La meg aller først takke utenriksministeren
for en redegjørelse jeg selv ikke fikk hørt, fordi jeg var på FN-opphold
i New York. Jeg har imidlertid lest redegjørelsen i ettertid, og
jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til den.
Norge og EU har et tett samarbeid om utenrikspolitiske
spørsmål. Felles innsats øker vårt gjennomslag for felles verdier
og interesser. Norges utenrikspolitikk er svært ofte sammenfallende
med EUs utenrikspolitikk. Vi deler grunnverdier og har ofte samme
mål. På mange områder gjør vi derfor felles sak med EU i utenrikspolitiske
spørsmål. Interessefellesskapet skaper grunnlag for et nært samarbeid
med EU i utenrikspolitikken, selv om Fremskrittspartiet ikke ønsker
norsk medlemskap i unionen.
Norge har opparbeidet et tett og godt samarbeid. EØS-avtalen
legger til rette for en halvårlig politisk dialog om utenriksspørsmål
– en ordning som har fungert godt siden 1995. Den norske utenriksministeren
møter sin kollega fra det til enhver tid sittende formannskapslandet
i EU minst én gang i perioden, dvs. hvert halvår, slik statsministeren
møter formannskapslandets regjeringssjef ved hvert nytt formannskap.
I tillegg møter utenriksministeren EUs høyrepresentant for utenriks-
og sikkerhetspolitikk. Videre er det i partnerskapsavtalen på sikkerhet
og forsvar formalisert en årlig dialog på nivå mellom norsk statssekretær
og visegeneralsekretær fra EU.
Norge og de øvrige EØS-landene har også regelmessige
møter på ekspertnivå med EUs utenrikstjeneste, EEAS, European External
Action Service, om sentrale utenrikspolitiske temaer. Det er årlige
møter om henholdsvis Midtøsten, Vest-Balkan, OSSE, Russland/Sentral-Asia og
Afrika. Norge har også faste halvårlige konsultasjoner på høyt embetsnivå
med EEAS.
Når EU utarbeider felles holdninger og erklæringer om
aktuelle utenrikspolitiske spørsmål, inviteres Norge alltid til
å slutte seg til disse, noe vi gjør i de aller fleste tilfeller.
Dette inkluderer også EUs sanksjonspolitikk. Sanksjoner som virkemiddel
har størst effekt når likesinnede land samarbeider nært, og når
de har bred internasjonal oppslutning. Norge har også anledning
til å slutte seg til EUs innlegg i internasjonale organisasjoner.
Norge og EU har mange felles interesser i sikkerhetspolitikken.
Det er positivt at EU gjennom flere initiativer tar mer ansvar for
europeisk sikkerhet på en måte som utfyller NATO og bidrar til å
støtte opp om transatlantisk samarbeid. Norge er EUs tetteste samarbeidspartner,
og dette gjelder også innenfor forsvars- og sikkerhetsområdet.
Den 28. mai 2024 signerte Norge og EU en partnerskapsavtale
om samarbeid på forsvar og sikkerhet. Avtalen er ikke-bindende,
men sammenfatter og stadfester samarbeidet som allerede pågår mellom
Norge og EU på forsvars- og sikkerhetsområdet. Intensjonen er bl.a.
å styrke samarbeidet om krisehåndtering, forsvarsindustri, romsamarbeid,
kritisk infrastruktur, økonomisk sikkerhet og hybride trusler.
Norge deltar i EUs forsvarsfond, EDF, gjennom
EØS-avtalen og har samme rettigheter som EUs medlemsland. EDF, som
ble etablert i 2021, gir støtte til prosjekter som skal utvikle
forsvarsmateriell og -teknologi. Norsk deltagelse styrker forsvarsindustriens
tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet. EU har også åpnet for
at Norge kan delta i enkeltprosjekter i det fordypete forsvarssamarbeidet,
PESCO. Dette er et forsvarssamarbeid hvor de fleste av EUs medlemsland
er med. Norge, USA og Canada bidrar til PESCO-prosjektet om militær
mobilitet. Dette arbeidet er viktig for at NATO-allierte skal kunne
flytte militære styrker og materiell over landegrensene i fred,
krise og krig.
Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina
har demonstrert at EU og Norge står overfor et usikkert og utfordrende
sikkerhetsbilde i Europa. Norge og EU står tett sammen om støtte
til Ukraina, som vist gjennom Norges generøse bidrag til den europeiske
fredsfasiliteten, EPF. Norges støttepakke til Ukraina, Nansen-programmet,
er også tett forent med EUs støtte til Ukraina.
Norge kan også delta i EUs sivile og militære
krisehåndteringsoperasjoner, noe som er regulert i rammeavtalen
fra 2004.
Norge har deltatt i tre militære og elleve
sivile operasjoner. Blant annet deltar Norge finansielt og med personell
til EUs treningsmisjon av ukrainsk personell og deltar i EU-programmene
ASAP, som er rettet mot å øke produksjonskapasiteten i Europa, og
EDIRPA, som gir støtte til fellesanskaffelser av forsvarskapasiteter.
Regjeringen arbeider også for deltagelse i
EUs nye romprogram, som går fra 2028.
Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale
med Det europeiske forsvarsbyrået, EDA. Gjennom EDA har vi tatt
del i prosjekter som skal sikre leveranser for norsk forsvarsindustri.
Norge deltar også i flere av EUs andre programmer som
bidrar til å redusere felles sårbarheter og bygge motstandsdyktighet
i flere sektorer. Horisont Europa – et rammeprogram for forskning
og innovasjon, og romprogrammene Galileo, som omhandler satellittnavigasjon,
og Copernicus, som omhandler jordobservasjon, er eksempler på dette.
Det samme gjelder EUs digitaliseringsprogram, EUs felles miljø for
informasjonsdeling og EUs sivilbeskyttelsesmekanisme, UCPM. Under UCPM
bidrar Norge med støtte til MEDEVAC, som frakter sårede ukrainere
til sykehus rundt om i Europa. Det er et godt bidrag fra norsk side
når folk rammes av russisk aggresjon, og noe vi skal være stolte
over at vi bidrar til. Fremskrittspartiet støtter selvsagt fullt
opp om dette.
