OverStortinget

Jeg fikk behov for å kommentere en del av de innleggene som har kommet. Jeg vil gjerne starte med å kommentere det som representanten Marhaug stilte spørsmål om, om hvorvidt disse direktivene og forordningene er EØS-relevante, og hva statsråden eventuelt mener om det. Jeg vil bare minne om at i merknadene fra en samlet komité står det følgende på side 3: «Komiteen viser til at disse direktivene og forordningene er EØS-relevante.» Så da har kanskje Marhaug fått et svar på sitt spørsmål. Jeg mener vi må snakke sant om hva dette er, og hva det ikke er. Det er veldig mange mennesker som går med en illusjon om at vi ikke styrer kraftpolitikken i Norge. Det gjør vi, hver eneste dag, her på Stortinget og i regjering. Høyesterett har gjort en grundig vurdering av myndighetsoverføring i forbindelse med innlemmelsen av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. De sier at ACER/ESA ikke kan bestemme om det skal bygges utenlandskabler eller ikke, at ACER/ESA ikke kan forby restriksjoner på eksport av kraft, og at ACER/ESA ikke bestemmer strømprisene i Norge. Vi må være ærlige, for mange mennesker tror på politikere som sier at dette er noe ACER bestemmer. Nei, det er ikke ACER som bestemmer det. Det må vi være ærlige om. Så kan vi være enige eller uenige om hvorvidt det er klokt å gjøre det. For Arbeiderpartiets del har vi vært for kraftutveksling. Det var Einar Gerhardsen som startet med det, tidlig på 1960-tallet, med våre nordiske naboer. Så er vi de første til å innrømme at kraftmarkedet i Europa ikke fungerer slik det var planlagt. Når Europa var så avhengig av russisk gass, og når Russland brukte det i sin krigføring, og samtidig bygger ned regulerbar kraft, ja, da må vi som norske politikere skåne vår befolkning. Til representanten Elvestuen, som lurer på hva som har forandret seg: Det som har forandret seg, er at Europa ikke har kontroll på sin egen kraft, og da har vi som norske politikere et ansvar for å verne om vårt land. Så har det vært noen kommentarer på hvorvidt vi kan ha tilpasninger i EØS-relevante direktiv eller forordninger. Da vi var i regjering sist, initierte Arbeiderpartiet et veto mot EUs tredje postdirektiv – som den første regjeringen. Vi er ikke redde for å bruke vetoretten, men da må vi ha noe konkret på bordet å si nei til, og per nå har vi ingenting. Vi ser an situasjonen, og så får vi heller vurdere om vetoretten skal brukes eller ikke.