OverStortinget

Peter Frølich (H) [11:28:07] (komiteens leder og ordfører for saken): Den årlige gjennomgangen av anmodnings- og utredningsvedtak er nesten kjernen, eller hjertet, i kontrollkomiteens arbeid. Det er et arbeid som krever grundighet og samarbeid, og ikke minst en felles forståelse i komiteen om hva vi egentlig holder på med, og hvorfor vi gjør det. Det er ikke for å ta politiske omkamper på noen slags måte, men for å sikre at vedtak i denne sal følges opp, enten man er enig eller uenig i de vedtakene. Vi har gjennom de nå snart fire årene i denne komiteen utviklet en ganske effektiv måte å håndtere det på, og jeg har lyst til å takke komiteens medlemmer for både rettferdige og ryddige runder i komiteen. Jeg vil også få takke fagkomiteene for de gode bidragene de kommer med i prosessen, og ikke minst komitérådene, som klarer å sy sammen hele saken. Regjeringen kvitterer ut mange vedtak når de sender dem over til Stortinget, og så tar de etter vår mening litt for mye Møllers tran. De kvitterer ut litt for mange vedtak, og derfor snur vi en del av de innstillingene og sender dem i retur til regjeringen og sier at nei, jobben er ikke gjort på de og de punktene. Når regjeringen får disse vedtakene i retur, forventer vi selvfølgelig at de følges lojalt opp i tråd med flertallets vilje og uten unødvendige forsinkelser. Det arbeidet vi gjør på denne måten, får reell betydning. Det så vi på mange områder i fjor. Ett eksempel er oppfølgingen av utflytting av statlige arbeidsplasser. Det var prosesser gående med kanskje å flytte ut statlige arbeidsplasser fra byer som Stavanger, Bergen og Trondheim. Stortinget sa med all tydelighet at vedtaket vi har mot dette i Stortinget, skal respekteres. Det ble sendt til regjeringen, og det ble deretter lojalt fulgt opp. Da fungerer systemet, og det er veldig bra. Vi kommer sikkert i debatten nå inn på ulike enkeltpunkter i selve innstillingen. For Høyres del har vi bl.a. vært veldig opptatt av dette DNS-vedtaket, eller at det skal utarbeides en forskrift rundt personvernet ved DNS-blokkering. Det var et klart flertall som ønsket en sånn forskrift da saken gikk i 2023. Nå har regjeringen kommet tilbake igjen i forbindelse med statsbudsjettet og sagt at de anser saken som utkvittert fordi det ikke er nødvendig med en forskrift. Der er flertallet i kontrollkomiteen veldig tydelig på at jo, det var selve forutsetningen den gangen da DNS-blokkering ble tillatt: at man også skulle ha et forskriftsarbeid som også ivaretok Datatilsynets veldig kraftige innsigelser og bekymringer. Der forventer vi nå at forskriftsarbeidet fortsetter. Jeg kunne ha tatt opp flere punkter også, men det får vi eventuelt komme tilbake igjen til i debatten. Jeg må bare helt på tampen si, og det er det vanlige hjertesukket knyttet til dette med anmodningsvedtak, at vi bør være litt selvkritiske fra Stortingets side. Vi har pekt på utfordringene som det veldig høye antallet anmodningsvedtak innebærer, og selv om det har hopet seg opp fra regjeringens side med saker som ikke er kvittert ut, må vi også se oss selv litt i speilet. Vi er enige om at anmodningsvedtak er viktig, og at det er en demokratisk ventil at man kan korrigere regjeringen hvis det trengs. Likevel, hvis det blir vedtatt for mange voluminøse, vage og til og med urealistiske vedtak, risikerer vi sakte, men sikkert å svekke litt av Stortingets autoritet. Det skaper også uklare ansvarslinjer mellom statsmaktene. Det gjør kanskje regjeringen litt mindre effektiv og styringsdyktig, og kanskje gjør det også stortingsarbeidet litt mindre effektivt ved at oppmerksomheten tas bort fra det som tross alt er kjerneoppgaven vår her på huset, nemlig lovgivning. Vi må selvfølgelig heller ikke glemme den store kostnaden, både økonomisk og administrativt, det har for systemet å håndtere masse anmodningsvedtak. Jeg håper at det nye stortinget kan være lite grann mer selektive og presise i bruken av anmodningsvedtak, sånn at de kan få den tyngden de virkelig fortjener når det gjøres vedtak i salen.