1. apr 202518:19· Replikk
Det britiske arbeiderpartiet
har et helt annet syn på helseforetaksmodellen enn det norske, hvis
jeg skal legge dette svaret til grunn. Nå har Keir Starmer i Storbritannia
akkurat gått ut og sagt at han vil avskaffe britenes versjon av
helseforetaksmodellen. Han sier at vi må bringe ledelsen tilbake til
demokratisk kontroll. Han sier at han ikke kan forklare et dobbelt
lag av byråkrati for det britiske folk, og han sier noe som jeg
er veldig enig i: at pengene heller bør brukes på sykepleiere, leger,
operasjoner og legetimer.
I lys av perspektivmeldingen: Hvordan vil finansministeren
forsvare det udemokratiske byråkratiet som helseforetaksmodellen
utgjør?
1. apr 202518:16· Replikk
Hvis vi skal lykkes med å løse
utfordringene i perspektivmeldingen, må vi bruke offentlige penger
fornuftig. Helseforetaksmodellen er et skrekkeksempel på at byråkratiet
har est ut, og at folkestyret blir fullstendig umyndiggjort. Nå
er det over 300 direktører i det offentlige helsevesenet, og det
er under 300 intensivsenger. Bare mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har sittet i regjering og styrt sammen, har helseforetakene foreslått
å legge ned rusinstitusjoner, legge ned distriktspsykiatriske sentre
og legge ned akuttberedskap ved sykehusene. Det er ikke bra for
å nå målene om inkludering i arbeidslivet og mer friskliv i hele
landet.
Med den modellen er jo de som faktisk er valgt,
altså regjeringen og Stortinget, fullstendig umyndiggjort. Mitt
spørsmål er derfor om Arbeiderpartiet vil være med Senterpartiet
på å skrote helseforetaksmodellen og ta tilbake demokratisk styring
over helseforetakene.
1. apr 202517:03· Replikk
Veldig ofte – det er i hvert
fall min erfaring – er effektivisering og sentralisering mer eller
mindre det samme. Hvis man f.eks. ser på Fremskrittspartiets effektivisering
av politiet, innebar det å legge ned 120 politistasjoner over hele
Norge. Nå har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering sammen
valgt å etablere 20 nye, og der er jo utgiftene til selve stasjonene
veldig, veldig små, det innebærer i realiteten fem politifolk. Så
vi har ved de 20 nye stasjonene fått flere politifolk ut i hele
Norge. Er politiet et av de områdene som Fremskrittspartiet ønsker
å effektivisere? Og hvordan skal man eventuelt gjøre det uten å
sentralisere mer?
1. apr 202517:02· Replikk
Fremskrittspartiets representant
brukte mye tid i innlegget på å snakke om effektivisering av offentlige
utgifter. Veldig ofte er det ensbetydende med sentralisering. Jeg
vil egentlig stille det samme spørsmålet til Fremskrittspartiet
som jeg stilte til representanten fra Høyre: Hvilke tiltak er det Fremskrittspartiet
ønsker å gjøre, og hva ønsker man å gjøre for å motvirke de negative
demografiutfordringene i de minste kommunene, som har sentralitetsgrad
5 og 6?
1. apr 202516:56· Replikk
I Senterpartiet forholder vi
oss til det som skjer nå, nemlig at Høyre har et klart mål om å
jobbe aktivt for norsk medlemskap, og at det kan skje på veldig
kort varsel. Det drar det jo enda lenger vekk fra det som er vårt
utgangspunkt, nemlig at vi må bruke mer av det handlingsrommet Senterpartiet mener
ligger i EØS-avtalen. Akkurat nå er det ikke politisk flertall for
å gå ut av EØS-avtalen, men Senterpartiet mener Norge er tjent med
at de til enhver tid styrende partiene tør å si til EU når noe er
galt, når vi ikke ønsker å innføre noe i Norge. Vi mente f.eks.
at vi burde bruke reservasjonsretten overfor EUs fjerde energimarkedspakke,
noe Arbeiderpartiet, som sitter i regjering nå, mener vi ikke har
mulighet til å gjøre. Der er vi uenige om hva slags handlingsrom
det er i den avtalen vi har. Vi kommer til å fortsette å stå på
for at vi skal utnytte det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen, og
vi skal i hvert fall si nei til et norsk EU-medlemskap.
1. apr 202516:54· Replikk
Det er alltid interessant å
diskutere med EU-tilhengere som nekter å se EUs svakheter. Det er
en udemokratisk innretning. De har massive utfordringer med byråkratiet
sitt. De har allerede problemer med at medlemslandenes innbyggere ikke
føler seg hørt i systemet. Vi har gitt fra oss kontroll over kraften
vår til et system vi ikke rår over, og nå vil altså Høyre og Arbeiderpartiet
gi vekk enda mer kontroll. Vi har heller ikke kontroll på arbeidsinnvandringen.
Det er vel kjent at Senterpartiet mener handelsavtaler er en bedre
løsning enn det.
1. apr 202516:52· Replikk
Det som er den store faren akkurat
nå, er jo at Høyre ønsker å melde Norge inn i EU, og at også regjeringspartiet
Arbeiderpartiet er veldig EU-positivt. Det Senterpartiet tar til
orde for, er at vi må ha ryggrad i møte med EU og f.eks. si nei
til EUs fjerde energimarkedspakke, noe som vi tror er veldig negativt
for bl.a. næringslivet, fordi det fører til at vi ikke har kontroll
på strømmen som produseres i Norge, på prisene og alt det som følger
med det.
Noe annet er arbeidsmarkedet. Vi har en helt
ukontrollert arbeidsinnvandring på grunn av EØS-avtalen. Senterpartiet
mener vi må se på hvordan vi kan få bedre kontroll på arbeidsinnvandringen.
Vårt mål er at vi skal ha mest mulig styring
av Norge i Norge, her i denne sal, og minst mulig overstyring fra Brussel.
Der har våre partier rett og slett veldig forskjellig inngang.
1. apr 202516:46· Innlegg
Senterpartiet vil ha et samfunn
med trygge lokalsamfunn og tjenester nær folk i hele Norge. Det
politiske målet om å ha små geografiske og sosiale forskjeller har
etter vår mening skapt Norge. Det har gitt høy tillit mellom folk,
og det igjen har gitt høy produktivitet, stor velstand og trygghet. Høy
tillit er også viktig for beredskap i en urolig tid. Tillit gjør
at vi stiller opp for hverandre og for fellesskapet i hverdag, i
krise og, i verste fall, i krig. Tilliten kommer ikke av seg selv,
og derfor må vi videreutvikle og styrke den norske velferdsmodellen
og verdifellesskapet. Vi må hegne om den private eiendomsretten,
og vi må løfte fram folkestyret og blandingsøkonomien.
Perspektivmeldingen gir oss viktig kunnskap,
men som jeg var inne på i replikkrunden: Historien har også vist
at det er krevende eller helt umulig å si noe sikkert om framtiden.
Derfor må vi heller ikke stirre oss blind på usikre prognoser i
meldingen og glemme at vi også kan påvirke og styre den utviklingen
som kommer.
Senterpartiet vil minne om at nasjonalstaten
er det sterkeste vernet de svakeste har. Det er en forutsetning for
at vi skal ha et samfunn med små forskjeller der alle innbyggerne
blir hørt, uansett sosial status eller bakgrunn. Nasjonalstaten
er under press. Selv om det norske folkestyret to ganger har sagt
nei til norsk medlemskap i EU, ser vi at makt og ressurser sentraliseres
og flyttes fra folkevalgte organ i Norge til overstatlige institusjoner
og organisasjoner som EU og internasjonale finansinstitusjoner eller
multinasjonale selskap. I tillegg har vi sett en økende tendens
til rettsliggjøring av samfunnet, hvor avgjørelser som tidligere
ble tatt av folket gjennom demokratiet, i stedet blitt tatt av domstoler.
Perspektivmeldingen peker på store utfordringer. En
av dem er at det er for få i jobb, og en annen er at det er for
få barn. Fødselstallene i Norge har gått fra 1,98 i 2009 til bare
1,40 i 2023 målt i antall barn per kvinne, og vi må helt opp på
2,1 hvis innbyggertallet skal holde seg stabilt over tid. Det er
en av de store samfunnsutfordringene som gir særlig store utslag
i distriktene. Senterpartiet mener at det over tid vil føre til
økonomisk ubalanse, økt forsørgerbyrde og mangel på arbeidskraft.
Da vi satt i regjering, gjorde vi en rekke tiltak for å legge bedre til
rette for det å få barn i hele landet, og spesielt i distriktskommunene.
Blant annet satte vi ned barnehageprisen for alle til 2 000 kr og
maks 1 500 kr i utkantkommuner. Vi innførte også gratis kjernetid
i SFO, økte barnetrygden, sikret bedre tilgang til lån for familier
med mange barn, og vi styrket foreldrepermisjonen.
Senterpartiet har også sørget for en gjeldssletteordning
for studielån i utkantkommuner, noe som er et viktig økonomisk tiltak
for mange unge familier. Vi har brukt hele 18,5 mrd. kr på denne
typen tiltak i løpet av de tre og et halvt årene vi satt i regjering,
og vi mener det har vært nødvendige prioriteringer for å møte utfordringene
perspektivmeldingen legger fram.
Når det gjelder inkludering i arbeidslivet,
er mange av disse tiltakene viktige også for å få til det. Det er
for mange som står utenfor arbeid i kortere perioder eller permanent.
Hele 17 pst. av befolkningen mottok uføretrygd i 2019, og av dem
som først har havnet på uføretrygd, er det svært få som kommer tilbake
til arbeidslivet igjen. Senterpartiet har bl.a. bidratt til at vi
har fått en opptrappingsplan for psykisk helse. Vi må styrke lavterskeltilbudene
for dem som faller utenfor. Vi må også satse videre på et sterkt
offentlig helsevesen som er tilgjengelig for alle, og derfor vil
Senterpartiet skrote helseforetaksmodellen. Senterpartiet mener
at tjenester nær folk er grunnleggende viktig for å sikre aktivitet,
bosetting og fødsler over hele landet og for å sikre trygghet og
livskvalitet som bidrar til å holde folk i jobb.
Til slutt vil jeg innom at folk må få bedre
hverdagsøkonomi. Mange har vært gjennom en veldig tøff tid med høy
rente og økte kostnader. Som jeg har vært inne på, innførte vi i
regjering flere tiltak for å bedre økonomien. I tillegg til de jeg
har nevnt, er strømstøtteordningen et av de tiltakene folk merker
best. I Stortinget har vi foreslått ytterligere 26 tiltak for å
sikre lave og stabile strømpriser og ta tilbake kontrollen over
systemet, for vi mener det ikke er nok å kompensere med penger på statsbudsjettet,
men at vi må ta systemgrep for å sikre lave og stabile priser for
alle. Det er viktig ikke bare for folk, men også for næringslivet.
1. apr 202516:36· Replikk
Vi trenger folk som kan jobbe
i f.eks. helse- og omsorgstjenesten, for å ta vare på våre eldre
i de kommunene Nordby Lunde her omtaler som at det nesten ikke bor
noen som helst i. For de menneskene som bor der, er det viktig at
de også kan få gode tjenester – særlig de eldre som bor der, som kanskje
har levd et langt liv der, bidratt til den norske velferdsstaten,
og kanskje har mange slektninger som har valgt å flytte til Oslo
eller Bergen og ikke kan hjelpe dem.
Et tiltak Senterpartiet gjorde sammen med Arbeiderpartiet
i regjering, var at vi la til rette for nedskriving av studiegjeld
for dem som bor i de minst sentrale kommunene. En person som er
yrkesaktiv, kan få kuttet 25 000 kr i studiegjeld i sentralitetsklasse
5 og 6 og opptil 60 000 kr i året i tiltakssonen i Nord-Norge. Dette
er viktige tiltak, også for beredskap og bosetting i hele landet i
sikkerhetspolitisk sammenheng.
Kan Høyre gi en garanti for at den ordningen
med sletting av studiegjeld ikke vil bli reversert hvis Høyre får regjeringsmakt?
1. apr 202516:34· Replikk
Selv om perspektivmeldingen
er et nyttig verktøy, har historien vist oss at det er veldig vanskelig
å spå framtiden. Senterpartiet tror også at vi kan styre utviklingen
gjennom politiske tiltak. Derfor har vi brukt både penger og innsats
i regjering på å gjøre tiltak for de kommunene som har størst utfordringer
med demografi, og som vil slite mest i møte med at det blir færre
sysselsatte per person over 67 år, nemlig de minst sentrale kommunene.
Vi ser at framskrivingene på denne tabellen synker gradvis med sentralitet
inn mot 2040. Siden Høyre bruker så mye tid og det meste av sine
krefter på å kritisere Senterpartiet for gode distriktstiltak, lurer
jeg på: Hva er Høyres løsning for kommunene som har sentralitet
mellom fem og seks, som er over 200 av landets kommuner?
19. mar 202510:46· Replikk
Neste oppfølgingsspørsmål går
til finansministeren.
Det har blitt en ny kurs for toppledere etter
at Jens Stoltenberg ble finansminister, som jeg har vært inne på.
I perspektivmeldingen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet la fram
sammen, står det at regjeringens politikk skal ta vare på noe av
det som gjør Norge til Norge: at vi er et land med små forskjeller.
Når toppledere i staten nå får en lønnsøkning på 104 000 kr på ett
år, er det i strid med det målet. Vanlige folk i politiet, Forsvaret, kriminalomsorgen
eller Nav tjener ofte 500 000–700 000 kr på ett år, og lønnsgapet
blir dermed mye større. Hvorfor mener finansministeren at det er
rett å øke lønnstaket så mye når det står direkte i strid med Finansdepartementets
egen perspektivmelding?
19. mar 202510:44· Replikk
Før valget i 2021 la Arbeiderpartiet
ut en post på sin offisielle Facebook-konto hvor det sto:
«En toppleder i staten kan få over 150.000
kroner i lønnsøkning på ett år. Mens en gjennomsnittlig arbeider
for 17.000,-.»
Videre sto det:
«Arbeiderpartiet mener alvor – vi vil
de økende forskjellene i samfunnet til livs og tar nå nye grep for å
stoppe lønnsgaloppen i toppen.»
Var det 104 000 kr Arbeiderpartiet mente var
en akseptabel lønnsøkning på ett år?
19. mar 202510:41· Innlegg
Mitt spørsmål går til digitaliserings-
og forvaltningsministeren.
Mens Senterpartiet satt i regjering, styrte
vi på at det ikke skal være for store forskjeller mellom folk. I
Hurdalsplattformen slo vi også fast at vi skulle redusere lønnsforskjeller
i staten. Daværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, var
derfor helt klar på at lønnstaket for toppledere i staten måtte
fryses på 2 mill. kr. Vanlige folk i Forsvaret, i politiet, i kriminalomsorgen,
i Nav – folk som tar høy risiko når de er på jobb, som risikerer
å bli utsatt for vold i jobben sin, som i ytterste konsekvens vil
gå i krig i jobben sin – tjener kanskje mellom 500 000 og 700 000 kr.
Senterpartiet mente at det var viktig at gapet mellom dem som jobber
ute i førstelinjen, og dem som sitter på toppen, ikke blir for stort,
og at 2 mill. kr derfor var mer enn nok for toppledere i staten. Det
slo vi fast så sent som i januar.
Den 4. februar gikk Senterpartiet ut av regjering,
og nå har vi fått en ny finansminister, Jens Stoltenberg, som sitter
her i salen. Han er fra Arbeiderpartiet, og han har åpenbart ikke
hatt de samme tydelige kravene som Senterpartiets finansminister
hadde. Etter bare en måned i regjering alene har Arbeiderpartiet
gått bort fra lønnstaket for statlige toppledere og bestemt at lønnen
til toppledere i staten nå skal heves med 104 000 kr på ett år. Hvorfor
var ikke 2 mill. kr nok for Arbeiderpartiet?
5. mar 202513:08· Replikk
Jeg takker for tydeligheten
om at både flertallet og mindretallet må være orientert om denne
typen saker. Dette er en sak som har skapt stort engasjement i Innlandet.
Det at disse skolene nå blir lagt ned, påvirker mange lokalsamfunn.
Det er ikke bare små skoler langt unna allfarvei det er snakk om,
men det er livskraftige, viktige skoler som er populære, og som
viser gode resultater. Det er institusjoner som gir arbeidsplasser,
og som legger grunnlag for frivillighet, fritidstilbud og ikke minst
for at ungdom kan bo hjemme sammen med sine familier og også ha
en tilknytning som gjør at man kanskje vender tilbake igjen etter
at man har vært ute og fått seg utdanning.
For meg handler denne saken om samfunnsbygging og
forebygging av utenforskap og forskjeller. Hvilken betydning mener
kommunalministeren at videregående skole har for kommuner som Åsnes,
Våler, Lom, Dokka, Nordre Land, Sør-Odal, Nord-Odal eller Skjåk?
5. mar 202513:07· Replikk
Takk for gjennomgangen. Bakgrunnen
for mitt spørsmål er at Innlandet fylkeskommune, hvor Arbeiderpartiet
og Høyre nylig har bestemt å legge ned seks skoler og skolesteder,
har bestilt en medierapport til over 100 000 kr for å analysere medias
dekning av disse nedleggelsene. Etter dette har det blitt kjent
at fylkesordføreren fikk rapporten tilsendt på julaften, 24. desember,
og senere fikk den presentert i slutten av januar, uten at dette
var noe øvrige folkevalgte fikk tilgang til eller hadde kjennskap
til.
Mener statsråden at det var i tråd med gjeldende lovverk
da Innlandet fylkeskommunes kommunikasjonssjef sendte denne rapporten
til fylkesordføreren alene og også ga ham en orientering?
5. mar 202513:03· Innlegg
«Fylkeskommuner kan styres etter
enten en parlamentarisk modell eller en formannskapsmodell. Forholdet
mellom administrasjonen og politikerne i kommunen er forskjellig
i de to modellene. Dersom forholdet mellom administrasjonen og politikerne
ikke praktiseres riktig, vil dette kunne utfordre folkestyret og
skape mistillit.
Kan statsråden gjøre rede for sin forståelse
av informasjonsplikten administrasjonen har overfor politikerne
i henholdsvis en parlamentarisk modell og en formannskapsmodell,
og hva som er forskjellene mellom disse?»
19. feb 202512:15· Replikk
Vi er helt enige om at økte
avgifter er en belastning, det er bra. Det var også viktig for Senterpartiet
da vi satt i regjering, å få redusert barnehageprisen og å få økt
barnetrygden. Også mange av de andre av de sosiale tiltakene vi
har gjort, f.eks. å gi nedskrivning i studiestøtte for folk som
bor i de minst sentrale kommunene, osv., har spesielt vært viktige
gjennom en veldig vanskelig dyrtid, hvor mange har opplevd at lommeboka
ikke strekker til.
Bilen og bilavgiftene er noe folk er veldig
opptatt av fordi det slår direkte inn i veldig manges hverdag, og
det prinsippet som Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen la til
grunn om at man må kompensere bilistene gjennom veibruksavgiften
hvis man skal øke CO2-avgiften, er veldig viktig. Er
det nå sånn at statsråden egentlig åpner for å gå bort fra det,
eller vil han gi en avgiftsgaranti om at eventuelle avgiftsøkninger
også vil bli kompensert gjennom veibruksavgiften, når det gjelder
det som rammer bilistene?
19. feb 202512:13· Replikk
I Norge er vi avhengig av bilen
vår. Vi er et land med veldig lange avstander. Det er mange som
kjører fordi de må, ikke fordi de bare har lyst eller det er mer
praktisk enn å ta kollektivt – for mange er det ingen andre muligheter.
Mange kjører tusenvis av kilometer i året, som de er helt avhengige
av for eget liv og egen hverdag, og slik vi er det for at Norge og
våre arbeidsplasser skal gå rundt. Hvis bensin- og dieselavgiftene
øker, vil også ulempene øke for dem som trenger bilen mest, og det
vil skape større forskjeller, ikke bare sosialt, men også geografisk.
Jeg mener at vi må ha en bilpolitikk som ikke øker de totale avgiftskostnadene
for folk, og særlig fordi det fortsatt er mange som ikke har råd
eller mulighet til å ha elbil. Kan statsråden slå fast at han framover
vil kompensere bilistene for økt CO2-avgift gjennom å
redusere veibruksavgiften like mye, slik regjeringen gjorde da Senterpartiet var
en del av den?
19. feb 202512:10· Innlegg
«Økte avgifter rammer hardest
dem som har dårligst råd fra før. Jeg mener økte avgifter er uklokt
hvis målet er å ha små sosiale og geografiske forskjeller i Norge.
Statsråden uttalte i Politisk kvarter at det er bra å skattlegge,
og at CO2-avgifter er det aller viktigste virkemiddelet
i klimapolitikken. Regjeringen har styrt på en gradvis opptrapping
av CO2-avgiften, som ble lagt frem av Solberg-regjeringen,
frem mot 2030.
Kan statsråden slå fast at han ikke vil øke
avgiftene utover dette?»
6. feb 202513:59· Replikk
Jeg håper den nye Arbeiderparti-regjeringen
vil ta kriminaliteten på stort alvor og ikke være naiv i møte med
det trusselbildet vi har, og de endringene som har vært i kriminaliteten.
I tillegg til i bevæpningsspørsmålet gjelder det i spørsmålet om
visitasjonssoner, som har vært diskutert de siste dagene, i narkotikaspørsmål.
Like før Senterpartiet gikk ut av regjering,
var vi så godt som enige om å legge fram del to av rusreformen.
Vi la sammen fram del én i høst. Vi var enige om å legge fram en
ny straffebestemmelse for mindre alvorlige narkotikasaker, hvor
rusavhengige får hjelp, men hvor andre møtes med bot eller fengsel
i inntil seks måneder. Vi var enige om å klargjøre handlingsrommet
politiet har i disse sakene, sånn at forbudet vi har mot narkotika,
faktisk er effektivt. Kan vi stole på at de viktige lovforslagene
som var planlagt i del to av rusreformen, faktisk vil komme til
Stortinget, sånn at politiet får tilbake det handlingsrommet de
trenger?
6. feb 202513:57· Replikk
Som justis- og beredskapsminister
reiste jeg mye rundt i Norge og møtte politiet. Tilbakemeldingene
fra politifolk, politiledere og fagorganisasjoner er mer og mer
entydige: De ber om generell bevæpning, for samfunnets trygghet,
for folks trygghet og ikke minst for egen trygghet, i en uforutsigbar
hverdag hvor skillet mellom liv og død kan være veldig knapt. Som
justis- og beredskapsminister gikk jeg grundig inn i spørsmålet
om generell bevæpning. Vi satte sammen ned maktmiddelutvalget. De
anbefalte generell bevæpning av politiet, og de pekte også på at politiet
har vist gjennom mange perioder med midlertidig bevæpning at de
håndterer bevæpning på en god måte.
Etter å ha hatt ansvar for politi, trygghet
og sikkerhet i Norge så lenge, har jeg blitt helt trygg på at det
er riktig å innføre generell bevæpning i Norge. Hva mener statsministeren
om generell bevæpning?
9. jan 202512:21· Innlegg
Da vi sto her i forrige
stortingsperiode og Senterpartiet og Arbeiderpartiet var i opposisjon,
var begge våre partier veldig kritisk til hvordan Høyre og Fremskrittspartiet
styrte politiet. Det hadde vært avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt
over mange år, noe som gikk hardt ut over bemanningen, også ute
i politidistriktene. Det hadde også vært en omfattende politireform
som ikke var finansiert fullt ut, og som førte til byråkratisering
uten at man klarte å få nok penger til å ansette politifolk ute
i distriktene.
I tillegg gikk Fremskrittspartiet i statsbudsjettet
for 2020 – det er fem år siden – inn for å barbere utdanningen til
politiet. Man barberte utdanningen på Politihøgskolen i Oslo og
kuttet antallet politistudenter til 400. Da sa daværende justisminister
noe sånt som at vi må beregne hvor mange politifolk vi trenger i
2025, allerede nå, og derfor kan vi ikke ha flere studieplasser
på Politihøgskolen.
Samtidig satt Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i opposisjon og sa at vi var kritiske til det kuttet, for vi mente at
vi trengte flere politifolk. Da vi kom i regjering, var noe av det
aller første vi gjorde, å øke opptaket til Politihøgskolen igjen,
slik at vi – tre år etter det; det tar jo tre år å utdanne noen
i politiet – kunne ansette flere politifolk. Det gjør vi nå. Vi
ser at tallene for dem som har gått ut av Politihøgskolen i fjor,
er veldig høye når det gjelder hvor mange av dem som har jobb. Det
er bra, for de personene trenger vi ute i innsats i samfunnet.
Det har også vært veldig krevende økonomiske
tider for hele Norge, for folk hjemme med sin egen lommebok, for
etater, for politiet og for kriminalomsorgen, men vi har klart å
få ned inflasjonen og styrt trygt gjennom økonomisk krevende tider.
Jeg ble oppfordret senest i fjor vår til å fryse opptaket til Politihøgskolen
i et år, altså fjerne et helt kull. Jeg er veldig glad for at jeg
ikke hørte på det rådet, for de politifolkene trenger vi ute i innsats
i samfunnet når de er ferdigutdannet.
Til spørsmålet om hva som fører til at ungdom
havner i kriminalitet: Vi ser at det er noen nasjonaliteter som
er overrepresentert på statistikken. Da er Senterpartiet og Arbeiderpartiets
svar at integrering er så viktig for å forhindre kriminalitet, mens
Fremskrittspartiets svar er å kutte mange milliarder kroner i integrering. Hadde
Fremskrittspartiet styrt statsbudsjettet for det året vi er inne
i nå, hadde vi altså brukt mange milliarder mindre på integrering,
og jeg tror det hadde ført til mer kriminalitet. Det er svært, svært
uheldig.
Det som ofte fører til kriminalitet, er gjerne
sosiale forskjeller, utenforskap og at man får parallellsamfunn fordi
vi ikke klarer å integrere godt nok. Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har i tillegg strammet betydelig inn på innvandringen, bl.a. med
den laveste kvoten for overføringsflyktninger på mange år – mye
lavere enn det Fremskrittspartiet hadde. De hadde 3 000, nå har
vi 500.
9. jan 202512:16· Innlegg
Høyre hadde ikke lagt fram
en handlingsplan som vi trakk, men de hadde lagt fram en stortingsmelding,
som vi trakk fordi den var helt innholdsløs, helt overordnet. Det
vi trengte, var lovendringer når det gjaldt straff, vi trengte flere
plasser i ungdomsfengsel. Vi har allerede fått flere plasser i ungdomsfengsel,
og nå bygger vi videre på det, både i 2025 og i 2026. Vi har tatt
veldig mange grep. Det er ikke sånn at vi kom inn i regjeringskontorene
og overtok masse som lå der til oss fra Høyre. Høyre hadde konsentrert seg
om å sentralisere politiet, de hadde fokusert på store reformer.
Ungdomskriminalitet var nevnt, men det var betydelige behov for
å prioritere justis-, trygghets- og sikkerhetsfeltet, også når det
gjaldt ungdoms- og gjengkriminalitet.
Det vil komme mer. Vi har bl.a. hatt ute på
høring regler om nye lovendringer for f.eks. å kunne inndra mer kriminelt
utbytte. Det er også viktig for å kunne strupe disse gjengene, de
organiserte kriminelle nettverkene, som ofte er i bakkant og rekrutterer
barn og unge under 18 år inn i kriminalitet. I 2025 har vi lagt
fram Gjengpakke 2, med satsinger innenfor barne- og ungdomskriminalitet
og forebygging, som jeg har sagt, men også for å styrke Økokrim,
styrke innsatsen mot bedragerier, styrke politiet generelt og styrke
Kripos. Vi må i det hele tatt jobbe bredt, og det har vært en av
Arbeiderpartiet og Senterpartiets aller høyeste prioriteter i regjering.
9. jan 202512:14· Innlegg
Til de to siste innleggene
fra Høyre-representanter: Den negative utviklingen innen ungdomskriminalitet
startet omtrent i 2016. Da hadde altså Høyre fem år igjen av sin
regjeringsperiode. Man satte ned barnevernsutvalget, som det akkurat
ble vist til. Da de kom, sa de at den gruppen som vi snakker om
nå, de kriminelle barna under 15 år, har vi ikke klart å finne en
løsning for, så det må justis og helse sammen ta tak i. Det er det
Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå har gjort.
Hvis Høyre hadde vært litt mer offensive mens
de faktisk hadde makten, hadde vi kanskje hatt en litt annen utvikling,
for da vi kom til, måtte vi altså etablere nye ungdomsplasser i
fengsler, vi måtte endre loven knyttet til ungdomsstraff for å skjerpe
den inn. Vi måtte bemanne opp, vi økte opptaket til Politihøgskolen
for å kunne ansette flere politifolk. Det hadde Høyre og Fremskrittspartiet
kuttet. I det hele tatt har vi tatt en lang rekke grep for å møte
disse utfordringene.
Nå har vi en ekspertgruppe som er hurtigarbeidende,
og som skal levere sitt produkt 1. mars. Det ser jeg veldig fram
til. Jeg er også takknemlig for at de har vært villig til å ta på
seg denne jobben og gjøre den på en skikkelig måte, men også innenfor
ganske korte tidsfrister, fordi vi mener at det haster.
9. jan 202511:50· Replikk
Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har gjort lovendringer for at man skal kunne fengsle barn som får
ungdomsstraff. Det var ikke mulig da Fremskrittspartiet satt i regjering.
Det betyr at terskelen har blitt lavere, for før var det ikke mulig
å gi ungdomsstraff, og det var også frivillig for barn å motta den
straffen. Ungdomsstraff innebar ikke å sitte i fengsel. Det var
sånn under Fremskrittspartiet, men under Senterpartiet og Arbeiderpartiet
er det altså mulig å dømme disse barna til fengsel.
9. jan 202511:48· Replikk
Som jeg sa, annonserte vi
allerede i fjor at vi ønsker å se på nye løsninger for denne gruppen,
bl.a. en ny type institusjonstilbud. Vi har bedt en ekspertgruppe
om å utrede en modell som vi til nå har kalt Nasjonale Trygghetshus.
Det skal de gjøre innen 1. mars, og det er en viktig del av arbeidet
med å utvikle et eventuelt sånt tilbud. Så må vi jo se vurderingen
fra denne ekspertgruppen, men det er utrolig krevende når barna
er under 15 år. Etter straffeloven skal de da ikke straffes. Når
de er mellom 15 og 18 år, kan de straffes, men det er heller ikke
hensiktsmessig å sette dem i et vanlig voksenfengsel uten noe mer
oppfølging. Vi ønsker jo ultimat sett å forhindre at de ender opp
med å begå ny kriminalitet, så vi er nødt til å fange dem opp på
en måte som gjør at vi klarer å verne samfunnet tilstrekkelig, men
at vi også klarer å følge opp disse til dels veldig unge menneskene
på en god måte, sånn at de kommer seg ut av kriminaliteten.
9. jan 202511:46· Replikk
Jeg har vært både i Danmark
og i Sverige og har tett dialog med mine kollegaer fra våre naboland
om hvordan vi skal løse disse utfordringene, og jeg tror vi alle
sammen kan lære en god del av hverandre. Den løsningen de har i
Danmark, er absolutt interessant, men jeg ser også veldig fram til
å få denne vurderingen fra ekspertgruppen.
Det er viktig også for oss, f.eks. når det
gjelder barnevernet, at vi ikke ønsker å trekke barnevernets formål
i tvil. Barnevernets formål skal være å være der for barn. Vi må
likevel også se på hvordan vi kanskje kan finne en løsning der samfunnsvern
i større grad kan ivaretas overfor dem under 15 år. Kanskje skal
det ikke ligge under barnevernet og heller ikke under kriminalomsorgen,
kanskje må man tenke helt nytt. Det er slike spørsmål vi har spilt
inn til ekspertgruppen, og så må de gjøre en vurdering. Jeg ser
fram til å få det resultatet.
9. jan 202511:45· Replikk
Vi er innstilt på å jobbe
så raskt som mulig. Så er det krevende å svare sikkert på før vi
vet hva denne gruppen kommer til å foreslå. Dette er et område hvor
det kan være veldig krevende rettslige og prinsipielle spørsmål
rundt hvordan man skal behandle og møte barn som er under 15 år, som
også har rettigheter etter barnekonvensjonen, som setter noen rammer
for hva vi kan gjøre. Vi er i hvert fall innstilt på at dette må
vi komme videre med så raskt som mulig.
Jeg vil også nevne at i budsjettet for 2025
har vi satt av midler til et pilotprosjekt for å nå gruppen barn
under 18 år og se på hva vi kan gjøre også innenfor eksisterende
regelverk, bl.a. under barnevernet.
9. jan 202511:42· Innlegg
Vi har sett en utvikling
hvor stadig yngre personer begår grov og gjentatt kriminalitet.
De er til stor skade for seg selv og for sine omgivelser, og de
skaper mye utrygghet i sine nærmiljø. Dette gjelder også de som
er under den kriminelle lavalder. Noen ganger ser man at denne gruppen,
altså de under 15 år, brukes som løpegutter for organiserte kriminelle
nettverk, og det er en utvikling regjeringen har tatt grep for å
håndtere, på flere måter. Blant annet har vi gjennom de siste to
budsjettproposisjonene til Stortinget foreslått både Gjengpakke 1
og Gjengpakke 2, med omfattende tiltak i både politi, kriminalomsorg
og domstoler og også forebygging i lokalsamfunnene der dette er
en utfordring.
Når det gjelder gruppen under 15 år, satte
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering allerede i fjor i gang
et arbeid med å etablere et tilbud for de barna som begår alvorlig
kriminalitet, og som faller mellom to stoler, fordi de verken kan
eller skal straffes som voksne, men heller ikke fullt ut kan ivaretas
av barnevernet, slik som reglene er i dag. For oss er det viktig
at vi klarer å fange opp dem som faller i dette gapet, og det er
et nybrottsarbeid som ingen tidligere regjeringer har vurdert å
gjøre.
Dette er en gruppe vi må behandle med varsomhet, for
det er barn. Det er barn som skal ha livet foran seg – og ikke et
kriminelt liv, men et godt og konstruktivt liv. Derfor satte vi
tidlig i august ned en ekspertgruppe for å finne rammene for nye
tiltak og for å vurdere et eventuelt nytt bo- og rehabiliteringstilbud.
Den gruppen har jobbet godt, og etter planen skal de legge fram
sin rapport 1. mars 2025. Gruppen ledes av tidligere justisminister
fra Arbeiderpartiet, Knut Storberget.
Dette gjør vi bl.a. fordi det er rundt 200
svært aktive lovbrytere under 18 år som begår gjentatt kriminalitet og
står for mye av økningen i ungdomskriminaliteten, og noen av disse
er også under den kriminelle lavalderen.
Vi har, som nevnt, igangsatt en lang rekke
tiltak, både for dem under 15 år og for dem mellom 15 og 18 år. Jeg
nevnte budsjettpakkene våre, Gjengpakke 1 og Gjengpakke 2. For 2025
har vi bl.a. satt av over 400 mill. kr til målrettede tiltak for
å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Det får virkning nå –
vi er tidlig i januar – og framover. Det er støtte til foreldre,
det er tiltak på skolene, det er tiltak i lokalmiljøet, og det er
flere ungdomsplasser i fengslene for gruppen mellom 15 og 18 år,
sånn at ikke de som dømmes til fengselsstraff, må sone sammen med
voksne – for å nevne noe.
18. des 202418:31· Replikk
Helsetilbudet på Svalbard
er, som på fastlandet, helse- og omsorgsministerens ansvarsområde.
Som jeg har formidlet forholdsvis nylig til komiteen og til offentligheten
for så vidt, er dette et område vi tar veldig alvorlig, og vi vil selvfølgelig
følge det opp. Helse- og omsorgsministeren har sagt at han vurderer
å sende et oppdrag til Helse nord om saken. Jeg kjenner ikke til
om det er sendt ennå, så det kan jeg ikke svare på her nå.
18. des 202418:30· Replikk
Jeg opplever jo – og jeg
kan egentlig mest snakke for meg selv her – at vi snakker ganske
tydelig til offentligheten om at spionasje, fremmed etterretning,
påvirkningsoperasjoner og cyberangrep, ulike hendelser som skjer,
kan komme som et resultat av en intensjon fra Russland eller andre trusselaktører
mot Norge. Siden invasjonen av hele Ukraina skjedde i 2022, har
også denne trusselen økt, og aktiviteten fra trusselaktørene har
økt. Dette er noe vi har høy oppmerksomhet på, også på Svalbard.
Så er det jo alltid en krevende balanse mellom hva slags informasjon
man bør eller kan gå ut med, og hva som er nødt til f.eks. å forbli
gradert.
18. des 202418:28· Replikk
Takk for spørsmålet. Det
er en veldig viktig problemstilling, og det gjelder for så vidt
hele territoriet vårt, men særlig på Svalbard. Dette er noe både
Sysselmesteren og PST har høy oppmerksomhet om. Vi har tilstedeværelse
på Svalbard for politiet og PST, som også har et viktig ansvar for
dette. På generelt grunnlag har også regjeringen ganske nylig lagt
fram forslag for Stortinget om å kriminalisere bidrag til påvirkningsoperasjoner.
Det viser alvoret i disse tingene, og jeg mener at det også er et
viktig bidrag til å tette eventuelle hull i straffelovgivningen
på dette området.
18. des 202418:22· Innlegg
Regjeringen har lagt fram
forslag til svalbardbudsjett for 2025, og det illustrerer godt at
svalbardpolitikken først og fremst er de lange linjers politikk.
Vår forvaltning av Svalbard er langsiktig, og den er forutsigbar.
Målene har ligget uforandret siden Stortingets behandling av svalbardmeldingen
fra 1985, og det er en stor styrke. Det viser også den brede enigheten
i Stortinget rundt svalbardpolitikken. Den ble sist stadfestet i
forbindelse med Stortingets behandling av svalbardmeldingen vi la
fram i mai. Det er svært verdifullt, og vi vil også fortsette med
å jobbe langs de samme linjene i 2025.
Samtidig må svalbardpolitikken tilpasses den
tiden vi lever i. Svalbard omfattes også av en mer krevende sikkerhetspolitisk
situasjon enn vi har sett i nyere tid. Klimaendringene treffer Svalbard,
og det er også behov for store investeringer i infrastruktur i årene
som kommer. Målene for svalbardpolitikken ligger fast, men virkemidlene
må oppdateres i tråd med samfunnsutviklingen.
Komiteen viser til at det er viktig at regjeringen
fortsetter arbeidet med å sikre at Longyearbyen skal være et levedyktig
norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Det vil staten bidra
til, bl.a. ved å bruke store beløp på forvaltningen av Svalbard
hvert år. I innstillingen viser komiteen til at statens utgifter
på Svalbard overstiger inntektene, og at differansen mellom disse
størrelsene øker. Samtidig viser komiteen til at betydelige nasjonale interesser
knyttet til gruppen likevel tilsier et sterkt statlig engasjement.
Forslaget til budsjettramme for 2025 er på 697,3 mill. kr.
Økningen i statens utgifter på Svalbard gjennom
flere år reflekterer både økningen i aktiviteten på Svalbard og
det faktum at Svalbard har vært og er prioritert. Myndighetene og
regjeringen legger stor vekt på at vi skal oppnå målene i svalbardpolitikken,
og det har en utgiftsside. Regjeringen mener – i likhet med det
jeg oppfatter at komiteen gjør – at det er betydelig nasjonal interesse
i å bruke penger på forvaltningen av Svalbard.
2024 har vært et år hvor beredskapen på Svalbard har
vært et sentralt tema. Regjeringen har gjennomført store sikringstiltak
mot snø- og sørpeskred, bl.a. i Vannledningsdalen, som Senterpartiet
og Arbeiderpartiet prioriterte fra budsjettet for 2022. Arbeidene
ventes å avslutte i år, med eventuelle etterarbeider neste år. Videre
har vi også bl.a. varslet at vi vil vurdere grep for å regulere
omfanget av cruiseaktiviteten på og ved øygruppen, som også har
en side til beredskap.
Kullkraftverket ble stengt ned for godt mot
slutten av fjoråret. Over hundre års energiproduksjon på kull tok
med det slutt. Energiomstilling for et lite lokalsamfunn er krevende,
og kanskje enda mer krevende fordi det er i Arktis. Longyearbyen
er ikke sammenkoplet med andre energisystemer, og forsyningssikkerhet
for energi er derfor spesielt viktig. Sysselmesteren sendte i mars
bistandsanmodning til Forsvaret, via Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, for å få hjelp til å bedre redundansen i energiforsyningen
i Longyearbyen på kort sikt. Det er en etablert praksis at Forsvaret
kan bistå ved hendelser på Svalbard. Hendelsen og bistanden illustrerer
den samlede effekten i totalberedskapen, hvor ressurser fra fastlandet
ble transportert hurtig til og installert på Svalbard, og hvor ressurser
tilgjengelig lokalt gradvis ble faset inn.
Når det gjelder framtidig energiforsyning i
Longyearbyen, er Stortinget kjent med at regjeringen har som intensjon
at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen, f.eks.
gjennom Store Norske, og avklare ansvaret for dette så snart som
mulig. Regjeringen har gitt Store Norske i oppdrag å gjennomføre
en konseptvalgutredning av ulike alternativer for framtidig energiforsyning
i Longyearbyen og en tilstandsvurdering av den eksisterende infrastrukturen.
Det har vært bred politisk enighet om hovedlinjene i
svalbardpolitikken i lang tid, som jeg også startet med å si. En
samlet komité understreker i innstillingen at de overordnede målene
for svalbardpolitikken ligger fast, og at forvaltningen av Svalbard
skal være forutsigbar og bære preg av kontinuitet. Jeg er glad for
at vi er enige om det, og regjeringen vil videreføre det arbeidet
i 2025.
17. des 202418:29· Replikk
Jeg mener ikke det er forskjellsbehandling
at vi behandler barn i ulik alder ulikt, for de har forskjellige
behov. Det er naturlig at det kan være forskjeller i hvordan dette
gjøres. For dem mellom 15 og 18 år mener jeg at det er riktig heller
å styrke f.eks. barnefaglig kompetanse og oppfølging i mottak enn
å bruke penger og ressurser på å overføre disse til barnevernet.
Det er en kostnad på potensielt milliarder. Det mener jeg er feil
prioritering når vi kan lage gode forhold på mottak for dem som
er mellom 15 og 18 år.
17. des 202418:27· Replikk
Jeg kan ikke kommentere
enkeltsaker. Det er utlendingsforvaltningen som behandler enkeltsaker,
og som gjør vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Jeg har tillit
til at de gjør gode vurderinger. Det er viktig for tilliten til
hele asylsystemet at vi har en ordning hvor de som ikke har rett
til opphold eller beskyttelse i Norge, blir returnert. Det må vi
fortsatt ha. Jeg har forståelse for at det kan være krevende for
enkeltpersoner som kanskje har vært i Norge lenge, men det er altså
helt grunnleggende for at vi skal evne å hjelpe dem som faktisk
trenger beskyttelse.
17. des 202418:26· Replikk
Egentlig det jeg sa i forrige
replikk: Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at innvandringen
fra Ukraina og annen innvandring må gjøres kontrollert. Vi er nødt
til å ha kontroll over hvordan det løses. Hvis vi skulle avviklet
ordningen fullt ut over natten, og eventuelt tatt ut alle fra de trygge
områdene over natten, ville det antakeligvis ha ført til at utlendingsforvaltningen
potensielt hadde brutt sammen fordi man ikke har kapasitet til det
nå. Så vi planlegger for videre innstramminger, men det må altså
gjøres på en ordentlig måte, sånn at vi fortsatt har god kontroll,
sånn som vi har hatt siden dette begynte.
17. des 202418:24· Replikk
Ordningen med midlertidig
kollektiv beskyttelse ble ikke i seg selv innført for å gi flest
mulig ukrainere beskyttelse her, men det kom veldig mange mennesker
hit som trengte beskyttelse samtidig, og for at vårt forvaltningssystem ikke
skulle bryte sammen, er det en mulighet vi har til å innføre det
som en administrativ løsning.
Nå har vi begynt å stramme kraftig inn på den
ordningen. Det må vi gjøre trinnvis, for vi er nødt til å ha kapasitet
i utlendingsforvaltningen til å behandle alle de søknadene som da
må behandles manuelt. Hvis man eventuelt skal se på de personene
som allerede er her, f.eks. menn i stridsdyktig alder som allerede
har kommet hit, må man altså gjøre en gjennomgang av alle de beskyttelsene
som er innvilget gjennom midlertidig kollektiv beskyttelse. Det
er et arbeid som vil ta tid, men regjeringen har jo også varslet
at det vil bli flere innstramminger i ordningen, og det kan være
en type innstramming som det er riktig å gjøre.
17. des 202418:21· Replikk
Regjeringen vil gjøre innstramminger,
også når det gjelder familieinnvandring, og det vil vi komme tilbake
til. Vi vurderer også andre innstramminger, i tillegg til at vi
har gjort mange. For eksempel har vi reelt sett redusert ytelsene for
dem som er i mottak, i budsjettene for i år, og det kommer til å
fortsette, fordi vi ikke prisjusterer det, samtidig som det har
blitt dyrere å bruke penger.
Vi har gjort kraftige innstramminger overfor
flyktningene fra Ukraina. Vi har sagt at en god del ukrainere ikke
lenger får kollektiv beskyttelse og må søke på ordinær måte. Vi
kommer også framover til å vurdere ytterligere tiltak, for det har
vært viktig for oss hele veien å ha en stram og rettferdig innvandringspolitikk.
Ikke minst har vi kuttet kraftig i kvoteflyktningene. Kvoten var
på 3 000 under Høyre og Fremskrittspartiet. Nå er den altså på 500
for neste år. Det handler om at vi ikke ønsker å legge for stor
belastning på mottaks- og integreringsapparatet og ikke minst kommunene.
17. des 202418:19· Replikk
Jeg vil i hvert fall lytte
til Finland. Finland har ganske nylig opplevd at de ble utsatt for
det de mener er styrt migrasjon fra Russland, som også har vært
en utfordring på grensen mellom Belarus og Polen. Jeg var der senest
i juni og så på mange av tiltakene som de har gjort. Det er noe
også regjeringen har jobbet med over tid, dvs. tiltak for å styrke
grensen på Storskog. Senest denne uken sa jeg at regjeringen vil
bruke 190 mill. kr på å styrke overvåkning, med bl.a. flere sensorer,
og ha enda mer kontroll på Storskog gjennom EUs grense- og visumfond.
Så det er mange eksempler på at vi har hatt en langsiktig og stabil
politikk for å være forberedt på en mulig hybrid trussel fra migrasjon
over Storskog, personer som Russland sender dit med vilje. Det er
også viktig, for vi lærte en god del av de feilene som ble gjort
under forrige asylkrise, i 2015, da Fremskrittspartiet hadde justisministeren.
17. des 202418:13· Innlegg
De siste årene har migrasjonen
til Norge vært preget av krigen i Ukraina. Siden 2022 har over 100 000
personer søkt om beskyttelse i Norge, og 90 000 av dem er ukrainere.
Det har vært gjort en formidabel innsats i kommunene, blant frivillige
og i forvaltningen. Det har vært helt avgjørende for at de ukrainske
fordrevne har blitt tatt imot på en så god måte. Det er regjeringen
takknemlig for.
Russlands angrep på Ukraina fortsetter, og
vi må være forberedt på at det fortsatt kan komme mange fra Ukraina.
I budsjettet er det lagt til grunn en prognose på 22 000 asylsøkere
til Norge i 2025, hvor anslagsvis 16 000 vil omfattes av ordningen
med midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette er svært usikre anslag.
Videre er det sånn at selv om ankomstprognosen for 2025 er lavere
enn ankomstene vi har hatt de siste årene, vil håndteringen fortsatt
kreve stor innsats framover.
For å håndtere ankomster i samsvar med prognosene,
eller endret fra prognosene, for å ha kapasitet til saksbehandling
av nye søknader og forlengelser av kollektiv beskyttelse, samt oppfølging
i mottaksapparatet, foreslår regjeringen å videreføre en bevilgning
på 155 mill. kr til ekstra administrativ kapasitet i UDI. Vi foreslår
også å øke bevilgningen knyttet til innkvartering av asylsøkere,
medregnet utgifter til mottak, vertskommunetilskudd og stønader
til mottaksbeboere, fra 3,4 til 3,8 mrd. kr i 2025.
Norges støtte til Ukraina ligger fast. Vi støtter
Ukrainas forsvarskamp. I snart tre år har de fleste som har flyktet
fra Ukraina til Norge, fått midlertidig kollektiv beskyttelse og
blitt bosatt raskt. Samtidig er det et stort press på kommunene
og tjenesteapparatet. Krigen i Ukraina begrenser seg til noen områder
hvor situasjonen er verre enn andre, og for Ukraina er det også
viktig å unngå at for mange forlater landet, bl.a. for å unngå hjerneflukt.
Derfor er det nå en fordel at regjeringen har gjort innstramminger
sånn at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse ikke rettes
mot personer som kommer fra trygge områder i Ukraina.
Vi har gjort flere innstramminger i ordningen.
Nå har vi strammet inn slik at asylsøkere fra trygge områder i Ukraina
ikke får midlertidig kollektiv beskyttelse. Det innebærer at de
blir vurdert etter det ordinære asylregelverket, og at de fordrevne
fra Ukraina i større grad likebehandles med andre asylsøkere. Vi
vurderer også om det er behov for å gjøre flere endringer i ordningen.
Det kan bli aktuelt.
Regjeringen mener også at det er viktig å se
kvoteflyktningene i sammenheng med ankomstene til Norge. Vi har
hatt historisk høye ankomster på grunn av krigen i Ukraina. Derfor
mener regjeringen at det er helt nødvendig å kutte i kvoten for
overføringsflyktninger. Regjeringens forslag var 200 kvoteflyktninger,
men i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV er enigheten at
vi skal ta imot 500 overføringsflyktninger i 2025. Det er en halvering
fra nivået i 2024 og betydelig lavere enn det Høyre og Fremskrittspartiet
tok imot i sin tid.
Barn som kommer alene til Norge, er en særlig
sårbar gruppe. De prioriteres derfor høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen.
I budsjettavtalen med SV og regjeringspartiene foreslås det en økning
på til sammen 54,7 mill. kr, som vil styrke omsorgstilbudet og ivaretakelsen
av enslige mindreårige i asylmottak. Det omfatter mer barnefaglig
kompetanse i mottak hvor det oppholder seg enslige mindreårige,
og økt kapasitet til UDI til å kartlegge og vurdere omsorgsituasjonen
for enslige mindreårige som kommer til Norge med følgeperson. Det
er også økt kapasitet til Statsforvalterens tilsyn med bo- og omsorgstilbudet,
og mer tilskudd til aktivitetsmidler til barn i asylmottak.
Presset på utlendingsforvaltningen vil være
og er stort, i en tid med høye ankomster fra Ukraina. Det er en stor
utfordring at IT-systemene er utdaterte og til hinder for god og
effektiv saksbehandling. De er dyre å drifte, og det er økende risiko
knyttet til nedetid, informasjonssikkerhet og personvern. Derfor
vil regjeringen ta tak i de grunnleggende utfordringene og få på
plass langsiktige løsninger for en mer effektiv forvaltning. Vi
foreslår å bevilge 100,5 mill. kr til UDI for å starte et flerårig
investeringsprogram for å modernisere IT-systemene, samt en investeringsfullmakt
og kostnadsramme på om lag 2 mrd. kr i perioden 2025–2031. Modernisering
av IT-systemene vil gi mer effektiv saksbehandling, bedre tjenester
for brukerne, bedre samhandling i forvaltningen og bedre kontroll
og sikkerhet både på grensen og i Norge.
13. des 202411:11· Replikk
Jeg besøkte Ålesund fengsel
mens jeg satt i opposisjon her på Stortinget, og det var veldig
tydelig under det besøket at det var behov for å se på nye fengselsløsninger
i Ålesund-området. Jeg husker at i etterkant lagde NRK en reportasje
hvor de klipte inn alle statsrådene som hadde vært på besøk i Ålesund
fengsel opp gjennom tidene og lovt nytt fengsel i Ålesund, uten
at det noensinne hadde blitt noe av. Nå er jeg veldig glad for at
vi har fått det inn i statsbudsjettet som vi står her og diskuterer,
at vi skal se på nytt fengsel i Ålesund og utrede det. Det er et
viktig skritt videre.
For kriminalomsorgen generelt er jeg også veldig glad
for bl.a. budsjettenigheten med SV, som gjør at vi får flere penger
inn til bemanning og tiltak i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen
gjør en utrolig viktig jobb på vegne av storsamfunnet, og vi ønsker
som regjering å se dem.
13. des 202411:09· Replikk
Politiet og kriminalomsorgen
har litt ulike roller. Det er politiet som er lovens lange arm og
forvalter av rettshåndhevelsen til myndighetene. Regjeringen har
ikke tatt stilling til om kriminalomsorgen bør bevæpnes på samme
måte som politiet. Det kan jeg ikke si over bordet her og nå.
Det er bra at Fremskrittspartiet er en tydelig
stemme i debatten om generell bevæpning, men Fremskrittspartiet
har ikke rent flertall i Stortinget, og derfor er heller ikke det
nok til å innføre generell bevæpning.
13. des 202411:07· Replikk
Det er vanskelig fordi flertallet
i Stortinget ikke ønsker permanent bevæpning av politiet, så jeg
kan ikke gå imot det. Både Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og flere andre partier har standpunktet at man ikke skal gå inn
for permanent bevæpning av norsk politi.
Det er en debatt der ute, som jeg registrerer,
og som jeg ønsker velkommen, for jeg tror det er viktig at man jevnlig
har en diskusjon om hvilke maktmidler og hvilke rammer politiet
har til rådighet. Men jeg kan altså ikke på egen kjøl gå mot et
stortingsflertall på det.
Jeg er veldig opptatt av å finne løsninger
på Magnormoen, og det opplever jeg også at det gjøres mye bra arbeid
på både i Justisdepartementet, i Politidirektoratet og også i samarbeid
med svensk politi. Det har også skjedd mye utvikling der.
13. des 202411:05· Replikk
Nei, det vil jeg ikke si.
Det er bra at disse tingene finansieres videre. Jeg tenker at det
viktige er at prosjektet fortsetter, ikke akkurat hvilket budsjett
det står på. At Oslo kommune f.eks. er med og bidrar i et sånt tiltak,
som gjelder deres egen by, tenker jeg er rimelig. Det er også de
som kjenner lokale forhold best. Det er også et poeng: at både forvaltning av
budsjetter og også prioritering av den type tiltak kanskje trenger
å gjøres nært de folkene som tiltakene skal være for, og at det
kan ha en verdi at det er i kommunal og ikke i statlig regi.
13. des 202411:04· Replikk
Vi har jo finansiert pilotprosjekt
for avhopperprogram, bl.a. i Oslo. Det synes jeg er et veldig bra
prosjekt, og etter det jeg forstår, skal det nå finansieres videre
under Oslo kommune. Jeg tenker det er rimelig at også kommunene
er med på innsatsen for å forebygge kriminalitet.
Vi er helt enige om at avhopperprogram er positivt. Jeg
vil heller ikke utelukke at det framover kan bli aktuelt også med
nasjonal finansiering av ulike ting. Det viktige er likevel at disse
tingene skjer. I en del tilfeller er det også kommunene som både
har ansvar for å forebygge kriminalitet og gjøre tiltak i sin kommune
eller by, og som også kjenner de lokale forholdene best.
13. des 202410:57· Innlegg
Norge treffes av flere store
utfordringer samtidig. Vi må håndtere en spent sikkerhetspolitisk
situasjon, terrortrusselen og alvorlig organisert kriminalitet.
Vi bruker 2,8 mrd. kr i Gjengpakke 2 i 2025 på kampen mot kriminalitet,
for at Norge ikke skal bli et «Gangsta's Paradise». De utfordringene
vi står oppi nå, er gjenspeilet i helheten i budsjettforslaget vårt
for 2025.
Også tidligere i år har vi lagt fram solide
satsinger på politi og rett. I Gjengpakke 1 i revidert nasjonalbudsjett for
2024 ble politibudsjettet økt med 1,6 mrd. kr for å styrke innsatsen
mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet.
Den innsatsen videreføres i 2025, i tillegg til at vi foreslår ytterligere 600 mill. kr
til å styrke politiets kompetanse og kapasitet til å bekjempe kriminalitet.
Vi foreslår også 90 mill. kr til å styrke arbeidet mot hvitvasking
og korrupsjonskriminalitet. Økonomisk kriminalitet er også en alvorlig
del av det bildet vi ser.
I regjeringens Gjengpakke 2 skal vi slå hardt
ned på kriminaliteten, men vi skal også forebygge at den skjer. Derfor
bruker vi flere hundre millioner kroner på tiltak mot barne- og
ungdomskriminalitet og forebygging. Vi bruker bl.a. 34 mill. kr
på å etablere et hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen
er under 18 år. Det innebærer både tiltak i domstolene og forbedring
av tiltak rettet mot ungdom innen kriminalomsorgen.
Når vi styrker politiet, må vi også styrke
resten av straffesakskjeden. Derfor har vi videreført rettssikkerhetspakken
vi la fram tidligere i 2024, i budsjettet for 2025. I rettssikkerhetspakken
styrker vi domstolene, bl.a. det administrative og juridiske støtteapparatet
i Høyesterett. Vi sikrer at domstolene har en stabil og sikker IT-drift.
Vi legger til rette for lyd- og bildeopptak ved alle rettssteder.
Det er også foreslått penger til domstolene for å kunne oppgradere
domstolenes lokaler, etablere nye domstoler, sikre minimum to embetsdommere på
hvert rettssted og også sørge for at domstolene kan ha sikkerhet
i sine lokaler. Vi foreslår 250 mill. kr til det i 2025.
Kriminalomsorgen har også hatt en krevende
økonomisk situasjon de siste årene, gjennom høy inflasjon, som har
gått ut over bl.a. bemanningen. Regjeringen mener vi må prioritere
god kriminalomsorg for å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet.
Derfor bruker vi bl.a. 55 mill. kr for å opprettholde aktivitetsnivået
i kriminalomsorgen og også å utrede framtidig kapasitetsbehov.
Det er en stor utfordring i kriminalomsorgen
at mange fengselsbygg er eldre. De er uegnet for fengselsdrift,
og de fører til bruk av isolasjon utover det vi kunne ønske oss
som et ideal. Derfor vil vi bl.a. utrede nytt fengsel for kvinner
på Østlandet og nye fengsler i Ålesund og i Mosjøen-området. Det
er også satt av 42 mill. kr til et forprosjekt om nytt Oslo fengsel,
i tillegg til at det er full framdrift i prosjektet med Ilseng fengsel.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er varig
endret etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, og trusselbildet
er skjerpet. Det påvirker våre sikkerhetstjenesters ansvarsområde,
og vi foreslår å øke bevilgningen til PST med 255 mill. kr. Omfanget
av cyberangrep har også økt betydelig de siste årene. Trusselaktører
tar stadig nye virkemidler i bruk, og angrepene rettes nå mot virksomheter
som ikke har vært rammet tidligere. Derfor setter regjeringen av
42 mill. kr til NSM for bedre å kunne forebygge, håndtere og avdekke
disse cyberangrepene. Kommunene er viktige med sine samfunnssikkerhetsoppgaver
og som en grunnstein i beredskapen. Vi styrker også kapasiteten
hos dem som skal bistå, veilede og støtte kommunene i beredskapsarbeidet,
med 34 mill. kr. Dette går gjennom statsforvalterne.
Det er milliarder av kroner til ikke å få et
«Gangsta's Paradise», men det er også mange lovendringer vi har gjort
som skal settes ut i livet neste år. Hvis du går rundt med en «diamant
på [d]in lillefing, krystallar oppå dinglen [d]in», og «når snuten
spør, si[er] ingenting», kan jeg f.eks. melde om at det neste år
blir mer inndragning. Med Høyre og Fremskrittspartiet var ungdomsstraff
frivillig, men det har Senterpartiet og Arbeiderpartiet endret,
slik at straff for ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, nå
blir et «offer [they] can't refuse».
12. des 202413:26· Innlegg
Jeg vil takke for en god
debatt om et viktig tema som engasjerer veldig mange. Jeg vil også
takke generelt for det store engasjementet som har vært over lang
tid for å få en ny samtykkelov. Det har vært demonstrasjoner, det
har vært kampanjer på nett, det har vært møter. I oktober fikk jeg over
80 000 signaturer fra Amnesty, som krevde at man gjorde endringer
i straffeloven for å fastslå at seksuell omgang uten samtykke eller
frivillig deltakelse er voldtekt. Det er bra at så mange gir uttrykk
for at dette må på plass, og jeg håper og tror at det også i seg
selv kan være med på å rette oppmerksomhet mot det, virke forebyggende
og bevisstgjøre flere.
Hvis vi som samfunn skal lykkes i å forebygge
og stoppe disse voldtektene, er det, som flere har vært inne på,
viktig at vi endrer straffeloven, men vi kan altså ikke stoppe med
det. Vi trenger holdningsendringer. Vi trenger forebygging fra tidlig
alder, at man snakker med barn og unge om grensesetting og hva som
er greit og ikke. Dette er i det hele tatt en veldig stor jobb.
I regjeringen satte vi ned voldtektsutvalget, og vi fikk en utredning
fra dem 8. mars, som blir viktig å følge opp videre for å styrke
hele dette feltet.
Jeg har svart på når vi vil legge fram en samtykkelov. Det
vil vi gjøre i denne perioden, og sånn at den kan behandles i denne
perioden. Mer spesifikt vil det bety før påske, eller den datoen
Stortinget setter som siste frist for å få sakene behandlet.
Jeg vil også si, som jeg var inne på i et tidligere
innlegg, at det er store variasjoner i hvordan andre land har løst
disse utfordringene. Sverige innførte en samtykkelov i 2018, og
det er bra at det har ført til en stor økning i anmeldelser, men
det er også viktig å ha med seg at Sverige også kriminaliserte grov
uaktsom voldtekt i 2018. De hadde ikke kriminalisert det før da,
mens i Norge har grov uaktsom voldtekt vært en del av straffeloven
i lang tid. Man kan ikke se direkte til andre land, men vi har en stor
og grundig utredning fra Straffelovrådet å lene oss på, vi har fått
mange høringsinnspill, og vi har også et tydelig folkekrav om at
samtykkeloven må komme.
12. des 202413:10· Innlegg
Som jeg sa i mitt forrige
innlegg, er det veldig viktig at vi klarer å treffe godt med en
ny samtykkebestemmelse, og det illustrerer egentlig interpellantens
siste innlegg. Det er viktig at vi ikke utformer en bestemmelse
som gjør at vi f.eks., flytter fokuset mer over til hvordan offeret
har oppført seg, eller at det får andre utilsiktede konsekvenser.
Parallelt må vi jobbe med å forebygge og stoppe voldtekter
i bredt i samfunnet. Dette er en kjempeutfordring. Interpellanten
gjenga i sitt første innlegg statistikk over hvor mange som har
blitt utsatt for voldtekt. Når en av fem kvinner sier at de har
opplevd det minst én gang i løpet av livet, er det en erkjennelse
av at samfunnet ikke har klart å levere på dette området.
Det er også noen forhold som vil ligge der
uavhengig av hvordan en samtykkebestemmelse utformes – rundt beviskravet,
rundt bevissituasjonen, rundt holdninger – som vi må jobbe imot
på andre måter, f.eks. med bedre seksualundervisning i skolen, bedre
oppfølging av ofre og mange andre ting. Voldtektsutvalget ga oss
viktig innsikt om det.
Når det gjelder innretningen av den nye samtykkebestemmelsen,
vil vi som sagt komme tilbake til det i en egen proposisjon. Vi
har sett flere andre land innføre samtykkebestemmelser. De er til
dels ulikt utformet, og vi må lage vår egen samtykkebestemmelse
som treffer godt her.
12. des 202413:03· Innlegg
Representanten Heiberg forutsetter
i sin interpellasjon at den som utsettes for ufrivillig seksuell
omgang, risikerer ikke å få sin overgrepssak behandlet etter konseptet
om at kun ja er ja. Det er ikke riktig. Straffeloven § 297, om seksuell
handling uten samtykke, er basert på «bare ja betyr ja»-modellen.
Den som har seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til
det, skal, dersom det ikke foreligger kvalifiserende omstendigheter,
straffes for overtredelse av straffeloven § 297. Spørsmålet er altså ikke
om seksuell omgang uten samtykke bør være straffbart, men hvordan
og på hvilken måte straffeloven bør ramme denne handlingen.
Det er viktig for meg og regjeringen at straffeloven formidler
på en klar og tydelig måte at ingen er seksuelt tilgjengelige før
de gir uttrykk for at de ønsker sex. Derfor ønsker vi å gjøre endringer,
og vi vil legge fram en samtykkelov. Hvordan dette skal gjøres på
en mest mulig treffsikker måte, kommer regjeringen tilbake til Stortinget
med en egen proposisjon om.
Straffelovrådet leverte i desember for to år
siden sin utredning om strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten.
I utredningen gikk rådet gjennom hele straffelovens kapittel om
seksuallovbrudd, og de foreslo en rekke endringer, ikke bare i bestemmelsene som
gjelder voldtekt, men også i flere av de andre bestemmelsene. Det
er et selvstendig poeng for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering
at vi også ser om vi må fange opp andre hull, eller svakheter, i
bestemmelsene om seksuallovbrudd, og ikke bare voldtektsbestemmelsen.
Dette er dermed også et stort arbeid innenfor et komplekst rettsområde.
Da Straffelovrådets utredning ble sendt på
høring i fjor, mottok Justis- og beredskapsdepartementet over 500
høringsuttalelser. Dette er også innspill som er veldig viktige
for arbeidet med proposisjonen.
Regjeringens klare målsetting er å legge fram
et lovforslag tidsnok til at det kan behandles av Stortinget i den
stortingsperioden vi nå er inne i. Etter min vurdering er det viktig
å gjøre et grundig forarbeid før man foreslår endringer i straffeloven.
Det gjelder ikke minst i bestemmelsene om seksuallovbrudd, som bygger
på veldig krevende avveininger mellom flere kryssende hensyn. Et
godt forarbeid er også nødvendig for å kunne lage treffsikre bestemmelser
som hjelper dem som trenger det, og som ikke får utilsiktede konsekvenser,
Som nevnt innledningsvis er det å ha seksuell
omgang med noen som ikke har samtykket til det, straffbart også
i dag. I mange tilfeller rammes slike handlinger av bestemmelsene
i straffeloven om voldtekt. Bestemmelsene dekker en rekke tilfeller
av seksuell omgang under betingelser som utelukker reell frivillighet,
enten det skyldes at gjerningspersonen benytter vold eller truende
atferd, eller at fornærmede sover eller av andre grunner er ute
av stand til å motsette seg handlingen.
Det er også viktig å påpeke at ikke bare forsettlig, men
også grovt uaktsom voldtekt er straffbart i Norge. Voldtektsbestemmelsene
suppleres også av andre bestemmelser. Straffeloven § 295 rammer
en del tilfeller hvor noen misbruker et overmaktsforhold til å skaffe seg
seksuell omgang. Når verken bestemmelsene om voldtekt eller misbruk
av overmaktsforhold er anvendelige, rammes seksuell omgang uten
samtykke som nevnt av straffeloven § 297, om seksuell handling uten
samtykke. Dette har også lenge vært lagt til grunn i juridisk teori,
og ble i 2022 bekreftet av Høyesterett.
Jeg mener at dagens regulering, på tross av
dette, har noen mangler, og for Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering er det viktig å innføre en samtykkelov. Jeg vil spesielt
trekke fram to årsaker til at vi trenger en samtykkelov. For det
første går det ikke i dag tydelig nok fram av straffelovens ordlyd
at seksuell omgang med noen som ikke vil det, er forbudt og straffbart.
For det andre er det også problematisk at noen tilfeller av ufrivillig
seksuell omgang bare rammes av bestemmelsen i § 297 om seksuell
handling. Denne bestemmelsen er utformet med tanke på de mindre
inngripende seksuelle handlingene, som kyssing eller beføling, og
det gjenspeiles også i strafferammen, som er bot eller fengsel i inntil
ett år. Etter regjeringens syn er denne strafferammen for lav til
å reflektere alvoret ved å utsette noen for ufrivillig seksuell
omgang.
11. des 202412:08· Replikk
Jeg kan ikke kommentere
enkeltsaker, som jeg også har sagt mange ganger før. Jeg går heller
ikke inn i behandlingen av enkeltsaker, med mindre det er helt spesielle
tilfeller, og det er regulert i utlendingsloven. Jeg kan derfor
ikke kommentere saken som er bakgrunnen for det siste spørsmålet
her, men på generelt grunnlag er det viktig at de som ikke har lovlig
opphold i Norge, ikke får være her. Da må vi være gode på returarbeid.
Det betyr også at man kan bli utvist hvis man har kommet hit på
uriktig grunnlag eller av andre årsaker ikke lenger får oppholdstillatelse
i Norge.
Så forstår jeg at det er mange utlendinger
som bidrar positivt, og som er ønsket i lokalsamfunnet, men det
er også viktig at vi har en prinsipiell tilnærming til utlendingsregelverket,
og at det forvaltes uavhengig av meg.
