OverStortinget

Senterpartiet vil ha et samfunn med trygge lokalsamfunn og tjenester nær folk i hele Norge. Det politiske målet om å ha små geografiske og sosiale forskjeller har etter vår mening skapt Norge. Det har gitt høy tillit mellom folk, og det igjen har gitt høy produktivitet, stor velstand og trygghet. Høy tillit er også viktig for beredskap i en urolig tid. Tillit gjør at vi stiller opp for hverandre og for fellesskapet i hverdag, i krise og, i verste fall, i krig. Tilliten kommer ikke av seg selv, og derfor må vi videreutvikle og styrke den norske velferdsmodellen og verdifellesskapet. Vi må hegne om den private eiendomsretten, og vi må løfte fram folkestyret og blandingsøkonomien. Perspektivmeldingen gir oss viktig kunnskap, men som jeg var inne på i replikkrunden: Historien har også vist at det er krevende eller helt umulig å si noe sikkert om framtiden. Derfor må vi heller ikke stirre oss blind på usikre prognoser i meldingen og glemme at vi også kan påvirke og styre den utviklingen som kommer. Senterpartiet vil minne om at nasjonalstaten er det sterkeste vernet de svakeste har. Det er en forutsetning for at vi skal ha et samfunn med små forskjeller der alle innbyggerne blir hørt, uansett sosial status eller bakgrunn. Nasjonalstaten er under press. Selv om det norske folkestyret to ganger har sagt nei til norsk medlemskap i EU, ser vi at makt og ressurser sentraliseres og flyttes fra folkevalgte organ i Norge til overstatlige institusjoner og organisasjoner som EU og internasjonale finansinstitusjoner eller multinasjonale selskap. I tillegg har vi sett en økende tendens til rettsliggjøring av samfunnet, hvor avgjørelser som tidligere ble tatt av folket gjennom demokratiet, i stedet blitt tatt av domstoler. Perspektivmeldingen peker på store utfordringer. En av dem er at det er for få i jobb, og en annen er at det er for få barn. Fødselstallene i Norge har gått fra 1,98 i 2009 til bare 1,40 i 2023 målt i antall barn per kvinne, og vi må helt opp på 2,1 hvis innbyggertallet skal holde seg stabilt over tid. Det er en av de store samfunnsutfordringene som gir særlig store utslag i distriktene. Senterpartiet mener at det over tid vil føre til økonomisk ubalanse, økt forsørgerbyrde og mangel på arbeidskraft. Da vi satt i regjering, gjorde vi en rekke tiltak for å legge bedre til rette for det å få barn i hele landet, og spesielt i distriktskommunene. Blant annet satte vi ned barnehageprisen for alle til 2 000 kr og maks 1 500 kr i utkantkommuner. Vi innførte også gratis kjernetid i SFO, økte barnetrygden, sikret bedre tilgang til lån for familier med mange barn, og vi styrket foreldrepermisjonen. Senterpartiet har også sørget for en gjeldssletteordning for studielån i utkantkommuner, noe som er et viktig økonomisk tiltak for mange unge familier. Vi har brukt hele 18,5 mrd. kr på denne typen tiltak i løpet av de tre og et halvt årene vi satt i regjering, og vi mener det har vært nødvendige prioriteringer for å møte utfordringene perspektivmeldingen legger fram. Når det gjelder inkludering i arbeidslivet, er mange av disse tiltakene viktige også for å få til det. Det er for mange som står utenfor arbeid i kortere perioder eller permanent. Hele 17 pst. av befolkningen mottok uføretrygd i 2019, og av dem som først har havnet på uføretrygd, er det svært få som kommer tilbake til arbeidslivet igjen. Senterpartiet har bl.a. bidratt til at vi har fått en opptrappingsplan for psykisk helse. Vi må styrke lavterskeltilbudene for dem som faller utenfor. Vi må også satse videre på et sterkt offentlig helsevesen som er tilgjengelig for alle, og derfor vil Senterpartiet skrote helseforetaksmodellen. Senterpartiet mener at tjenester nær folk er grunnleggende viktig for å sikre aktivitet, bosetting og fødsler over hele landet og for å sikre trygghet og livskvalitet som bidrar til å holde folk i jobb. Til slutt vil jeg innom at folk må få bedre hverdagsøkonomi. Mange har vært gjennom en veldig tøff tid med høy rente og økte kostnader. Som jeg har vært inne på, innførte vi i regjering flere tiltak for å bedre økonomien. I tillegg til de jeg har nevnt, er strømstøtteordningen et av de tiltakene folk merker best. I Stortinget har vi foreslått ytterligere 26 tiltak for å sikre lave og stabile strømpriser og ta tilbake kontrollen over systemet, for vi mener det ikke er nok å kompensere med penger på statsbudsjettet, men at vi må ta systemgrep for å sikre lave og stabile priser for alle. Det er viktig ikke bare for folk, men også for næringslivet.