18. mar 2025· innlegg
President: Ingrid
Fiskaa
1. Stortingets
vedtak til lov om Statens kommisjon for partnerdrap
(Lovvedtak 34 (2024–2025), jf. Innst. 142 L (2024–2025) og Prop.
30 L (2024–2025))
2. Stortingets vedtak til lov om endringer i allmenngjøringsloven
(anvendelse på Svalbard)
(Lovvedtak 35 (2024–2025), jf. Innst. 145 L (2024–2025) og Prop.
38 L (2024–2025))
3. Stortingets vedtak til lov om endring i naturmangfoldloven
(Lovvedtak 36 (2024–2025), jf. Innst. 144 L (2024–2025) og Dokument
8:44 L (2024–2025))
4. Innstilling fra valgkomiteen om valg av nytt medlem
til Stortingets parlamentarikerdelegasjonen til EFTA og EØS
(Innst. 165 S (2024–2025))
5. Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS-utvalget)
(Innst. 166 S (2024–2025))
6. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari
Elisabeth Kaski og Kathy Lie om at penger til barna skal gå til
barna
(Innst. 159 S (2024–2025), jf. Dokument 8:36 S (2024–2025))
7. Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til
kunnskapsministeren:
«Statsministeren har pekt på byene som et område der regjeringen
vil gjøre en ekstra innsats. For å skape bedre vilkår for storbyene
og deres innbyggere kreves det en systematisk innsats fra flere statsråder
og fra flere forvaltningsnivåer. Noe av det mest sentrale i dette
arbeidet er utdanning. Etter en pandemi som traff barn i levekårsutsatte områder
hardt, valgte Støre-regjeringen å innføre et grendeskoletilskudd,
slik at alle skoler, uavhengig av antall elever, får 563 511 kr.
Dette betyr at mange kommuner, deriblant Oslo, mister millioner som
kunne vært brukt på kvalitet og innhold.
Hvordan mener statsråden at grendeskoletillegget vil bidra til
bedre utdanning for elever i storbyene, og vil det komme konkrete
forslag før sommeren som vil bidra til å styrke storbyenes mulighet
å satse på alle elever, og spesielt barn i levekårsutsatte områder?»
8. Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til
forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Med Støre-regjeringen har forskningspolitikken blitt mindre
ambisiøs, mindre grønn og mer introvert. Med Høyre i regjering økte
offentlig finansiert FoU som andel av BNP til godt over 1 pst. Fra
2021 har andelen blitt redusert og er nå godt under 1 pst.
Hvilke konkrete initiativ vil den nye statsråden ta for å endre
forskningspolitikken og sikre at målet om 1 pst. av BNP nås og bidra
til å utløse større samlet norsk investering i FoU?»
9. Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til
barne- og familieministeren:
«Statsministeren har pekt på byene som et område der regjeringen
vil gjøre en ekstra innsats. For å skape bedre vilkår for storbyene
og deres innbyggere kreves det en systematisk innsats fra flere statsråder.
Barnevernet i Oslo er underfinansiert sammenlignet med resten av
landet, noe som går direkte utover et godt og sikkert tilbud til
barn og unge i hovedstaden. Grunnen til at barnevernet i Oslo er
underfinansiert, er at Oslo er den eneste kommunen i landet som
selv er ansvarlig for alle barnevernstjenester, mens det i resten
av landet er Bufetat som driver institusjoner og rekruttering av fosterhjem.
Vil statsråden legge fram konkrete forslag for Stortinget, som
vil bli behandlet før sommeren, for å slutte å diskriminere Oslos
barn og unge og barnevernet i hovedstaden?»
10. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal og Erlend
Wiborg om samværsrett
(Innst. 154 S (2024–2025), jf. Dokument 8:15 S (2024–2025))
11. Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Emma Lind og Abid
Raja om å lette hverdagen for enslige forsørgere
(Innst. 157 S (2024–2025), jf. Dokument 8:18 S (2024–2025))
12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Turid Kristensen, Tage Pettersen, Grunde
Almeland, Kjell Ingolf Ropstad, Une Bastholm, Irene Ojala og Hege
Bae Nyholt om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet
(Innst. 152 S (2024–2025), jf. Dokument 8:13 S (2024–2025))
13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringar
i kulturlova (føremål, armlengd og kommunal planlegging)
(Innst. 156 L (2024–2025), jf. Prop. 6 L (2024–2025))
14. Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til
kommunal- og distriktsministeren:
«Statsminister Jonas Gahr Støre la 6. februar fram regjeringens
politiske prioriteringer. Statsministeren pekte på byene som et
område der regjeringen vil gjøre en ekstra innsats. For å skape
bedre vilkår for storbyene og deres innbyggere kreves det en systematisk
innsats fra flere statsråder og fra flere forvaltningsnivåer. Innenfor
kommunal- og distriktsministerens portefølje er det spesielt boligpolitikk,
kommuneøkonomi, områdesatsinger og levekårsutfordringer som er aktuelle
politikkområder.
Hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer,
vil statsråden fremme som Stortinget kan behandle før sommeren,
og som vil bidra til flere boliger og styrke byenes arbeid med levekårsutfordringer?»
15. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur,
Sandra Bruflot, Anne Kristine Linnestad og Charlotte Spurkeland
om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd
(Innst. 163 S (2024–2025), jf. Dokument 8:38 S (2024–2025))
16. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om
Endringer i utlendingsloven (tilpasninger som følge av nye SIS-forordninger
mv.)
(Innst. 162 L (2024–2025), jf. Prop. 32 L (2024–2025))
17. Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til
digitaliserings- og forvaltningsministeren:
«Direktøren i Digitaliseringsdirektoratet skriv i Dagens Næringsliv
den 12. februar: «Jeg er byråkrat med ansvar for å samordne digitaliseringen
i offentlig sektor, og jeg ser på nært hold hvordan utdaterte systemer
og manglende incentiver for helhetlig utvikling preger offentlige
etater. Jeg ser også at staten kan få mer ut av investeringene i
teknologi, men at vi i for liten grad tar ut gevinstene.» Han peikar
vidare på at styringa i privat sektor er styringa ofte er meir målretta
og har tøffare krav, slik at ein klarer å ta ut gevinstar av teknologi
og digitalisering i eit langt større omfang.
Er statsråden enig i at det er mogleg å ta ut langt større effektiviseringsgevinstar
enn i dag frå digitalisering og innfasing av ny teknologi i offentleg
sektor ved å styre, prioritere og samarbeide meir på tvers og stille
tøffare krav til gevinstrealisering?»
18. Referat
Presidenten [10:00:21]: Den innkalla
vararepresentanten for Sør-Trøndelag, Guro Angell Gimse,
tek no sete.
Presidenten [10:00:29]: Presidenten
vil gjera framlegg om at det blir valt tre settepresidentar for
stortingsmøtet i dag – og ser det som vedteke.
Presidenten vil tilrå Liv Kari Eskeland, Heidi
Greni og Roy Steffensen. – Andre framlegg ligg ikkje føre, og Liv Kari
Eskeland, Heidi Greni og Roy Steffensen er samrøystes valde som
settepresidentar for storingsmøtet i dag.
Representanten Nils T. Bjørke vil setja fram
eit representantforslag.
Nils T. Bjørke (Sp) [10:01:09]: Eg har gleda av å setja fram
eit representantforslag på vegner av stortingsrepresentantane Lisa
Marie Ness Klungland, Sandra Borch, Marit Knutsdatter Strand, Eivind
Drivenes og meg sjølv om ei større satsing på norsk produksjon av biogass.
Presidenten [10:01:25]: Representanten
Ine Eriksen Søreide vil setja fram eit representantforslag.
Ine Eriksen Søreide (H) [10:01:43]: På vegne av representantene
Erna Solberg, Tina Bru, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Kari-Anne
Jønnes og meg selv vil jeg framsette et forslag om kraftig å styrke
norsk og ukrainsk forsvarsindustri.
Presidenten [10:01:57]: Representanten
Olaug Vervik Bollestad vil setja fram eit representantforslag.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:02:07]: På vegne av representantene
Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og meg selv vil jeg fremme
et forslag om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon
i antall svangerskapsavbrudd.
Presidenten [10:02:22]: Forslaga vil
bli handsama etter reglementet.
Før sakene på møtekartet blir tekne opp til
handsaming, vil presidenten opplysa om at møtet i dag held fram
utover kl. 16.
Sakene nr. 1–3 vil bli handsama under eitt.
Sakene gjeld andre gongs handsaming av lover
og gjeld lovvedtaka 34–36.
13. mai 2025· innlegg
President: Ingrid
Fiskaa
1. Stortingets
vedtak til lov om endringer i energiloven (tidlig saksavslutning
mv.)
(Lovvedtak 48 (2024–2025), jf. Innst. 232 L (2024–2025) og Prop.
43 L (2024–2025))
2. Stortingets vedtak til lov om endringer i opplæringslova
og privatskolelova (utvidelse av adgangen til fysisk inngripen)
(Lovvedtak 49 (2024–2025), jf. Innst. 243 L (2024–2025) og Prop.
51 L (2024–2025))
3. Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktig
EU- og EØS-saker i 2025
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 6. mai 2025)
4. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om bevaring
og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal
jurisdiksjon
(Innst. 253 L (2024–2025), jf. Prop. 59 L (2024–2025))
5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer
i forurensningsloven (grensekryssende transport av avfall og differensierte
avfallsgebyrer)
(Innst. 281 L (2024–2025), jf. Prop. 58 L (2024–2025))
6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Andreas Sjalg Unneland
om stans av dumping av gruveavfall i sjø
(Innst. 278 S (2024–2025), jf. Dokument 8:125 S (2024–2025))
7. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lisa Marie Ness Klungland, Nils T.
Bjørke, Sandra Borch, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes
om en større satsing på norsk produksjon av biogass
(Innst. 250 S (2024–2025), jf. Dokument 8:131 S (2024–2025))
8. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven
og straffegjennomføringsloven (tilgang til taushetsbelagte opplysninger
i Folkeregisteret og krav om politiattest)
(Innst. 249 L (2024–2025), jf. Prop. 48 L (2024–2025))
9. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø,
Kathy Lie og Marian Hussein om en tiltakspakke mot voldtekt
(Innst. 268 S (2024–2025), jf. Dokument 8:93 S (2024–2025))
10. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Johan Aas, Silje
Hjemdal og Terje Halleland om å bedre ofres rettigheter ved vold
i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud
(Innst. 269 S (2024–2025), jf. Dokument 8:97 S (2024–2025))
11. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om
Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning
(Innst. 266 S (2024–2025), jf. Meld. St. 11 (2024–2025))
12. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug,
Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, Silje
Hjemdal, Morten Stordalen og Himanshu Gulati om teknomaritime studier
og forsvarssamarbeid
(Innst. 273 S (2024–2025), jf. Dokument 8:105 S (2024–2025))
13. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Olaug Vervik Bollestad
og Kjell Ingolf Ropstad om en uførereform som gir personer med gradert
uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet
(Innst. 276 S (2024–2025), jf. Dokument 8:122 S (2024–2025))
14. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer
i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl.
og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser
og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten)
(Innst. 262 L (2024–2025), jf. Prop. 73 L (2024–2025))
15. Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning
av to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av
forordning (EU) 2022/2554, direktiv (EU) 2022/2556 og forordning (EU)
2023/1113
(Innst. 272 S (2024–2025), jf. Prop. 54 LS (2024–2025))
16. Innstilling fra finanskomiteen om Lov om digital operasjonell
motstandsdyktighet i finanssektoren og lov om endringer i hvitvaskingsloven
(gjennomføring av forordning (EU) 2023/1113)
(Innst. 265 L (2024–2025), jf. Prop. 54 LS (2024–2025))
17. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning nr. 41/2025 av 20. februar 2025 om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1114
(Innst. 264 S (2024–2025), jf. Prop. 55 LS (2024–2025))
18. Innstilling fra finanskomiteen om lov om kryptoeiendeler
(kryptoeiendelsloven)
(Innst. 254 L (2024–2025), jf. Prop. 55 LS (2024–2025))
19. Referat
Presidenten [10:00:07]: Vyrde medrepresentantar!
Me minnest tidlegare stortingsrepresentant
Arent Mikal Henriksen, som gjekk bort 7. november 2024, 78 år gamal.
Arent M. Henriksen representerte SV frå Sør-Trøndelag
i til saman tolv år. Han sat på Stortinget i periodane 1973–1977
og 1981–1989. Han var medlem av finanskomiteen heile åttitalet.
Historia i partiet er at han som finanspolitisk ansvarleg knuste
mang ein ønskedraum. Det er vel ein tradisjon alle finanspolitikarar
kan kjenna seg att i.
Henriksen kom frå Salten, med ein bakgrunn
som forma både det politiske prosjektet hans og verdiane hans. Han
hadde eit sterkt engasjement for arbeid, næringsliv og levekår,
særleg for dei som hadde minst.
Han engasjerte seg tidleg i politikken, og
han var aktiv i AUF før han blei medlem i det som etter kvart blei SV.
Han var oppteken av at politikk måtte føra
til reell endring. Arent M. Henriksen var difor ein talsmann for samarbeid
på venstresida, og ein av dei som meinte at det var nødvendig å
byggja breie politiske alliansar for å få gjennomslag. Det var ikkje
først og fremst partipolitiske markeringar som dreiv han – det var
ønsket om å betra folks liv.
Henriksen var ein nøktern og rasjonell folkevald, kjend
for å stilla kritiske spørsmål òg i eige parti. Han forvalta midlane
til fellesskapen med varsemd og meinte at ansvarlegheit og solidaritet
måtte gå hand i hand.
Etter tida på Stortinget tok han med seg det
same engasjementet tilbake til lokalsamfunnet, m.a. som ordførar
i Bjugn kommune. Han heldt fast ved den same grunnleggjande overtydinga:
at politikk skal tena fellesskapen, og særleg dei som treng det
mest.
Arent hadde fleire framståande posisjonar i
offentlegheita etter åra på Stortinget. Han var generalsekretær i
Norges Fiskarlag, direktør for Fosen Mekaniske Verksteder og styreleiar
i NSB.
Henriksen vil bli hugsa som ei stillferdig,
men tydeleg røyst – ein mann med integritet, realpolitisk kløkt
og eit stort hjarte for dei som elles ofte fell utanfor dei politiske
sirklane.
På vegner av Stortinget uttrykkjer eg vår takk
for innsatsen han la ned i teneste for demokratiet og fellesskapen.
Vi lyser fred over minnet hans.
Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale.
Presidenten [10:03:38]: Representantane
Kjell Ingolf Ropstad, Mani Hussaini, Turid Kristensen,
Else Marie Rødby, Tobias Hangaard Linge, Morten Wold,
Ove Trellevik, Willfred Nordlund,
Hadia Tajik, Linda Hofstad Helleland, Maria Aasen-Svensrud,
Erlend Wiborg og Kjerstin Wøyen Funderud, som har vore permitterte, har
igjen teke sete.
Dei følgjande innkalla vararepresentantane
tek no sete:
For Aust-Agder: Ramani Nordli
For Hedmark: Per Martin Sandtrøen
Utanriksminister Espen
Barth Eide overleverte 3 kgl. proposisjonar (sjå under Referat).
Presidenten [10:04:51]: Representanten
Tone Wilhelmsen Trøen vil setja fram eit representantforslag.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:05:07]: På vegne av representantene
Erlend Svardal Bøe, Sandra Bruflot, Kari-Anne Jønnes og meg selv
vil jeg fremsette et representantforslag om spesialistgodkjenning
av sykepleiere.
Presidenten [10:05:21]: Representanten
Marit Knutsdatter Strand vil setja fram eit representantforslag.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:05:38]: På vegne av Erling
Sande, Bengt Fasteraune og meg selv vil jeg sette fram et representantforslag
om fornying av naturskadeordningen.
Presidenten [10:05:47]: Representantforslaga
vil bli handsama etter reglementet.
Før sakene på dagens møtekart vert tekne opp
til handsaming, vil presidenten opplysa om at møtet i dag held fram
utover kl. 16.
Sakene nr. 1 og 2 vil bli behandla under eitt.
22. apr 2026· innlegg
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
President: Ingrid
Fiskaa
1. Muntlig
spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten [10:00:07]: Representantane
Erlend Svardal Bøe og Lars Haltbrekken, som har vore permitterte,
har igjen teke sete.
6. mai 2025· innlegg
President: Ingrid
Fiskaa
1. Innstilling
fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts
medlemmer
(Innst. 240 S (2024–2025))
2. Innstilling fra justiskomiteen om Totalberedskapsmeldingen
– Forberedt på kriser og krig
(Innst. 242 S (2024–2025), jf. Meld. St. 9 (2024–2025))
3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer
i energiloven (tidlig saksavslutning mv.)
(Innst. 232 L (2024–2025), jf. Prop. 43 L (2024–2025))
4. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om fire representantforslag
om stans av elektrifisering av Hammerfest LNG (Melkøya) og alternative
energiløsninger
(Innst. 221 S (2024–2025), jf. Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument
8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70
S (2024–2025))
5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad
og Gro-Anita Mykjåland om sterkere folkevalgt styring av Statnett
(Innst. 230 S (2024–2025), jf. Dokument 8:77 S (2024–2025))
6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland
og Aleksander Øren Heen om å stanse ytterligere elektrifisering
med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant
Lars Haltbrekken om stans av elektrifiseringen av Haltenbanken med
kraft fra land
(Innst. 228 S (2024–2025), jf. Dokument 8:60 S (2024–2025) og
Dokument 8:88 S (2024–2025))
7. Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Tina Bru, Nikolai Astrup, Ove Trellevik
og Bård Ludvig Thorheim om å lyse ut 26. konsesjonsrunde
(Innst. 237 S (2024–2025), jf. Dokument 8:87 S (2024–2025))
8. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen,
Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi,
Dagfinn Henrik Olsen og Marius Arion Nilsen om tilpasninger i eller
reservasjon mot innføring av EUs fremtidige direktiv om blyforbud
på skytebaner
(Innst. 220 S (2024–2025), jf. Dokument 8:64 S (2024–2025))
9. Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til
klima- og miljøministeren:
«Ein ny rapport frå NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
syner at norske fjordar er på veg inn i ein kritisk miljøtilstand.
Det har lenge vore kjent at situasjonen i Oslofjorden er alvorleg.
Temperaturauke som følgje av klimaendringar og utslepp frå mellom
anna kloakk og avrenning frå jordbruk går ut over oksygenkonsentrasjonen
i vatnet. Det fører til auka algevekst, som bruker opp det som er igjen
av oksygen. Den nye rapporten syner at den same krisa er i ferd
med å ramme fjordane også på Vestlandet. Rapporten slår alarm om
at Noregs lengste og mest ikoniske fjord, Sognefjorden, held på
å døy. Det same gjeld truleg mange andre fjordar langs kysten vår.
Vil statsråden sørge for fortgang i planane om å gjere Sognefjorden
til marint verneområde, og kva andre tiltak vil statsråden ta initiativ
til for å redde livet i fjordane ut frå den nye kunnskapen vi no
har fått?»
10. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og
EØS-saker i 2025
11. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen
om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
(Innst. 193 S (2024–2025), jf. Dokument 8:92 S (2024–2025))
12. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar
frå statskassa
(Innst. 246 S (2024–2025), jf. Prop. 84 S (2024–2025))
13. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding
2024 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer
(Innst. 247 S (2024–2025), jf. Meld. St. 19 (2024–2025))
14. Interpellasjon fra representanten Alf Erik Bergstøl Andersen
til samferdselsministeren:
«E39 mellom Kristiansand og Mandal har en svært høy bompengetakst,
langt høyere enn den som lå til grunn for kommunale vedtak da strekningen
ble vedtatt bygget. Fylkestinget i Agder gjorde vedtak om bygging
18. juni 2022. Bompengetakstene ble økt i februar 2024 og Ferde
varsler nå i brev av 7. april 2025 en ytterligere økning. Økningen
i februar 2024 ble begrunnet med svakt inntektsgrunnlag da mange
velger å bruke gamle E39, en strekning som er svært trafikkfarlig
og har økende bruk på grunn av høye takster på nye E39. Vinterstid
har man i tillegg problemer med å holde den gamle veien åpen på
grunn av stans som følge av snømengder og konsekvenser av det. I
fylkesutvalget 1. april 2025 er Ferde klare på at det kun er myndighetene
som kan endre forutsetningene for takstene.
Ser statsråden urimeligheten i dagens situasjon, og vil det bli
tatt et slikt initiativ overfor Stortinget for å få bompengebelastningen
ned?»
15. Referat
Presidenten [10:00:20]: Vyrde medrepresentantar!
Den 14. september 2024 gjekk Berit Ås bort
i ein alder av 96 år. Med henne mista Noreg ei av sine mest markante,
klokaste og modigaste røyster – ein pioner for likestilling, rettferd
og kunnskapsbasert politikk.
Berit Ås vaks opp i Fredrikstad, i ein heim
der kunnskap og utdanning stod i høgsetet, der begge foreldra hennar
var lærarar. Ås viste tidleg engasjement mot maktmisbruk då ho som
femåring arrangerte basar til inntekt for Dyrebeskyttelsen, og som
skulejente organiserte ho – med stort alvor – ein demonstrasjon
mot rektor for at ungane skulle få lov til å leika hauk og due i
skulegarden. Ho lærte tidleg at røysta hennar hadde kraft, og at
ho kunne forandra noko, og ho viste kva demokrati kunne utretta.
Ås vart ei av vår tids viktigaste røyster for
kvinnekamp og likestilling, og ho var ein av dei første som kopla
forsking og politikk slik at det gjorde ein konkret forskjell i
livet til folk. Som nyutdanna psykolog jobba ho tidleg med kjønnsperspektiv,
og hennar første store forskingsprosjekt handla om ulikskapar i
ulykker, samtidig som ho sette kunnskap for å betra trafikksikkerheita
ut i live gjennom lokalpolitikken i Asker. Ho var ein av våre første
trafikksikkerheitsforskarar, og arbeidet hennar på feltet er viktig
den dag i dag.
Berit Ås var aktiv i lokalpolitikken i Asker
og blei varaordførar etter «kvinnekuppet» i 1971, der ho var ein
av initiativtakarane. Kvinner ville inn i kommunestyra for å løfta
viktige velferdssaker, som barnehage, førskule og trafikksikkerheit
for mjuke trafikantar, opp på den politiske agendaen. Dette var
saker som ikkje blei prioriterte i eit mannsdominert kommunestyre,
og som var heilt essensielle for at kvinner skulle kunne ta lønna
arbeid og delta på like vilkår i samfunnet.
Ås var landets første kvinnelege partileiar,
først i Demokratiske sosialistar, frå 1973, og så første leiar for
Sosialistisk Venstreparti, i 1975, og ho var stortingsrepresentant
frå 1973 til 1977.
Ho var eit forbilde for andre kvinner i politikken heile
livet. Arbeidet hennar med hersketeknikkane har vore uvurderleg
for å setja ord på noko særleg kvinner møter i politikken, og for
å bevisstgjera oss på korleis me behandlar kvarandre. Ho gav oss
eit viktig verktøy for å forstå makt, motmakt og mekanismane som
verkar i det stille. Mange har kjent seg igjen i skildringane hennar
og funne styrkje til å stå imot.
Ås var ikkje berre folkevald og akademikar.
Ho via livet sitt til noko større enn seg sjølv – til fredsarbeid, kvinnefrigjering
og rettferd, både her heime og internasjonalt. Ho var ei sentral
kraft i både fredsrørsla og kvinnerørsla i Noreg og i verda. Ho
leia den norske avdelinga av kvinnenes internasjonale fredsaksjon
frå 1960 til 1966, og ho var stiftar og leiar av Kvinneuniversitetet
på Løten, no Likestillingssenteret.
Ås hadde eit langt og aktivt liv i politikken
og akademia, med mange publikasjonar og viktige bøker. Ho blei utnemnt
til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1977 og mottok mange
utmerkingar for eit viktig akademisk liv, med æresprofessorat i
USA, Danmark og Sverige. Ho har vore ein inspirator og vil inspirera
stadig nye generasjonar.
Me lyser fred over minnet til Berit Ås.
Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale.
Presidenten [10:05:12]: Representantane
Anette Trettebergstuen, Siv Mossleth, Mona Nilsen,
Rigmor Aasrud, Marian Hussein og
Ingjerd Schie Schou, som har vore permitterte,
har igjen teke sete.
Følgjande innkalla vararepresentantar tek no
sete:
For Vest-Agder: Jorunn Gleditsch Lossius
For Akershus: Anita Patel,
Tore Grobæk Vamraak, Kari Mette Prestrud og Rita Hirsum Lystad
For Buskerud: Lavrans Kierulf
For Hordaland: Charlotte Spurkeland
For Møre og Romsdal: Jan Steinar Engeli Johansen og Gunnhild Meringdal
For Nordland: Trine Fagervik
For Oslo: Eirik Lae Solberg
For Rogaland: Marte Eide Klovning
For Sør-Trøndelag: Jan Grønningen og
Maren Grøthe
For Vestfold: Camilla Maria Brekke
For Østfold: Bjørnar Laabak og
Lars Vegard Fosser
Frå den møtande vararepresentanten for Rogaland, Hadle
Rasmus Bjuland, ligg det føre søknad
om fritak frå å møta i Stortinget i dagane 6. og 7. mai under representanten
Olaug Vervik Bollestads permisjon, av velferdsgrunnar.
Etter forslag frå presidenten blei
samrøystes vedteke:
Søknaden blir handsama straks og vedteke.
Vararepresentanten, Anne Kristin Bruns,
blir innkalla for å møta i permisjonstida.
Presidenten [10:06:22]: Anne Kristin
Bruns er til stades og vil ta sete.
Presidenten [10:06:36]: Presidenten
vil gjera framlegg om at det blir valt ein setjepresident for stortingsmøtet
i dag, og ser det som vedteke.
Presidenten vil tilrå Ingjerd Schie Schou.
– Andre framlegg ligg ikkje føre, og presidenten reknar Ingjerd Schie
Schou som samrøystes vald som setjepresident for stortingsmøtet
i dag.
Før sakene på møtekartet blir tekne opp til
handsaming, vil presidenten opplysa om at møtet i Stortinget måndag
26. mai blir sett kl. 10.00 – ikkje kl. 12, som tidlegare annonsert.
Det blir også votering den dagen kl. 15.
Vidare vil presidenten opplysa om at møtet
i dag held fram utover kl. 16.00, og i dag er det votering ved slutten
av møtet.
21. okt 2025· innlegg
Møte tysdag den 21. oktober 2025 kl. 10
Ingrid
Fiskaa
1. Innstilling
fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder
med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget
til statsbudsjett for 2026
(Innst. 18 S (2025–2026))
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og
varamedlemmer til Nordisk Råd
(Innst. 19 S (2025–2026))
3. Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om endringene
i kriminalitetsbildet
(Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
4. Referat
Presidenten [10:00:27]: Vyrde medrepresentantar!
Den 31. januar 2023 gjekk Jorunn Hageler bort.
Jorunn Hageler hadde pågangsmot – ho let seg ikkje stoppa av hindringar
utan kamp.
Ho blei fødd i 1946 i Sortland i Nordland,
som dotter av industriarbeidar Kåre Innvik og Signe Nikolaisen. Sjølv
med ei solid utdanning, lærarskule og fleire grunnfag gløymde ho
aldri bakgrunnen sin i arbeidarrørsla. Det kom til uttrykk i både
lærargjerninga – ho var m.a. fagrettleiar i samlivslære og likestilling
i Steinkjer kommune – og det politiske engasjementet hennar.
Hageler var feminist. Ho arbeidde for å minska
sosiale forskjellar og var særleg oppteken av levekåra til barn
og unge, likestilling mellom kjønna og livssituasjonen til skeive.
Difor blei det eit naturleg val for Hageler å bli med i Sosialistisk
Venstreparti.
Ho hadde eit solid politisk verke. Ho var medlem
av kommunestyret i Steinkjer frå 1980 til 1997, leiar i Steinkjer
SV frå 1988 til 1991 og leier i Nord-Trøndelag SV frå 1991 til 1993.
I tillegg til å ta på seg verv arbeidde ho
utanomparlamentarisk. Hageler var ein dyktig debattant og skribent
og hadde stor arbeidskapasitet. Ho var like mykje aktivist som folkevald.
Ho etablerte eit dokketeater for barn og barnefamiliar, og saman
med andre SV-arar var ho med på å oppretta Kristoffer Bokkafé, ein
kulturell møteplass for venstresida i Steinkjer.
I 1993 blei Jorunn Hageler vald inn på Stortinget
for SV og fekk plass i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
på Stortinget. I 1997 mista SV representasjonen frå Nord-Trøndelag,
og Hageler gjekk i ein periode tilbake til jobben som adjunkt ved
Egge ungdomsskule. Dette var ei tid då mange flyktningar kom til
Noreg, og ho ønskte å engasjera seg i internasjonalt arbeid.
Hageler blei «democratization officer» for
OSSE i Tuzla i Bosnia-Hercegovina frå 2000 til 2001. Etter dette slo
ho seg ned i Steinkjer saman med sambuaren sin. Ho trekte seg tilbake
frå politikken og fekk etter kvart store helseproblem.
Jorunn Hageler døydde frå oss altfor tidleg,
77 år gamal. Me lyser fred over minnet til Jorunn Hageler.
Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale.
Presidenten [10:04:11]: Følgjande innkalla
vararepresentantar tek no sete:
For Aust-Agder: Dagfinn Homdal Svanøe
For Hordaland: Ulvar Akselsen
For Oslo: Marit Vea
Frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe ligg det
føre søknad om permisjon for representanten Sverre Myrli i tida
frå og med 21. til og med 23. oktober for å delta på reise i regi
av NATOs parlamentariske forsamling til Brasilia og Sao Paulo, Brasil.
Etter forslag frå presidenten blei
samrøystes vedteke:
Søknaden blir handsama straks og innvilga.
Vararepresentanten, Marie Østensen, blir innkalla for å
møta i permisjonstida.
Presidenten [10:04:49]: Marie Østensen
er til stades og vil ta sete.
Frå Statsministerens kontor har Stortinget
motteke følgjande brev, datert 17. oktober 2025:
«I dag klokken 11.00 ble det avholdt
statsråd på Det kongelige slott under ledelse av Hans Majestet Kongen.
Det ble truffet følgende vedtak om endringer i regjeringen mv.:
Statsministerens kontor
Statssekretær Kjetil Skeide Edvardsen gis avskjed i nåde som
statssekretær for statsråd Lene Vågslid i Barne- og familiedepartementet
med virkning fra og med 3. november 2025.
Utnevning av kommunikasjonssjef Siri Storstein Hytten til statssekretær
for statsråd Lene Vågslid i Barne- og familiedepartementet med virkning fra
og med 17. oktober 2025 kl. 12.00.
Statssekretær Elisabeth Sæther gis avskjed i nåde som statssekretær
for statsråd Terje Aasland i Energidepartementet med virkning fra
og med 17. oktober 2025 kl. 12.00.
Statssekretær Astrid Bergmål gis avskjed i nåde som statssekretær
for statsråd Terje Aasland i Energidepartementet med virkning fra
og med 20. oktober 2025.
Utnevning av leder for samfunnskontakt Marte Haabeth Grindaker
og politisk rådgiver Snorre Erichsen Skjevrak til statssekretærer
for statsråd Terje Aasland i Energidepartementet med virkning fra
og med 17. oktober 2025 kl. 12.00.
Statssekretær Bhanuja Rasiah gis avskjed i nåde som statssekretær
for statsråd Jan Christian Vestre i Helse- og omsorgsdepartementet
med virkning fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00.
Statssekretær Maria Varteressian gis avskjed i nåde som statssekretær
for statsråd Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet med virkning
fra og med 20. oktober 2025.
Utnevning av statssekretær Astrid Bergmål til statssekretær for
statsråd Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet med virkning fra
og med 20. oktober 2025.
Utnevning av statssekretærene Elisabeth Sæther og Bhanuja Rasiah
til statssekretærer for statsminister Jonas Gahr Støre med virkning
fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00.
Konstitusjon av advokat Anette Stegegjerdet Norberg som statssekretær
for statsråd Lubna Boby Jaffery i Kultur- og likestillingsdepartementet
i perioden fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00 til og med 31.
desember 2025.»
Presidenten vil tilrå at det refererte brevet
blir lagt ved protokollen, og ser det som vedteke.
Statsråd Astri Aas-Hansen vil overlevera ein
kongeleg proposisjon.
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:07:33]:På
vegne av regjeringen har jeg den ære å overlevere en kongelig proposisjon:
endringer i lov om god handelsskikk
i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet)
Presidenten [10:07:55]: Proposisjonen
vil bli handsama etter reglementet.
Representanten Mahmoud Farahmand vil setja fram
eit representantforslag.
Mahmoud Farahmand (H) [10:08:10]: Det er en ære for meg,
på vegne av stortingsrepresentantene Anna Molberg, Tone Wilhelmsen
Trøen, Henrik Gottfries Kierulf og meg selv, å fremme et representantforslag
om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist.
Presidenten [10:08:26]: Representanten
Anna Molberg vil setja fram eit representantforslag.
Anna Molberg (H) [10:08:37]: Jeg vil på vegne av representantene
Amalie Gunnufsen, Margret Hagerup, Aleksander Stokkebø og meg selv
framsette et representantforslag om å la ansatte med VTA-plass jobbe
utover pensjonsalder.
Presidenten [10:08:52]: Forslaga vil
bli handsama etter reglementet.
Presidenten vil opplysa om at det blir votering
no innleiingsvis. Sak nr. 4, Referat, vil då bli handsama før sak
nr. 3, og presidenten ber representantane om å bli sitjande til
voteringa er ferdig.
Vidare vil presidenten gjera merksam på at
sak nr. 1 på møtekartet ikkje har vore offentleg i dei 48 timane
reglementet krev, jf. forretningsordenen § 46. Presidenten vil likevel
gjera framlegg om at saka blir teken opp til handsaming.
Ingen innvendingar er komne mot det – og presidenten
ser det då som vedteke.
11. feb 2025· innlegg
President: Ingrid
Fiskaa
1. Innstilling
fra valgkomiteen om endringer i de faste komiteers sammensetning
(Innst. 130 S (2024–2025))
2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland
Lund, Sofie Marhaug, Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om demokratisk
kontroll med kortidsutleie av bolig
(Innst. 124 S (2024–2025), jf. Dokument 8:6 S (2024–2025))
3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Kristine Linnestad,
Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Mahmoud Farahmand og Turid Kristensen
om lavere vann- og avløpsgebyrer og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend
Wiborg, Morten Stordalen, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi, Morten
Wold, Marius Arion Nilsen, Terje Halleland og Bård Hoksrud om tiltak
som vil kunne redusere vann-, avløps- og renovasjonsgebyrene betydelig
(Innst. 127 S (2024–2025), jf. Dokument 8:21 S (2024–2025) og
Dokument 8:35 S (2024–2025))
4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg,
Sylvi Listhaug, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen
og Himanshu Gulati om å endre introduksjonsprogrammet slik at deltakerne
går fra å være passive ytelsesmottakere til integrerte arbeidstakere
(Innst. 129 S (2024–2025), jf. Dokument 8:8 S (2024–2025))
5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Tryggare
framtid – førebudd på flaum og skred
(Innst. 123 S (2024–2025), jf. Meld. St. 27 (2023–2024))
6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen
og Sofie Marhaug om å stanse nettleiesjokket
(Innst. 125 S (2024–2025), jf. Dokument 8:24 S (2024–2025))
7. Referat
Presidenten [10:00:01]: Vyrde medrepresentantar! Den
16. februar 2024 gjekk Ottar Brox bort i ein alder av 91 år. Han
vaks opp i Torsken kommune på Senja i Troms, i et samfunn der fiskarbondekulturen
var grunnpilaren.
Ottar Brox blei ein av vår tids mest markante
samfunnsdebattantar. Forskaren, debattanten og stortingsrepresentanten
var eit gjennomført politisk menneske som ikkje oppfatta forsking
og politikk som to åtskilte arenaer.
Den store debuten i norsk offentlegheit kom
i 1966 med utgjevinga av boka «Hva skjer i Nord-Norge?». Ho sette
ord på ei utvikling folk såg og kjente på kroppen, men ikkje var
i stand til å formulera teori om. Krisene langs kysten, som nærmast
kunne verka som ein naturkatastrofe folk berre kunne observera som
tilskodarar, blei av Brox forklart som ein villa, planmessig politikk, skapt
av menneske med manglande kjennskap til landsdelen.
Brox dokumenterte at den nordnorske livsforma var
tufta på sunne og rasjonelle verdiar. Ho var fleksibel og tilpassa
lokale forhold, med store naturlege svingingar i ressursgrunnlaget.
Ho var både økonomisk rasjonell og berekraftig. Brox insisterte
på at ein måtte sjå samfunn ut frå deira eigne føresetnader, ikkje
frå toppen og ned, men nedanfrå og opp.
Boka kom i stadig nye opplag og markerte eit
skilje for ein heil generasjon. Brox gav folk håp, energi og innsikt,
ei heilt ny kjensle av å bli sett. Og det var ein av deira eigne
som stod bak.
Frå studietida begynte Brox å engasjera seg
i SF og det som seinare blei SV. Før valet i 1973 blei han spurt om
å stilla på Troms-lista. Frank Rossavik skriv i si SV-historie frå
2011 om korleis det gjekk til. Då Brox fekk veta at SV ville ha
han øvst på lista, spurde han uroleg: «Jeg kan vel ikke bli valgt?»
Brox ville mykje heller vera ved Universitetet i Tromsø enn på Stortinget.
Det blei rekna som usannsynleg at SV hadde reelle mandatsjansar
i Troms, men Brox hadde ei høg stjerne i nord og gjekk rett inn.
«Du sa jo at jeg ikke kunne bli valgt», sa ein sint og ulykkeleg
Brox til Tor Bjerkmann etterpå.
Brox viste gjennom eit langt og aktivt liv
som samfunnsengasjert at politikken blir forma på mange arenaer.
Han etterlet seg ei enorm mengd sakprosabøker og kronikkar, og han
var heilt til det siste kronikkforfattar i Klassekampen. Han hadde
ein svært variert karriere som forskar. Han var innom ei lang rekkje
tema og skreiv om dei både som akademikar og som samfunnsdebattant
i nærmare 60 år. Han har vore ein inspirator og inspirerer stadig
nye generasjonar, også etter at han gjekk bort.
Me lyser fred over minnet til Ottar Brox.
Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale.
Presidenten [10:04:04]: Representantane
Jan Tore Sanner, Sverre Myrli,
Anne Kristine Linnestad, Turid Kristensen, Kathy Lie,
Sigurd Kvammen Rafaelsen, Nils T. Bjørke, Per Vidar Kjølmoen,
Sveinung Stensland, Tove Elise Madland, Ingvild Kjerkol og
Hege Bae Nyholt, som har vore permitterte,
har igjen teke sete.
Følgjande innkalla vararepresentantar tek no
sete:
For Aust-Agder: Ramani Nordli
For Vest-Agder: Aase Marthe J. Horrigmo
For Hordaland: Sigbjørn Framnes
For Sør-Trøndelag: Maren Grøthe
Det ligg føre to permisjonssøknader:
frå Senterpartiet si stortingsgruppe
om permisjon for representanten Siv Mossleth i
tida frå og med 11. til og med 14. februar for å delta på reise
med OSSEs parlamentariske forsamling
frå Arbeidarpartiet si stortingsgruppe om permisjon etter
Stortingets forretningsorden § 5 andre punktum for representanten
Eva Kristin Hansen frå og med 11. februar
og inntil vidare
Etter forslag frå presidenten blei
samrøystes vedteke:
Søknadane blir handsama straks og innvilga.
Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møta i
permisjonstida slik:
For Nordland: Trine Fagervik 11.–13.
februar
For Sør-Trøndelag: Steinar Krogstad 11.
februar og inntil vidare
Presidenten [10:05:16]: Trine Fagervik
og Steinar Krogstad er til stades og vil ta sete.
Statsråd Kjersti Stenseng la
fram 3 kgl. proposisjonar (sjå under Referat).
Presidenten [10:05:41]: Representanten
Kari-Anne Jønnes vil setja fram to representantforslag.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:06:41]: På vegne av representantene
Himanshu Gulati, Grete Wold, Abid Raja, Kjell Ingolf Ropstad og
meg selv vil jeg sette fram et forslag om å utsette endringene i
omregningstabeller for International Baccalaureate.
På vegne av representanten Grete Wold og meg
selv vil jeg framsette et forslag om å gjeninnføre forskningskravet
i dosentstigen.
Presidenten [10:07:05]: Representanten
Sofie Marhaug vil setja fram eit representantforslag.
Sofie Marhaug (R) [10:07:23]: På vegne av representantene
Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og meg selv vil jeg fremme
et representantforslag om å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke.
Presidenten [10:07:37]: Forslaga vil
bli handsama etter reglementet.
Presidenten vil be representantane om å bli
sitjande til sak nr. 1 er ferdig handsama. Det vil bli votering over
den saka no innleiingsvis.
26. nov 2024· innlegg
President: Ingrid
Fiskaa
1. Stortingets
vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven
mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom)
(Lovvedtak 5 (2024–2025), jf. Innst. 44 L (2024–2025) og Prop. 114 L
(2023–2024))
2. Stortingets vedtak til lov om Riksrevisjonen (riksrevisjonsloven)
(Lovvedtak 6 (2024–2025), jf. Innst. 41 L (2024–2025) og Dokument 19
(2023–2024))
3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av bruk av kunstig intelligens i staten
(Innst. 50 S (2024–2025), jf. Dokument 3:18 (2023–2024))
4. Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonen si undersøking om Arbeidsretta bistand frå styresmaktene
til unge utanfor arbeidslivet
(Innst. 51 S (2024–2025), jf. Dokument 3:17 (2023–2024))
5. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård
Hoksrud om å innføre offentlig finansierte vaksiner mot vannkopper
og helvetesild
(Innst. 26 S (2024–2025), jf. Dokument 8:165 S (2023–2024))
6. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad
og Hadle Rasmus Bjuland om et bedre og mer nyansert informasjonstilbud
under svangerskapet
(Innst. 48 S (2024–2025), jf. Dokument 8:167 S (2023–2024))
7. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven
og straffeprosessloven mv. (gjenåpning for sivile krav fremmet i
en straffesak mv.)
(Innst. 49 L (2024–2025), jf. Prop. 110 L (2023–2024))
8. Innstilling frå justiskomiteen om Endringar i våpenlova
(heilautomatiserte avgjerder og endra gebyrheimel)
(Innst. 53 L (2024–2025), jf. Prop. 115 L (2023–2024))
9. Referat
Presidenten [10:00:12]: Vyrde medrepresentantar!
Den 1. mars 2024 døydde tidlegare stortingsrepresentant
Erling Folkvord, 74 år gamal. Han var då på ei reise i Stockholm
i samband med eit bokprosjekt om Kurdistan og Palestina. Han hadde
tidlegare reist ei rekkje gonger til Midtausten og teke lærdomar
med heim. Han bidrog til at nordmenn fekk auga opp for kurdaranes
sak. Han hadde eit sterkt engasjement for internasjonal solidaritet.
Erling Folkvord blei fødd 15. juni 1949 og
vaks opp på eit småbruk like nord for Levanger. Bestefaren var husmannsson
og den einaste gardbrukaren i området som, ifølgje Erling Folkvords
eigne skildringar, hadde heist flagget 1. mai i dette området i
mellomkrigstida.
Erling Folkvord tok sosionomutdanning og jobba
i rusomsorga i Oslo, der han også var tillitsvald og leiar for Sosiale
Etaters Fagforening i ein periode.
Han blei vald til bystyret i Oslo fyrste gongen
i 1983 og siste gongen i 2007, før han gav stafettpinnen vidare.
Som folkevald blei han kjend som ein prinsippfast og
ubestikkeleg ombodsmann for innbyggjarane. Han åtvara mot at fellesskapets
midlar blei sløste vekk, både ved sal av sjukehusbustadene i Oslo
og ved kjøp av ei tomt til ein sjukeheim i Spania, som aldri blei
realisert. Han avdekte og tok eit grundig oppgjer med korrupsjon og
inhabilitet, m.a. gjennom fleire bøker.
Folkvord var nestleiar i Raud Valallianse frå
1989 og i Arbeidernes Kommunistparti på 1990-talet. I 1993 blei Folkvord
vald til Stortinget, der han blei Raud Valallianses fyrste og einaste
representant. Politikarar frå alle sider har anerkjent, om ikkje
alltid verdsett, hans engasjement og standhaftigheit.
Frå 2007 var Erling Folkvord lokalpolitikar
og stortingskandidat for Raudt og aktivt medlem. Han samarbeidde
med aksjonistar og aktivistar, fagforeiningar og lokale velforeiningar
og har fått eit høgt antal kondolansar frå både inn- og utland som
vitnar om eit breitt politisk virke. Han har vore ein markant skikkelse
i norsk politikk og i historia til norsk venstreside.
Me lyser fred over Erling Folkvords minne.
Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale.
Presidenten [10:03:38]: Representantane
Jan Tore Sanner, Himanshu Gulati, Sigurd Kvammen Rafaelsen, Ove Trellevik, Hans Inge Myrvold,
Linda Monsen Merkesdal, Ola Elvestuen, Olaug Vervik Bollestad,
Terje Halleland, Ingvild Kjerkol og
Lars Haltbrekken, som har vore permitterte,
har igjen teke sete.
Den innkalla vararepresentanten for Akershus,
Tobias Hangaard Linge, tek no sete.
Det ligg føre to permisjonssøknader:
frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe
om velferdspermisjon for representanten Ragnhild Male Hartviksen i tida frå og med 27. november
til og med 5. desember
frå Høgres stortingsgruppe om permisjon for representanten
Ingjerd Schie Schou i tida frå og med 27. til
og med 29. november for å delta i møte i Europarådets parlamentarikarforsamling
i Luxembourg
Etter forslag frå presidenten vart
samrøystes vedteke:
Søknadene blir handsama straks og innvilga.
Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møta i
permisjonstida slik:
For Akershus: Anita Patel for
27.–28. november og Tobias Hangaard Linge 3.–5. desember
For Østfold: Fredrik Holm 27.–28. november
Presidenten [10:04:49]: Presidenten
vil gjera framlegg om at det blir vald ein setjepresident for stortingsmøtet
i dag – og ser det som vedteke.
Presidenten tilrår Liv Kari Eskeland. – Andre
framlegg ligg ikkje føre, og Liv Kari Eskeland er vald som settepresident
for stortingsmøtet i dag.
Statsråd Tonje Brenna la
fram 17 kgl. proposisjonar (sjå under Referat).
Presidenten [10:06:38]: Representanten
Christian Tybring-Gjedde vil setja fram eit representantforslag.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [10:06:56]: På vegne av
meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å nedsette et
utvalg med representanter fra ulike beredskapsinstanser og Forsvaret
for å utrede hvordan man kan utnytte sosiale medier for å videreformidle grunnleggende
kunnskap om totalforsvaret.
Presidenten [10:07:17]: Framlegget
vil bli handsama etter reglementet.
Sakene nr. 1 og 2 blir handsama under eitt.
7. nov 2024· innlegg
President: Ingrid
Fiskaa
1. Redegjørelse
av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2024
2. Interpellasjon fra representanten Sveinung Rotevatn
til utenriksministeren:
«Vest-Sahara har status som Afrikas siste koloni, og størstedelen
av territoriet har sidan 1975 vore okkupert av Marokko. Vest-Saharas
folk har rett til sjølvråderett og sjølvstende, men dette blir nekta dei
av Marokko. Regjeringa er tydeleg på at folkeretten gjeld overalt,
for alle statar.
På kva måte vil utanriksministeren bidra til å forsvara grunnleggjande
folkerett i spørsmålet om Marokkos fortsette okkupasjon av Vest-Sahara?»
3. Interpellasjon fra representanten Mathilde Tybring-Gjedde
til klima- og miljøministeren:
«Den 14. oktober landet EU sin forhandlingsposisjon foran neste
FN-klimatoppmøte, COP29, i Baku. Forhandlingsmandatet omhandler
både ambisjoner for klimafinansiering, omtale av utslippsmål for
2040 og behov for mer fornybar energi.
Hvordan stiller regjeringen seg til EUs vedtatte forhandlingsmandat,
og hva er regjeringens ambisjoner på vegne av den norske delegasjonen
før COP29 i Baku?»
4. Referat
Presidenten [10:00:13]: Representanten
Tellef Inge Mørland, som har vore permittert,
har igjen teke sete.
Presidenten [10:00:18]: Presidenten
vil opplysa om at finanskomiteen har sendt brev til presidentskapet med
ønske om utsetjing av fristane for budsjetthandsaminga, slik dei
er nemnde i forretningsordenen § 43.
Presidenten vil difor i medhald av forretningsordenen
§ 79 gjera framlegg om at Stortinget gjer unntak frå føresegna i
§ 43 tredje ledd om at finanskomiteen seinast 20. november skal
leggja fram innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet.
Komiteen vil då i staden leggja fram finansinnstillinga 29. november,
og finansdebatten blir halden 5. desember.
Som følgje av dette vil det ikkje vera mogleg
for Stortinget å handsama budsjettinnstillingane frå fagkomiteane
innan fristen 15. desember. Presidenten vil difor også gjera framlegg
om at Stortinget gjer unntak frå føresegna i forretningsordenen
§ 43 sjette ledd om at budsjettinnstillingane frå fagkomiteane skal
vera ferdig handsama seinast 15. desember. – Ber nokon om ordet? –
Presidenten har altså gjort framlegg om at
Stortinget gjer unntak frå forretningsordenen § 43 tredje og sjette
ledd. Om ingen har innvendingar, ser presidenten det som vedteke.
Ny tidsplan for framlegging og handsaming av
budsjettinnstillingane vil om kort tid bli kunngjort.
Før sakene på møtekartet blir tekne opp til
handsaming, vil presidenten be om Stortingets samtykke til at voteringa
i dag kl. 14 går ut. Er det nokon som har innvendingar mot presidentens
framlegg? – Så er ikkje sett, og presidenten ser det som vedteke.
18. jun 202614:15· Replikk
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Det høyrdest på statsråden
ut som om det er eit problem at me har det me i alle fall før i
tida kalla mangesysleri rundt omkring i distrikta, der folk kan
drive med noko anna og òg matproduksjon i tillegg. At ein då skal
straffa dei små bruka på den måten som botnfrådraget gjer, synest
eg er urimeleg.
Eg har òg tenkt å spørja om noko anna, og det
gjeld samordninga. Statsråden var inne på det i innlegget sitt.
Me er einige om at det er veldig gledeleg at me no kvittar oss med samordninga
når det gjeld fødsel og barsel, men samordninga ved sjukdom består.
Statsråden argumenterer for at ein skal fortsetja å gjera det. Det
tilskotet me snakkar om her, om avløysing ved sjukdom, betaler berre
dokumenterte utgifter til avløysar. Ein lærar og sjukepleiar betalar
ikkje vikaren sin sjølv, så spørsmålet mitt er: Kvifor skal det
gjelda heilt andre reglar for bønder?
18. jun 202614:13· Replikk
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Eg vil stilla eit spørsmål
om det såkalla botnfrådraget i jordbrukstilskotet, fordi det er
ei av dei mest negative sidene ved eit elles godt jordbruksoppgjer.
Botnfrådraget rammer dei minste bruka mest,
og den sterke auken i botnfrådraget i dette jordbruksoppgjeret vil gjera
det endå mindre lønsamt å produsera mat på norske ressursar i distrikta.
I tillegg vil det kunna spenna bein under på den elles gledelege
satsinga på marknadshagar.
SV og fleire andre parti har eit konstruktivt
forslag, synest me sjølve, om å gjera dette botnfrådraget om til
ein kvalifiseringssats, der alle dei som produserer over nivået
for denne satsen, får tilskot for det dei faktisk produserer.
Vil statsråden vurdera ei slik omlegging, som
me her føreslår, slik at me ikkje undergrev målet om meir matproduksjon
på norske ressursar i distrikta?
18. jun 202613:37· Innlegg
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Kva skal me leva av? Det lurar
me av og til på. Me skal i alle fall leva av mat. Mat, saman med
rein luft og reint vatn, er eit minimum av det me må ha – og litt
kjærleik, så klart. Viss ikkje Stortinget kan ordna med kjærleik
til alle, bør me i alle fall ta oppgåva med å sikra nok mat og næringsrik
mat til alle innbyggjarar på høgaste alvor.
Det er ei oppgåve Stortinget og ulike regjeringar
ikkje har teke tilstrekkeleg på alvor i mange år. Tanken har vore
at me alltids kan kjøpa det me treng, på den internasjonale marknaden.
Det har gjeve Norge ei sjølvforsyningsgrad på under 40 pst. – i
ei verd der mat er i ferd med å bli eit knappleiksgode, og der internasjonale
forsyningskjeder blir stadig mindre pålitelege.
Jordbruksoppgjeret må sjåast i denne samanhengen. Jordbruksoppgjeret
er det fremste verkemiddelet for å auka sjølvforsyninga på mat,
som Stortinget har bestemt at skal opp. Nokon misforstår og trur
at jordbruksoppgjeret handlar om bønder, men i grunnen handlar det
minst like mykje om alle oss andre. Når nokon av oss er opptekne
av bondeinntekta, er det fordi me vil at nokon skal gjera jobben
med å produsera mat. Når me vil redusera inntektsgapet mellom bønder og
andre grupper i samfunnet, er det fordi me vil at matprodusentane
våre ikkje skal gje opp og gå over i anna arbeid.
Norge treng fleire bønder, ikkje færre. Med
fleire bønder kan me ta i bruk lokale ressursar der dei er, og produsera
meir næringsrik mat. SV er difor glad for at dette jordbruksoppgjeret
bidreg til å tetta inntektsgapet for gjennomsnittsbonden. Det er
på høg tid at bønder får eit skikkeleg inntektsløft. Eg håper at
det bidreg til å stoppa nedgangen i bruksnedlegginga, og til å hindra
at endå meir jord går ut av bruk.
Problemet er at det ikkje er så veldig mange
av den der gjennomsnittsbonden. Sjølv om inntektsgapet blir tetta
på eit overordna nivå, er det mange bønder som framleis har svært låg
inntekt. Difor har det vore avgjerande for SV at Stortinget ikkje
berre set ambisiøse, overordna mål, men også har verkemiddel til
å tetta inntektsgapet for alle grupper av bønder – uavhengig av
type produksjon, størrelse på bruket og kor i landet matproduksjonen
skjer.
Difor vil me fortsetja å insistera på at talgrunnlaget
for å rekna ut bondeinntekta må vera realistisk og ikkje sminka verkelegheita.
Difor meiner me at målet om produktivitetsvekst ikkje kan vera overordna
andre mål, og at måla om jordbruk over heile landet, god utnytting
av ressursane, matberedskap og eit mangfald av bruk er viktigare.
Difor er me svært kritiske til særleg eitt
element i dette jordbruksoppgjeret, og det er å heva botnfrådraget.
SV er imot heile botnfrådraget i jordbrukstilskotet. Det tar frå
dei som har minst, og rammer dei små bruka uforholdsmessig hardt.
Nesten å dobla botnfrådraget er eit radikalt grep i feil retning
og vil bidra til å gjera det endå mindre lønsamt å produsera mat
på lokale ressursar i distrikta.
Viss me skal ta den offisielle grunngjevinga
for botnfrådraget på alvor, har me eit forslag som bør kunna samla
fleire parti, og det er å gjera botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats,
der alle som produserer over nivået for denne satsen, får tilskot
for det dei faktisk har produsert.
Eg vil avrunda med ei skikkeleg gladsak i dette
jordbruksoppgjeret, og det er gjennomslaget for betre velferd for bønder.
Dei fleste bønder har fram til no ikkje hatt tilgang på foreldrepengar
ved svangerskap og fødsel på lik linje med alle andre. SV har lenge
kjempa for å avvikla denne såkalla samordninga, og i dag er det
verdt å feira. Neste steg må vera å avvikla samordninga også ved
sjukdom, slik SV og fleire andre parti føreslår.
Det står igjen å sjå om norsk matproduksjon
på lokale ressursar vil auka framover. Det er lov til å håpa, og
dette jordbruksoppgjeret har gode element som peikar i rett retning, men
som dei mange forslaga SV fremjar i dag tyder på, har me mykje arbeid
igjen.
Med det tek eg opp forslaga frå SV.
18. jun 202613:35· Replikk
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Representanten frå Høgre ramsa
opp mange gode mål innleiingsvis i innlegget sitt, men essensen
som iallfall eg får ut av innlegget, er at Høgre ikkje er villig
til å bruka pengar på landbruk, og eg vil seia knapt nok på politikk
heller, i alle fall ikkje reguleringar som vil gjera det mogleg
å driva matproduksjonen i heile landet. Då er spørsmålet mitt: Vil
Høgre overføra denne logikken og bruka same medisin òg på forsvar
og politi – altså kutta kraftig i budsjetta og la det stå til?
18. jun 202613:00· Replikk
Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10
Mange bønder har lenge mangla
velferdsordningar som me andre tek for gjeve, men dette oppgjeret
er eit gledeleg framsteg. No blir det teke eit godt steg for å retta
opp i denne uretten, ved at bøndene no får reell rett til foreldrepengar
ved fødsel og sjukdom, ved å avvikla den såkalla samordninga. Men
så gjenstår det å gjera det same ved sjukdom, og me er fleire parti
i dag som har forslag som ber regjeringa om å føreslå å avvikla
denne i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Senterpartiet
er ikkje med på dette forslaget, sjølv om Senterpartiet har det
i sitt program. Difor er mitt spørsmål: Kvifor er ikkje Senterpartiet
med på å retta opp i denne uretten?
18. jun 202610:21· Innlegg
Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad og Julie E. Stuestøl om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité (Innst. 462 S (2025–2026), jf. Dokument 8:129 S (2025–2026))
Fyrst
vil eg takka MDG for dette initiativet og det opphavlege representantforslaget.
Eg fremjar i innstillinga forslag som liknar mykje på dei opphavlege
forslaga frå MDG.
Nobelkomiteen er uavhengig, blir det påstått.
Grunnen til at eg trur me alle ønskjer å ha ein uavhengig komité,
er at Nobelkomiteen skal stå fritt til å utnemna prisvinnarar –
utan å måtta ta omsyn til kva som tener Noreg og norsk utanrikspolitikk
til ei kvar tid. Det kan vera fredsforkjemparar og menneskerettsforkjemparar
som taler stormaktene midt imot. Det kan vera prisvinnarar som blir
rekna som kontroversielle, både i norsk og internasjonal offentlegheit.
Eg vil seia at det skal godt gjerast å ikkje irritera nokon med
makt viss du arbeider for fred i ei verd prega av krig, manglande
respekt for folkeretten og auka stormaktsrivalisering.
Når kritikken av prisvinnaren og Nobelkomiteen
kjem, er det viktig og bra at det ikkje er Stortinget eller regjeringa
som står ansvarleg for det valet. Det ville ha vore uheldig viss
ein kunne påstå at Noreg bruker fredsprisen til å oppnå utanrikspolitiske
mål, eller at Noreg unngår å finna vinnarar som hadde fortent prisen,
men som me ikkje tør å peika på i frykt for negative konsekvensar.
Difor kom jo også standardsvaret om at komiteen
er uavhengig. Men er det sant? Det er i alle fall ein veldig diskutabel påstand,
for å seia det sånn, og det er i alle fall ikkje veldig lett for
alle andre å sjå med dagens kriterium og prosess for utnemning.
For sanninga er at det er ingen andre kriterium enn at eit av dei
større partia på Stortinget synest at du er ein bra kandidat. Det
finst ingen krav eller føringar om at medlemene skal ha greie på
eller erfaring frå det feltet Nobelkomiteen arbeider med, nemleg
fred, diplomati, nedrusting og konfliktløysing.
Difor, og fordi prosessen utelukkande er bestemt
av styrkeforholdet på Stortinget, er det ein svært tynn påstand
at komiteen er uavhengig. Og om det enkelte medlem eller komiteen
som heilskap skulle vera aldri så heiderlege og ubestikkelege, er
det ingenting ved kriteria eller prosessen som sikrar ein uavhengig
komité.
Eg stiller meg sjølvsagt bak ønsket til eit
samla presidentskap om ein heilskapleg gjennomgang av alle sånne
utval, men dette tilfellet, som gjeld utnemning av Nobelkomiteen, bør
Stortinget no retta opp i.
Då tek eg opp forslaga i innstillinga.
18. jun 202610:06· Innlegg
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 463 S (2025–2026))
Då eg var ny stortingsrepresentant
for snart fem år sidan, var godtgjeringa for representantar nesten
990 000 kr i året. Då gjekk eg kraftig opp i løn frå jobben som
lærar i lektorstilling med fleire års ansiennitet i vidaregåande
skule. Snart fem år seinare er godtgjeringa her, viss fleirtalet
får viljen sin, snart 1,3 mill. kr i året. Det er ein lønsauke på
nesten 300 000 kr. Eg kan lova at lektorløna ikkje har blitt auka
tilsvarande i mellomtida. Det vil altså seia at overgangen frå stortingslivet
til lærarlivet blir større når eg ein gong går tilbake, og då med
negativt forteikn når det gjeld løn, enn det var då eg gjekk hit
frå læraryrket.
Kvart år sidan eg kom på Stortinget har SV
og eg føreslått å setja ned godtgjeringa og laga eit nytt system,
der stortingsrepresentantar ikkje er blant dei 10 pst. høgast løna
i Noreg, og med årlege kronetillegg tilsvarande frontfagsauken av ei
gjennomsnittsløn. Kvart år har SV blitt stemd ned, men me gir oss
ikkje, og me fremjar altså dei same forslaga på nytt i dag. Påstanden
min er at det framleis vil gje stortingsrepresentantar ei heilt
brukbar løn.
Når me føreslår dette år etter år, er det av
ein grunn, og det er med stort alvor. For det fyrste føyer den sterke
auken av stortingsgodtgjeringar og godtgjeringar for regjeringsmedlemer,
og eg vil seia veldig mange av dei lokale folkevalde rundt omkring,
inn i eit mønster der inntektsforskjellane i Noreg som heilskap
aukar, og der dei på toppen drar ifrå. Store forskjellar i eit samfunn
er gift for samfunnet. For det andre er det sånn at folkestyret,
eller demokratiet, som me gjerne kallar det, òg i Noreg er under
kraftig press, og ein av grunnane til det er at avstanden mellom
innbyggjarar flest og folkevalde aukar. SV meiner at folkevalde
og regjeringsmedlemer hadde hatt godt av litt meir bakkekontakt.
Me hadde hatt godt av å vita litt meir om korleis dei fleste av
dei me representerer, har det. Det trur eg òg hadde gitt oss meir
tillit. Med det tar eg opp forslaga.
15. jun 202610:36· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))
Reindrifta er ei viktig næring.
Det er òg mykje meir enn ei næring. Reindrifta har ei heilt sentral
betydning som berar av samisk kultur, språk og tradisjonell kunnskap.
Reindrifta er som sagt ikkje berre ei næring,
men òg ein grunnleggjande del av det materielle og kulturelle grunnlaget for
samisk samfunnsliv. Taus kunnskap blir overført frå generasjon til
generasjon og er avhengig av rammevilkår som sikrar at dette er
mogleg. Reindrifta har førstehandskunnskap både om berekraftig ressursutnytting,
og om korleis ein tilpassar seg omgjevnadene. Dette har stor overføringsverdi
for storsamfunnet i dei omstillingane me må gjera i møte med klima-
og naturkrisa.
I tillegg bidrar reindrifta til nasjonal beredskap
og matsikkerheit. I ei tid som er prega av klimaendringar, geopolitisk uro
og auka merksemd om sjølvforsyning, er det viktig å oppretthalda
og styrkja naturbaserte næringar som byggjer på lokal ressursutnytting
og tradisjonell kunnskap om bruk av utmarksressursar. Reinkjøt representerer
kortreist matproduksjon med lågt klimaavtrykk og høg kvalitet.
Ei levande reindrift bidrar til busetjing,
arbeidsplassar og verdiskaping i store delar av Distrikts-Noreg.
Reindrifta skaper sysselsetjing, både direkte og indirekte, gjennom
slakting, foredling, transport, kunsthandverk, reiseliv og andre
tilknytte næringar. Satsing på reindrifta er difor òg viktig distriktspolitikk.
Det er òg difor SV ikkje er einig med høgrepartia, som vil at reindrifta
skal utviklast til å bli meir «markedsorientert», som det står i
merknadene. Det vil vera å pressa reindrifta inn i ein liten boks
som ikkje har rom for dei ulike verdiane som reindrifta er berar
av.
SV vil òg understreka kor viktig det er å sikra
arealgrunnlaget for reindrifta. Aukande arealpress gjennom kraftutbygging,
gruvedrift, hyttebygging og anna utbygging utfordrar berekrafta
i næringa og dermed òg grunnlaget for samisk kulturutøving. Det
er difor nødvendig med ein politikk som i større grad ivaretek rettane
og dei langsiktige rammevilkåra i reindrifta.
12. jun 202612:28· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))
Eg vil følgja opp tråden frå
førre innlegg. Eg må seia at eg òg blei noko uroleg når eg høyrde
statsråden sitt innlegg, der ho snakkar om dialog og bruker ord
som «undersøke mulighetene», og der ho, så vidt eg klarte å høyra,
seier at Stortinget no gjer ei lovendring som gjev opning for å
tilpassa ordninga slik og slik. Eg vil berre seia at frå SV sin
ståstad – og eg vil anta frå stortingsfleirtalet sin ståstad – vil
det ikkje vera i tråd med det me no gjev fullmakt til, viss regjeringa
kjem tilbake med motsett resultat, nemleg ei EØS-tilpassing av denne
tilskotsordninga som gjer at det blir lagt til rette for utflagging.
Det regjeringa no får fullmakt til, er uttrykt
i den nye formålsparagrafen i lova og dei sju andre tilrådde forslaga
som me vedtek seinare i dag. Det er ikkje meininga frå Stortinget si
side at ein no berre skal ha ein koseleg dialog med ESA og så sjå
kva som kjem ut av det. Viss ein kjem tilbake med motsett resultat,
er det ikkje i tråd med det stortingsfleirtalet forventar.
12. jun 202612:08· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))
I stad debatterte me korleis
me kan styrkja den nasjonale forsvarsevna. Det ville ha vore eit
stort paradoks viss me same dag skulle ha gjort vedtak som effektivt
svekte forsvarsevna og totalforsvaret. Heldigvis gjer me ikkje det
i dag. Den norske sivile flåten har mange andre viktige funksjonar.
Å ha norskregistrerte skip, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse
er avgjerande for ein havnasjon, som Noreg jo er. Me lever av havet og
ressursane i havet, og skal me kunna fortsetja med det, må me ta
vare på og vidareutvikla den kompetansen og den samla maritime klynga.
I krise og krig er det ikkje mindre viktig
å ha norske skip og norske sjøfolk. Den sivile flåten er langt større
enn den militære og heilt avgjerande for å få forsyningar fram og
for å ha oversikt og kontroll langs kysten og på havet. At me har
norske sjøfolk på desse skipa, blir ikkje mindre viktig i tider
då spørsmål om lojalitet og plikt blir sette på spissen.
Eit lovforslag som la til rette for storstilt
utflagging og tap av maritim kompetanse, var difor ikkje aktuelt
for SV å støtta. Eg forstår at det heller ikkje var regjeringas
primære ønske, men å gje etter for EUs krav om å opna tilskotsordninga
for alle skip med EU/EØS-flagg ville hatt den verknaden.
Eg er difor glad for at Stortinget no samlar
seg om å vidareføra dagens tilskotsordning for sjøfolk. Me står
saman om å gje beskjed til ESA om at norsk sikkerheit og beredskap i
stor grad kviler på at me har nasjonal kontroll på skip, og at det
er norske sjøfolk om bord. Ei EØS-tilpassing av tilskotsordninga
vil undergrava dette og er ikkje akseptabelt etter SV si meining.
Eg vil takka ei samla næring og dei andre partia
for ein god prosess. Gjennom dialog har me kome fram til den lovendringa
som blir lagd fram i dag, og føringane for den vidare prosessen.
Slik gjer me det me kan for å vidareføra og styrkja Noregs stolte
sjøfartshistorie.
12. jun 202611:28· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Det er ein styrke at Stortinget
står samla om å styrkja den nasjonale forsvarsevna. Det lovar godt
i tilfelle me skulle koma i ein kritisk situasjon der vår fysiske
sikkerheit eller demokratiet blir trua av ytre makter.
Samtidig er det ikkje eit mål i seg sjølv å
vera einige. I den offentlege debatten, godt hjelpt av fleire parti,
høyrest det ut som at berre me brukar mest mogleg pengar på forsvar,
så har me trygga landet. Hovudsaka har vore å skru opp beløpa og
helst overoppfylla NATO sine meiningslause prosentmål. Det er ei
avsporing, og det gjorde at me i SV var i tvil om det var verdt
å inngå endå eit forsvarsforlik.
Det er ingen kunst og bruka mykje pengar på
forsvarsformål, særleg ikkje i ei tid der våpenselskapa skrur opp
prisane. Å bruka fellesskapet sine pengar på kjøp av våpen frå USA hadde
òg vore den enklaste måten å prøva å blidgjera Trump, men me hadde
ikkje blitt tryggare av det.
Om auka forsvarsbudsjett i tillegg skal gå
ut over velferd og tryggleik i kvardagen, vil det undergrava det
samfunnet og dei verdiane me skal forsvara. Eg meiner at dette spørsmålet må
mykje lenger fram i debatten: Kva skal me forsvara? Om me ikkje
klarer å stå opp for demokratiet, rettsstaten og velferdsstaten,
er forsvarssatsinga lite verd.
Heldigvis er debatten i dag meir nøktern og
verkelegheitsnær enn å overby kvarandre med milliardar. SV har òg fått
vesentlege gjennomslag i forliket som gjer at me kan stilla oss
bak det. Ikkje minst handlar det om nasjonal kontroll på Forsvarets
data- og IKT-system, der me no tek viktige steg i rett retning,
og det handlar om å behalda personell. At militært tilsette får
pensjon på hovuddelen av inntekta si, er det viktigaste enkelttiltaket
for å behalda dei dyktige fagfolka me allereie har, og dei nye som
kjem til.
Å styrkja den nasjonale forsvarsevna handlar
om så mykje meir enn kor mange milliardar me brukar. Forsvaret må fungera.
Styringssystema må bli langt betre, og me treng fast tilsett personell
til å operera og vedlikehalda, understøtta og handla. Kort sagt:
Me treng ein betre forsvarspolitikk – ikkje berre meir pengar.
Det er ein ting som forundrar meg, og det er
påstanden om at norsk sikkerheitspolitikk ligg fast. Det er ikkje
sant. Grunnsteinen i norsk sikkerheitspolitikk har i mange tiår
vore å klamra seg til USA-masta. Dette forsvarsforliket markerer starten
på at me løyser grepet om den masta.
10. jun 202612:53· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))
Fiskeriavtalane og i grunnen
heile havretten er overmåte viktige spørsmål for Noreg. Dersom me
skulle ha vurdert viktigheita av sakene opp mot kor mange talarar
som melder seg til dei forskjellige debattane, burde det ha vore
langt fleire som tok ordet i denne debatten.
Ei klok forvaltning av fiskeriressursane i
havområda rundt oss byggjer lokalsamfunn langs kysten og landet
som heilskap. Det er òg god sikkerheitspolitikk, ved at me reduserer
konfliktar og handterer interessemotsetningar på fredelege måtar.
Det er ikkje mindre viktig når tilgangen på fisk i mange havområde
i verda blir mindre, anten det kjem av forureining, klimaendringar
eller overfiske. At Noreg og dei landa me deler fiskeriressursar
med, held orden i eige hus, klarer å finna levelege kompromissar
og forvaltar fiskebestandane slik at dei blir overleverte til komande
generasjonar i minst like god stand, er eit avgjerande bidrag, ikkje
berre til vår sikkerheit og til levedyktige lokalsamfunn langs kysten,
men eg vil seia at det òg er eit viktig bidrag til internasjonal
fred og sikkerheit. SV støttar difor at Noreg fører vidare fiskerisamarbeidet
med Russland i ein nedskalert versjon, i ei tid der samarbeid og kontakt
elles er redusert til eit minimum. Eg vil åtvara mot forsøk på å
avslutta samarbeidet heilt, og eg vil rosa regjeringa for å avvisa
den heilt usaklege kritikken frå EU i det spørsmålet.
Dersom russiske båtar skulla fiska småtorsk
på si side i Barentshavet til erstatning for å kunna fiska den vaksne
fisken i norske havområde, ville det gått hardt ut over heile bestanden
og òg ramma den norske fiskerinæringa i stor grad. Det ville òg
ha svekt oversikta og kontrollen vår med kva russiske båtar føretek
seg.
Eg merkar meg òg at verken Høgre eller FrP
har slutta seg til fleirtalsmerknadene om utfordringane i fiskeriforhandlingane
med EU. At EU prøver å utfordra norsk suverenitet i fiskeriforvaltninga
og rana til seg ein uforholdsmessig stor del av kvotane, er alvorleg
og uakseptabelt. Det er ikkje berre i Noreg si interesse, men òg
i fisken og miljøet sine interesser at ikkje EU eksporterer problema
sine med overfiske frå sine havområde og nordover til område under
norsk jurisdiksjon.
4. jun 202616:48· Replikk
Møte torsdag
den 4. juni 2026 kl. 10
Dei som no vil avvikla normprisrådet
og ikkje ha ein normpris, seier at skatten heller skal baserast
på ein faktisk pris eller ein marknadspris. Då lurer eg eigentleg
på om finansministeren kan forklara kva det vil seia i praksis.
4. jun 202616:26· Innlegg
Møte torsdag
den 4. juni 2026 kl. 10
Oppdrettsnæringa bidreg til
arbeidsplassar og verdiskaping i både by og bygd, men det er heller
ikkje tvil om at dette er ei næring som over tid har gått veldig
godt. Berre denne månaden kunne me lesa at oppdrettsselskapet Mowi
i fyrste kvartal har eit driftsresultat på 2,5 mrd. kr og rekordhøge
17,6 mrd. kr i inntekt.
Oppdrettsnæringa haustar av våre felles naturressursar
i sjøen. Næringa har òg påført fjordane våre store miljøutfordringar,
både forureining, lakselus og ikkje minst påverkinga på villaksen.
Ein grunnrenteskatt på havbruk er difor både ein rettferdig og rett
skatt å betala for at ein får bruka naturressursane til fellesskapet,
og ein sikrar at fellesskapet får ta del i verdiskapinga.
Dette føreset at skattesystemet fungerer etter
hensikta, og at inntektene frå grunnrenteskatten ikkje blir lågare
enn dei reelt sett skulle vera. Då grunnrenteskatten på havbruk
blei innført i 2023, blei det skissert ein superprofitt i laksenæringa
på opp mot 20 mrd. kr. Skatten skulle henta inn om lag 5–6 mrd. kr
til fellesskapet. Foreløpig er inntektene under milliarden, og det
viser at det har vore ei betydeleg tilpassing i næringa, og at det framleis
er store verdiar som ikkje blir fanga opp i dagens skattegrunnlag.
SV er einig med dei som har kritisert utforminga
av skatten. Den utforminga har ført til at selskapa tilpassar seg
for å bidra minst mogleg til fellesskapet. Vår inngang er difor
at botnfrådraget må fjernast, og at normprisrådet bør styrkjast
og vidareutviklast.
Det er ikkje det denne saka handlar om. Denne
saka handlar om det motsette, nemleg korleis ein kan få hola ut
skatten så mykje som mogleg gjennom å fjerna normprisrådet. Normprisråd
er ikkje noko me berre har i havbruk, normprisar er hovudregelen
i alle grunnrenteskattane for å førebyggja uriktig internprising
og skattetilpassing.
Då lakseskatten kom, blei han møtt med dommedagsprofetiar
om kor øydeleggjande ein sånn grunnrenteskatt ville vera. Sidan
då har inntektene til næringa slått alle rekordar. Det har jammen
meg òg næringa sitt aktive lobbyarbeid for å få fjerna denne skatten.
Dessverre ser dei ut som dei eit stykke på veg lykkast med det med
vedtaket i denne saka.
4. jun 202616:01· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))
Me har mykje god norsk mat,
og me både kan og bør eta meir av denne stort sett utmerka maten.
Dette er altså ei sak om eting – det passar vel bra no, rundt middagstider
– og meir eting kan føra til meir produksjon. Sånn eg ser det, er
det ingen gode grunnar til å erstatta eigenprodusert mat med importert
mat, særleg ikkje når norskprodusert mat gjennomgåande har god kvalitet.
Det handlar for det fyrste om å styrkja vår
eigen matberedskap. For det andre handlar det om å gje lokale matprodusentar
stabile og gode rammevilkår, og dermed òg å leggja til rette for
positive ringverknader i lokalsamfunna våre. Det handlar òg om internasjonal
solidaritet, for mat – særleg den næringsrike maten – er i aukande
grad eit globalt knappleiksgode. Då er det usolidarisk, etter mi
meining, å eta opp maten til folk i fattigare land, som dei kunne
ha ete, berre fordi me har høgare kjøpekraft.
For å nå målet om å eta meir norsk mat, og
då fortrinnsvis mat som er produsert på norske, lokale ressursar,
må me ha ein politikk som legg til rette for det. Og i motsetnad
til førre talar, frå Høgre, har SV tru på demokratisk styring, og
me trur ikkje at marknaden vil løysa dette aleine. Eit eksempel
på sånn politikk er å bruka offentlege innkjøp betre, bl.a. ved
å bruka handlingsrommet i anskaffingslova betre. Det er òg å sørgja
for at Forsvaret kjøper inn meir lokal mat, og det er å ha betre
merkeordningar, sånn at folk veit at det er norsk mat, produsert
på norske innsatsfaktorar. SV er oppteken av det siste poenget,
nemleg at maten ikkje berre skal vera produsert i Noreg, men at
han òg er produsert på norske og helst lokale ressursar. Det er
på den måten me òg vil bidra til å nå målet om 50 pst. sjølvforsyning.
SV er med på og støttar alle forslaga i innstillinga,
og eg tar med dette opp alle mindretalsforslaga i saka.
4. jun 202614:42· Innlegg
Møte torsdag
den 4. juni 2026 kl. 10
Nok mat og næringsrik mat
til alle er samfunnets viktigaste oppgåve. Den oppgåva må me òg
vera i stand til å gjennomføra i krisesituasjonar og når tilførsel
av mat og andre varer stoppar opp. Denne saka handlar særleg om
behovet for beredskapslagring av mat, av innsatsfaktorar til matproduksjon
og av matkorn og såkorn. SV er med på alle forslaga som handlar
om det, for me treng større lagringskapasitet, som varar over lengre
tid, og me treng meir desentraliserte lager, sånn at forsyningane
faktisk når fram der folk er.
Det er openberre sårbarheiter i matberedskapen
i dag. Me har dessverre i lang tid basert oss på eit matsystem basert
på prinsippet «Just-in-time», med lange forsyningskjeder og import
over store avstandar. Det fungerer dårleg i dag, og det fungerer
definitivt ikkje når f.eks. ting stoppar seg til i Hormuzsundet
eller andre plassar. Me treng rett og slett å snu tankegangen og
systema før det er for seint.
Til hjelp i det arbeidet trengst det heilskaplege
analysar av ulike scenario som kan oppstå, og sårbarheiter for matsystemet
vårt, som òg Riksrevisjonen og totalberedskapskommisjonen har etterlyst.
Eg høyrer at Arbeidarpartiet er oppteke av heilskaplege vurderingar.
Då oppmodar eg Arbeidarpartiet til å vera med og støtta forslaget
til SV om ein heilskapleg analyse av desse sårbarheitene i matsystemet
vårt.
Samtidig er det sånn at den beste matberedskapen
er meir matproduksjon på lokale norske ressursar. Me har ingen fleire bønder
å mista. Tvert imot treng me fleire bønder. Difor fremjar SV òg
forslag om beredskapsbruk, i fyrste omgang som eit pilotprosjekt
i eit nordnorsk fylke. Det handlar om å gjenoppta bruk av jord og
beiteareal som har gått ut av drift, og å restaurera driftsbygningar,
sånn at me kan oppnå målet om fleire bønder med kunnskap, meir jord
i drift med god jordhelse, og korte forsyningslinjer over heile
landet.
Då tek eg opp forslaga SV er ein del av.
4. jun 202613:27· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))
SV støttar at det er innført
strengare reglar for gjødselbruk for å redusera avrenning og betra
vassmiljøet. Dei problema som dette gjødselregelverket forsøkjer
å løysa, er etter SV si meining skapt av jordbrukspolitikken til
stortingsfleirtalet gjennom mange år, som legg til grunn strenge
effektivitetskrav, og som premierer volumproduksjon. Eitt resultat
av denne jordbrukspolitikken er at mange gardsbruk er lausrivne
frå sitt eige ressursgrunnlag, og bruk av tilført kraftfôr gjev
moglegheit til å halda fleire dyr enn dei lokale ressursane skulla
tilseia. Og dette fører til at næringsstoff hopar seg opp i område
med mykje husdyrhald. Det kan gjeva utslag på avrenning av fosfor
til vassmiljøet.
Det nye problemet som oppstår med gjødselregelverket, oppstår
fordi desse ytterlegare innstrammingane som er planlagde, ifølgje
planen skal tre i kraft før nødvendig infrastruktur, teknologi og
finansiering er på plass. Dette skaper store utfordringar for mange
bønder, særleg i de husdyrtette områda. Mange gardar har ikkje tilstrekkeleg
lagringskapasitet eller nok spreieareal. Ein del er ikkje i stand
til å møta dei nye krava utan store investeringar i biogassanlegg,
separeringsteknologi eller organiserte transportløysingar. I ein
pressa bondeøkonomi kan dette føra til at endå fleire bønder avsluttar
drifta fordi dei ikkje har råd til å gjera dei nødvendige investeringane.
SV meiner at nye krav til jordbruket for å
betra anten dyrevelferda eller miljøet må følgjast opp med finansiering,
teknologi og infrastruktur som gjer omstillingar moglege. Kostnadene
med dei skjerpa krava kan ikkje veltast over på den enkelte bonden,
og særleg ikkje i ei tid då inntektene til mange bønder ligg langt
unna det mange andre grupper tener.
Betre miljø og auka sjølvforsyning må ikkje
bli motsetningar, og det er fellesskapet som har ansvar for å sørgja
for at desse to omsyna lèt seg kombinera. Difor fremjar SVs forslag
om å gjera bøndene i stand til å innfri dei skjerpa krava til fosforgrenser
i gjødselbrukforskrifta utan at det går utover matproduksjon og
sjølvforsyning i Noreg, gjennom investeringsstøtte og andre verkemiddel.
Og desse ordningane må kome på plass raskt, sånn at det ikkje blir
noka vesentleg utsetjing av dei skjerpa krava.
Eg tek opp forslaga som SV er ein del av. I
tillegg vil eg varsla at SV vil støtta forslag 1 frå FrP, og subsidiært
vil me stemma for tilråding 1.
2. jun 202613:57· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))
Eg skal òg takka for debatten.
Eg trur denne debatten dessverre må fortsetja, for det ser ikkje
ut til at me får eit fleirtal i dag for å avvisa denne forordninga,
heller ikkje for å be Høgsterett om ei vurdering. No er det antakeleg
ein sjanse til å tenkja seg om til voteringa i morgon, så me får
sjå.
Først til argumentet om at dette berre er ei
gladsak, fordi det vil effektivisera saksbehandlinga. Då er det
eit paradoks at eit av dei partia som talar for denne lovendringa,
sjølv har brukt moglegheita til å klaga til ESA. Det gjorde MDG
i 2020 då dei klaga oljeskattepakka inn til ESA for brot på statsstøttereglane.
Det vil ikkje vera mogleg om ein gjer slike endringar.
Denne saka handlar i botn og grunn om maktoverføring og
suverenitetsavståing. Då er spørsmålet: Kor stor er denne? Fleirtalet
i komiteen argumenterer no med at det er lite inngripande, for det
er det lovavdelinga seier. Lovavdelinga har òg skifta meining. Grunnen
til at dei har skifta meining, er at Stortingets fleirtal i fleire
andre saker har vurdert slike spørsmål som lite inngripande, altså
er det ein rein sirkelargumentasjon som viser tilbake på stortingsfleirtalets
eigen praksis.
Spørsmålet om kva som er lovleg eller ulovleg
statsstøtte, er ikkje eit lite spørsmål. I dag ligg den definisjonsmakta i
stor grad hos ESA, og regjeringa viser i dag lita, skal eg seia, evne
eller vilje til å vera ueinig med ESA, òg når det står store norske
interesser på spel, f.eks. i saka om tilskotsordninga for sysselsetjing
av sjøfolk. Med den endringa som ligg i prosedyreforordninga, flyttar
ein i tillegg makta av handhevinga av desse prosessane vekk frå
Det norske storting og regjering og over til ESA.
Eg merkar meg til slutt at det blir argumentert
med at det har aldri skjedd at ein frå EU si side har bøtlagt. Vel,
det argumenterte ein òg med før EØS-avtalen blei inngått i spørsmålet
om konkurransesaker. Fasit ser me i dag. Det er gjeve store bøter
frå ESA til norske bedrifter, og spørsmålet er: Kva tid ser med
det same når det gjeld statsstøttereglane?
2. jun 202612:58· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))
Ingrid Fiskaa (SV) [12:58:59] (ordførar for sakene): Denne
debatten handlar om to saker som heng nøye saman. Det er for det
første samtykke til å innlemma EUs reviderte prosedyreforordning
om statsstøtte, og det er for det andre forslag til endringar i
støtteprosesslova som ein konsekvens av denne prosedyreforordninga.
Allereie ved ordet prosedyreforordning har vel dei fleste logga
av og sovna, men etter SV si meining er dette ei veldig viktig sak
med potensielt store negative konsekvensar for samfunnet vårt.
Spørsmålet om statsstøtte er jo ikkje eit lite
spørsmål. Striden om avgiftslette på drivstoff var ei stor politisk
sak nyleg, der spørsmålet om ESA ville godta avgjerda eller ikkje var,
og er, eit sentralt element. Partia som i dag går imot prosedyreforordninga,
hadde ulike syn på om avgiftslette på drivstoff var ei klok prioritering
der og då, men me står saman i spørsmålet om at dette er noko me
skal bestemma i det norske demokratiet, ikkje at me skal bli overstyrte
av EU.
Ei anna aktuell sak om statsstøtte der EU truar
ikkje berre demokratiet, men sentrale norske interesser, er tilskotsordning
for sysselsetjing av sjøfolk. Statsstøttereglane i EU kan føra til
at norske skip og norske sjøfolk blir historie. Me har òg ei rekkje
andre saker om norske bedrifter og arbeidsplassar som står i fare
fordi EU ikkje vil at dei skal favoriserast gjennom demokratiske
vedtak. Dette er sentrale spørsmål for norsk politikk og samfunnsutvikling,
og då er òg prosedyrane for statsstøtte viktig.
Denne saka handlar om me skal overføra makt
frå Noreg til EU, ESA og EFTA-domstolen i dei prosessane. Blant
anna er det spørsmål om me skal gje ESA makt til å gje bøter til norske
verksemder og bedrifter, inkludert kommunar og fylkeskommunar.
For SV betyr forordninga og lovendringa ei
uakseptabel suverenitetsavståing. Makta til å innhenta opplysningar,
ikkje minst det å vedta økonomiske sanksjonar for norske føretak, bør
liggja utelukkande hos norske styresmakter. Me har merka oss at
dette opphavleg var standpunktet til regjeringa, men at det blei
avvist av EU.
SV føreslår difor å avvisa lovforslaget. Me
føreslår òg – i lag med fleire andre parti – å behandla saka etter
§ 115 i Grunnlova, om tre fjerdedels fleirtal. SV er òg medforslagsstillar
til det lause forslaget som har blitt lagt fram i dag, om å be Høgsterett
om ei vurdering av dette.
Med det tek eg opp forslaga nr. 1 og 2.
2. jun 202612:37· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))
Denne debatten ber ganske
stort preg av, meiner eg, stråmannsargumentasjon frå motsett side.
Verken Raudt, som det blei oppklart i stad, eller SV er imot å handla
med andre land, og me er heller ikkje imot handelsavtalar. Spørsmålet
me skal ta stilling til i denne konkrete frihandelsavtalen og i
liknande avtalar, er kva slags handelsmønster og handelsavtalar
me skal ha. Spørsmålet er bl.a. om me skal gjera både oss sjølve
og andre meir avhengige av eit industrielt landbruk som er basert
på avskoging i verdas lunge, nemleg Amazonas. Dette er spørsmål
som me her på Stortinget bør vera i stand til å ta stilling til.
Og når denne avtalen ikkje eingong er konsekvensutgreidd, meiner SV
at me tek stilling på eit for tynt grunnlag.
Så ønskjer eg velkomen viss det er fleire som
vil ta del i debatten – på eit seinare tidspunkt, eventuelt – om
kva slags handelsavtalar Noreg bør framforhandla framover. Får SV oppfylt
våre ønske, vil det vera handelsavtalar som gjev eit mykje større
handlingsrom både for oss sjølve og våre motpartar når me forhandlar
fram desse avtalane, til å utforma politikken – ikkje til å innsnevra
det politiske og demokratiske handlingsrommet, sånn som dessverre
veldig mange av dagens frihandelsavtalar gjer.
2. jun 202612:26· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))
Innlegget mitt er vel kanskje
meir å rekna som ein replikk på den føregåande talaren, nemleg representanten
Trond Giske, som meiner at når statsleiarane på den andre sida av
forhandlingsbordet går god for ein avtale, skal me òg automatisk
godta ein framforhandla avtale. Eg tenkjer at me som er på Stortinget,
bør vera trena og i stand til å kunna ta stilling til politisk ueinigheit
og interessemotsetjingar, ikkje berre i Noreg – sjølv om det jo òg
angår denne frihandelsavtalen – men òg i andre land.
Kva slags interesser er det denne avtalen tener
i MERCOSUR-landa? Kven i MERCOSUR-landa er det som tener på avskoging,
som tener på storindustrielt landbruk som er innretta på eksport?
Det er jo ikkje vanlege folk, og særleg ikkje dei folka som bur
i desse områda. Kven er det som taper? Jo, det er småbønder, det
er urfolk, og det er gode grunnar til at nettopp desse gruppene,
saman med miljøforkjemparar, er imot MERCOSUR-avtalen. Det tenkjer
eg det bør vera mogleg for oss her i Noreg òg å ta stilling til.
2. jun 202612:12· Innlegg
Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))
Ingrid Fiskaa (SV) [12:12:11] (ordførar for saka): Eg vil
starta med å takka komiteen for samarbeidet. Dette er ein avtale
som det er blitt brukt lang tid på å koma i hamn med, og når han
no er framforhandla og Stortinget skal ta stilling til ratifisering,
er det òg ulike syn i Stortinget og i komiteen på akkurat det spørsmålet.
Eg skal bruka resten av tida mi til å seia noko om kva syn SV har
på handelsavtalen med MERCOSUR-landa.
Dei krisene som er i dag, krev etter SV si
meining at me må tenkja nytt om handel. Denne avtalen og andre liknande frihandelsavtalar
tek oss i motsett retning av den vegen me bør gå. Desse avtalane
fangar oss i eit utdatert system med lange forsyningskjeder som
gjer oss sårbare. I staden burde me styrkja nasjonal og lokal matberedskap,
og det må òg då sikrast gjennom handelspolitikken.
Den frihandelsavtalen Stortinget skal ta stilling
til no, mellom EFTA- og MERCOSUR-landa – altså Argentina, Uruguay,
Paraguay og Brasil – er sivilsamfunn, fagbevegelse og bønder på
begge sider av Atlanterhavet kritiske til. Det er det gode grunnar
til. Den avtalen me sit igjen med i dag, reflekterer ei anna verkelegheit
enn den som var for 25 år sidan, då forhandlingane starta. Me står
midt oppe i ei akselererande global oppvarming og krigar som trugar
globale forsyningskjeder og sender energiprisane i veret. Då er
det behov for ein handelspolitikk som tek dette inn over seg, og
me gjer ikkje det ved å binda oss til lange verdikjeder og å leggja
betre til rette for import av mat og korn produsert i Sør-Amerika,
og ved å binda søramerikanske bønder til råvareeksport og avhengnad
av gjødsel og maskiner frå Europa.
Norsk handelspolitikk må òg sest i samanheng
med andre mål, som å redusera klimautslepp og å få til ein betre utviklingspolitikk.
Då er det eit paradoks at samtidig som Noreg bruker milliardar på
å hindra avskoging av Amazonas, vil denne handelsavtalen bidra til
å utvida det storindustrielle landbruket i MERCOSUR-landa, som er
hovudårsaka til avskoginga i Amazonas.
Etter SV si meining er det ein veikskap med
denne avtalen at dei elles gode formuleringane om berekraft ikkje
er juridisk bindande. Me støttar ikkje avtalen slik han er no, og
me føreslår i plassen ei konsekvensutgreiing. Me fremjar òg forslag
om oppfølging av avtalen, og at nye avtalar skal bli betre.
Med det tek eg opp forslaga SV er med på.
2. jun 202611:17· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet
I dag tek me eit nødvendig
steg vidare for å sikra nasjonal kontroll og demokratisk styring
over naturressursane våre. Det raud-grøne fleirtalet går saman for
å få på plass ei utgreiing av og forslag om eit statleg mineralselskap.
Det er på høg tid, meiner me i SV. Å utvinna
mineral og andre rike naturressursar er ikkje i seg sjølv oppskrifta
på velstand og velferd – snarare tvert imot, viss me ser på erfaringar med
gruvedrift rundt om i verda. Dei fleste område med denne typen ressursar
er eksempel på det me kallar ressursforbanninga, nemleg at rike
naturressursar gjer det meir sannsynleg at folket lever i fattigdom,
med ekstreme forskjellar, stor korrupsjon og væpna konfliktar.
Noreg er ikkje resten av verda, tenkjer me.
Nei, Noreg er eitt av unntaka frå denne regelen, og det er fordi
me har teke kloke val i fellesskap tidlegare i historia, i utbygginga
av vasskrafta, i forvaltninga av fisken og då me starta å henta
opp olje. Ressursane skulle vera eigedomen til folket, forvaltninga skulle
koma fellesskapet til gode, og lokalsamfunna skulle sjå positive
ringverknader.
Spørsmålet me no må stilla oss, er om me skal
læra av våre eigne gode erfaringar, eller kopiera dei mange feila
andre har gjort – om Noreg skal bli ein reindyrka råvareeksportør, med
store naturinngrep og få positive ringverknader, eller om me skal
sikra at mineralutvinninga skjer innanfor strenge miljøkrav, at
inntektene kjem fellesskapet til gode, og at det blir utvikla lokale
industriarbeidsplassar med fast arbeid.
Eit statleg mineralselskap er ikkje svaret
på alle desse utfordringane, men det er ei nødvendig brikke i ein
breiare politikk der samfunnsnytte veg tyngre enn kortsiktig gevinst
for nokre få enkeltpersonar.
Om mineralutvinning skal bli til gevinst og
ikkje ei ulempe for fellesskapet og lokalsamfunna, er ikkje hastverk
og utanlandsk, privat eigarskap vegen å gå.
For SV er det òg avgjerande å minimera naturinngrepa. Det
betyr å prioritera gjenvinning og resirkulering framfor ny mineralutvinning,
det betyr underjordsdrift i plassen for opne dagbrot, og det betyr
å avgrensa bruken av deponi og å ha eit utvinningstempo som gjev
moglegheit for å nytta restmassane fullt ut.
Med det tek eg opp dei resterande forslaga
SV er med på.
21. mai 202622:30· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))
Forsvarsministeren seier i
sitt innlegg at denne senkinga var både viktig og bra for Forsvaret.
Eg registrerte ingen sjølvkritikk, kritikk eller refleksjon på vegner
av denne operasjonen på det som jo er manglande involvering av dei
som faktisk brukar området – som har brukt det fram til i dag –
og faglege råd frå f.eks. Fiskeridirektoratet.
Då er mitt spørsmål: Kan me forventa meir av
dette? Kan me forventa at Forsvaret vil gjera fleire liknande senkingar
eller etterlata forsvarsmateriell andre plassar i naturen, utan
å lytta til relevante fagmiljø utanfor Forsvaret sjølv?
21. mai 202622:17· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))
I generasjonar har Svensgrunnen
vore eit viktig fiskefelt. Det er ein arbeidsplass for mange langs
kysten og eit matfat for heile Noreg. Etter at KNM «Bergen» blei
senka i 2025, har dette blitt ein risikabel arbeidsplass. Reiskap
kan bli øydelagde og tapte, og i ytste konsekvens kan det å fiska
der no bli ein risiko for liv og helse for fiskarane.
Ifølgje Norges Fiskarlag vil dette fiskefeltet,
som er veldig viktig, i stor grad bli teke ut av bruk, noko som
i neste omgang kan ramma landindustri og kystsamfunn. Då fregatten blei
senka, meinte Fiskeridirektoratet at senkinga ville vera til hinder
for fiske, og avgjerda blei teken utan at organisasjonane til fiskarane
blei konsulterte.
Svensgrunnen ligg altså mellom Senja og Andøya.
Det er eit rikt og produktivt, men sårbart marint miljø. SV meiner det
er nødvendig å heva fregatten, av omsyn til miljø og fiskeri, og
me vil takka Raudt for å fremja dette forslaget i fyrste omgang.
Eg registrerer at fleire av talarane som har
vore oppe her tidlegare, er bekymra for kostnadene med å heva fregatten, men
det vil jo òg vera ein betydeleg kostnad knytt til det å la fregatten
liggja der den ligg. Me har tenkt litt på dette med kostnader med
heving òg. Sidan det var eit amerikansk bombefly som senka denne
fregatten i utgangspunktet, meiner me at USA må vera med og dekkja
delar av kostnaden med å heva vraket.
I denne salen er me einige om eit forsvarsløft,
me prioriterer store summar og brukar mykje ressursar for å styrkja
den nasjonale forsvarsevna. Skal me lykkast med eit sånt vesentleg
løft, er me avhengige av tillit og støtte i befolkninga. Denne typen
vrak som ligg på havbotnen, og som er senka utan føregåande diskusjon
med dei det vedkjem, skapar problem for både lokalsamfunn og miljø,
og det bidreg til å svekkja denne tilliten me er avhengige av.
Med det tek eg opp forslaget frå SV, Raudt
og MDG.
21. mai 202622:01· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))
Eg vil til temaet oppgradering
og opprusting av infrastrukturen på Svalbard. Regjeringa har iallfall
varsla at ein vil sette i gang eit arbeid på dette, og det støtter
SV heilhjarta. Ei slik oppgradering og eit slikt stort arbeid som
dette vil vera, vil òg vera ei unik moglegheit til å tryggja faste,
heilårlege arbeidsplassar i Longyearbyen, men då må det etter SV
si meining stillast krav om at oppdraga skal gå til leverandørar
som har lokalt nærvær, i plassen for at ein vel leverandørar som
kjem med arbeidsfolk og tenester på kortare oppdrag. Er statsråden
einig i at det er smart å stilla den typen krav for å tryggja heilårlege,
faste arbeidsplassar?
21. mai 202621:48· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))
Svalbardsamfunnet er sterkt,
mangfaldig og sårbart. Lokalsamfunnet i Longyearbyen består av menneske
som har teke eit aktivt val med å busetja seg i ytterkanten av riket
vårt. Dei er òg den beste garantien vår for at Svalbard skal vera
norsk i framtida òg, og for at naturen og naturressursane der skal
forvaltast klokt.
Til gjengjeld må staten og Stortinget føra
ein politikk som gjer at folk framleis ønskjer å bu på Svalbard,
og at dei kan bu der. Det oppfattar eg ikkje at alltid har vore
rettesnora i svalbardpolitikken. Dei seinare åra har fleire tendensar
som utfordrar bulyst og bumoglegheiter, gjort seg gjeldande. Rettar
og velferdstilbod som bør vera sjølvsagde i Noreg, har blitt trekte
tilbake. Avsluttinga av gruvedrifta har gjort at faste og heilårlege
arbeidsplassar forsvinn. Standarden på grunnleggjande infrastruktur
og mange bustader er dårleg, og forsyningssikkerheita er under press.
Lokalsamfunnet blir delt inn i A-lag og B-lag gjennom den statlege
politikken, og mangfaldet, som framleis er ein ressurs, blir mistenkjeleggjort.
Alt dette er det mogleg å gjera noko med. Det
krev ein statleg politikk som investerer i Longyearbyen og menneska som
bur der. Difor fremjar SV i dag ei rekkje forslag som viser at det
er mogleg, og som byggjer på og tek i bruk ressursane som finst
i lokalsamfunnet. Me føreslår å gje stemmerett ved val til lokalstyret
til alle innbyggjarar med minst fem års samanhengande butid. Me
føreslår å sikra retten til individuell tilrettelegging for elevar
på Longyearbyen skule. Og me føreslår endringar på det feltet alle
i Longyearbyen sjølve trekk fram: Det må vera nok bustader til ein
akseptabel standard. SV vil ha vekk korttidsutleige av bustader,
sånn at dei lengebuande og fastbuande ikkje blir trengde vekk av
turistar. SV meiner ikkje at folketalet i Longyearbyen skal auka,
men me meiner det må vera nok bustader til dei som bur der i dag.
Regjeringa varslar opprusting av infrastrukturen
på Svalbard, og det støttar me. Men me føreslår ein tydelegare plan, med
ei tidslinje for når dei ulike delane av oppgraderinga skal skje.
Gjennomføringa av ein sånn plan vil kunna gje aktivitet, arbeidsplassar
og stabil busetjing i Longyearbyen i mange år framover, men det
krev òg at oppdraga går til lokale leverandørar, i staden for at
ein hentar tenester og arbeidsfolk på korte oppdrag frå fastlandet.
Med det tek eg opp forslaga SV er med på.
21. mai 202617:47· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))
Fangst, transport og lagring
av CO2 kuttar utslepp, og det tryggjer industrien vår, men
det skjer ikkje av seg sjølv. Noreg har allereie den grønaste industrien
i verda. Det er eit konkurransefortrinn som berre blir viktigare
i åra som kjem, og viss Noreg framleis skal vera ein avansert industrinasjon,
kan me ikkje lena oss tilbake og tenkja at marknaden skal ordna
opp. Då må me finna opp den aktive industripolitikken igjen, der
fellesskapet, gjennom staten, byggjer infrastruktur og sørgjer for
lokale ringverknader.
Transport og lagring av CO2 skjer
jo allereie. Langskip og Northern Lights er allereie i gang, men
det er berre for dei aller største utsleppspunkta og fyrst og fremst
innretta for internasjonale kundar. For dei litt mindre, men likevel
store utsleppspunkta for industri og avfallsanlegg manglar me den
infrastrukturen som trengst. Det er ikkje rimeleg å forventa at dei
enkelte industribedriftene eller anlegga skal byggja eller koordinera
noko sånt. Tilskotsordningar til enkeltdelar av en sånn infrastruktur,
som Enova no har fått pengar til etter at SV har kjempa det igjennom
i budsjettforlika, det er vel og bra. Men støtte til enkelte mottaksterminalar
dekkjer ikkje behovet for ei koordinert bygging av ein samanhengande
infrastruktur som kan transportera og lagra CO2 på ulike
utsleppspunkt som ligg litt rundt omkring.
Difor fremjar SV forslaget om kortskip. Det
er mest aktuelt i industriklyngjene på Haugalandet, i Grenland,
på Mongstad og i Mo i Rana. Difor føreslår me å starta med ein eller
fleire av desse, og me bør starta no. Me ser ingen grunn til å sitja
på hendene å la vera å handla i ei skjebnetid for industrien vår.
For oss i SV er det naturleg at staten eig
og driftar infrastruktur. På same måte som fellesskapet gjer det
med vatn og avløp, med jernbaneskinner og med straumnett og definitivt bør
gjera det med den digitale infrastrukturen, bør me i fellesskap
ha kontroll over CO2-infrastruktur. Industrien og andre som
bruker infrastrukturen, skal sjølvsagt vera med og betala for bruken
av han.
Så tida er moden. Tida er moden for å byggja
samfunnsnyttig infrastruktur, for å redda industrien vår og for
å kutta dei største punktutsleppa av CO2, og på alle
desse områda er kortskip ein viktig del av svaret. Og med det tar
eg opp forslaga frå SV.
19. mai 202611:11· Replikk
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)
Eg trur me langt på veg er
einige når det gjeld nordisk samarbeid – og nordeuropeisk samarbeid,
som eg er glad for at utanriksministeren nemner – i sikkerheitspolitikken.
Det er fullt mogleg i dag, og det er lurt å styrkja det. La oss
halda på den einigheita, i alle fall.
Eg veit ikkje om utanriksministeren rakk å
svara heilt på spørsmålet mitt om kvifor det er sånn at me ikkje
kan jobba for få unntak og tilpassingar i f.eks. energipolitikken,
som jo er av vital interesse for Noreg, der me i dag importerer
EU sin feilslåtte energipolitikk og prisane på kraft, som er i ferd
med å underminera industrien vår. Er det ikkje mogleg å jobba for å
få gode tilpassingar og unntak i det forholdet me har til EU i dag?
Kvifor må me venta til me eventuelt skulle koma i medlemskapsprosess
med å jobba for sånne unntak?
19. mai 202611:09· Replikk
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)
Eg har lyst til å starta med
å seia at eg er glad for at utanriksministeren er tydeleg på at
det er forskjell på å ha debatt om EU – det likar jo både utanriksministeren
og eg å ha – og det å starta ein medlemskapsprosess, som er eit
heilt anna spørsmål.
Berre ein rask kommentar til dette med nordisk
samarbeid i sikkerheitspolitikken, først og fremst. Eg synest utanriksministeren
er noko urettferdig når han lèt som at eg diktar opp ein heilt ny
organisasjon til det føremålet. Poenget er jo at dei nordiske landa
samarbeider godt i sikkerheitspolitikken i dag, og me bør styrkja
det.
Så til spørsmålet, som handlar om handlingsrom
og moglegheit til å få unntak og tilpassingar der EU sine lover
er dårleg tilpassa Noreg. Kvifor er det sånn at den moglegheita
berre oppstår idet me søkjer om medlemskap? Kvifor kan me ikkje
arbeida for betre tilpassingar i dag, f.eks. i energipolitikken?
Eller er EØS eit reint diktat der me berre må ta imot?
19. mai 202610:27· Innlegg
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)
Utanriksministeren seier at
regjeringa ikkje vil ta initiativ til ein prosess for å bli medlem
i EU. Det er utvilsamt klokt viss ein er tilhengar av norsk EU-medlemskap,
for hadde det vore ei folkerøysting no, ville ja-sida ha gått på
ein solid smell. Nei-fleirtalet i Noreg er solid og har vore det
lenge.
Det hjelper vel heller ikkje å gjera den britiske
statsministeren til sanningsvitne om EU, slik utanriksministeren gjorde
i utgreiinga si. Keir Starmer har aldri vore meir upopulær og blir
neppe sitjande lenge i stolen. No er det visst Island som skal redda
den norske ja-sida. Er det slik at Arbeidarpartiet håpar at «Island-effekten»
skal få Noreg inn i EU? Det kunne høyrast ut slik. Island skal ha
folkerøysting om dei skal gå inn i forhandlingar eller ikkje. I
det spørsmålet er det jamt på målingane, men det er samtidig eit
solid nei-fleirtal når det gjeld sjølve medlemskapsspørsmålet. Siste
måling viser at 46 pst. seier nei og 31 pst. ja.
Eg trur det er betre å diskutera EU og EØS
ut frå kva dei norske interessene er, og kva me vil med det norske
samfunnet, heller enn å lena seg på skiftande politiske vindar i
andre land. Den kunnskapsbaserte debatten som ja-sida seier at dei vil
ha, blir òg betre viss EU- tilhengjarane legg frå seg stråmenn og
karikaturar av kva me på nei-sida meiner.
Utanriksministeren manar til det han kallar
meir europeisk samarbeid. SV er for europeisk samarbeid, gjerne
meir av det òg, men utanriksministeren lagar stråmenn om at EU-motstandarar
ønskjer at Noreg skal stå aleine og venda seg innover. Kan det tenkjast
at me ikkje er imot samarbeid, men at spørsmålet er kva slags samarbeid?
Det SV tek til orde for, i alle fall, er eit samarbeid som ikkje
inneber underkasting, suverenitetsavståing og svekking av det norske
folkestyret.
Det har oppstått ein interessant dobbeltkommunikasjon om
det er mogleg å framforhandla unntak eller ikkje i forhandlingar
med EU. Regjeringa meiner at det ein illusjon å tru at Noreg kan
få betre vilkår enn i dag viss me reforhandlar EØS-avtalen. Derimot
er det visst gode sjansar til å få tilpassingar og unntak på viktige
tema viss me hadde starta medlemskapsforhandlingar. EU er altså
umoglege å rikka i det eine tilfellet og svært imøtekomande i det
andre, viss ein skal tru utanriksministeren. Eg har to moglege forklaringar
på dette.
Den eine kan vera at regjeringa fortel eventyr
som er tilpassa sitt eige ønske om å bli EU-medlem. Den andre kan vera
at det er EU som har ei sterk interesse av at Noreg skal bli medlem
– og då må me i så fall spørja oss sjølv kva den interessa består
i. Kan det vera kontroll over norske naturressursar?
Eg vil òg kort kommentera dei tre aspekta av
tryggleik som utanriksministeren trekte fram. I sikkerheitspolitikken
er ikkje EU eit spesielt relevant svar for Noreg. Sikkerheitsalliansar
må baserast på eit reelt interessefellesskap, og det finn me i fyrste
rekkje med dei nordiske og andre nordeuropeiske naboland, ikkje
i eit EU som spriker i alle retningar.
Når det gjeld økonomisk tryggleik, må det byggjast
på at me har demokratisk kontroll over eigne naturressursar, og
at me har industri som foredlar råvarer. Politikken til EU har derimot,
gjennom fleire tiår, betydd avindustrialisering. Det er ikkje ein
politikk Noreg bør kopiera eller underleggja seg.
Til sist om demokratisk tryggleik: Utanriksministeren løfta
fram betydinga av å hegna om demokratiet, og det gjorde han rett
i. Men EU er ikkje noko velfungerande demokrati. Der blir makt flytta
frå folkevalde organ til byråkratiske, overnasjonale institusjonar.
Eg vil minna om at autoritære, ytre høgre krefter er på frammarsj
i sentrale EU-land. Difor er det viktig for folkestyret i Noreg
at Noreg framleis er utanfor EU.
12. mai 202621:28· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Margret Hagerup, Kari Sofie Bjørnsen, Monica Molvær, Haagen Poppe, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke (Innst. 256 S (2025–2026), jf. Dokument 8:149 S (2025–2026))
Norske råvarer og norsk mat
er ikkje berre godt – det er avgjerande for sjølvforsyninga og matberedskapen
vår, og i ytterste fall vår evne til å overleva. I tillegg er det
opphav til verdiskaping, levande lokalsamfunn og gode opplevingar. Det
er veldig kjekt å sjå og oppleva både den aukande produksjonen av
lokal mat og drikke og den aukande entusiasmen og stoltheita for
lokale tradisjonar og lokale nyvinningar.
Dei siste tiåra har me bl.a. fått meir småskalaproduksjon
av vin, sider, øl og brennevin. I f.eks. Ryfylke blir det til og
med produsert raudvin, og rundt omkring på bygdene er det no mogleg
å koma på besøk og oppleva både produksjonen og dei flotte omgjevnadene.
SV meiner det skal vera mogleg å kjøpa med
seg mindre mengder av den lokalproduserte drikka, òg når ho inneheld
over 4,7 pst. alkohol. Kanskje vil denne representanten riktignok
gjera eit mogleg unntak akkurat for eggelikør og kremlikør.
Ei slik ordning må rammast godt inn, for dette
skal ikkje utfordra den utmerkte ordninga me har som heiter Vinmonopolet.
Bakom lurer EØS-spøkelset, som me må passa oss vel for. Problemet
med EØS er jo at det er ein dynamisk avtale, og at EU-reglane er
overordna våre eigne. Difor må eit fornuftig tiltak for distrikta,
matproduksjonen og lokalt næringsliv, som me no går inn for, målast
opp mot det me trur at EU-reglane vil tillata. SV legg til grunn
at dette vedtaket er innafor handlingsrommet i EØS-avtalen, og at
me bør bruka det handlingsrommet.
12. mai 202620:53· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bengt Fasteraune, Erling Sande og Ole Herman Sveian om naturskadeordningen (Innst. 258 S (2025-2026), jf. Dokument 8:134 S (2025-2026))
Klimaendringane gjev meir
ekstremvêr, og med det blir òg dei skadane som ekstremvêret og naturkatastrofane
påfører menneska og lokalsamfunna, større. Det er difor velkome
med ein gjennomgang av naturskadeordninga, slik statsråden har varsla,
og ein sak i dag der me behandlar dette.
Det er eit problem i dag at saksbehandlinga
tek lang tid. Det er òg ei utfordring at kommunane manglar oppdatert
informasjon om naturskadeordninga for å kunna gje god rettleiing
av innbyggjarane som blir ramma. Endå meir vil eg seia det er eit
problem at kommunane ikkje har tilstrekkelege ressursar og kapasitet
til å gjera dette arbeidet.
SV er med på fleire forslag her i dag, bl.a.
om å sikra god informasjon til kommunane og om å gå gjennom nivået
på eigenandelane, særleg for dei som blir ramma fleire gonger. Så vil
SV òg framheva at matjorda bør ha sterkare vern ved naturskade då
matjorda vår er ein kritisk viktig ressurs og ein altfor knapp ressurs
i dag.
Naturskadeordninga er innretta på å dekkja
tap når skaden har skjedd. Me vil òg at ordninga skal kunna dekkja
sikringstiltak og førebygging. Då er det verdt å leggja til at den aller
beste førebygginga, i tillegg til å unngå eller dempa dei verste
klimaendringane, er å spela på lag med naturen. Naturen er vårt
aller beste vern mot ekstremvêr, og det å la vera å byggja ned eller
la vera å tukla med naturen er faktisk det luraste me kan gjera
for å unngå store kostnader til å reparera eller erstatta skadar
i etterkant.
I motsetning til asfalt og betong tar naturen
imot og dempar effektane av flaumvatn og reduserer erosjon. Det
er verdt å ha i bakhovudet når me diskuterer naturskadeerstatningar. SV
vil at me tek vare på og òg restaurerer natur. Det kan me gjera
kvar dag, og den utfordringa går særleg til dei nedbyggingsglade
partia i denne i salen.
Med det tek eg opp forslaga SV er med på.
6. mai 202610:54· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Svaret til statsråden meiner
eg illustrerer det som er kjernen i denne saka, nemleg at staten,
innbyggjarane og bedriftene er heilt avhengige av ei tilnærma monopolløysing
som altså er drifta og eigd av eit kommersielt selskap. Når ein
er så avhengig av ei løysing som er styrt av eit kommersielt selskap,
står me utan gode valmoglegheiter når dei ikkje etterlever krava.
Spørsmålet i oppfølginga er då er om me skal starta arbeidet for
å finna meir varige løysingar. Det finst faktisk allereie ei statleg
identifiseringsløysing, som per i dag ikkje oppfyller det høgaste
sikkerheitsnivået, men det viser jo at det er mogleg viss det er
vilje til det.
Då er mitt spørsmål: Meiner statsråden det
er grunnleggjande smart å la eit kommersielt selskap få kontrollera
nøkkelen til alle sentrale offentlege tenester? Er det ikkje mykje
betre å ha ei statleg løysing som er under nasjonal, demokratisk
kontroll?
6. mai 202610:52· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Ja, eg høyrer at dette vil
ta tid, og eg oppfattar at det òg er ganske alvorleg at dei krava
som jo finst, og som har vore kjende i lang tid, faktisk ikkje blir
etterlevde, og at det kan ta lang tid før det er på plass.
Det er eit meir grunnleggjande spørsmål at
ein på ein måte legg ansvaret på selskapet og seier at dette har dei
ansvar for å ordna opp i. Eg er sjølvsagt einig i at dei har eit
ansvar for å etterleva dei krava som er stilte, men kva skjer når
dei lar vera å gjera det i fire år? Er ikkje statsråden einig i
at regjeringa har ansvaret for å sikra innbyggjarane tilgang til
offentlege tenester? Eller meiner ho at det ansvaret til sjuande
og sist ligg på dette selskapet?
6. mai 202610:50· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Eg takkar for svaret. Det
er bra at den dominerande identifiseringsløysinga ikkje forsvinn
over natta, men det er òg ei alvorleg sak at dette sikkerheitsavviket
finst, og at det kan oppstå tvil om identiteten til nokre av brukarane.
Ministeren har sjølv tidlegare sagt at ho tek saka på største alvor.
Eg tenkjer det må vera alvorleg når Nkom i utgangspunktet seier
at BankID no har nokre veker til å lukka dette avviket. Det kan
ikkje både vera eit stort problem og ta veldig lang tid å ordna
opp.
Då lurar eg på: Kor tolmodig har statsråden
tenkt å vera med Stø og BankID? Kor lang tid har ho tenkt å gje dei
for å lukka dette sikkerheitsavviket?
6. mai 202610:46· Innlegg
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Spørsmålet mitt går til digitaliseringsministeren.
Historia om BankID er historia om ein naiv
og kortsiktig digital strategi. Det er eit eksempel på at politikk blir
redusert til formaningar og forventningar i staden for styring og
handlekraft. Har BankID-historia òg blitt historia om eit selskap
som er «too big to fail»?
BankID har blitt ein avgjerande del av Noregs
digitale infrastruktur. Det er den dominerande løysinga for digital
identifisering og er bokstavleg talt nøkkelen til bankkontoane våre,
til helsetenestene våre, til skattemeldinga vår og til ei lang rekkje
offentlege og private tenester. Nesten alle i Noreg bruker BankID.
I fire år har det vore kjent at BankID ikkje
fyller krava til det høgaste sikkerheitsnivået som er nødvendig
for ein god del tenester. Det problemet har selskapet som eig BankID,
Stø, latt vera å ta tak i, men no har dei fått ein kort frist for
å løysa det. Kva som eigenleg har skjedd i dialogen mellom Nkom
og Stø, er ikkje så lett å få tak på, for her har selskapet, tilsynet
og statsråden ulike versjonar. Det som er klart, er at regjeringa
til sjuande og sist har ansvaret for at innbyggjarane og bedriftene våre
har tilgang til offentlege tenester. Det ansvaret har regjeringa
latt vera å ta, men peiker i staden på at selskapet må fiksa problemet.
Det er ikkje mogleg innan den fristen som er gjeven. Siste kapittel
så langt er at òg ministeren prøver å skyva problemet framfor seg,
i plassen for å løysa det. I eit svar på eit spørsmål frå Stortinget
forsikrar nemleg digitaliseringsministeren om at det vil ta lang
tid før BankID mistar klassifiseringa. Har BankID blitt «too big
to fail»?
5. mai 202615:51· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))
Både statsråden og fleire
representantar i denne debatten om digital suverenitet gjer det
veldig lett for seg sjølv ved å framstilla det som eit spørsmål
om aleinegang og isolasjon. Det denne saka eigentleg handlar om,
er å byggja opp system som me kan stola på, og byggja opp eigen
kompetanse på vår grunnleggjande digitale infrastruktur. Det handlar
om å gje norske fagmiljø og norske gründerar sjansen til å bidra,
noko eg veit at dei er meir enn klare for. Det handlar ikkje om
å starta med blanke ark, men det handlar om å byggja vidare på system
og kompetanse som me allereie har.
Digital suverenitet handlar om å sikra at det
offentlege, og då særleg dei mest samfunnskritiske dataa og systema
våre, kan fungera òg i krisesituasjonar og upåverka av politisk press
utanfrå.
Då må me gjera oss mindre avhengige av nokre
få dominerande kommersielle tekgigantar. Den avhengigheita er eit problem
i seg sjølv, men i tillegg – og alle som ikkje har budd bak ein
stein dei siste par åra, har jo fått det med seg – er sjefane og
eigarane i nettopp desse selskapa tilhengjarar av ein autoritær
president og til og med pådrivarar for eit endå meir autoritært
og menneskefiendtleg styresett. Det er jo ikkje ei lita sak me behandlar
i salen her i dag.
Forslaget frå SV og heldigvis fleire andre
parti om ein exitstrategi, om å oppretta ein offentleg skyteneste
og om å ha eit program for open kjeldekode m.m. er viktige steg
for å starta arbeidet med å gjera oss mindre avhengige og meir robuste.
Dessverre vel fleirtalet i Stortinget med regjeringa i spissen å
fortsetja å grava seg ned i djup avhengigheit. Regjeringa i Noreg
er dessverre verdsleiande i digital naivitet. Der er det prosentmål
om mest mogleg digitalisering som verkar å vera styrande. Det me
treng, er digital suverenitet. Der er det eit demokratisk nasjonalt
handlingsrom i samarbeid med andre nordiske og europeiske land og
i samarbeid med eigne fagfolk. Me kunne ha starta det arbeidet i
dag med ein sånn snuoperasjon. SV kjem garantert til å fortsetja
det arbeidet.
28. apr 202612:09· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))
EØS-avtalen er i utgangspunktet
ein udemokratisk avtale, der Noreg endar opp med å importera lover
og reglar som har dårleg forankring i denne salen, og som neppe
hadde blitt noko av viss utgangspunktet var kva som var norske behov
og ein demokratisk samtale her i Noreg. Me endar altså med å importera
ei rekkje lover og reglar som me mange gonger ikkje hadde kome på
å vedta viss utgangspunktet hadde vore det norske demokratiet.
Samtidig er det jo eit handlingsrom i EØS-avtalen
som i prinsippet både tilhengjarar og motstandarar av avtalen bør vera
einige om at me bør utnytta betre enn i dag. Det handlar jo kanskje
i første rekkje om å prøva å påverka prosessane på eit tidlegare
tidspunkt i EU før det blir fatta vedtak, og det får me heilt sikkert
moglegheita til å diskutera i ein annan samanheng. Det pågår jo
òg no eit arbeid om korleis òg Stortinget kan involverast i det
påverknadsarbeidet på ein meir effektiv måte enn det blir gjort
i dag.
Dagens sak handlar derimot om å prøva å finna
dei handlingsromma som òg er der etter at lovverket er vedteke i
EU. Det er etter SV si meining òg viktig, for me må prøva å finna dei
moglegheitene som er for å styrkja demokratiet her heime, og òg
å finna moglegheiter til å tilpassa lovverket, så langt det lar
seg gjera, til norske forhold. Då gjeld det å ikkje gje seg for
tidleg eller å la vere å bruka det handlingsrommet som jo faktisk
finst.
SV er glad for at det er ein samla komité som
i dag går inn for å gjera det til ein hovudregel å gjennomføra samanlikningar
med korleis andre land, og då særleg dei nordiske, praktiserer EØS-relevant
regelverk når dei sakene kjem til Stortinget. Det er bra. Samtidig
ønskjer bl.a. SV å gå lenger.
Med det tek eg opp dei forslaga som SV er med
på.
23. apr 202614:33· Innlegg
Møte torsdag
den 23. april 2026 kl. 10
Å redda sjukehusdrifta i Egersund
handlar om folk sin tryggleik i kvardagen og nærleik til viktige
helsetenester. Det handlar òg om korleis me byggjer gode samfunn
og sikrar god samfunnsøkonomi i plassen for å riva lokalsamfunn
frå kvarandre. Og det handlar om høg fagleg kvalitet som det er
verdt å verna om.
I tillegg handlar det om eit styringssystem
som tvingar fram forslag og avgjerder i strid med desse måla – eit
styringssystem der sjukehusa blir styrte som kommersielle bedrifter,
ikkje som samfunnsberande institusjonar, og der nye bygg, som det
er politisk bestemt at skal byggjast, må finansierast ved at helsepersonell
må springa fortare og slita seg ut raskare. Det er ein uhaldbar
systemtvang.
Sjukehuset i Stavanger er påført store kostnader
i renter og avdrag til staten, som dei fortvilt prøver å finna løysingar på,
og desse såkalla løysingane betyr å svekkja våre felles helsetenester,
dei betyr nedbemanning i plassen for å få fleire folk på jobb, og
dei betyr nedlegging av gode helsetenester nær folk.
Eg deltok sjølv i fakkeltoget i Eigersund for
ei veke sidan. Der opplevde eg eit stort engasjement frå ein samla
region, inkludert frå dei partia som ikkje har tenkt å redda drifta når
me no behandlar saka i dag, nemleg Høgre og Arbeidarpartiet. Eg
registrerer at det er lang avstand mellom lokalpartia og ordførarane
på den eine sida og det partia gjer på Stortinget. Den avstanden
heng saman med eit anna grunnleggjande problem, og det er ansvarsfråskriving.
Føretaksstyringa er skreddarsydd for at regjeringa og folkevalde
på Stortinget skal sleppa å stå til ansvar, skreddarsydd for å skyva ansvaret
for overordna saker nedover til utpeikte styremedlemer som fyrst
og fremst har i oppdrag å unngå raude tal i ein snever bedriftsøkonomi.
Eg merkar meg at Arbeidarpartiet i innstillinga
ikkje vil at Stortinget skal «detaljstyra» helseføretaka. Eg synest
det er ganske oppsiktsvekkjande at sjukehusdrifta i ein heil region blir
kalla ein detalj. Det er eit uttrykk for den teknokratiske avstanden
som helseføretaksstyringa skaper mellom folkevalde og innbyggjarar.
Eg lurer på kva Stortinget eigentleg skal ha
lov til å meina noko om, viss sjukehus for ein heil region berre
er ein detalj. Heldigvis tar fleirtalet i denne saka ansvar og reddar
sjukehusdrifta i Egersund.
21. apr 202612:04· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
SV trur ikkje at marknaden
aleine kjem til å løysa dei utfordringane me har med å omstille
norsk næringsliv og utvikla nye, klimavenlege næringar. Fellesskapet
må både styra utviklinga på eit overordna nivå og bidra til ny teknologi
gjennom bl.a. risikoavlasting. SV meiner det er behov for ein aktiv
næringspolitikk òg knytt til grøne løysingar. Det er behov for store
investeringar i teknologi, kompetanse og forsking dersom Noreg skal
kutta klimagassutslepp og omstilla seg vekk frå fossil energi. Her
kjem Nysnø inn i biletet.
Nysnø investerer i klimaløysingar som kan bidra
både til nødvendig teknologiutvikling og til utsleppskutt over tid, samtidig
som staten tek del i verdiskapinga. Etter SV sitt syn er dette ein
fornuftig bruk av fellesskapets pengar, gjeve at det blir ramma
inn rett. Nysnø er heller ikkje ei tilskotsordning, men eit statleg
investeringsselskap. Pengane blir altså ikkje gjevne vekk, men dei
blir investerte, og staten får dermed eigarskap og kan ta del i
gevinsten.
Investeringar i tidlegfase-selskap inneber
alltid risiko, og det tek tid. Avkastninga kjem ofte fyrst etter
mange år. Difor meiner me det er misvisande å omtala desse pengane
som tapte. Dei verdiane som er i selskapet i dag, er omtrent like
store som er pengane som er investerte. Det betyr at investert kapital
framleis ligg i investeringane, f.eks. i selskap, teknologi og prosjekt
som kan auka i verdi over tid.
SV er ueinig i at staten ikkje skal investera
i tidlegfase-klimateknologi. Dersom staten berre skal bidra til
raske utsleppskutt og ikkje til å utvikla dei løysingane me veit
at me treng, risikerer me at me prioriterer løysingar som på kort
sikt kuttar utslepp, men som ikkje bidrar til varig omstilling,
og som i nokre tilfelle kan gjera omstillinga vanskelegare.
SV meiner samtidig at styringa av Nysnø bør
forbetrast. Nysnø bør få større krav til dokumentert klimaeffekt
og til å dokumentera at investeringa ikkje ville skjedd utan investeringane
til Nysnø. Nysnø bør òg vera meir enn ein passiv investor. Mandatet
bør stilla krav til at Nysnø bidrar til å spreia læring, og det
vil auka systemeffekten.
Svaret er ikkje å leggja ned Nysnø, men å forbetra
det. Med det tek eg opp forslaget til SV.
21. apr 202611:21· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))
Den norske daglegvaremarknaden
er i dag prega av ekstrem konsentrasjon av eigarskap og makt, der
tre paraplykjeder kontrollerer det aller meste av marknaden, samtidig
som dei i aukande grad opererer med eigne merkevarer og har bygd
opp kontroll over sentrale delar av verdikjeda. Når desse same aktørane
er både kunde, konkurrent og portvakt, blir prisane haldne kunstig høge,
utvalet i butikkane blir redusert, og ein stadig mindre del av verdiskapinga
tilkjem bøndene og uavhengige matprodusentar.
Det er fyrst og fremst denne monopolsituasjonen
det er nødvendig å gjera noko med. Særleg er kontrollen dei store kjedene
har over grossistleddet, problematisk. Når dei same aktørane eig
både butikkane og infrastrukturen som fraktar maten fram til butikkhyllene,
blir dei gjevne ei makt som gjer det mogleg å stengja konkurrentar
ute, pressa leverandørar på vilkår og halda prisane kunstig høge.
Grossistleddet fungerer i praksis som eit lukka system der åtgangen
blir styrt av kjedene sjølve. Når marknadsmakta blir for stor, bør
myndigheitene setja tydelege rammer for å sikra reell konkurranse.
Konkurranselovgjevinga av i dag er i liten
grad tilpassa marknadstypar der vertikal integrasjon og sterk kjøparmakt spelar
ei avgjerande rolle for konkurransedynamikken. Det er etter SVs
meining difor heilt nødvendig å gjennomgå lovverket med sikte på
å redusera maktkonsentrasjonen og sikra reell konkurranse.
SV meiner at regjeringa bør setja ned eit lovutval
som kan vurdera korleis konkurranselova bør moderniserast, kva slags
reguleringar som manglar, og korleis myndigheitene i praksis kan
få til oppsplitting eller eigarskapsavgrensingar. Fram til meir
strukturelle tiltak eventuelt blir gjennomførte, meiner SV at auka
openheit om prisar kan vera eit viktig verkemiddel, og at det difor
bør bli stilt krav til prisrapportering og etablert ein offentleg
prisportal for matvarer i Noreg.
Erfaringar frå andre land viser at når prisar
blir enklare å samanlikna, aukar konkurransepresset òg i daglegvarebransjen,
og både Forbrukarrådet og Konkurransetilsynet har peika på at ein
prisportal kan fungera, gjeve riktige rammer.
Eg merkar meg at høgresida er sterke motstandarar
av å gjera noko med denne monopolsituasjonen som me har i daglegvarebransjen.
Det er jo å beklaga, men å merka seg. SV fremjar saman med andre
parti i dag ei rekkje forslag som vil vera til det beste for alle
andre, og eg tek opp dei forslaga.