Hvis vi ser på andelen
av fastlandsøkonomien i Norge, er skattetrykket i Norge høyere nå
enn det var i 2021?
1. apr 202516:23· Replikk
Forutsigbarhet for
næringslivet er bra, men jeg mener at perspektivmeldingen også stiller
spørsmål om hvordan vi skal sikre forutsigbarhet for velferdsstaten,
altså for helsetjenestene, for skolene – at sykepleiere vet at de
har kollegaer som er på jobb, at de som jobber i barnehage, har
nok ansatte der, at skoler ikke legges ned. Hvordan sikrer vi forutsigbarheten
der? Dagens skattesystem er ikke perfekt, det er allerede ganske
urettferdig. De 1 pst. rikeste i Norge skatter mindre per hundrelapp
de tjener, enn en sykepleier eller lærer gjør.
Når Arbeiderpartiet nå danner flertall med
høyresiden for deres forslag om en skattereform der de er tydelig
på at skattene skal ned, kan Arbeiderpartiet garantere at de ikke
vil gi en krone mer i skattelette til landets aller rikeste før
de betaler minst like mye i skatt som alle andre?
1. apr 202516:21· Replikk
Takk for et godt
innlegg. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet i forhandlinger
med SV viser at det i en krevende tid er mulig både å trygge og
å bygge ut velferden i Norge. Perspektivmeldingen er ganske tydelig
på at Norge kommer til å bli et rikere land i framtiden. Vi kommer til
å skape flere verdier enn det vi gjør i dag. Samtidig har vi store
utfordringer i velferdsstaten som vi er nødt til å løse. Spørsmålet
er hvordan vi kanaliserer de verdiene vi skaper, inn i de felles
oppgavene vi mener vi skal løse i fellesskap. Jeg synes det er litt
forunderlig at det eneste forslaget Arbeiderpartiet stemmer for
i behandlingen av perspektivmeldingen, er en skattereform initiert
fra høyresiden. Representanten fra Høyre var ganske tydelig på at
målet er å sette ned skattene. Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet
er: Hva er det man ønsker å oppnå når man nå danner flertall for
en skattereform sammen med høyresiden?
1. apr 202515:32· Innlegg
Jeg vil starte med
å takke forslagsstillerne for at de løfter fram en rekke viktige
forslag. Mye av det Temu og lignende aktører selger, er rett og
slett import av søppel og miljøgifter når det kommer til Norge.
NRK har beregnet at nordmenn har importert minst 16 millioner varer
siden oppstarten av Temu høsten 2023.
Når vi vet at mye av det som kommer fra aktører som
Temu, ikke oppfyller de standardene vi har i Norge for miljøgifter
eller kvalitet, og vi bare kan tenke oss hvilke arbeidsforhold mye
av det er laget under, er det merkverdig at dette er en aktør som
bl.a. får tollfritak for tekstilvarer registrert i VOEC-registeret.
En lavthengende frukt må være å fjerne dette tollfritaket, slik
at vi slutter å subsidiere importen av søppel og miljøgifter.
Dette er noe SV har fremmet forslag om flere
ganger, samtidig som vi har foreslått å gjøre det billigere å kjøpe brukt.
Det gir rett og slett null mening at varer produsert i Kina er billigere
enn kortreiste bruktvarer. I praksis har vi tollregler i Norge som
gjør at billigkjeder som Temu og Wish ikke omfattes og derfor blir
et mye billigere alternativ for folk enn bruktkjeder som Fretex.
Her må vi som politikere rett og slett ta ansvar. Det handler ikke bare
om klima, men rett og slett sunn fornuft, og det gjør det åpenbart
at vi må gjøre det enklere å handle brukt enn nytt. Med det tar
jeg opp SVs forslag i saken.
1. apr 202513:47· Innlegg
Havbruksnæringen
er en av Norges mest lukrative næringer. Gjennom å høste av våre
naturgitte forutsetninger har mange skapt verdier for sine lokalsamfunn,
samfunnet som helhet og seg selv. Når man får slike ekstraordinære
inntekter fra ressurser som eies av fellesskapet, som havet og fjordene
våre, er det helt på sin plass med en grunnrenteskatt på havbruk.
Skatten som ble innført i 2023, var viktig
fordi den sørger for at fellesskapet får ta del i den massive verdiskapingen
som er i havbruksnæringen. Men skatten som ble innført, kunne vært
mye bedre. Vi i SV foreslo i behandlingen forbedringer i skatten
og viktige miljøkrav. Det som er verdt å bemerke, er at til tross
for dommedagsprofetier fra næringen om hvor ødeleggende en grunnrenteskatt
ville bli, går det så det griner i næringen i dag, uten at viljen
til å betale skatten blir noe påvirket av det.
Vi er enig med dem som har kritisert utformingen av
skatten, som i dag gjør at selskapene tilpasser seg den for å bidra
minst mulig tilbake til fellesskapet. NRK har skrevet godt om hvordan
selskapene gjør dette. En typisk modell nå er at oppdretterne lager
et eget selskap som kun inneholder fisken, lakseselskapet. De andre delene
av sjømatproduksjonen, som de ansatte, utstyr, brønnbåter og slakteri,
plasseres i andre selskaper, utstyrselskapene. Deretter leier lakseselskapet
inn tjenester fra utstyrselskapene. I praksis sender de en regning til
seg selv for en jobb de gjør for seg selv.
Hvorfor gjør de dette? Jo, fordi det kun er
aktiviteten i sjøen som utløser grunnrenteskatt. Produksjon av settefisk,
slakting, filetering, pakking eller inntekter fra salg og distribusjon
er fritatt for lakseskatt. Men det er ikke disse hullene Høyre ønsker
å tette med sitt forslag; vi ser nettopp det motsatte. Høyre er
mer opptatt av å foreslå modeller som sørger for at næringen bidrar
mindre til fellesskapet, ikke mer.
Konsekvensen av å avvikle ordningen med normprisrådet
er at skattepliktige får langt større mulighet til å påvirke prisene
gjennom internprising, prissamarbeid og andre tilpasningsmetoder.
I skattetilpasningsøyemed har de største og mest lønnsomme selskapene
en klar konkurransefordel ved at de ofte besitter eller har tilgang
til mer juridisk kompetanse. Ved å åpne for at selskapene selv skal
innrapportere markedspris på merdkanten og skatte grunnrenteinntekter
etter disse, øker skatterisiko og ulovlige skattetilpasninger betraktelig.
Dette vil særlig være til økonomisk ugunst for mange mindre aktører,
slik man også ser i forbindelse med selskapsbeskatningen. Derfor
er det bra at dette forslaget ikke får flertall i dag.
1. apr 202513:27· Innlegg
Hadde man fått en
krone for hver gang man gikk opp hit og sa at et boligkjøp er det
største kjøpet mange gjør i løpet av livet, tror jeg det er mange
som hadde fylt egenkapitalen slik at de faktisk kunne kommet seg
inn på boligmarkedet. Men det er jo riktig at det å kjøpe bolig
er et stort kjøp for de aller fleste, og det er nettopp derfor man
er avhengig av dyktige fagpersoner, for å hjelpe mennesker når de
gjør en så stor investering. Derfor er det positivt at det nå kommer
flere endringer og oppdateringer i eiendomsmeglerloven, men flere
tidligere talere og også fellesmerknadene i finanskomiteen er tydelige
på at man forventer flere endringer, også med bakgrunn i NOU-en
fra 2021, og man forventer at regjeringen følger dette opp.
Det har tidligere blitt gjort rede for de endringene som
nå vedtas, men jeg vil understreke viktigheten av seriøsitet i bransjen.
Boligkjøp er som sagt det største kjøpet mange gjør, og da er man
som oftest avhengig av tillit til en eiendomsmegler. Når det viser
seg at avskiltede eiendomsmeglere får fortsette sin virksomhet som eiendomsmeglerfullmektig,
svekker det tilliten til en hel bransje. Her er det viktig at bransjen
er seg sitt ansvar bevisst, og jeg er glad for at en samlet komité
i tråd med forslaget i NOU 2021: 7 også sikrer Finanstilsynet anledning
til å forby en person å være eiendomsmeglerfullmektig eller oppgjørsmedhjelper
dersom personen anses uegnet. Dette vil bidra til at man har et
sterkt virkemiddel til å slå ned på alvorlige hendelser og sikre tilliten
til bransjen. Det er bra.
19. mar 202511:08· Replikk
Jeg takker for skrytet
av hva SV fikk til i regjering. Vi er alltid klare til å forhandle
med regjeringen, men da må man være tydelig på hva det er man prioriterer.
I Arbeiderpartiets utkast til partiprogram,
som snart skal behandles, står det at man vil prioritere å styrke
velferden og øke støtten til ordninger som er viktige for at folk
får bedre råd, framfor store skattekutt. Det er her jeg mener at
finansministerens regnestykke ikke går opp, for der høyresiden i
hvert fall er ærlig om at det vil medføre kutt i barnehager, skoler
og sykehus, påstår Arbeiderpartiet at de vil redde og styrke dem.
Tallenes tale om skattenivået er det viktig faktisk å ta inn over
seg. Arbeiderpartiet sier nå i realiteten at det er viktigere å skjerme
skattenivået enn å sørge for at velferden blir reddet. Jeg håper
at Arbeiderpartiet ombestemmer seg før landsmøtet om noen helger
og faktisk blir tydelig på at dette skatteløftet blir begravd. Vil
finansministeren støtte det?
19. mar 202511:06· Replikk
Penger og folk henger
jo sammen, for hva er det som skjer når bemanningen er så lav som
den er mange steder? Jo, folk slutter. Alternativet er at de som
har råd, kommer til å kjøpe disse tjenestene privat. Og hvor er
det de ansatte i private helsetjenester skal hentes fra? Jo, det
er fra offentlige tjenester. Så jeg føler ikke at regjeringen og
finansministeren tar dette problemet tilstrekkelig på alvor.
Skal vi sikre god velferd, må vi være tydelige
på hva vi prioriterer. Jeg er bekymret for at Arbeiderpartiets skatteløfte
er et løfte om å la velferdsstaten råtne på rot. Jeg vil også bemerke
at når vi mangler ansatte i privat næringsliv eller i oljesektoren,
da jubler man over det, men når vi mangler ansatte i offentlige
tjenester, da er det et problem. Synes finansministeren det er viktigere å
frede skattenivået i Norge enn å sørge for at de aller rikeste må
bidra like mye til dugnaden som alle oss andre, sånn at vi kan styrke
velferden framover?
19. mar 202511:04· Replikk
Jeg er bekymret for
at finansministeren ikke tar situasjonen i norske barnehager, sykehus
og eldreomsorgen på alvor. I dag er bemanningen mange steder kuttet
til beinet. En eneste ansatt i en barnehage kan måtte være ansvarlig
for 14 barn – og enda flere når noen er syke og de ansatte ikke
får lov til å ringe etter vikar. På Ullevål sykehus har de bare
halvparten av spesialistene de trenger for å redde liv på traumeavdelingen.
De ansatte og de pårørende i eldreomsorgen har for lengst slått
alarm. De ansatte har ikke tid til å gi pasientene medisinene når
de skal. De rekker ikke å gi pasientene mat eller hjelp til å gå
på do når de trenger det. Det er uverdig og til tider også ulovlig.
Finansministeren påstår at han ikke skal kutte,
men det er rett og slett ikke godt nok. Jeg kan ikke skjønne hvordan
han har tenkt å finansiere dette og en økning til forsvar uten å
øke skattene. Det regnestykket går ikke opp.
Derfor spør jeg finansministeren om han mener
at Arbeiderpartiets skatteløfte er viktigere enn både forsvar, gode
skoler og sykehus framover.
19. mar 202511:02· Replikk
Jeg er glad for at
finansministeren langt på vei deler vår virkelighetsforståelse,
og at han har noe bedre mattekunnskaper enn høyresiden har, som
vil ta ut minst 20 mrd. kr fra fellesskapet, som vi trenger til
forsvar, for å gi dem til de aller rikeste. De påstår til og med
at det regnestykket går opp. Jeg blir likevel litt bekymret når
jeg hører finansministerens svar, for det er noe som er galt i hans regnestykke
også. Det vises til Arbeiderpartiets skatteløfte, der man påstår
at man skal holde skattenivået uendret, og at man ikke skal kutte
noe i velferden. Derfor spør jeg finansministeren: Hvordan går det
regnestykket opp?
19. mar 202510:58· Innlegg
La meg starte med
å gi representanten Vedum en halv klapp på skulderen for at han
satte ned foten for økte topplønninger for statlige ledere. Det
framstår likevel noe hult når han gjorde lite for å begrense at
Vy-sjefen tjente dobbelt så mye, Statnett-sjefen tre ganger så mye
og Equinor-sjefen ti ganger så mye som det statlige lønnstaket.
Jeg er enig i at det framstår absurd at noe av det første som skjedde
etter at Stoltenberg gikk inn i regjeringen, er at det settes et
godkjenningsstempel på at lønningene til statlige ledere skal øke.
Det skjer i en tid med økende ulikhet, og regjeringen statsråden
representerer, bidrar altså til at dette blir verre.
Det som er enda mer spesielt, er å høre høyresiden lire
av seg at skattekutt til de aller rikeste skal redde verden. Jeg
synes det er helt absurd at man kan se på hva som skjer i USA, med
Trump og Elon Musk, og tenke at det vi trenger for å fikse Norge,
er å gi flere titalls milliarder til de aller rikeste.
Små forskjeller er grunnlaget for mye av det
som er bra med Norge – kort avstand til makten, høy tillit, mindre
kriminalitet, mer fellesskap. Problemet i dag er at ulikheten øker.
De tre rikeste i Norge har en formue på over 421 mrd. kr. De kunne
alene finansiert nærmere fire forsvarsbudsjett. For min del kan
Gustav Magnar Witzøe og andre superrike beholde deler av formuen sin,
men det at de betaler betydelig mindre i skatt for hver hundrelapp
de tjener, enn en lærer og sykepleier, står som en provokasjon.
Det som virkelig vil gjøre Norge farligere,
er at ulikheten nå vokser, så jeg har lyst til å spørre finansministeren:
Vil han stå opp mot høyresidens krav om å gi milliarder til de aller
rikeste, og heller prioriterer pengene til trygghet for vanlige
folk?
17. mar 202514:03· Innlegg
Det er bra at ministeren
er tydelig på at det er lagt fram en eierskapsmelding der man er
tydelig på moderasjon, og at dette skal følges opp. Problemet er
bare at det ikke faktisk følges opp. Når fire enkeltmennesker får
bonuser på 266 mill. kr for å handle kraft, er det summer som burde
rope etter tydelig politisk handling, ikke bare ord i meldinger.
Hva er 266 mill. kr? Disse fire traderne har
fått drøyt 66 mill. kr hver i bonus. Det er mer enn det en sykepleier kan
tjene i løpet av et helt yrkesliv, og det har en krafttrader tjent
på ett år. Mener næringsministeren fra Arbeiderpartiet at det er
riktig, at det er akseptabelt at det er sånn – eller mener man at
man faktisk skal gjøre noe med det og si at det er helt uakseptabelt?
Vi har nå problematisert at vi ikke får innsyn
i hva som ligger bak disse vurderingene. Hva er logikken bak at
man skal kunne ta ut så store bonuser som vanlige yrkesaktive sykepleiere
eller lærere bare kan drømme om å tjene i løpet av sitt yrkesliv?
Hva ligger bak de vurderingene? Ministeren sier at innsyn er en
vurdering som er opp til selskapene. Da lurer jeg på: Er det sånn
at ministeren har fått innsyn i hva som ligger bak disse bonusene?
Sitter ministeren på den kunnskapen, og kan man da gå god for at
begrunnelsen for sånne avsindige bonuser er riktig?
Jeg mener at dette handler om noen grunnleggende spørsmål
om hvilket samfunn det er vi ønsker. Vi ser hvordan samfunn som
det amerikanske og en rekke europeiske land får gigantiske økonomiske
forskjeller, hvordan selve samfunnslimet går i oppløsning, og hvordan
det avler ekstremisme. Det er bekymringsfullt når vi får et arbeidsliv
der noen få mennesker som forvalter kraft og strøm, kan få helt
urimelig store bonuser innenfor statlig eide selskaper, uten at
det blir tatt tilstrekkelige grep, og uten at det er åpenhet rundt
det.
Jeg håper at ministeren i sitt siste innlegg
vil svare på om hun selv har fått sett begrunnelsen for de bonusene, og
om hun går god for den begrunnelsen.
17. mar 202513:54· Innlegg
Jeg er glad for at
ministeren sier at dette er beklagelig, men dette er jo langt mer
enn beklagelig. Dette er alvorlig, for det er fellesskapets midler
vi snakker om, og det er et særskilt problem for tilliten til forvaltningen
av statlig eide selskaper at det ikke gis innsyn i hvorfor midlene
brukes på den måten de blir brukt. Det haster å få kontroll på dette.
Det vi imidlertid vet, er at det er altfor lav terskel for å oppnå
bonus i statlig eide selskaper, noe rapporten fra Riksrevisjonen
viser.
Lønnsforhandlinger for vanlige folk starter
nå i disse dager, og i fellesskapet er vi enige om at frontfagene skal
peile ut kursen for lønnsutviklingen til vanlige arbeidstakere.
Lønnsmottakere får stadig beskjed om å vise moderasjon, men samtidig
er det fullt frislipp i lederlønninger og bonusordninger i statlige
selskap. Det går på bekostning av tilliten. Det kan ikke et parti
som Arbeiderpartiet vedkjenne seg. Dette handler også om Arbeiderpartiets
troverdighet i møte med økende økonomiske forskjeller. Hvis regjeringen
vil ha noe som helst troverdighet, holder det ikke med ord – det
må få konsekvenser når kravet om moderasjon ikke følges opp.
Dette har fått lov til å pågå altfor lenge.
Både statsråden og Statkraft har tidligere lovet å rydde opp, men festen
fortsetter. Til og med selskapet selv har betegnet bonusene som
umusikalsk høye og utilsiktet høye. Statkraft skjulte seg bak at
resultatene var ekstraordinære, men hvor lenge kan en ekstraordinær
situasjon få lov til å vare? Når vi også ser en rekke andre selskaper
hoppe bukk over de forsterkede retningslinjene til regjeringen, er
det på tide å ta kraftfulle grep.
Når det gjelder utgangspunktet her, nemlig
de enorme bonusene til disse traderne i Tyskland, haster det med
å få kontroll. Statsråden må svare på hva hun gjør for å forhindre
at denne praksisen fortsetter, og hun må svare på hvordan offentligheten
kan sikres innsyn i fordelingen av bonuser fra Statkraft.
17. mar 202513:45· Innlegg
2022 var et år preget
av skyhøye strømpriser, såpass høye at folk tok til drastiske tiltak,
som å stå opp midt på natten for å vaske klær i frykt for høye strømregninger.
Mens folk frøs i sine egne hjem, så vi også en iskald realitet av
ulikhet satt i system, en realitet vi får stadig nye detaljer om –
detaljer som gjør meg opprørt og forbannet.
Dagens Næringsliv kunne nylig fortelle at utbetalingen
til fire tyske Statkraft-tradere i 2022 var på 266 mill. kr. Smak
litt på det tallet: 266 mill. kr. Det er 66,5 mill. kr per hode.
Statkraft tjente godt på de høye strømprisene. Det gjorde altså
også selskapets tradere i Tyskland, mens vanlige folk betalte regningen.
Denne saken kom på toppen av flere saker det siste året om en grenseløs
bonusfest i det statlige selskapet. Bonusutbetalingene fra Statkraft
falt i 2023. Da satte Statkraft Trading av 35,5 mill. euro til bonuser,
noe som er litt under halvparten av beløpet de satte av i 2022,
men fortsatt godt over de 23,3 mill. euro som var satt av i 2021.
Bonusavsetningene har skutt i været siden 2019.
Statkraft forvalter felles norske kraftressurser
og er heleid av det norske folk. Det gir et særlig stort samfunnsansvar.
Det er vanskelig å se at de forvalter ansvaret sitt godt når de
lar denne bonusfesten få fortsette. Det norske folk har ingen grunn
til å godta at bonusfesten får fortsette bak lukkede dører i et
statlig selskap, for en viktig side av dette er at vi ikke har innsyn
i logikken bak disse bonusene. Vi vet ikke hvilke kriterier som
ligger til grunn for sånne vanvittige utbetalinger. Hvorfor Statkraft
kaster millioner etter disse traderne, kan vi bare lure på. Vi har
bedt departementet om innsyn i Statkrafts bonusordninger. Det har
vi ikke fått svar på.
Det manglende innsynet er ikke noe annet enn
et demokratisk problem, for disse bonusutbetalingene må ses som
del av et større bilde. Denne typen bonusfest uten kontroll øker
gapet mellom dem som har mest, og dem som har minst, og det er særlig
alvorlig når det er fellesskapets midler vi snakker om. Når en liten
gruppe får stikke av med gevinstene samtidig som vanlige folk sliter
med strømregningene, er det provoserende. I stedet for å havne i
lommene til krafttradere burde pengene gå til fellesskapet: til
offentlige barnehager, skoler og eldreomsorg.
Et samlet storting stilte seg bak regjeringens
eierskapsmelding i 2022 og tydelige forventning om moderasjon når
det gjelder lederlønninger og bonusordninger i statlig eide selskap.
Daværende næringsminister, Vestre, gikk ut og lovet tydelige grep
for å strupe galopperende lederlønninger. Nå skulle maksimal oppnåelig
bonus halveres, og ingen toppledere skulle få større lønnsutvikling
enn de ansatte – ikke i prosent, men i kroner og øre. Statens forventninger
gjelder hele konsern.
Men det har vist seg at han talte for døve
ører. Mange av selskapene hvor staten er eier, har omgått forventningene
om moderasjon og statens retningslinjer for lederlønn, noe som har
kommet fram i en rekke rapporter og avisartikler, sist dokumentert
i Riksrevisjonens undersøkelse av bonusordninger, som er behandlet
i denne salen tidligere i dag.
Det er ikke første gang Riksrevisjonen finner
at lønnsveksten hos ledende ansatte i statlig eide selskap er høyere
enn i samfunnet for øvrig. Statkraft ser heller ikke ut til å ha
lyttet til signalet om mer åpenhet om denne lønnsfesten. Statkraft
vil ikke oppgi hva deres øvre grense er for hvor mye en person kan
få for ett år. Statkraft vil ikke oppgi verken summen av bonuser,
enkeltbonuser, antall ansatte som deler bonusene, eller hvordan
ordningene er satt opp.
Nå har ministeren en gyllen mulighet til å
dyrke åpenhet, til å sette en stopper for den utbytte- og bonusfesten
som er i denne bransjen, og jeg ser fram til å høre på ministerens
redegjørelse.
6. mar 202510:05· Innlegg
På vegne av representantene
Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes
og meg selv fremmer jeg forslag om ti grep for mer kontroll over kraften.
På vegne av representanten Lars Haltbrekken
og meg selv fremmer jeg forslag om stans av dumping av gruveavfall
i sjø.
4. mar 202511:34· Replikk
Takk for et godt
spørsmål. Det er ikke meningen å la fakta ødelegge en god, følelsesdrevet
debatt. Jeg er jo enig i det Helge André Njåstad sa tidligere, om
at folk føler at kriminaliteten øker. Det er riktig at vi nå ser
en liten økning for noen kriminalitetsgrupper, og det skal vi ta
på alvor, men den store fortellingen om hva som har skjedd de siste
tiårene i Norge og i de fleste andre land, er at kriminaliteten
går ned. Det skal vi være glad for.
Derfor er det litt viktig at man klarer å holde
hodet kaldt når man skal diskutere hva de riktige tiltakene er, når
vi ser et endret kriminalitetsbilde. Da mener jeg det er viktig
med mer tilstedeværende politi, målrettet innsats, satsing på forebygging
og raske reaksjoner – som vi har vært veldig tydelige på. Det jeg
prøver å ta til orde for, er at vi skal ha en fakta- og kunnskapsbasert
debatt om dette, og at man ikke skal prøve å male et bilde om at alt
er på vei utfor et stup, for det er ikke riktig. Det som er sant,
er at vi gjør veldig mye bra, og så har vi noen utfordringer, og
dem skal vi ta på alvor.
4. mar 202511:31· Replikk
Takk for et godt
spørsmål, og takk for et veldig godt SV-sitat. Jeg synes det oppsummerer
situasjonen godt. Når det gjelder visitasjonssoner, skal vi huske
på at politiet selv ikke har ønsket dette, og hvis man ser på erfaringene
fra Danmark, peker forskerne nettopp på at det kan gjøre mer skade
enn nytte. Det skader tilliten hos menneskene i områdene med kriminalitetsutfordringer,
og det man har sett fra andre typer undersøkelser, er at hvis mennesker
har lav tillit til politiet, lar de være å tilkalle politiet når
de selv har problemer. Da kan ikke politiet gjøre jobben sin, og
jeg er opptatt av å ha et politi som faktisk kan gjøre jobben sin.
Så er jeg ikke enig i beskrivelsen av hvordan
SV er i kriminalitetsbekjempelsen. Ja, vi skal være tøffe mot årsakene
til kriminalitet. Derfor er jeg stolt over at vi er tydelige på
å forhindre og forebygge kriminalitet, for det beste vi kan gjøre,
er å forhindre at kriminalitet skjer. SV har jo vært den tydeligste
pådriveren for et hurtigspor i domstolene, så vi sørger for at de
ungdommene som begår kriminalitet, får raske reaksjoner, til beste
for seg og samfunnet.
