OverStortinget

La meg først takke utenriksministeren for hans redegjørelse for to dager siden, i en tid med mye usikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig og vil være det i lang tid fremover. Russlands ulovlige og brutale krig mot Ukraina viser oss at Europa ikke lenger er et fredelig sted. Norge har bidratt på rett side i denne krigen, og vi kan være sikre på at historien vil gi oss rett i vår støtte til Ukraina. Det norske bidraget er betydelig, og støtten vil fortsette i årene fremover. Det er viktig å ikke undervurdere den økonomiske og politiske støtten Ukraina vil ha behov for etter krigens slutt. Ukrainas fremtid vil ha stor betydning for Norge og Europa. Europeisk sikkerhet er avhengig av en rettferdig fredsløsning. Putin må ikke få anledning til å se krigen som en seier for sine verdier. Dynamikken i krigen påvirkes sterkt av USAs engasjement. Det er derfor viktig at Europa er forutsigbar i sin fortsatte støtte til Ukraina. Presidentskiftet i USA har medført stor usikkerhet knyttet til USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Heldigvis har det kommet klare signaler om at USA står i NATO, og at artikkel 5 fortsatt gjelder. USA er NATOs sterkeste militærmakt og er derfor avgjørende for vår felles sikkerhet. USAs sikkerhetsfokus er ikke lenger bare på Europa, og det fordrer at de europeiske allierte må bidra mer for å ivareta sin egen sikkerhet. Den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret vil bidra til å styrke Norges egen sikkerhet, men den er kanskje ikke tilstrekkelig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Vi må trolig satse enda mer på Forsvaret i årene fremover enn det som ligger i planen – jo raskere, jo bedre. Fremskrittspartiet mener at det nå er viktig å styrke Forsvaret så fort som mulig. Aktivitet må ikke kuttes for å prioritere kjøp av materiell. Vi må faktisk gjøre mer av begge deler nå. Dersom budsjettbanen i langtidsplanen er utilstrekkelig, må regjeringen komme til Stortinget og be om mer penger – noe jeg tror vil få aksept i denne salen. Et annet usikkerhetsmoment er den pågående handelskrigen president Trump har initiert. Den kan også få sikkerhetspolitiske følger. Dersom handelskrigen fortsetter å bygge ned verdensøkonomien, vil dette kunne medføre mindre økonomisk handlingsrom, som igjen kan påvirke de enkelte lands evne til å finansiere forsvar. Selv om det er mye som virker usikkert og uforutsigbart i møtet med USAs nye administrasjon, må vi ikke glemme at USA er vår viktigste allierte. Norge må fortsette å bygge gode relasjoner til USA, og vi må videreutvikle forsvarssamarbeidet. Samarbeidet med våre nordiske partnere blir stadig viktigere. At Sverige, Finland og Norge sammen danner en betydelig kampkraft, er viktig for sikkerheten i nord, også med tanke på den norske suvereniteten på Svalbard. Norsk, svensk og finsk kampkraft er også en viktig faktor for NATOs totale forsvarsevne i vår del av verden. Mer felles øving, trening og samarbeid vil styrke både alliansen og det enkelte lands forsvarsevne. Dette må vi videreutvikle i årene som kommer. Norge har et godt samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen, som har blitt mer omfattende ettersom årene har gått. Norges sikkerhetspolitiske samarbeid med EU er viktig. Vi har mange gode allierte i EU, og en mer integrert tilnærming til sikkerhetspolitiske utfordringer bidrar til å styrke vår felles forsvarsevne og kampkraft. Materiell og utviklingssamarbeid er avgjørende for å få på plass gode og raske løsninger på materiellutfordringer. Mer bruk av samme type materiell blant våre allierte vil forenkle og effektivisere både felles bruk og vedlikehold av materiellet både i fredstid og i tider med krig og konflikt. Fremskrittspartiet er i denne sammenheng opptatt av at norsk forsvarsindustri får forutsetninger som gjør den konkurransedyktig som leverandør. Regjeringen må tilrettelegge for små og mellomstore bedrifter slik at også de kan delta i prosjekter i det europeiske samarbeidet. En felles utfordrer for både Norge, EU og NATO er Kina. Kinas teknologiske og økonomiske fremvekst har endret verdens handel og den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det å forholde seg til Kina er komplisert. Kina er en handelspartner samtidig som de utfordrer våre sikkerhetspolitiske interesser. Det å «frigjøre» seg fra Kina er nærmest umulig med den verdenshandelen vi har i dag. En stor utfordring er at Kina er ledende på en rekke områder som omfatter det såkalte grønne skiftet. I Norge ligger vi på topp i verden når det gjelder tetthet av elbiler. Hittil er ikke Kina den dominerende aktøren i vårt elbilmarked, men de tar stadig markedsandeler. I verdenssammenheng er de klart størst, og det er et signal som nok skremmer de fleste vestlige bilprodusenter. Kinas kobling mellom økonomiske investeringer, handel og sikkerhetspolitikk vitner om en nasjon med store ambisjoner om dominerende makt langt utenfor egne grenser. Vi må ikke være naive overfor kinesisk aktivitet i Norge når det gjelder kinesiske spesialister i norske virksomheter og utdanningsinstitusjoner. Kinesiske aktører som leverer kritisk infrastruktur, er også utfordrende, i tillegg til investeringer som ofte gjøres strategisk. Fremskrittspartiet mener at det i større grad må utarbeides regelverk som begrenser kinesisk deltakelse innenfor både næring, forskning, utdanning og annen samfunnskritisk aktivitet. Avslutningsvis: Regjeringen har valgt å anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Fremskrittspartiet mener at det var en feil beslutning. Vi mener det ga Hamas og andre terrororganisasjoner en seier. Terrorangrepet på Israel i oktober 2023 var voldsomt og brutalt. Den eskaleringen vi har sett etter angrepet, har medført ytterligere store menneskelige lidelser. Dessverre er våpenhvilen som ble innført, brutt, og uskyldige blir fortsatt ofre i konflikten. Det er dessverre lite som tyder på at krigshandlingene vil stanse med det første. Vi må alle håpe at press utenfra får partene til å finne en løsning som kan sikre en varig fred.