OverStortinget

Først vil jeg si takk til utenriksministeren for en god og grundig redegjørelse på tirsdag. Vi lever i en svært turbulent verden. Det er et økende antall kriger og konflikter, stormaktsrivaliseringen tiltar, og FN-systemet er under press. Dette gir dyptgripende internasjonale utfordringer som også rammer Norge. Arbeiderpartiets utenrikspolitikk har helt siden 1945 vært forankret i to grunnpilarer. Den ene er FN og folkeretten som fundament for en regelstyrt verdensorden, internasjonal stabilitet og norsk sikkerhet. Den andre er et sterkt forsvar og en transatlantisk sikkerhetsallianse gjennom NATO. Disse grunnpilarene er fortsatt styrende for Arbeiderpartiets utenrikspolitikk. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at USA fremdeles er vår viktigste allierte, og at det er i vår interesse å bevare et godt og nært forhold til USA, uavhengig av hvem som er sittende president. At samarbeidet med USA er blitt mer krevende den siste tiden, endrer ikke dette. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina har rystet den internasjonale ordenen. Det er en stormaktskrig på vårt kontinent, og Russlands ønske om å endre grenser med makt utgjør også et tydelig brudd på folkerettens mest grunnleggende regel: respekt for andre lands suverenitet. Krigen er ikke bare definerende for Ukraina og ukrainernes framtid; den har også store konsekvenser for norsk og europeisk sikkerhet. Noe av det viktigste Norge kan gjøre for å trygge egen sikkerhet, er derfor å støtte Ukrainas frihetskamp. Helt siden starten av fullskalainvasjonen har Norge stått ved Ukrainas side og bidratt med betydelig politisk og økonomisk støtte. Det er viktig, både for å hindre at Russland vinner den ulovlige angrepskrigen og for at Ukraina skal være best mulig rustet for freden den dagen krigen tar slutt. Våre betydelige militære bidrag til Ukrainas forsvarskamp har bl.a. finansiert kritisk nødvendig luftvern, trening av ukrainsk personell og andre viktige tiltak for å støtte Ukrainas forsvarskamp. Den sivile støtten Norge gir Ukraina, bidrar til å opprettholde viktig energiinfrastruktur, gir støtte til viktig humanitær innsats i Ukraina og områdene rundt og sikrer budsjettstøtte til ukrainske myndigheter, slik at de har muligheten til å opprettholde tjenester til vanlige folk. Arbeiderpartiet er klar på at Norge skal videreføre den betydelige støtten til Ukraina så lenge det trengs, basert på ukrainske behov. Norges sikkerhetspolitiske ankerfeste er i NATO. Det skal det fortsette å være. Med Arbeiderpartiet i regjering nådde Norge NATOs 2-prosentmål i 2024. Betydningen av en sterk transatlantisk forsvarsevne er større enn på svært lenge. Trusselbildet er i rask endring, nye virkemidler og nye aktører dominerer, og hybride trusler blir stadig farligere. NATO spiller en stor rolle i å utforme hvordan vi møter disse truslene. Europa må ta større ansvar for europeisk sikkerhet. Nå er hele Norden samlet i NATO, og de nordiske landene er våre nærmeste allierte. Den geografiske, politiske og sikkerhetspolitiske nærheten til de baltiske landene er også av svært stor betydning, samtidig som et styrket samarbeid med Storbritannia og Tyskland blir stadig viktigere. Nordområdene er Norges viktigste strategiske område. Arbeiderpartiet legger stor vekt på å fortsette arbeidet med å fornye nordområdepolitikken i møte med en ny tid. I dette arbeidet må det legges stor vekt på å sikre livskraftige og motstandsdyktige samfunn nord i landet. Det innebærer at Norge skal ha en økt satsing og være verdensledende på polarforskning og forskning i nord. Forskning og kunnskap om polare strøk er strategisk og geopolitisk viktig, og det er vesentlig for å forstå og handle på flere samfunnsområder, som klima, miljø og hav. Tidligere var det et ønske om å samarbeide tettere med vårt naboland Russland i nord. Det er ikke lenger tilfellet. I stedet må vi legge større vekt på samarbeidet med de nordiske landene. Med Sverige og Finland i NATO blir nordområdene også en stadig viktigere del av alliansen. Det er avgjørende for Norge at Europa lykkes. Europeisk samarbeid er viktigere enn det har vært på svært lenge. EØS-avtalen er hjørnesteinen i Norges forhold til EU, men dagens sikkerhetspolitiske utfordringer krever at Norge også engasjerer seg aktivt i områder utenfor avtalen. Som utenriksministeren poengterte i sin åpning av redegjørelsen, står Norge overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Dette understreker behovet for et sterkt europeisk samarbeid. Norges samarbeid med Europa bygger på EØS-avtalen, som sikrer norsk tilgang til EUs indre marked og bygger på prinsippet om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, også kalt de fire friheter. Avtalen gir norske borgere og bedrifter tilgang til et marked med 450 millioner mennesker, samtidig som den sikrer like konkurransevilkår og forutsigbarhet for norsk næringsliv. EØS-avtalen er dynamisk og oppdateres kontinuerlig for å inkludere nye EU-regler som er relevante for avtalen, men den dekker ikke alle politikkområder, som forsvar, landbruk og fiskeripolitikk. Med Europas økende fokus på forsvarssamarbeid og strategisk autonomi vil Norges bidrag være viktig, både for nasjonale interesser og for Europas samlede evne til å møte framtidige utfordringer. Dette er ekstra viktig i en tid hvor USA under Trump-administrasjonen fører en uforutsigbar europapolitikk. Det er derfor gledelig å se regjeringen på jobb hver dag for å unngå at Norge treffes av eventuelle beskyttelsesmekanismer EU innfører dersom dette blir langvarig. Med Arbeiderpartiet i regjering har landet trygg styring. EU har nylig lansert ambisiøse initiativer for å styrke sin forsvarsberedskap gjennom ReArm Europe og hvit bok om europeisk forsvarsberedskap 2030. Disse tiltakene har som mål å mobilisere 800 mrd. euro til forsvarsinvesteringer, styrke den europeiske forsvarsindustrien og etablere en felles europeisk forsvarsunion. Norge er nevnt som en viktig partner i denne prosessen, selv om vi ikke er EU-medlem. Initiativet reflekterer EUs ambisjoner om å ta en mer proaktiv rolle i sikkerhetspolitikken og redusere avhengigheten av eksterne aktører som USA. Som EØS-medlem står Norge i en unik posisjon til å bidra til Europas samlede innsats for sikkerhet og stabilitet, og i lys av den alvorlige sikkerhetssituasjonen kan Norges deltakelse i initiativ som ReArm Europe være av stor betydning for å sikre både nasjonal og europeisk sikkerhet. Vi lever ikke bare i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon – vi befinner oss også i et økonomisk terreng vi ikke har sett maken til på mange tiår. USA, verdens største økonomi, har lansert de høyeste tollsatsene på over 100 år. Vi må tilbake til begynnelsen av 1900-tallet for å finne et lignende tollnivå. Handelen mellom land gjør oss rikere, og det er få som tjener like mye på handel som Norge. Vi eksporterer nærmere halvparten av alle tjenester og varer vi produserer her til lands, og 80 pst. går til land innenfor EØS. Derfor er EØS-avtalen helt sentral for norsk økonomi. Den såkalte trippelskvisen Norge kan ende opp i, er alvorlig. Økt toll for eksport til USA, og deretter beskyttelsestiltak fra EU, er viktig, og det er inngående dekket i den offentlige debatten. Mindre handel og lavere vekst globalt er kanskje den aller største effekten av handelskrigen som nå er igangsatt av USA. Lavere etterspørsel globalt betyr mindre etterspørsel etter norske varer og tjenester. Det setter norske arbeidsplasser i fare, og det er en bekymring vi tar på stort alvor. Arbeiderpartiet styrer trygt i en urolig tid, med den oppskriften som har gjort Norge til Norge, med små forskjeller, store muligheter og et sikkerhetsnett som tar vare på alle i gode og dårlige tider. Arbeiderpartiet tar ansvar i en særdeles urolig tid, og jeg tror velgerne støtter vår kurs når verden har gått inn i mer urolig farvann.