OverStortinget

Peter Frølich (H) [10:43:10] (komiteens leder): F-35-programmet handler om Norges sikkerhet og militære slagkraft. Det tok oss en verdenskrig og ganske store ofre å bygge opp den totale dominansen i luftrommet som sikret oss frihet den gangen, og som har sikret frihet i 80 år siden den gang. F-35-programmet sikrer oss dominans i luftrommet også for kommende generasjoner. Det er verdt hver eneste krone som er brukt, men det er også snakk om veldig, veldig mange kroner. Derfor er det helt naturlig at det blir en grundig kontroll med prosjektet, og at man ettergår både potensielle kostnadsoverskridelser og ikke minst at tidsrammen og tidsplanen har vært fulgt godt. Det er fint å se at til tross for ulike partifarger og ulikt grunnleggende syn på kjøpet av spesifikt F-35 har komiteen i all hovedsak klart å samle seg om de mest sentrale funnene og anbefalingene i rapporten. Jeg vil også gi noen kommentarer fra Høyres side til noen av de mest diskuterte punktene i saken, og vi må først innom anskaffelsesreglementet. Det sentrale spørsmålet for oss i gjennomgangen har vært de vedtakene som Stortinget har gjort, og de forpliktelser og forsikringer som regjeringen har gitt overfor Stortinget i prosessen. Det har kommet fram – helt tydelig – en ulik forståelse av hvordan anskaffelsesreglementet for Forsvaret skulle leses. Dette har fått en sentral plass i Riksrevisjonens rapport og i korrespondansen mellom Riksrevisjonen og departementene. Senere ble det også sentralt i høringen vi gjennomførte. Høyre har sluttet seg til det flertallet som mener at eieren av reglementet er nærmest til å tolke hvordan det skal forstås. Med det som utgangspunkt må det selvfølgelig også være en rimelig tolkning av regelverket. Det mener vi også at det har vært i dette tilfellet. Vi anerkjenner at det kan leses på ulike måter, slik bl.a. Riksrevisjonen har gjort, og man kan gjerne mene at regelverket burde vært annerledes, men det vi ser, er at Forsvaret og Forsvarsdepartementet har først anlagt det vi oppfatter som en rimelig tolkning, og deretter – like viktig – har de vært konsekvente og fulgt det konsekvent i perioden, slik vi ser det. De har også vært konsekvente og hatt den samme tolkningen i anvendelsen av reglementet i andre sammenhenger og andre saker. Høyre slutter seg altså til det flertallet som mener at håndteringen på det punktet ikke kan gi grunnlag for kritikk. Jeg har også noen korte kommentarer til tidsplanen. Det har vært fremmet sterk kritikk, bl.a. fordi tidsplanen for dette programmet ikke har vært holdt hundre prosent. Flertallet, hvor Høyre da inngår, har et litt mer nyansert syn på akkurat dette med tidsrammen. Det er nå en kjensgjerning at full operativ evne ikke blir oppnådd før i 2026 eller kanskje i 2027, altså ett eller to år etter planen. Det er selvsagt ikke optimalt, ikke på noen måte, men det er fortsatt slik at denne situasjonen fortsatt vil innebære en betydelig kampkraft for Norge. Det er opplyst at man vil kunne ha samtidig oppdragsløsning tre forskjellige steder. Det utgjør en betydelig kampkraft. Med det sagt vil jeg takke Riksrevisjonen for et veldig viktig og grundig arbeid med saken. Jeg takker også saksordføreren for måten hun har ledet arbeidet i komiteen.