OverStortinget

I mai i fjor gikk et enstemmig storting inn for å grunnlovfeste domstolenes uavhengighet. Det var på tide, og det var viktig. Når demokratiet og rettsstatsverdier utfordres i Europa, må vi i Norge bidra til å styrke demokratiets stilling her hjemme og i verden gjennom å støtte opp under uavhengige domstoler, frie medier, fagforeninger og øvrig sivilsamfunn. Når det neste storting skal behandle grunnlovsendringer, er det på tide at påtalemyndighetens uavhengighet blir grunnlovfestet. Arbeiderpartiet ønsker å bygge en sterk rettsstat gjennom å grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet. En grunnlovfesting vil være en viktig garanti mot at politiske styresmakter gjennom flertallsvedtak her i Stortinget forsøker å gripe inn i påtalemaktens vurderinger og avgjørelser knyttet til straffeforfølging i enkeltsaker. Forslaget kommer opprinnelig fra straffeprosessutvalgets vurdering og begrunnelse i NOU 2016: 24, som førte til at det ved lov av 1. november 2019 nr. 71 ble inntatt en ny bestemmelse i straffeprosessloven om at påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak, og at ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse. I tillegg foreslo utvalget at påtalemyndighetens uavhengighet burde grunnlovfestes, slik forslaget vi i dag presenterer, innebærer. I likhet med det vedtatte grunnlovsforslaget om et helhetlig vern av domstolene er utviklingen i resten av verden, også her i Europa, en faktor som må tas i betraktning når vi behandler forslaget om påtalemyndighetens uavhengighet. Det blir dessverre stadig færre av oss som lever i demokratiske samfunn. Autoritære regimer er på frammarsj, noe som gjør at en grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet blir enda viktigere. Vi har en uavhengig påtalemyndighet i dag, og det er heller ikke nærliggende å tro at vi i Norge i nærmeste framtid vil komme i en situasjon hvor dette er truet, men det er i gode tider vi må ruste oss for dårlige tider. De siste månedene har lært oss at en stabil situasjon i dag ikke er en garanti for at det vil være slik i all framtid. En grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet vil være en viktig sikkerhetsventil mot autoritære krefter i folkevalgte organer og for beskyttelse av demokratiet og av sårbare og særlig utsatte grupper. Riksadvokaten og Advokatforeningen har støttet forslaget fra straffeprosessutvalget. Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, har også ønsket seg en grunnlovfesting. La meg referere deler av NIMs uttalelse, gjengitt i Innst. 301 S for 2023–2024: «Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt å vurdere denne grunnlovfestingen, fordi de mener det styrker menneskerettsvernet og rettsstaten i Norge. NIM viser til at det er en nær sammenheng mellom hvordan påtalemyndigheten jobber og beskyttelsen av sentrale menneskerettigheter. Etterforskning av straffesaker skal ikke bli påvirket av politiske hensyn i enkeltsaker. Prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet har, i motsetning til prinsippet om uavhengige domstoler, ingen direkte forankring i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.» Det er en god argumentasjon for Arbeiderpartiet, som støtter forslaget. Så får vi håpe at neste storting får et flertall som kan gjøre de nødvendige vedtak.