OverStortinget

President: Ingrid Fiskaa 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 240 S (2024–2025)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig (Innst. 242 S (2024–2025), jf. Meld. St. 9 (2024–2025)) 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.) (Innst. 232 L (2024–2025), jf. Prop. 43 L (2024–2025)) 4. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om fire representantforslag om stans av elektrifisering av Hammerfest LNG (Melkøya) og alternative energiløsninger (Innst. 221 S (2024–2025), jf. Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025)) 5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad og Gro-Anita Mykjåland om sterkere folkevalgt styring av Statnett (Innst. 230 S (2024–2025), jf. Dokument 8:77 S (2024–2025)) 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland og Aleksander Øren Heen om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om stans av elektrifiseringen av Haltenbanken med kraft fra land (Innst. 228 S (2024–2025), jf. Dokument 8:60 S (2024–2025) og Dokument 8:88 S (2024–2025)) 7. Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tina Bru, Nikolai Astrup, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om å lyse ut 26. konsesjonsrunde (Innst. 237 S (2024–2025), jf. Dokument 8:87 S (2024–2025)) 8. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen og Marius Arion Nilsen om tilpasninger i eller reservasjon mot innføring av EUs fremtidige direktiv om blyforbud på skytebaner (Innst. 220 S (2024–2025), jf. Dokument 8:64 S (2024–2025)) 9. Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til klima- og miljøministeren: «Ein ny rapport frå NIVA (Norsk institutt for vannforskning) syner at norske fjordar er på veg inn i ein kritisk miljøtilstand. Det har lenge vore kjent at situasjonen i Oslofjorden er alvorleg. Temperaturauke som følgje av klimaendringar og utslepp frå mellom anna kloakk og avrenning frå jordbruk går ut over oksygenkonsentrasjonen i vatnet. Det fører til auka algevekst, som bruker opp det som er igjen av oksygen. Den nye rapporten syner at den same krisa er i ferd med å ramme fjordane også på Vestlandet. Rapporten slår alarm om at Noregs lengste og mest ikoniske fjord, Sognefjorden, held på å døy. Det same gjeld truleg mange andre fjordar langs kysten vår. Vil statsråden sørge for fortgang i planane om å gjere Sognefjorden til marint verneområde, og kva andre tiltak vil statsråden ta initiativ til for å redde livet i fjordane ut frå den nye kunnskapen vi no har fått?» 10. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2025 11. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP) (Innst. 193 S (2024–2025), jf. Dokument 8:92 S (2024–2025)) 12. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar frå statskassa (Innst. 246 S (2024–2025), jf. Prop. 84 S (2024–2025)) 13. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2024 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 247 S (2024–2025), jf. Meld. St. 19 (2024–2025)) 14. Interpellasjon fra representanten Alf Erik Bergstøl Andersen til samferdselsministeren: «E39 mellom Kristiansand og Mandal har en svært høy bompengetakst, langt høyere enn den som lå til grunn for kommunale vedtak da strekningen ble vedtatt bygget. Fylkestinget i Agder gjorde vedtak om bygging 18. juni 2022. Bompengetakstene ble økt i februar 2024 og Ferde varsler nå i brev av 7. april 2025 en ytterligere økning. Økningen i februar 2024 ble begrunnet med svakt inntektsgrunnlag da mange velger å bruke gamle E39, en strekning som er svært trafikkfarlig og har økende bruk på grunn av høye takster på nye E39. Vinterstid har man i tillegg problemer med å holde den gamle veien åpen på grunn av stans som følge av snømengder og konsekvenser av det. I fylkesutvalget 1. april 2025 er Ferde klare på at det kun er myndighetene som kan endre forutsetningene for takstene. Ser statsråden urimeligheten i dagens situasjon, og vil det bli tatt et slikt initiativ overfor Stortinget for å få bompengebelastningen ned?» 15. Referat Presidenten [10:00:20]: Vyrde medrepresentantar! Den 14. september 2024 gjekk Berit Ås bort i ein alder av 96 år. Med henne mista Noreg ei av sine mest markante, klokaste og modigaste røyster – ein pioner for likestilling, rettferd og kunnskapsbasert politikk. Berit Ås vaks opp i Fredrikstad, i ein heim der kunnskap og utdanning stod i høgsetet, der begge foreldra hennar var lærarar. Ås viste tidleg engasjement mot maktmisbruk då ho som femåring arrangerte basar til inntekt for Dyrebeskyttelsen, og som skulejente organiserte ho – med stort alvor – ein demonstrasjon mot rektor for at ungane skulle få lov til å leika hauk og due i skulegarden. Ho lærte tidleg at røysta hennar hadde kraft, og at ho kunne forandra noko, og ho viste kva demokrati kunne utretta. Ås vart ei av vår tids viktigaste røyster for kvinnekamp og likestilling, og ho var ein av dei første som kopla forsking og politikk slik at det gjorde ein konkret forskjell i livet til folk. Som nyutdanna psykolog jobba ho tidleg med kjønnsperspektiv, og hennar første store forskingsprosjekt handla om ulikskapar i ulykker, samtidig som ho sette kunnskap for å betra trafikksikkerheita ut i live gjennom lokalpolitikken i Asker. Ho var ein av våre første trafikksikkerheitsforskarar, og arbeidet hennar på feltet er viktig den dag i dag. Berit Ås var aktiv i lokalpolitikken i Asker og blei varaordførar etter «kvinnekuppet» i 1971, der ho var ein av initiativtakarane. Kvinner ville inn i kommunestyra for å løfta viktige velferdssaker, som barnehage, førskule og trafikksikkerheit for mjuke trafikantar, opp på den politiske agendaen. Dette var saker som ikkje blei prioriterte i eit mannsdominert kommunestyre, og som var heilt essensielle for at kvinner skulle kunne ta lønna arbeid og delta på like vilkår i samfunnet. Ås var landets første kvinnelege partileiar, først i Demokratiske sosialistar, frå 1973, og så første leiar for Sosialistisk Venstreparti, i 1975, og ho var stortingsrepresentant frå 1973 til 1977. Ho var eit forbilde for andre kvinner i politikken heile livet. Arbeidet hennar med hersketeknikkane har vore uvurderleg for å setja ord på noko særleg kvinner møter i politikken, og for å bevisstgjera oss på korleis me behandlar kvarandre. Ho gav oss eit viktig verktøy for å forstå makt, motmakt og mekanismane som verkar i det stille. Mange har kjent seg igjen i skildringane hennar og funne styrkje til å stå imot. Ås var ikkje berre folkevald og akademikar. Ho via livet sitt til noko større enn seg sjølv – til fredsarbeid, kvinnefrigjering og rettferd, både her heime og internasjonalt. Ho var ei sentral kraft i både fredsrørsla og kvinnerørsla i Noreg og i verda. Ho leia den norske avdelinga av kvinnenes internasjonale fredsaksjon frå 1960 til 1966, og ho var stiftar og leiar av Kvinneuniversitetet på Løten, no Likestillingssenteret. Ås hadde eit langt og aktivt liv i politikken og akademia, med mange publikasjonar og viktige bøker. Ho blei utnemnt til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1977 og mottok mange utmerkingar for eit viktig akademisk liv, med æresprofessorat i USA, Danmark og Sverige. Ho har vore ein inspirator og vil inspirera stadig nye generasjonar. Me lyser fred over minnet til Berit Ås. Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale. Presidenten [10:05:12]: Representantane Anette Trettebergstuen, Siv Mossleth, Mona Nilsen, Rigmor Aasrud, Marian Hussein og Ingjerd Schie Schou, som har vore permitterte, har igjen teke sete. Følgjande innkalla vararepresentantar tek no sete: For Vest-Agder: Jorunn Gleditsch Lossius For Akershus: Anita Patel, Tore Grobæk Vamraak, Kari Mette Prestrud og Rita Hirsum Lystad For Buskerud: Lavrans Kierulf For Hordaland: Charlotte Spurkeland For Møre og Romsdal: Jan Steinar Engeli Johansen og Gunnhild Meringdal For Nordland: Trine Fagervik For Oslo: Eirik Lae Solberg For Rogaland: Marte Eide Klovning For Sør-Trøndelag: Jan Grønningen og Maren Grøthe For Vestfold: Camilla Maria Brekke For Østfold: Bjørnar Laabak og Lars Vegard Fosser Frå den møtande vararepresentanten for Rogaland, Hadle Rasmus Bjuland, ligg det føre søknad om fritak frå å møta i Stortinget i dagane 6. og 7. mai under representanten Olaug Vervik Bollestads permisjon, av velferdsgrunnar. Etter forslag frå presidenten blei samrøystes vedteke: Søknaden blir handsama straks og vedteke. Vararepresentanten, Anne Kristin Bruns, blir innkalla for å møta i permisjonstida. Presidenten [10:06:22]: Anne Kristin Bruns er til stades og vil ta sete. Presidenten [10:06:36]: Presidenten vil gjera framlegg om at det blir valt ein setjepresident for stortingsmøtet i dag, og ser det som vedteke. Presidenten vil tilrå Ingjerd Schie Schou. – Andre framlegg ligg ikkje føre, og presidenten reknar Ingjerd Schie Schou som samrøystes vald som setjepresident for stortingsmøtet i dag. Før sakene på møtekartet blir tekne opp til handsaming, vil presidenten opplysa om at møtet i Stortinget måndag 26. mai blir sett kl. 10.00 – ikkje kl. 12, som tidlegare annonsert. Det blir også votering den dagen kl. 15. Vidare vil presidenten opplysa om at møtet i dag held fram utover kl. 16.00, og i dag er det votering ved slutten av møtet.