OverStortinget

Metoo-kampanjen var avgjørende for å endre hvordan vi som samfunn ser på og jobber mot seksuell trakassering. Dette er ikke bare isolerte hendelser som rammer enkeltindivider. Det er et kulturelt og strukturelt samfunnsproblem, og det handler om maktmisbruk. For å få bukt med problemet må vi iverksette tiltak som røsker opp i destruktive mønstre. Vi må gi enkeltindivider et solid vern mot trakassering. Venstre synes det er bra at det nå kommer en stortingsmelding om seksuell trakassering, fordi det setter økt politisk søkelys på problemet. Seksuell trakassering kan ha enorme konsekvenser for dem som utsettes for det. Men jeg skulle ønske at regjeringen var mer ambisiøs. At dette fortsatt er et så stort samfunnsproblem, nesten ti år etter at metoo startet, vitner om at allerede igangsatte tiltak ikke er tilstrekkelige. Da blir det for svakt å flikke litt på eksisterende tiltak. Det må kraftigere skyts til, og det må følge penger med tiltakene. I dag sier diskrimineringslovverket tydelig at arbeidsgivere og ledere av ulike virksomheter har et ansvar for å forebygge og hindre seksuell trakassering. Men hvis arbeidsgivere svikter i denne forebyggingen, får det ikke store konsekvenser. Bestemmelsen er nemlig unntatt likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelse om oppreisning. Dette mener vi i Venstre er altfor svakt og må endres. For at vernebestemmelsen skal fungere etter intensjonen, må svikt i forebyggingen få følbare konsekvenser. Derfor må det knyttes sanksjoner til brudd på denne plikten. For å lykkes i forebyggingen mener Venstre også at den i større grad enn i dag må konkretiseres. Det er en rekke gode initiativer på dette feltet, som f.eks. kampanjen Sett strek, som markerer nulltoleranse for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Men altfor mye av det gode arbeidet drives av sivilsamfunnet, ikke av det offentlige. Derfor mener Venstre at det er behov for å lage en nasjonal standard for forebygging av seksuell trakassering, som hele arbeidslivsfeltet kan se hen til. For å sikre at en slik standard vil fungere i praksis, er det etter Venstres syn viktig at aktørene i arbeidslivet kobles tett på utarbeidelsen av en slik standard. Vi i Venstre mener at det er viktig å starte tidlig med systematisk, holdningsskapende arbeid. Her spiller skolen og aktører som Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, en sentral rolle. Barn og unge som har kunnskap om grensesetting, vil også ta med sine holdninger og forventninger inn i arbeidslivet, mer enn tidligere generasjoner. Jeg mener også vi har god grunn til å se nærmere på Kvinnehelseutvalgets forslag om at alderstilpasset seksualundervisning bør bli obligatorisk i alle lærerutdanninger. Jeg viser til Venstres forslag i saken.