OverStortinget

Jeg synes det er en spennende tanke at mens vi diskuterer perspektivmeldingen her i denne sal, går Norges første astronaut, Jannicke Mikkelsen, i bane rundt jorden. Det gir noen perspektiver. Perspektivmeldingen erstattet i sin tid langtidsprogrammet, som interessant nok kom i forbindelse med Marshall-hjelpen, der USA krevde at mottakerlandene skulle lage en plan for hvordan de skulle bli økonomisk uavhengige av dem. Det er jo et interessant bakteppe for dagens debatt, med dagens geopolitiske situasjon. Norge har veldig gode forutsetninger for å møte framtidige utfordringer, men uten nødvendige reformer svekkes vår økonomiske motstandskraft. Økende geopolitisk risiko, svak produktivitetsvekst og høy offentlig pengebruk truer vår langsiktige velstand. Perspektivmeldingen viser at inntektsveksten per innbygger kan bli nær null fram mot 2060, noe som utfordrer generasjonskontrakten – vårt løfte om å etterlate oss samfunnet i bedre stand til generasjonen etter oss. Regjeringens politikk har svekket det budsjettmessige handlingsrommet, og innstrammingsbehovet har økt siden perspektivmeldingen i 2021. Norge står i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Høyre mener at regjeringen i perspektivmeldingen undervurderer behovet for omprioriteringer på grunn av økte utgifter til forsvar og beredskap, og heller ikke tar inn over seg det store behovet for omstilling Norge har. Regjeringen har økt skattene med over 120 mrd. kr og oljepengebruken med 135 mrd. kr siden 2022. Budsjettdisiplinen er svekket, og midlertidige inntekter og engangsposter har blitt brukt til varig økte utgifter. Næringslivet har fått en uforutsigbar skattepolitikk, og investorer og bedriftseiere med mer enn 50 mrd. kr i formue har flyttet fra landet. Dette svekker Norges muligheter for omstillinger og investeringer, framtidig verdiskaping og norske arbeidsplasser, og dermed også skatteinngangen, som skal finansiere velferd og de oppgavene vi må løse i fellesskap. Høyre foreslår derfor en helhetlig skattereform for å sørge for et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Ifølge OECD bruker Norge mer på utdanning enn de fleste, men norske elever skårer lavere enn snittet. Norge har flere leger og sykepleiere per innbygger enn andre. Likevel går ikke turnusene opp. Vi bruker mer på helse enn de fleste andre land samtidig som vi har verdens høyeste sykefravær, og til tross for høye oljeinntekter er skattene nå blant de høyeste i OECD. Norge har også et langt høyere utgiftsnivå enn våre naboland. Dette viser at det bør være mulig å løse oppgavene smartere og bruke ressursene bedre og dermed kunne styrke både velferd og verdiskaping gjennom skattelette og reformer. Derfor satte regjeringen Solberg i gang et omfattende reformarbeid for å sikre økt kvalitet og bedre ressursbruk, gjennom bl.a. jernbanereform, kommunereform, politireform og domstolsreform, for å nevne noe. Reformarbeidet har ikke bare stoppet opp, det er også delvis reversert. Regjeringen Støre har gitt oss flere fylkeskommuner, opprettet politikontorer ingen har bedt om, og passkontorer der ingen bor, samt gratis ferjer der turister fortrenger lokalbefolkningen – kort sagt gjort det motsatte av hva perspektivmeldingen foreskriver. Vi vet at arbeidskraftmangelen vil øke, særlig i helse- og omsorgssektoren. Reformer er ikke bare nødvendig for å organisere Norge bedre, men også for å få flere i arbeid. Regjeringen Støre har fjernet viktige virkemidler for å få flere inn eller tilbake i arbeidslivet. Arbeidsorientert uføretrygd, som gjorde det lettere for folk på trygd å jobbe litt, er avviklet. Det samme er inkluderingsdugnaden i offentlig sektor, og midlertidige ansettelser og innleie er strammet inn. Det grønne skiftet må sikre vekst og arbeidsplasser, men perspektivmeldingen mangler en konkret strategi for energiomstilling og utslippskutt. Økt fornybar kraftproduksjon er avgjørende for industri og konkurransekraft. Samtidig vil verden trenge olje og gass i overskuelig framtid, og Norge må fortsette leting innenfor klimaforpliktelsene. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norge. Forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, koronakommisjonen og det regjeringsnedsatte EØS-utvalget anbefaler alle sammen et tettere og mer integrert samarbeid med EU for å bevare norske interesser, men det er nesten ikke nevnt i perspektivmeldingen. Det er også et spørsmål om hvor tett og integrert samarbeid med EU vi skal fortsette å be om, før vi like gjerne kunne ha meldt oss inn. Etter fire år med feil kurs trenger Norge en ny regjering som tar tak i disse utfordringene og sikrer en bærekraftig økonomi, et sterkere forsvar og bedre vilkår for verdiskaping. Med dette tar jeg opp Høyres forslag.