OverStortinget

Havbruksnæringen er en av Norges mest lukrative næringer. Gjennom å høste av våre naturgitte forutsetninger har mange skapt verdier for sine lokalsamfunn, samfunnet som helhet og seg selv. Når man får slike ekstraordinære inntekter fra ressurser som eies av fellesskapet, som havet og fjordene våre, er det helt på sin plass med en grunnrenteskatt på havbruk. Skatten som ble innført i 2023, var viktig fordi den sørger for at fellesskapet får ta del i den massive verdiskapingen som er i havbruksnæringen. Men skatten som ble innført, kunne vært mye bedre. Vi i SV foreslo i behandlingen forbedringer i skatten og viktige miljøkrav. Det som er verdt å bemerke, er at til tross for dommedagsprofetier fra næringen om hvor ødeleggende en grunnrenteskatt ville bli, går det så det griner i næringen i dag, uten at viljen til å betale skatten blir noe påvirket av det. Vi er enig med dem som har kritisert utformingen av skatten, som i dag gjør at selskapene tilpasser seg den for å bidra minst mulig tilbake til fellesskapet. NRK har skrevet godt om hvordan selskapene gjør dette. En typisk modell nå er at oppdretterne lager et eget selskap som kun inneholder fisken, lakseselskapet. De andre delene av sjømatproduksjonen, som de ansatte, utstyr, brønnbåter og slakteri, plasseres i andre selskaper, utstyrselskapene. Deretter leier lakseselskapet inn tjenester fra utstyrselskapene. I praksis sender de en regning til seg selv for en jobb de gjør for seg selv. Hvorfor gjør de dette? Jo, fordi det kun er aktiviteten i sjøen som utløser grunnrenteskatt. Produksjon av settefisk, slakting, filetering, pakking eller inntekter fra salg og distribusjon er fritatt for lakseskatt. Men det er ikke disse hullene Høyre ønsker å tette med sitt forslag; vi ser nettopp det motsatte. Høyre er mer opptatt av å foreslå modeller som sørger for at næringen bidrar mindre til fellesskapet, ikke mer. Konsekvensen av å avvikle ordningen med normprisrådet er at skattepliktige får langt større mulighet til å påvirke prisene gjennom internprising, prissamarbeid og andre tilpasningsmetoder. I skattetilpasningsøyemed har de største og mest lønnsomme selskapene en klar konkurransefordel ved at de ofte besitter eller har tilgang til mer juridisk kompetanse. Ved å åpne for at selskapene selv skal innrapportere markedspris på merdkanten og skatte grunnrenteinntekter etter disse, øker skatterisiko og ulovlige skattetilpasninger betraktelig. Dette vil særlig være til økonomisk ugunst for mange mindre aktører, slik man også ser i forbindelse med selskapsbeskatningen. Derfor er det bra at dette forslaget ikke får flertall i dag.