OverStortinget

Grunnlovsforslag 20 har blitt til fordi det lenge har vært en diskusjon om prinsipper for fellesskapets eiendomsrett til havets ressurser. Tidligere har det vært uttrykt stor grad av enighet om dette, men det har ikke vært mulig å finne en felles formulering. Derfor prøver vi igjen. Bakgrunnen for dette forslaget er for så vidt litt den samme som for grunnlovsforslag 22 om allemannsretten, som vi kommer tilbake til i neste runde, og at vi i Norge langt på vei er enige om at fisken i havet tilhører fellesskapet. Derfor er også formuleringen vi har foreslått, ganske enkel. Den sier: «Dei viltlevande marine ressursane, og retten til å hauste desse, høyrer fellesskapen til.» Det er en kort og grei formulering som det neste storting kan få gleden av å vedta. Hvorfor er dette nødvendig hvis mange mener dette er hovedregelen, og den for så vidt er nedfelt i gjeldende særlovgivning? Jo, det er fordi vi stadig ser diskusjoner om retten til å høste av og forvalte de marine ressursene. En direkte årsak er Volstad-dommen fra 23. oktober 2013 i Høyesterett, der det riktignok ble slått fast at myndighetene hadde lov til den reguleringen som var foretatt, men det var med bare én stemmes overvekt. Da er det slik at det prinsippet vi her søker å få grunnlovfestet, i hvert fall etter min oppfatning ikke ville ha vært oppfylt hvis det hadde vært én stemmes overvekt for den motsatte konklusjonen. Det har gjort at når det gjelder presset på muligheten til å ha et felles eierskap til havets ressurser og til å regulere hvem som skal høste av dem, har det blitt enda tydeligere at det er viktig og nødvendig å slå fast det prinsippet som er en del av fiskerilovgivningen, i grunnlovs form. Det finnes eksempler fra andre land som i langt større grad har tillatt privatisering av evigvarende fiskekvoter, som viser at utviklingen i de landene når det gjelder å kunne høste av og tjene på havets ressurser, gjør at de havner i situasjoner der veldig få sitter på den egentlige bruksretten til de viktige ressursene. Det er en politikk jeg og Arbeiderpartiet mener det i Norge er relativt bred enighet om ikke å forfølge, men som likevel understreker den betydningen det kan ha at grunnlovsforslaget som her er framlagt, med bred støtte forhåpentligvis kan vedtas i neste periode.