Ingrid Fiskaa

Ingrid Fiskaa

Sosialistisk Venstreparti·Rogaland·Næringskomiteen
RSS

Rangering

#46

av 157

43.4

Mer aktiv enn 71 % av de faste representantene.

Totalscore

43.4

Oppmøte

61%

Spørsmål

35

Taler

31

Forslag

17

Slik leser du tallene

Ingrid Fiskaa er nummer 46 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 71 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 61 % av voteringene, stilte 35 skriftlige spørsmål, holdt 31 innlegg i salen og fremmet 17 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Replikk

Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

Det høyrdest på statsråden ut som om det er eit problem at me har det me i alle fall før i tida kalla mangesysleri rundt omkring i distrikta, der folk kan drive med noko anna og òg matproduksjon i tillegg. At ein då skal straffa dei små bruka på den måten som botnfrådraget gjer, synest eg er urimeleg. Eg har òg tenkt å spørja om noko anna, og det gjeld samordninga. Statsråden var inne på det i innlegget sitt. Me er einige om at det er veldig gledeleg at me no kvittar oss med samordninga når det gjeld fødsel og barsel, men samordninga ved sjukdom består. Statsråden argumenterer for at ein skal fortsetja å gjera det. Det tilskotet me snakkar om her, om avløysing ved sjukdom, betaler berre dokumenterte utgifter til avløysar. Ein lærar og sjukepleiar betalar ikkje vikaren sin sjølv, så spørsmålet mitt er: Kvifor skal det gjelda heilt andre reglar for bønder?

18. jun 2026· Replikk

Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

Eg vil stilla eit spørsmål om det såkalla botnfrådraget i jordbrukstilskotet, fordi det er ei av dei mest negative sidene ved eit elles godt jordbruksoppgjer. Botnfrådraget rammer dei minste bruka mest, og den sterke auken i botnfrådraget i dette jordbruksoppgjeret vil gjera det endå mindre lønsamt å produsera mat på norske ressursar i distrikta. I tillegg vil det kunna spenna bein under på den elles gledelege satsinga på marknadshagar. SV og fleire andre parti har eit konstruktivt forslag, synest me sjølve, om å gjera dette botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, der alle dei som produserer over nivået for denne satsen, får tilskot for det dei faktisk produserer. Vil statsråden vurdera ei slik omlegging, som me her føreslår, slik at me ikkje undergrev målet om meir matproduksjon på norske ressursar i distrikta?

18. jun 2026· Innlegg

Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

Kva skal me leva av? Det lurar me av og til på. Me skal i alle fall leva av mat. Mat, saman med rein luft og reint vatn, er eit minimum av det me må ha – og litt kjærleik, så klart. Viss ikkje Stortinget kan ordna med kjærleik til alle, bør me i alle fall ta oppgåva med å sikra nok mat og næringsrik mat til alle innbyggjarar på høgaste alvor. Det er ei oppgåve Stortinget og ulike regjeringar ikkje har teke tilstrekkeleg på alvor i mange år. Tanken har vore at me alltids kan kjøpa det me treng, på den internasjonale marknaden. Det har gjeve Norge ei sjølvforsyningsgrad på under 40 pst. – i ei verd der mat er i ferd med å bli eit knappleiksgode, og der internasjonale forsyningskjeder blir stadig mindre pålitelege. Jordbruksoppgjeret må sjåast i denne samanhengen. Jordbruksoppgjeret er det fremste verkemiddelet for å auka sjølvforsyninga på mat, som Stortinget har bestemt at skal opp. Nokon misforstår og trur at jordbruksoppgjeret handlar om bønder, men i grunnen handlar det minst like mykje om alle oss andre. Når nokon av oss er opptekne av bondeinntekta, er det fordi me vil at nokon skal gjera jobben med å produsera mat. Når me vil redusera inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, er det fordi me vil at matprodusentane våre ikkje skal gje opp og gå over i anna arbeid. Norge treng fleire bønder, ikkje færre. Med fleire bønder kan me ta i bruk lokale ressursar der dei er, og produsera meir næringsrik mat. SV er difor glad for at dette jordbruksoppgjeret bidreg til å tetta inntektsgapet for gjennomsnittsbonden. Det er på høg tid at bønder får eit skikkeleg inntektsløft. Eg håper at det bidreg til å stoppa nedgangen i bruksnedlegginga, og til å hindra at endå meir jord går ut av bruk. Problemet er at det ikkje er så veldig mange av den der gjennomsnittsbonden. Sjølv om inntektsgapet blir tetta på eit overordna nivå, er det mange bønder som framleis har svært låg inntekt. Difor har det vore avgjerande for SV at Stortinget ikkje berre set ambisiøse, overordna mål, men også har verkemiddel til å tetta inntektsgapet for alle grupper av bønder – uavhengig av type produksjon, størrelse på bruket og kor i landet matproduksjonen skjer. Difor vil me fortsetja å insistera på at talgrunnlaget for å rekna ut bondeinntekta må vera realistisk og ikkje sminka verkelegheita. Difor meiner me at målet om produktivitetsvekst ikkje kan vera overordna andre mål, og at måla om jordbruk over heile landet, god utnytting av ressursane, matberedskap og eit mangfald av bruk er viktigare. Difor er me svært kritiske til særleg eitt element i dette jordbruksoppgjeret, og det er å heva botnfrådraget. SV er imot heile botnfrådraget i jordbrukstilskotet. Det tar frå dei som har minst, og rammer dei små bruka uforholdsmessig hardt. Nesten å dobla botnfrådraget er eit radikalt grep i feil retning og vil bidra til å gjera det endå mindre lønsamt å produsera mat på lokale ressursar i distrikta. Viss me skal ta den offisielle grunngjevinga for botnfrådraget på alvor, har me eit forslag som bør kunna samla fleire parti, og det er å gjera botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, der alle som produserer over nivået for denne satsen, får tilskot for det dei faktisk har produsert. Eg vil avrunda med ei skikkeleg gladsak i dette jordbruksoppgjeret, og det er gjennomslaget for betre velferd for bønder. Dei fleste bønder har fram til no ikkje hatt tilgang på foreldrepengar ved svangerskap og fødsel på lik linje med alle andre. SV har lenge kjempa for å avvikla denne såkalla samordninga, og i dag er det verdt å feira. Neste steg må vera å avvikla samordninga også ved sjukdom, slik SV og fleire andre parti føreslår. Det står igjen å sjå om norsk matproduksjon på lokale ressursar vil auka framover. Det er lov til å håpa, og dette jordbruksoppgjeret har gode element som peikar i rett retning, men som dei mange forslaga SV fremjar i dag tyder på, har me mykje arbeid igjen. Med det tek eg opp forslaga frå SV.

18. jun 2026· Replikk

Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

Representanten frå Høgre ramsa opp mange gode mål innleiingsvis i innlegget sitt, men essensen som iallfall eg får ut av innlegget, er at Høgre ikkje er villig til å bruka pengar på landbruk, og eg vil seia knapt nok på politikk heller, i alle fall ikkje reguleringar som vil gjera det mogleg å driva matproduksjonen i heile landet. Då er spørsmålet mitt: Vil Høgre overføra denne logikken og bruka same medisin òg på forsvar og politi – altså kutta kraftig i budsjetta og la det stå til?

Innlegg i salen

162 innlegg · 64 møter

Vis →
  • 18. mar 2025· innlegg

    President: Ingrid Fiskaa 1. Stortingets vedtak til lov om Statens kommisjon for partnerdrap (Lovvedtak 34 (2024–2025), jf. Innst. 142 L (2024–2025) og Prop. 30 L (2024–2025)) 2. Stortingets vedtak til lov om endringer i allmenngjøringsloven (anvendelse på Svalbard) (Lovvedtak 35 (2024–2025), jf. Innst. 145 L (2024–2025) og Prop. 38 L (2024–2025)) 3. Stortingets vedtak til lov om endring i naturmangfoldloven (Lovvedtak 36 (2024–2025), jf. Innst. 144 L (2024–2025) og Dokument 8:44 L (2024–2025)) 4. Innstilling fra valgkomiteen om valg av nytt medlem til Stortingets parlamentarikerdelegasjonen til EFTA og EØS (Innst. 165 S (2024–2025)) 5. Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) (Innst. 166 S (2024–2025)) 6. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie om at penger til barna skal gå til barna (Innst. 159 S (2024–2025), jf. Dokument 8:36 S (2024–2025)) 7. Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til kunnskapsministeren: «Statsministeren har pekt på byene som et område der regjeringen vil gjøre en ekstra innsats. For å skape bedre vilkår for storbyene og deres innbyggere kreves det en systematisk innsats fra flere statsråder og fra flere forvaltningsnivåer. Noe av det mest sentrale i dette arbeidet er utdanning. Etter en pandemi som traff barn i levekårsutsatte områder hardt, valgte Støre-regjeringen å innføre et grendeskoletilskudd, slik at alle skoler, uavhengig av antall elever, får 563 511 kr. Dette betyr at mange kommuner, deriblant Oslo, mister millioner som kunne vært brukt på kvalitet og innhold. Hvordan mener statsråden at grendeskoletillegget vil bidra til bedre utdanning for elever i storbyene, og vil det komme konkrete forslag før sommeren som vil bidra til å styrke storbyenes mulighet å satse på alle elever, og spesielt barn i levekårsutsatte områder?» 8. Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren: «Med Støre-regjeringen har forskningspolitikken blitt mindre ambisiøs, mindre grønn og mer introvert. Med Høyre i regjering økte offentlig finansiert FoU som andel av BNP til godt over 1 pst. Fra 2021 har andelen blitt redusert og er nå godt under 1 pst. Hvilke konkrete initiativ vil den nye statsråden ta for å endre forskningspolitikken og sikre at målet om 1 pst. av BNP nås og bidra til å utløse større samlet norsk investering i FoU?» 9. Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til barne- og familieministeren: «Statsministeren har pekt på byene som et område der regjeringen vil gjøre en ekstra innsats. For å skape bedre vilkår for storbyene og deres innbyggere kreves det en systematisk innsats fra flere statsråder. Barnevernet i Oslo er underfinansiert sammenlignet med resten av landet, noe som går direkte utover et godt og sikkert tilbud til barn og unge i hovedstaden. Grunnen til at barnevernet i Oslo er underfinansiert, er at Oslo er den eneste kommunen i landet som selv er ansvarlig for alle barnevernstjenester, mens det i resten av landet er Bufetat som driver institusjoner og rekruttering av fosterhjem. Vil statsråden legge fram konkrete forslag for Stortinget, som vil bli behandlet før sommeren, for å slutte å diskriminere Oslos barn og unge og barnevernet i hovedstaden?» 10. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om samværsrett (Innst. 154 S (2024–2025), jf. Dokument 8:15 S (2024–2025)) 11. Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Emma Lind og Abid Raja om å lette hverdagen for enslige forsørgere (Innst. 157 S (2024–2025), jf. Dokument 8:18 S (2024–2025)) 12. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Turid Kristensen, Tage Pettersen, Grunde Almeland, Kjell Ingolf Ropstad, Une Bastholm, Irene Ojala og Hege Bae Nyholt om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet (Innst. 152 S (2024–2025), jf. Dokument 8:13 S (2024–2025)) 13. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringar i kulturlova (føremål, armlengd og kommunal planlegging) (Innst. 156 L (2024–2025), jf. Prop. 6 L (2024–2025)) 14. Interpellasjon fra representanten Mudassar Kapur til kommunal- og distriktsministeren: «Statsminister Jonas Gahr Støre la 6. februar fram regjeringens politiske prioriteringer. Statsministeren pekte på byene som et område der regjeringen vil gjøre en ekstra innsats. For å skape bedre vilkår for storbyene og deres innbyggere kreves det en systematisk innsats fra flere statsråder og fra flere forvaltningsnivåer. Innenfor kommunal- og distriktsministerens portefølje er det spesielt boligpolitikk, kommuneøkonomi, områdesatsinger og levekårsutfordringer som er aktuelle politikkområder. Hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, vil statsråden fremme som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til flere boliger og styrke byenes arbeid med levekårsutfordringer?» 15. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Sandra Bruflot, Anne Kristine Linnestad og Charlotte Spurkeland om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd (Innst. 163 S (2024–2025), jf. Dokument 8:38 S (2024–2025)) 16. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (tilpasninger som følge av nye SIS-forordninger mv.) (Innst. 162 L (2024–2025), jf. Prop. 32 L (2024–2025)) 17. Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til digitaliserings- og forvaltningsministeren: «Direktøren i Digitaliseringsdirektoratet skriv i Dagens Næringsliv den 12. februar: «Jeg er byråkrat med ansvar for å samordne digitaliseringen i offentlig sektor, og jeg ser på nært hold hvordan utdaterte systemer og manglende incentiver for helhetlig utvikling preger offentlige etater. Jeg ser også at staten kan få mer ut av investeringene i teknologi, men at vi i for liten grad tar ut gevinstene.» Han peikar vidare på at styringa i privat sektor er styringa ofte er meir målretta og har tøffare krav, slik at ein klarer å ta ut gevinstar av teknologi og digitalisering i eit langt større omfang. Er statsråden enig i at det er mogleg å ta ut langt større effektiviseringsgevinstar enn i dag frå digitalisering og innfasing av ny teknologi i offentleg sektor ved å styre, prioritere og samarbeide meir på tvers og stille tøffare krav til gevinstrealisering?» 18. Referat Presidenten [10:00:21]: Den innkalla vararepresentanten for Sør-Trøndelag, Guro Angell Gimse, tek no sete. Presidenten [10:00:29]: Presidenten vil gjera framlegg om at det blir valt tre settepresidentar for stortingsmøtet i dag – og ser det som vedteke. Presidenten vil tilrå Liv Kari Eskeland, Heidi Greni og Roy Steffensen. – Andre framlegg ligg ikkje føre, og Liv Kari Eskeland, Heidi Greni og Roy Steffensen er samrøystes valde som settepresidentar for storingsmøtet i dag. Representanten Nils T. Bjørke vil setja fram eit representantforslag. Nils T. Bjørke (Sp) [10:01:09]: Eg har gleda av å setja fram eit representantforslag på vegner av stortingsrepresentantane Lisa Marie Ness Klungland, Sandra Borch, Marit Knutsdatter Strand, Eivind Drivenes og meg sjølv om ei større satsing på norsk produksjon av biogass. Presidenten [10:01:25]: Representanten Ine Eriksen Søreide vil setja fram eit representantforslag. Ine Eriksen Søreide (H) [10:01:43]: På vegne av representantene Erna Solberg, Tina Bru, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Kari-Anne Jønnes og meg selv vil jeg framsette et forslag om kraftig å styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Presidenten [10:01:57]: Representanten Olaug Vervik Bollestad vil setja fram eit representantforslag. Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:02:07]: På vegne av representantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og meg selv vil jeg fremme et forslag om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd. Presidenten [10:02:22]: Forslaga vil bli handsama etter reglementet. Før sakene på møtekartet blir tekne opp til handsaming, vil presidenten opplysa om at møtet i dag held fram utover kl. 16. Sakene nr. 1–3 vil bli handsama under eitt. Sakene gjeld andre gongs handsaming av lover og gjeld lovvedtaka 34–36.

  • 13. mai 2025· innlegg

    President: Ingrid Fiskaa 1. Stortingets vedtak til lov om endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.) (Lovvedtak 48 (2024–2025), jf. Innst. 232 L (2024–2025) og Prop. 43 L (2024–2025)) 2. Stortingets vedtak til lov om endringer i opplæringslova og privatskolelova (utvidelse av adgangen til fysisk inngripen) (Lovvedtak 49 (2024–2025), jf. Innst. 243 L (2024–2025) og Prop. 51 L (2024–2025)) 3. Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktig EU- og EØS-saker i 2025 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 6. mai 2025) 4. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (Innst. 253 L (2024–2025), jf. Prop. 59 L (2024–2025)) 5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i forurensningsloven (grensekryssende transport av avfall og differensierte avfallsgebyrer) (Innst. 281 L (2024–2025), jf. Prop. 58 L (2024–2025)) 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Andreas Sjalg Unneland om stans av dumping av gruveavfall i sjø (Innst. 278 S (2024–2025), jf. Dokument 8:125 S (2024–2025)) 7. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lisa Marie Ness Klungland, Nils T. Bjørke, Sandra Borch, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om en større satsing på norsk produksjon av biogass (Innst. 250 S (2024–2025), jf. Dokument 8:131 S (2024–2025)) 8. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven (tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og krav om politiattest) (Innst. 249 L (2024–2025), jf. Prop. 48 L (2024–2025)) 9. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Kathy Lie og Marian Hussein om en tiltakspakke mot voldtekt (Innst. 268 S (2024–2025), jf. Dokument 8:93 S (2024–2025)) 10. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Johan Aas, Silje Hjemdal og Terje Halleland om å bedre ofres rettigheter ved vold i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud (Innst. 269 S (2024–2025), jf. Dokument 8:97 S (2024–2025)) 11. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning (Innst. 266 S (2024–2025), jf. Meld. St. 11 (2024–2025)) 12. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Morten Stordalen og Himanshu Gulati om teknomaritime studier og forsvarssamarbeid (Innst. 273 S (2024–2025), jf. Dokument 8:105 S (2024–2025)) 13. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om en uførereform som gir personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet (Innst. 276 S (2024–2025), jf. Dokument 8:122 S (2024–2025)) 14. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten) (Innst. 262 L (2024–2025), jf. Prop. 73 L (2024–2025)) 15. Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning av to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2022/2554, direktiv (EU) 2022/2556 og forordning (EU) 2023/1113 (Innst. 272 S (2024–2025), jf. Prop. 54 LS (2024–2025)) 16. Innstilling fra finanskomiteen om Lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren og lov om endringer i hvitvaskingsloven (gjennomføring av forordning (EU) 2023/1113) (Innst. 265 L (2024–2025), jf. Prop. 54 LS (2024–2025)) 17. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 41/2025 av 20. februar 2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1114 (Innst. 264 S (2024–2025), jf. Prop. 55 LS (2024–2025)) 18. Innstilling fra finanskomiteen om lov om kryptoeiendeler (kryptoeiendelsloven) (Innst. 254 L (2024–2025), jf. Prop. 55 LS (2024–2025)) 19. Referat Presidenten [10:00:07]: Vyrde medrepresentantar! Me minnest tidlegare stortingsrepresentant Arent Mikal Henriksen, som gjekk bort 7. november 2024, 78 år gamal. Arent M. Henriksen representerte SV frå Sør-Trøndelag i til saman tolv år. Han sat på Stortinget i periodane 1973–1977 og 1981–1989. Han var medlem av finanskomiteen heile åttitalet. Historia i partiet er at han som finanspolitisk ansvarleg knuste mang ein ønskedraum. Det er vel ein tradisjon alle finanspolitikarar kan kjenna seg att i. Henriksen kom frå Salten, med ein bakgrunn som forma både det politiske prosjektet hans og verdiane hans. Han hadde eit sterkt engasjement for arbeid, næringsliv og levekår, særleg for dei som hadde minst. Han engasjerte seg tidleg i politikken, og han var aktiv i AUF før han blei medlem i det som etter kvart blei SV. Han var oppteken av at politikk måtte føra til reell endring. Arent M. Henriksen var difor ein talsmann for samarbeid på venstresida, og ein av dei som meinte at det var nødvendig å byggja breie politiske alliansar for å få gjennomslag. Det var ikkje først og fremst partipolitiske markeringar som dreiv han – det var ønsket om å betra folks liv. Henriksen var ein nøktern og rasjonell folkevald, kjend for å stilla kritiske spørsmål òg i eige parti. Han forvalta midlane til fellesskapen med varsemd og meinte at ansvarlegheit og solidaritet måtte gå hand i hand. Etter tida på Stortinget tok han med seg det same engasjementet tilbake til lokalsamfunnet, m.a. som ordførar i Bjugn kommune. Han heldt fast ved den same grunnleggjande overtydinga: at politikk skal tena fellesskapen, og særleg dei som treng det mest. Arent hadde fleire framståande posisjonar i offentlegheita etter åra på Stortinget. Han var generalsekretær i Norges Fiskarlag, direktør for Fosen Mekaniske Verksteder og styreleiar i NSB. Henriksen vil bli hugsa som ei stillferdig, men tydeleg røyst – ein mann med integritet, realpolitisk kløkt og eit stort hjarte for dei som elles ofte fell utanfor dei politiske sirklane. På vegner av Stortinget uttrykkjer eg vår takk for innsatsen han la ned i teneste for demokratiet og fellesskapen. Vi lyser fred over minnet hans. Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale. Presidenten [10:03:38]: Representantane Kjell Ingolf Ropstad, Mani Hussaini, Turid Kristensen, Else Marie Rødby, Tobias Hangaard Linge, Morten Wold, Ove Trellevik, Willfred Nordlund, Hadia Tajik, Linda Hofstad Helleland, Maria Aasen-Svensrud, Erlend Wiborg og Kjerstin Wøyen Funderud, som har vore permitterte, har igjen teke sete. Dei følgjande innkalla vararepresentantane tek no sete: For Aust-Agder: Ramani Nordli For Hedmark: Per Martin Sandtrøen Utanriksminister Espen Barth Eide overleverte 3 kgl. proposisjonar (sjå under Referat). Presidenten [10:04:51]: Representanten Tone Wilhelmsen Trøen vil setja fram eit representantforslag. Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:05:07]: På vegne av representantene Erlend Svardal Bøe, Sandra Bruflot, Kari-Anne Jønnes og meg selv vil jeg fremsette et representantforslag om spesialistgodkjenning av sykepleiere. Presidenten [10:05:21]: Representanten Marit Knutsdatter Strand vil setja fram eit representantforslag. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:05:38]: På vegne av Erling Sande, Bengt Fasteraune og meg selv vil jeg sette fram et representantforslag om fornying av naturskadeordningen. Presidenten [10:05:47]: Representantforslaga vil bli handsama etter reglementet. Før sakene på dagens møtekart vert tekne opp til handsaming, vil presidenten opplysa om at møtet i dag held fram utover kl. 16. Sakene nr. 1 og 2 vil bli behandla under eitt.

  • 22. apr 2026· innlegg

    Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

    President: Ingrid Fiskaa 1. Muntlig spørretime 2. Ordinær spørretime 3. Referat Presidenten [10:00:07]: Representantane Erlend Svardal Bøe og Lars Haltbrekken, som har vore permitterte, har igjen teke sete.

  • 6. mai 2025· innlegg

    President: Ingrid Fiskaa 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 240 S (2024–2025)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig (Innst. 242 S (2024–2025), jf. Meld. St. 9 (2024–2025)) 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.) (Innst. 232 L (2024–2025), jf. Prop. 43 L (2024–2025)) 4. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om fire representantforslag om stans av elektrifisering av Hammerfest LNG (Melkøya) og alternative energiløsninger (Innst. 221 S (2024–2025), jf. Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025)) 5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad og Gro-Anita Mykjåland om sterkere folkevalgt styring av Statnett (Innst. 230 S (2024–2025), jf. Dokument 8:77 S (2024–2025)) 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland og Aleksander Øren Heen om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om stans av elektrifiseringen av Haltenbanken med kraft fra land (Innst. 228 S (2024–2025), jf. Dokument 8:60 S (2024–2025) og Dokument 8:88 S (2024–2025)) 7. Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tina Bru, Nikolai Astrup, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om å lyse ut 26. konsesjonsrunde (Innst. 237 S (2024–2025), jf. Dokument 8:87 S (2024–2025)) 8. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen og Marius Arion Nilsen om tilpasninger i eller reservasjon mot innføring av EUs fremtidige direktiv om blyforbud på skytebaner (Innst. 220 S (2024–2025), jf. Dokument 8:64 S (2024–2025)) 9. Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til klima- og miljøministeren: «Ein ny rapport frå NIVA (Norsk institutt for vannforskning) syner at norske fjordar er på veg inn i ein kritisk miljøtilstand. Det har lenge vore kjent at situasjonen i Oslofjorden er alvorleg. Temperaturauke som følgje av klimaendringar og utslepp frå mellom anna kloakk og avrenning frå jordbruk går ut over oksygenkonsentrasjonen i vatnet. Det fører til auka algevekst, som bruker opp det som er igjen av oksygen. Den nye rapporten syner at den same krisa er i ferd med å ramme fjordane også på Vestlandet. Rapporten slår alarm om at Noregs lengste og mest ikoniske fjord, Sognefjorden, held på å døy. Det same gjeld truleg mange andre fjordar langs kysten vår. Vil statsråden sørge for fortgang i planane om å gjere Sognefjorden til marint verneområde, og kva andre tiltak vil statsråden ta initiativ til for å redde livet i fjordane ut frå den nye kunnskapen vi no har fått?» 10. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2025 11. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP) (Innst. 193 S (2024–2025), jf. Dokument 8:92 S (2024–2025)) 12. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar frå statskassa (Innst. 246 S (2024–2025), jf. Prop. 84 S (2024–2025)) 13. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2024 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 247 S (2024–2025), jf. Meld. St. 19 (2024–2025)) 14. Interpellasjon fra representanten Alf Erik Bergstøl Andersen til samferdselsministeren: «E39 mellom Kristiansand og Mandal har en svært høy bompengetakst, langt høyere enn den som lå til grunn for kommunale vedtak da strekningen ble vedtatt bygget. Fylkestinget i Agder gjorde vedtak om bygging 18. juni 2022. Bompengetakstene ble økt i februar 2024 og Ferde varsler nå i brev av 7. april 2025 en ytterligere økning. Økningen i februar 2024 ble begrunnet med svakt inntektsgrunnlag da mange velger å bruke gamle E39, en strekning som er svært trafikkfarlig og har økende bruk på grunn av høye takster på nye E39. Vinterstid har man i tillegg problemer med å holde den gamle veien åpen på grunn av stans som følge av snømengder og konsekvenser av det. I fylkesutvalget 1. april 2025 er Ferde klare på at det kun er myndighetene som kan endre forutsetningene for takstene. Ser statsråden urimeligheten i dagens situasjon, og vil det bli tatt et slikt initiativ overfor Stortinget for å få bompengebelastningen ned?» 15. Referat Presidenten [10:00:20]: Vyrde medrepresentantar! Den 14. september 2024 gjekk Berit Ås bort i ein alder av 96 år. Med henne mista Noreg ei av sine mest markante, klokaste og modigaste røyster – ein pioner for likestilling, rettferd og kunnskapsbasert politikk. Berit Ås vaks opp i Fredrikstad, i ein heim der kunnskap og utdanning stod i høgsetet, der begge foreldra hennar var lærarar. Ås viste tidleg engasjement mot maktmisbruk då ho som femåring arrangerte basar til inntekt for Dyrebeskyttelsen, og som skulejente organiserte ho – med stort alvor – ein demonstrasjon mot rektor for at ungane skulle få lov til å leika hauk og due i skulegarden. Ho lærte tidleg at røysta hennar hadde kraft, og at ho kunne forandra noko, og ho viste kva demokrati kunne utretta. Ås vart ei av vår tids viktigaste røyster for kvinnekamp og likestilling, og ho var ein av dei første som kopla forsking og politikk slik at det gjorde ein konkret forskjell i livet til folk. Som nyutdanna psykolog jobba ho tidleg med kjønnsperspektiv, og hennar første store forskingsprosjekt handla om ulikskapar i ulykker, samtidig som ho sette kunnskap for å betra trafikksikkerheita ut i live gjennom lokalpolitikken i Asker. Ho var ein av våre første trafikksikkerheitsforskarar, og arbeidet hennar på feltet er viktig den dag i dag. Berit Ås var aktiv i lokalpolitikken i Asker og blei varaordførar etter «kvinnekuppet» i 1971, der ho var ein av initiativtakarane. Kvinner ville inn i kommunestyra for å løfta viktige velferdssaker, som barnehage, førskule og trafikksikkerheit for mjuke trafikantar, opp på den politiske agendaen. Dette var saker som ikkje blei prioriterte i eit mannsdominert kommunestyre, og som var heilt essensielle for at kvinner skulle kunne ta lønna arbeid og delta på like vilkår i samfunnet. Ås var landets første kvinnelege partileiar, først i Demokratiske sosialistar, frå 1973, og så første leiar for Sosialistisk Venstreparti, i 1975, og ho var stortingsrepresentant frå 1973 til 1977. Ho var eit forbilde for andre kvinner i politikken heile livet. Arbeidet hennar med hersketeknikkane har vore uvurderleg for å setja ord på noko særleg kvinner møter i politikken, og for å bevisstgjera oss på korleis me behandlar kvarandre. Ho gav oss eit viktig verktøy for å forstå makt, motmakt og mekanismane som verkar i det stille. Mange har kjent seg igjen i skildringane hennar og funne styrkje til å stå imot. Ås var ikkje berre folkevald og akademikar. Ho via livet sitt til noko større enn seg sjølv – til fredsarbeid, kvinnefrigjering og rettferd, både her heime og internasjonalt. Ho var ei sentral kraft i både fredsrørsla og kvinnerørsla i Noreg og i verda. Ho leia den norske avdelinga av kvinnenes internasjonale fredsaksjon frå 1960 til 1966, og ho var stiftar og leiar av Kvinneuniversitetet på Løten, no Likestillingssenteret. Ås hadde eit langt og aktivt liv i politikken og akademia, med mange publikasjonar og viktige bøker. Ho blei utnemnt til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1977 og mottok mange utmerkingar for eit viktig akademisk liv, med æresprofessorat i USA, Danmark og Sverige. Ho har vore ein inspirator og vil inspirera stadig nye generasjonar. Me lyser fred over minnet til Berit Ås. Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale. Presidenten [10:05:12]: Representantane Anette Trettebergstuen, Siv Mossleth, Mona Nilsen, Rigmor Aasrud, Marian Hussein og Ingjerd Schie Schou, som har vore permitterte, har igjen teke sete. Følgjande innkalla vararepresentantar tek no sete: For Vest-Agder: Jorunn Gleditsch Lossius For Akershus: Anita Patel, Tore Grobæk Vamraak, Kari Mette Prestrud og Rita Hirsum Lystad For Buskerud: Lavrans Kierulf For Hordaland: Charlotte Spurkeland For Møre og Romsdal: Jan Steinar Engeli Johansen og Gunnhild Meringdal For Nordland: Trine Fagervik For Oslo: Eirik Lae Solberg For Rogaland: Marte Eide Klovning For Sør-Trøndelag: Jan Grønningen og Maren Grøthe For Vestfold: Camilla Maria Brekke For Østfold: Bjørnar Laabak og Lars Vegard Fosser Frå den møtande vararepresentanten for Rogaland, Hadle Rasmus Bjuland, ligg det føre søknad om fritak frå å møta i Stortinget i dagane 6. og 7. mai under representanten Olaug Vervik Bollestads permisjon, av velferdsgrunnar. Etter forslag frå presidenten blei samrøystes vedteke: Søknaden blir handsama straks og vedteke. Vararepresentanten, Anne Kristin Bruns, blir innkalla for å møta i permisjonstida. Presidenten [10:06:22]: Anne Kristin Bruns er til stades og vil ta sete. Presidenten [10:06:36]: Presidenten vil gjera framlegg om at det blir valt ein setjepresident for stortingsmøtet i dag, og ser det som vedteke. Presidenten vil tilrå Ingjerd Schie Schou. – Andre framlegg ligg ikkje føre, og presidenten reknar Ingjerd Schie Schou som samrøystes vald som setjepresident for stortingsmøtet i dag. Før sakene på møtekartet blir tekne opp til handsaming, vil presidenten opplysa om at møtet i Stortinget måndag 26. mai blir sett kl. 10.00 – ikkje kl. 12, som tidlegare annonsert. Det blir også votering den dagen kl. 15. Vidare vil presidenten opplysa om at møtet i dag held fram utover kl. 16.00, og i dag er det votering ved slutten av møtet.

  • 21. okt 2025· innlegg

    Møte tysdag den 21. oktober 2025 kl. 10

    Ingrid Fiskaa 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 18 S (2025–2026)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. 19 S (2025–2026)) 3. Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om endringene i kriminalitetsbildet (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen) 4. Referat Presidenten [10:00:27]: Vyrde medrepresentantar! Den 31. januar 2023 gjekk Jorunn Hageler bort. Jorunn Hageler hadde pågangsmot – ho let seg ikkje stoppa av hindringar utan kamp. Ho blei fødd i 1946 i Sortland i Nordland, som dotter av industriarbeidar Kåre Innvik og Signe Nikolaisen. Sjølv med ei solid utdanning, lærarskule og fleire grunnfag gløymde ho aldri bakgrunnen sin i arbeidarrørsla. Det kom til uttrykk i både lærargjerninga – ho var m.a. fagrettleiar i samlivslære og likestilling i Steinkjer kommune – og det politiske engasjementet hennar. Hageler var feminist. Ho arbeidde for å minska sosiale forskjellar og var særleg oppteken av levekåra til barn og unge, likestilling mellom kjønna og livssituasjonen til skeive. Difor blei det eit naturleg val for Hageler å bli med i Sosialistisk Venstreparti. Ho hadde eit solid politisk verke. Ho var medlem av kommunestyret i Steinkjer frå 1980 til 1997, leiar i Steinkjer SV frå 1988 til 1991 og leier i Nord-Trøndelag SV frå 1991 til 1993. I tillegg til å ta på seg verv arbeidde ho utanomparlamentarisk. Hageler var ein dyktig debattant og skribent og hadde stor arbeidskapasitet. Ho var like mykje aktivist som folkevald. Ho etablerte eit dokketeater for barn og barnefamiliar, og saman med andre SV-arar var ho med på å oppretta Kristoffer Bokkafé, ein kulturell møteplass for venstresida i Steinkjer. I 1993 blei Jorunn Hageler vald inn på Stortinget for SV og fekk plass i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen på Stortinget. I 1997 mista SV representasjonen frå Nord-Trøndelag, og Hageler gjekk i ein periode tilbake til jobben som adjunkt ved Egge ungdomsskule. Dette var ei tid då mange flyktningar kom til Noreg, og ho ønskte å engasjera seg i internasjonalt arbeid. Hageler blei «democratization officer» for OSSE i Tuzla i Bosnia-Hercegovina frå 2000 til 2001. Etter dette slo ho seg ned i Steinkjer saman med sambuaren sin. Ho trekte seg tilbake frå politikken og fekk etter kvart store helseproblem. Jorunn Hageler døydde frå oss altfor tidleg, 77 år gamal. Me lyser fred over minnet til Jorunn Hageler. Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale. Presidenten [10:04:11]: Følgjande innkalla vararepresentantar tek no sete: For Aust-Agder: Dagfinn Homdal Svanøe For Hordaland: Ulvar Akselsen For Oslo: Marit Vea Frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe ligg det føre søknad om permisjon for representanten Sverre Myrli i tida frå og med 21. til og med 23. oktober for å delta på reise i regi av NATOs parlamentariske forsamling til Brasilia og Sao Paulo, Brasil. Etter forslag frå presidenten blei samrøystes vedteke: Søknaden blir handsama straks og innvilga. Vararepresentanten, Marie Østensen, blir innkalla for å møta i permisjonstida. Presidenten [10:04:49]: Marie Østensen er til stades og vil ta sete. Frå Statsministerens kontor har Stortinget motteke følgjande brev, datert 17. oktober 2025: «I dag klokken 11.00 ble det avholdt statsråd på Det kongelige slott under ledelse av Hans Majestet Kongen. Det ble truffet følgende vedtak om endringer i regjeringen mv.: Statsministerens kontor Statssekretær Kjetil Skeide Edvardsen gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Lene Vågslid i Barne- og familiedepartementet med virkning fra og med 3. november 2025. Utnevning av kommunikasjonssjef Siri Storstein Hytten til statssekretær for statsråd Lene Vågslid i Barne- og familiedepartementet med virkning fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00. Statssekretær Elisabeth Sæther gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Terje Aasland i Energidepartementet med virkning fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00. Statssekretær Astrid Bergmål gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Terje Aasland i Energidepartementet med virkning fra og med 20. oktober 2025. Utnevning av leder for samfunnskontakt Marte Haabeth Grindaker og politisk rådgiver Snorre Erichsen Skjevrak til statssekretærer for statsråd Terje Aasland i Energidepartementet med virkning fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00. Statssekretær Bhanuja Rasiah gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Jan Christian Vestre i Helse- og omsorgsdepartementet med virkning fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00. Statssekretær Maria Varteressian gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet med virkning fra og med 20. oktober 2025. Utnevning av statssekretær Astrid Bergmål til statssekretær for statsråd Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet med virkning fra og med 20. oktober 2025. Utnevning av statssekretærene Elisabeth Sæther og Bhanuja Rasiah til statssekretærer for statsminister Jonas Gahr Støre med virkning fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00. Konstitusjon av advokat Anette Stegegjerdet Norberg som statssekretær for statsråd Lubna Boby Jaffery i Kultur- og likestillingsdepartementet i perioden fra og med 17. oktober 2025 kl. 12.00 til og med 31. desember 2025.» Presidenten vil tilrå at det refererte brevet blir lagt ved protokollen, og ser det som vedteke. Statsråd Astri Aas-Hansen vil overlevera ein kongeleg proposisjon. Statsråd Astri Aas-Hansen [10:07:33]:På vegne av regjeringen har jeg den ære å overlevere en kongelig proposisjon: endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) Presidenten [10:07:55]: Proposisjonen vil bli handsama etter reglementet. Representanten Mahmoud Farahmand vil setja fram eit representantforslag. Mahmoud Farahmand (H) [10:08:10]: Det er en ære for meg, på vegne av stortingsrepresentantene Anna Molberg, Tone Wilhelmsen Trøen, Henrik Gottfries Kierulf og meg selv, å fremme et representantforslag om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfrist. Presidenten [10:08:26]: Representanten Anna Molberg vil setja fram eit representantforslag. Anna Molberg (H) [10:08:37]: Jeg vil på vegne av representantene Amalie Gunnufsen, Margret Hagerup, Aleksander Stokkebø og meg selv framsette et representantforslag om å la ansatte med VTA-plass jobbe utover pensjonsalder. Presidenten [10:08:52]: Forslaga vil bli handsama etter reglementet. Presidenten vil opplysa om at det blir votering no innleiingsvis. Sak nr. 4, Referat, vil då bli handsama før sak nr. 3, og presidenten ber representantane om å bli sitjande til voteringa er ferdig. Vidare vil presidenten gjera merksam på at sak nr. 1 på møtekartet ikkje har vore offentleg i dei 48 timane reglementet krev, jf. forretningsordenen § 46. Presidenten vil likevel gjera framlegg om at saka blir teken opp til handsaming. Ingen innvendingar er komne mot det – og presidenten ser det då som vedteke.

  • 11. feb 2025· innlegg

    President: Ingrid Fiskaa 1. Innstilling fra valgkomiteen om endringer i de faste komiteers sammensetning (Innst. 130 S (2024–2025)) 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Sofie Marhaug, Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om demokratisk kontroll med kortidsutleie av bolig (Innst. 124 S (2024–2025), jf. Dokument 8:6 S (2024–2025)) 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Mahmoud Farahmand og Turid Kristensen om lavere vann- og avløpsgebyrer og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Morten Stordalen, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi, Morten Wold, Marius Arion Nilsen, Terje Halleland og Bård Hoksrud om tiltak som vil kunne redusere vann-, avløps- og renovasjonsgebyrene betydelig (Innst. 127 S (2024–2025), jf. Dokument 8:21 S (2024–2025) og Dokument 8:35 S (2024–2025)) 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati om å endre introduksjonsprogrammet slik at deltakerne går fra å være passive ytelsesmottakere til integrerte arbeidstakere (Innst. 129 S (2024–2025), jf. Dokument 8:8 S (2024–2025)) 5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred (Innst. 123 S (2024–2025), jf. Meld. St. 27 (2023–2024)) 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug om å stanse nettleiesjokket (Innst. 125 S (2024–2025), jf. Dokument 8:24 S (2024–2025)) 7. Referat Presidenten [10:00:01]: Vyrde medrepresentantar! Den 16. februar 2024 gjekk Ottar Brox bort i ein alder av 91 år. Han vaks opp i Torsken kommune på Senja i Troms, i et samfunn der fiskarbondekulturen var grunnpilaren. Ottar Brox blei ein av vår tids mest markante samfunnsdebattantar. Forskaren, debattanten og stortingsrepresentanten var eit gjennomført politisk menneske som ikkje oppfatta forsking og politikk som to åtskilte arenaer. Den store debuten i norsk offentlegheit kom i 1966 med utgjevinga av boka «Hva skjer i Nord-Norge?». Ho sette ord på ei utvikling folk såg og kjente på kroppen, men ikkje var i stand til å formulera teori om. Krisene langs kysten, som nærmast kunne verka som ein naturkatastrofe folk berre kunne observera som tilskodarar, blei av Brox forklart som ein villa, planmessig politikk, skapt av menneske med manglande kjennskap til landsdelen. Brox dokumenterte at den nordnorske livsforma var tufta på sunne og rasjonelle verdiar. Ho var fleksibel og tilpassa lokale forhold, med store naturlege svingingar i ressursgrunnlaget. Ho var både økonomisk rasjonell og berekraftig. Brox insisterte på at ein måtte sjå samfunn ut frå deira eigne føresetnader, ikkje frå toppen og ned, men nedanfrå og opp. Boka kom i stadig nye opplag og markerte eit skilje for ein heil generasjon. Brox gav folk håp, energi og innsikt, ei heilt ny kjensle av å bli sett. Og det var ein av deira eigne som stod bak. Frå studietida begynte Brox å engasjera seg i SF og det som seinare blei SV. Før valet i 1973 blei han spurt om å stilla på Troms-lista. Frank Rossavik skriv i si SV-historie frå 2011 om korleis det gjekk til. Då Brox fekk veta at SV ville ha han øvst på lista, spurde han uroleg: «Jeg kan vel ikke bli valgt?» Brox ville mykje heller vera ved Universitetet i Tromsø enn på Stortinget. Det blei rekna som usannsynleg at SV hadde reelle mandatsjansar i Troms, men Brox hadde ei høg stjerne i nord og gjekk rett inn. «Du sa jo at jeg ikke kunne bli valgt», sa ein sint og ulykkeleg Brox til Tor Bjerkmann etterpå. Brox viste gjennom eit langt og aktivt liv som samfunnsengasjert at politikken blir forma på mange arenaer. Han etterlet seg ei enorm mengd sakprosabøker og kronikkar, og han var heilt til det siste kronikkforfattar i Klassekampen. Han hadde ein svært variert karriere som forskar. Han var innom ei lang rekkje tema og skreiv om dei både som akademikar og som samfunnsdebattant i nærmare 60 år. Han har vore ein inspirator og inspirerer stadig nye generasjonar, også etter at han gjekk bort. Me lyser fred over minnet til Ottar Brox. Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale. Presidenten [10:04:04]: Representantane Jan Tore Sanner, Sverre Myrli, Anne Kristine Linnestad, Turid Kristensen, Kathy Lie, Sigurd Kvammen Rafaelsen, Nils T. Bjørke, Per Vidar Kjølmoen, Sveinung Stensland, Tove Elise Madland, Ingvild Kjerkol og Hege Bae Nyholt, som har vore permitterte, har igjen teke sete. Følgjande innkalla vararepresentantar tek no sete: For Aust-Agder: Ramani Nordli For Vest-Agder: Aase Marthe J. Horrigmo For Hordaland: Sigbjørn Framnes For Sør-Trøndelag: Maren Grøthe Det ligg føre to permisjonssøknader: frå Senterpartiet si stortingsgruppe om permisjon for representanten Siv Mossleth i tida frå og med 11. til og med 14. februar for å delta på reise med OSSEs parlamentariske forsamling frå Arbeidarpartiet si stortingsgruppe om permisjon etter Stortingets forretningsorden § 5 andre punktum for representanten Eva Kristin Hansen frå og med 11. februar og inntil vidare Etter forslag frå presidenten blei samrøystes vedteke: Søknadane blir handsama straks og innvilga. Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møta i permisjonstida slik: For Nordland: Trine Fagervik 11.–13. februar For Sør-Trøndelag: Steinar Krogstad 11. februar og inntil vidare Presidenten [10:05:16]: Trine Fagervik og Steinar Krogstad er til stades og vil ta sete. Statsråd Kjersti Stenseng la fram 3 kgl. proposisjonar (sjå under Referat). Presidenten [10:05:41]: Representanten Kari-Anne Jønnes vil setja fram to representantforslag. Kari-Anne Jønnes (H) [10:06:41]: På vegne av representantene Himanshu Gulati, Grete Wold, Abid Raja, Kjell Ingolf Ropstad og meg selv vil jeg sette fram et forslag om å utsette endringene i omregningstabeller for International Baccalaureate. På vegne av representanten Grete Wold og meg selv vil jeg framsette et forslag om å gjeninnføre forskningskravet i dosentstigen. Presidenten [10:07:05]: Representanten Sofie Marhaug vil setja fram eit representantforslag. Sofie Marhaug (R) [10:07:23]: På vegne av representantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke. Presidenten [10:07:37]: Forslaga vil bli handsama etter reglementet. Presidenten vil be representantane om å bli sitjande til sak nr. 1 er ferdig handsama. Det vil bli votering over den saka no innleiingsvis.

  • 26. nov 2024· innlegg

    President: Ingrid Fiskaa 1. Stortingets vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom) (Lovvedtak 5 (2024–2025), jf. Innst. 44 L (2024–2025) og Prop. 114 L (2023–2024)) 2. Stortingets vedtak til lov om Riksrevisjonen (riksrevisjonsloven) (Lovvedtak 6 (2024–2025), jf. Innst. 41 L (2024–2025) og Dokument 19 (2023–2024)) 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av bruk av kunstig intelligens i staten (Innst. 50 S (2024–2025), jf. Dokument 3:18 (2023–2024)) 4. Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking om Arbeidsretta bistand frå styresmaktene til unge utanfor arbeidslivet (Innst. 51 S (2024–2025), jf. Dokument 3:17 (2023–2024)) 5. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård Hoksrud om å innføre offentlig finansierte vaksiner mot vannkopper og helvetesild (Innst. 26 S (2024–2025), jf. Dokument 8:165 S (2023–2024)) 6. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Hadle Rasmus Bjuland om et bedre og mer nyansert informasjonstilbud under svangerskapet (Innst. 48 S (2024–2025), jf. Dokument 8:167 S (2023–2024)) 7. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven og straffeprosessloven mv. (gjenåpning for sivile krav fremmet i en straffesak mv.) (Innst. 49 L (2024–2025), jf. Prop. 110 L (2023–2024)) 8. Innstilling frå justiskomiteen om Endringar i våpenlova (heilautomatiserte avgjerder og endra gebyrheimel) (Innst. 53 L (2024–2025), jf. Prop. 115 L (2023–2024)) 9. Referat Presidenten [10:00:12]: Vyrde medrepresentantar! Den 1. mars 2024 døydde tidlegare stortingsrepresentant Erling Folkvord, 74 år gamal. Han var då på ei reise i Stockholm i samband med eit bokprosjekt om Kurdistan og Palestina. Han hadde tidlegare reist ei rekkje gonger til Midtausten og teke lærdomar med heim. Han bidrog til at nordmenn fekk auga opp for kurdaranes sak. Han hadde eit sterkt engasjement for internasjonal solidaritet. Erling Folkvord blei fødd 15. juni 1949 og vaks opp på eit småbruk like nord for Levanger. Bestefaren var husmannsson og den einaste gardbrukaren i området som, ifølgje Erling Folkvords eigne skildringar, hadde heist flagget 1. mai i dette området i mellomkrigstida. Erling Folkvord tok sosionomutdanning og jobba i rusomsorga i Oslo, der han også var tillitsvald og leiar for Sosiale Etaters Fagforening i ein periode. Han blei vald til bystyret i Oslo fyrste gongen i 1983 og siste gongen i 2007, før han gav stafettpinnen vidare. Som folkevald blei han kjend som ein prinsippfast og ubestikkeleg ombodsmann for innbyggjarane. Han åtvara mot at fellesskapets midlar blei sløste vekk, både ved sal av sjukehusbustadene i Oslo og ved kjøp av ei tomt til ein sjukeheim i Spania, som aldri blei realisert. Han avdekte og tok eit grundig oppgjer med korrupsjon og inhabilitet, m.a. gjennom fleire bøker. Folkvord var nestleiar i Raud Valallianse frå 1989 og i Arbeidernes Kommunistparti på 1990-talet. I 1993 blei Folkvord vald til Stortinget, der han blei Raud Valallianses fyrste og einaste representant. Politikarar frå alle sider har anerkjent, om ikkje alltid verdsett, hans engasjement og standhaftigheit. Frå 2007 var Erling Folkvord lokalpolitikar og stortingskandidat for Raudt og aktivt medlem. Han samarbeidde med aksjonistar og aktivistar, fagforeiningar og lokale velforeiningar og har fått eit høgt antal kondolansar frå både inn- og utland som vitnar om eit breitt politisk virke. Han har vore ein markant skikkelse i norsk politikk og i historia til norsk venstreside. Me lyser fred over Erling Folkvords minne. Representantane høyrde ståande på presidentens minnetale. Presidenten [10:03:38]: Representantane Jan Tore Sanner, Himanshu Gulati, Sigurd Kvammen Rafaelsen, Ove Trellevik, Hans Inge Myrvold, Linda Monsen Merkesdal, Ola Elvestuen, Olaug Vervik Bollestad, Terje Halleland, Ingvild Kjerkol og Lars Haltbrekken, som har vore permitterte, har igjen teke sete. Den innkalla vararepresentanten for Akershus, Tobias Hangaard Linge, tek no sete. Det ligg føre to permisjonssøknader: frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe om velferdspermisjon for representanten Ragnhild Male Hartviksen i tida frå og med 27. november til og med 5. desember frå Høgres stortingsgruppe om permisjon for representanten Ingjerd Schie Schou i tida frå og med 27. til og med 29. november for å delta i møte i Europarådets parlamentarikarforsamling i Luxembourg Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke: Søknadene blir handsama straks og innvilga. Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møta i permisjonstida slik: For Akershus: Anita Patel for 27.–28. november og Tobias Hangaard Linge 3.–5. desember For Østfold: Fredrik Holm 27.–28. november Presidenten [10:04:49]: Presidenten vil gjera framlegg om at det blir vald ein setjepresident for stortingsmøtet i dag – og ser det som vedteke. Presidenten tilrår Liv Kari Eskeland. – Andre framlegg ligg ikkje føre, og Liv Kari Eskeland er vald som settepresident for stortingsmøtet i dag. Statsråd Tonje Brenna la fram 17 kgl. proposisjonar (sjå under Referat). Presidenten [10:06:38]: Representanten Christian Tybring-Gjedde vil setja fram eit representantforslag. Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [10:06:56]: På vegne av meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å nedsette et utvalg med representanter fra ulike beredskapsinstanser og Forsvaret for å utrede hvordan man kan utnytte sosiale medier for å videreformidle grunnleggende kunnskap om totalforsvaret. Presidenten [10:07:17]: Framlegget vil bli handsama etter reglementet. Sakene nr. 1 og 2 blir handsama under eitt.

  • 7. nov 2024· innlegg

    President: Ingrid Fiskaa 1. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2024 2. Interpellasjon fra representanten Sveinung Rotevatn til utenriksministeren: «Vest-Sahara har status som Afrikas siste koloni, og størstedelen av territoriet har sidan 1975 vore okkupert av Marokko. Vest-Saharas folk har rett til sjølvråderett og sjølvstende, men dette blir nekta dei av Marokko. Regjeringa er tydeleg på at folkeretten gjeld overalt, for alle statar. På kva måte vil utanriksministeren bidra til å forsvara grunnleggjande folkerett i spørsmålet om Marokkos fortsette okkupasjon av Vest-Sahara?» 3. Interpellasjon fra representanten Mathilde Tybring-Gjedde til klima- og miljøministeren: «Den 14. oktober landet EU sin forhandlingsposisjon foran neste FN-klimatoppmøte, COP29, i Baku. Forhandlingsmandatet omhandler både ambisjoner for klimafinansiering, omtale av utslippsmål for 2040 og behov for mer fornybar energi. Hvordan stiller regjeringen seg til EUs vedtatte forhandlingsmandat, og hva er regjeringens ambisjoner på vegne av den norske delegasjonen før COP29 i Baku?» 4. Referat Presidenten [10:00:13]: Representanten Tellef Inge Mørland, som har vore permittert, har igjen teke sete. Presidenten [10:00:18]: Presidenten vil opplysa om at finanskomiteen har sendt brev til presidentskapet med ønske om utsetjing av fristane for budsjetthandsaminga, slik dei er nemnde i forretningsordenen § 43. Presidenten vil difor i medhald av forretningsordenen § 79 gjera framlegg om at Stortinget gjer unntak frå føresegna i § 43 tredje ledd om at finanskomiteen seinast 20. november skal leggja fram innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet. Komiteen vil då i staden leggja fram finansinnstillinga 29. november, og finansdebatten blir halden 5. desember. Som følgje av dette vil det ikkje vera mogleg for Stortinget å handsama budsjettinnstillingane frå fagkomiteane innan fristen 15. desember. Presidenten vil difor også gjera framlegg om at Stortinget gjer unntak frå føresegna i forretningsordenen § 43 sjette ledd om at budsjettinnstillingane frå fagkomiteane skal vera ferdig handsama seinast 15. desember. – Ber nokon om ordet? – Presidenten har altså gjort framlegg om at Stortinget gjer unntak frå forretningsordenen § 43 tredje og sjette ledd. Om ingen har innvendingar, ser presidenten det som vedteke. Ny tidsplan for framlegging og handsaming av budsjettinnstillingane vil om kort tid bli kunngjort. Før sakene på møtekartet blir tekne opp til handsaming, vil presidenten be om Stortingets samtykke til at voteringa i dag kl. 14 går ut. Er det nokon som har innvendingar mot presidentens framlegg? – Så er ikkje sett, og presidenten ser det som vedteke.

  • 18. jun 202614:15· Replikk

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Det høyrdest på statsråden ut som om det er eit problem at me har det me i alle fall før i tida kalla mangesysleri rundt omkring i distrikta, der folk kan drive med noko anna og òg matproduksjon i tillegg. At ein då skal straffa dei små bruka på den måten som botnfrådraget gjer, synest eg er urimeleg. Eg har òg tenkt å spørja om noko anna, og det gjeld samordninga. Statsråden var inne på det i innlegget sitt. Me er einige om at det er veldig gledeleg at me no kvittar oss med samordninga når det gjeld fødsel og barsel, men samordninga ved sjukdom består. Statsråden argumenterer for at ein skal fortsetja å gjera det. Det tilskotet me snakkar om her, om avløysing ved sjukdom, betaler berre dokumenterte utgifter til avløysar. Ein lærar og sjukepleiar betalar ikkje vikaren sin sjølv, så spørsmålet mitt er: Kvifor skal det gjelda heilt andre reglar for bønder?

  • 18. jun 202614:13· Replikk

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Eg vil stilla eit spørsmål om det såkalla botnfrådraget i jordbrukstilskotet, fordi det er ei av dei mest negative sidene ved eit elles godt jordbruksoppgjer. Botnfrådraget rammer dei minste bruka mest, og den sterke auken i botnfrådraget i dette jordbruksoppgjeret vil gjera det endå mindre lønsamt å produsera mat på norske ressursar i distrikta. I tillegg vil det kunna spenna bein under på den elles gledelege satsinga på marknadshagar. SV og fleire andre parti har eit konstruktivt forslag, synest me sjølve, om å gjera dette botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, der alle dei som produserer over nivået for denne satsen, får tilskot for det dei faktisk produserer. Vil statsråden vurdera ei slik omlegging, som me her føreslår, slik at me ikkje undergrev målet om meir matproduksjon på norske ressursar i distrikta?

  • 18. jun 202613:37· Innlegg

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Kva skal me leva av? Det lurar me av og til på. Me skal i alle fall leva av mat. Mat, saman med rein luft og reint vatn, er eit minimum av det me må ha – og litt kjærleik, så klart. Viss ikkje Stortinget kan ordna med kjærleik til alle, bør me i alle fall ta oppgåva med å sikra nok mat og næringsrik mat til alle innbyggjarar på høgaste alvor. Det er ei oppgåve Stortinget og ulike regjeringar ikkje har teke tilstrekkeleg på alvor i mange år. Tanken har vore at me alltids kan kjøpa det me treng, på den internasjonale marknaden. Det har gjeve Norge ei sjølvforsyningsgrad på under 40 pst. – i ei verd der mat er i ferd med å bli eit knappleiksgode, og der internasjonale forsyningskjeder blir stadig mindre pålitelege. Jordbruksoppgjeret må sjåast i denne samanhengen. Jordbruksoppgjeret er det fremste verkemiddelet for å auka sjølvforsyninga på mat, som Stortinget har bestemt at skal opp. Nokon misforstår og trur at jordbruksoppgjeret handlar om bønder, men i grunnen handlar det minst like mykje om alle oss andre. Når nokon av oss er opptekne av bondeinntekta, er det fordi me vil at nokon skal gjera jobben med å produsera mat. Når me vil redusera inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, er det fordi me vil at matprodusentane våre ikkje skal gje opp og gå over i anna arbeid. Norge treng fleire bønder, ikkje færre. Med fleire bønder kan me ta i bruk lokale ressursar der dei er, og produsera meir næringsrik mat. SV er difor glad for at dette jordbruksoppgjeret bidreg til å tetta inntektsgapet for gjennomsnittsbonden. Det er på høg tid at bønder får eit skikkeleg inntektsløft. Eg håper at det bidreg til å stoppa nedgangen i bruksnedlegginga, og til å hindra at endå meir jord går ut av bruk. Problemet er at det ikkje er så veldig mange av den der gjennomsnittsbonden. Sjølv om inntektsgapet blir tetta på eit overordna nivå, er det mange bønder som framleis har svært låg inntekt. Difor har det vore avgjerande for SV at Stortinget ikkje berre set ambisiøse, overordna mål, men også har verkemiddel til å tetta inntektsgapet for alle grupper av bønder – uavhengig av type produksjon, størrelse på bruket og kor i landet matproduksjonen skjer. Difor vil me fortsetja å insistera på at talgrunnlaget for å rekna ut bondeinntekta må vera realistisk og ikkje sminka verkelegheita. Difor meiner me at målet om produktivitetsvekst ikkje kan vera overordna andre mål, og at måla om jordbruk over heile landet, god utnytting av ressursane, matberedskap og eit mangfald av bruk er viktigare. Difor er me svært kritiske til særleg eitt element i dette jordbruksoppgjeret, og det er å heva botnfrådraget. SV er imot heile botnfrådraget i jordbrukstilskotet. Det tar frå dei som har minst, og rammer dei små bruka uforholdsmessig hardt. Nesten å dobla botnfrådraget er eit radikalt grep i feil retning og vil bidra til å gjera det endå mindre lønsamt å produsera mat på lokale ressursar i distrikta. Viss me skal ta den offisielle grunngjevinga for botnfrådraget på alvor, har me eit forslag som bør kunna samla fleire parti, og det er å gjera botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, der alle som produserer over nivået for denne satsen, får tilskot for det dei faktisk har produsert. Eg vil avrunda med ei skikkeleg gladsak i dette jordbruksoppgjeret, og det er gjennomslaget for betre velferd for bønder. Dei fleste bønder har fram til no ikkje hatt tilgang på foreldrepengar ved svangerskap og fødsel på lik linje med alle andre. SV har lenge kjempa for å avvikla denne såkalla samordninga, og i dag er det verdt å feira. Neste steg må vera å avvikla samordninga også ved sjukdom, slik SV og fleire andre parti føreslår. Det står igjen å sjå om norsk matproduksjon på lokale ressursar vil auka framover. Det er lov til å håpa, og dette jordbruksoppgjeret har gode element som peikar i rett retning, men som dei mange forslaga SV fremjar i dag tyder på, har me mykje arbeid igjen. Med det tek eg opp forslaga frå SV.

  • 18. jun 202613:35· Replikk

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Representanten frå Høgre ramsa opp mange gode mål innleiingsvis i innlegget sitt, men essensen som iallfall eg får ut av innlegget, er at Høgre ikkje er villig til å bruka pengar på landbruk, og eg vil seia knapt nok på politikk heller, i alle fall ikkje reguleringar som vil gjera det mogleg å driva matproduksjonen i heile landet. Då er spørsmålet mitt: Vil Høgre overføra denne logikken og bruka same medisin òg på forsvar og politi – altså kutta kraftig i budsjetta og la det stå til?

  • 18. jun 202613:00· Replikk

    Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

    Mange bønder har lenge mangla velferdsordningar som me andre tek for gjeve, men dette oppgjeret er eit gledeleg framsteg. No blir det teke eit godt steg for å retta opp i denne uretten, ved at bøndene no får reell rett til foreldrepengar ved fødsel og sjukdom, ved å avvikla den såkalla samordninga. Men så gjenstår det å gjera det same ved sjukdom, og me er fleire parti i dag som har forslag som ber regjeringa om å føreslå å avvikla denne i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Senterpartiet er ikkje med på dette forslaget, sjølv om Senterpartiet har det i sitt program. Difor er mitt spørsmål: Kvifor er ikkje Senterpartiet med på å retta opp i denne uretten?

  • 18. jun 202610:21· Innlegg

    Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Hermstad og Julie E. Stuestøl om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité (Innst. 462 S (2025–2026), jf. Dokument 8:129 S (2025–2026))

    Fyrst vil eg takka MDG for dette initiativet og det opphavlege representantforslaget. Eg fremjar i innstillinga forslag som liknar mykje på dei opphavlege forslaga frå MDG. Nobelkomiteen er uavhengig, blir det påstått. Grunnen til at eg trur me alle ønskjer å ha ein uavhengig komité, er at Nobelkomiteen skal stå fritt til å utnemna prisvinnarar – utan å måtta ta omsyn til kva som tener Noreg og norsk utanrikspolitikk til ei kvar tid. Det kan vera fredsforkjemparar og menneskerettsforkjemparar som taler stormaktene midt imot. Det kan vera prisvinnarar som blir rekna som kontroversielle, både i norsk og internasjonal offentlegheit. Eg vil seia at det skal godt gjerast å ikkje irritera nokon med makt viss du arbeider for fred i ei verd prega av krig, manglande respekt for folkeretten og auka stormaktsrivalisering. Når kritikken av prisvinnaren og Nobelkomiteen kjem, er det viktig og bra at det ikkje er Stortinget eller regjeringa som står ansvarleg for det valet. Det ville ha vore uheldig viss ein kunne påstå at Noreg bruker fredsprisen til å oppnå utanrikspolitiske mål, eller at Noreg unngår å finna vinnarar som hadde fortent prisen, men som me ikkje tør å peika på i frykt for negative konsekvensar. Difor kom jo også standardsvaret om at komiteen er uavhengig. Men er det sant? Det er i alle fall ein veldig diskutabel påstand, for å seia det sånn, og det er i alle fall ikkje veldig lett for alle andre å sjå med dagens kriterium og prosess for utnemning. For sanninga er at det er ingen andre kriterium enn at eit av dei større partia på Stortinget synest at du er ein bra kandidat. Det finst ingen krav eller føringar om at medlemene skal ha greie på eller erfaring frå det feltet Nobelkomiteen arbeider med, nemleg fred, diplomati, nedrusting og konfliktløysing. Difor, og fordi prosessen utelukkande er bestemt av styrkeforholdet på Stortinget, er det ein svært tynn påstand at komiteen er uavhengig. Og om det enkelte medlem eller komiteen som heilskap skulle vera aldri så heiderlege og ubestikkelege, er det ingenting ved kriteria eller prosessen som sikrar ein uavhengig komité. Eg stiller meg sjølvsagt bak ønsket til eit samla presidentskap om ein heilskapleg gjennomgang av alle sånne utval, men dette tilfellet, som gjeld utnemning av Nobelkomiteen, bør Stortinget no retta opp i. Då tek eg opp forslaga i innstillinga.

  • 18. jun 202610:06· Innlegg

    Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 463 S (2025–2026))

    Då eg var ny stortingsrepresentant for snart fem år sidan, var godtgjeringa for representantar nesten 990 000 kr i året. Då gjekk eg kraftig opp i løn frå jobben som lærar i lektorstilling med fleire års ansiennitet i vidaregåande skule. Snart fem år seinare er godtgjeringa her, viss fleirtalet får viljen sin, snart 1,3 mill. kr i året. Det er ein lønsauke på nesten 300 000 kr. Eg kan lova at lektorløna ikkje har blitt auka tilsvarande i mellomtida. Det vil altså seia at overgangen frå stortingslivet til lærarlivet blir større når eg ein gong går tilbake, og då med negativt forteikn når det gjeld løn, enn det var då eg gjekk hit frå læraryrket. Kvart år sidan eg kom på Stortinget har SV og eg føreslått å setja ned godtgjeringa og laga eit nytt system, der stortingsrepresentantar ikkje er blant dei 10 pst. høgast løna i Noreg, og med årlege kronetillegg tilsvarande frontfagsauken av ei gjennomsnittsløn. Kvart år har SV blitt stemd ned, men me gir oss ikkje, og me fremjar altså dei same forslaga på nytt i dag. Påstanden min er at det framleis vil gje stortingsrepresentantar ei heilt brukbar løn. Når me føreslår dette år etter år, er det av ein grunn, og det er med stort alvor. For det fyrste føyer den sterke auken av stortingsgodtgjeringar og godtgjeringar for regjeringsmedlemer, og eg vil seia veldig mange av dei lokale folkevalde rundt omkring, inn i eit mønster der inntektsforskjellane i Noreg som heilskap aukar, og der dei på toppen drar ifrå. Store forskjellar i eit samfunn er gift for samfunnet. For det andre er det sånn at folkestyret, eller demokratiet, som me gjerne kallar det, òg i Noreg er under kraftig press, og ein av grunnane til det er at avstanden mellom innbyggjarar flest og folkevalde aukar. SV meiner at folkevalde og regjeringsmedlemer hadde hatt godt av litt meir bakkekontakt. Me hadde hatt godt av å vita litt meir om korleis dei fleste av dei me representerer, har det. Det trur eg òg hadde gitt oss meir tillit. Med det tar eg opp forslaga.

  • 15. jun 202610:36· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

    Reindrifta er ei viktig næring. Det er òg mykje meir enn ei næring. Reindrifta har ei heilt sentral betydning som berar av samisk kultur, språk og tradisjonell kunnskap. Reindrifta er som sagt ikkje berre ei næring, men òg ein grunnleggjande del av det materielle og kulturelle grunnlaget for samisk samfunnsliv. Taus kunnskap blir overført frå generasjon til generasjon og er avhengig av rammevilkår som sikrar at dette er mogleg. Reindrifta har førstehandskunnskap både om berekraftig ressursutnytting, og om korleis ein tilpassar seg omgjevnadene. Dette har stor overføringsverdi for storsamfunnet i dei omstillingane me må gjera i møte med klima- og naturkrisa. I tillegg bidrar reindrifta til nasjonal beredskap og matsikkerheit. I ei tid som er prega av klimaendringar, geopolitisk uro og auka merksemd om sjølvforsyning, er det viktig å oppretthalda og styrkja naturbaserte næringar som byggjer på lokal ressursutnytting og tradisjonell kunnskap om bruk av utmarksressursar. Reinkjøt representerer kortreist matproduksjon med lågt klimaavtrykk og høg kvalitet. Ei levande reindrift bidrar til busetjing, arbeidsplassar og verdiskaping i store delar av Distrikts-Noreg. Reindrifta skaper sysselsetjing, både direkte og indirekte, gjennom slakting, foredling, transport, kunsthandverk, reiseliv og andre tilknytte næringar. Satsing på reindrifta er difor òg viktig distriktspolitikk. Det er òg difor SV ikkje er einig med høgrepartia, som vil at reindrifta skal utviklast til å bli meir «markedsorientert», som det står i merknadene. Det vil vera å pressa reindrifta inn i ein liten boks som ikkje har rom for dei ulike verdiane som reindrifta er berar av. SV vil òg understreka kor viktig det er å sikra arealgrunnlaget for reindrifta. Aukande arealpress gjennom kraftutbygging, gruvedrift, hyttebygging og anna utbygging utfordrar berekrafta i næringa og dermed òg grunnlaget for samisk kulturutøving. Det er difor nødvendig med ein politikk som i større grad ivaretek rettane og dei langsiktige rammevilkåra i reindrifta.

  • 12. jun 202612:28· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))

    Eg vil følgja opp tråden frå førre innlegg. Eg må seia at eg òg blei noko uroleg når eg høyrde statsråden sitt innlegg, der ho snakkar om dialog og bruker ord som «undersøke mulighetene», og der ho, så vidt eg klarte å høyra, seier at Stortinget no gjer ei lovendring som gjev opning for å tilpassa ordninga slik og slik. Eg vil berre seia at frå SV sin ståstad – og eg vil anta frå stortingsfleirtalet sin ståstad – vil det ikkje vera i tråd med det me no gjev fullmakt til, viss regjeringa kjem tilbake med motsett resultat, nemleg ei EØS-tilpassing av denne tilskotsordninga som gjer at det blir lagt til rette for utflagging. Det regjeringa no får fullmakt til, er uttrykt i den nye formålsparagrafen i lova og dei sju andre tilrådde forslaga som me vedtek seinare i dag. Det er ikkje meininga frå Stortinget si side at ein no berre skal ha ein koseleg dialog med ESA og så sjå kva som kjem ut av det. Viss ein kjem tilbake med motsett resultat, er det ikkje i tråd med det stortingsfleirtalet forventar.

  • 12. jun 202612:08· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))

    I stad debatterte me korleis me kan styrkja den nasjonale forsvarsevna. Det ville ha vore eit stort paradoks viss me same dag skulle ha gjort vedtak som effektivt svekte forsvarsevna og totalforsvaret. Heldigvis gjer me ikkje det i dag. Den norske sivile flåten har mange andre viktige funksjonar. Å ha norskregistrerte skip, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse er avgjerande for ein havnasjon, som Noreg jo er. Me lever av havet og ressursane i havet, og skal me kunna fortsetja med det, må me ta vare på og vidareutvikla den kompetansen og den samla maritime klynga. I krise og krig er det ikkje mindre viktig å ha norske skip og norske sjøfolk. Den sivile flåten er langt større enn den militære og heilt avgjerande for å få forsyningar fram og for å ha oversikt og kontroll langs kysten og på havet. At me har norske sjøfolk på desse skipa, blir ikkje mindre viktig i tider då spørsmål om lojalitet og plikt blir sette på spissen. Eit lovforslag som la til rette for storstilt utflagging og tap av maritim kompetanse, var difor ikkje aktuelt for SV å støtta. Eg forstår at det heller ikkje var regjeringas primære ønske, men å gje etter for EUs krav om å opna tilskotsordninga for alle skip med EU/EØS-flagg ville hatt den verknaden. Eg er difor glad for at Stortinget no samlar seg om å vidareføra dagens tilskotsordning for sjøfolk. Me står saman om å gje beskjed til ESA om at norsk sikkerheit og beredskap i stor grad kviler på at me har nasjonal kontroll på skip, og at det er norske sjøfolk om bord. Ei EØS-tilpassing av tilskotsordninga vil undergrava dette og er ikkje akseptabelt etter SV si meining. Eg vil takka ei samla næring og dei andre partia for ein god prosess. Gjennom dialog har me kome fram til den lovendringa som blir lagd fram i dag, og føringane for den vidare prosessen. Slik gjer me det me kan for å vidareføra og styrkja Noregs stolte sjøfartshistorie.

  • 12. jun 202611:28· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

    Det er ein styrke at Stortinget står samla om å styrkja den nasjonale forsvarsevna. Det lovar godt i tilfelle me skulle koma i ein kritisk situasjon der vår fysiske sikkerheit eller demokratiet blir trua av ytre makter. Samtidig er det ikkje eit mål i seg sjølv å vera einige. I den offentlege debatten, godt hjelpt av fleire parti, høyrest det ut som at berre me brukar mest mogleg pengar på forsvar, så har me trygga landet. Hovudsaka har vore å skru opp beløpa og helst overoppfylla NATO sine meiningslause prosentmål. Det er ei avsporing, og det gjorde at me i SV var i tvil om det var verdt å inngå endå eit forsvarsforlik. Det er ingen kunst og bruka mykje pengar på forsvarsformål, særleg ikkje i ei tid der våpenselskapa skrur opp prisane. Å bruka fellesskapet sine pengar på kjøp av våpen frå USA hadde òg vore den enklaste måten å prøva å blidgjera Trump, men me hadde ikkje blitt tryggare av det. Om auka forsvarsbudsjett i tillegg skal gå ut over velferd og tryggleik i kvardagen, vil det undergrava det samfunnet og dei verdiane me skal forsvara. Eg meiner at dette spørsmålet må mykje lenger fram i debatten: Kva skal me forsvara? Om me ikkje klarer å stå opp for demokratiet, rettsstaten og velferdsstaten, er forsvarssatsinga lite verd. Heldigvis er debatten i dag meir nøktern og verkelegheitsnær enn å overby kvarandre med milliardar. SV har òg fått vesentlege gjennomslag i forliket som gjer at me kan stilla oss bak det. Ikkje minst handlar det om nasjonal kontroll på Forsvarets data- og IKT-system, der me no tek viktige steg i rett retning, og det handlar om å behalda personell. At militært tilsette får pensjon på hovuddelen av inntekta si, er det viktigaste enkelttiltaket for å behalda dei dyktige fagfolka me allereie har, og dei nye som kjem til. Å styrkja den nasjonale forsvarsevna handlar om så mykje meir enn kor mange milliardar me brukar. Forsvaret må fungera. Styringssystema må bli langt betre, og me treng fast tilsett personell til å operera og vedlikehalda, understøtta og handla. Kort sagt: Me treng ein betre forsvarspolitikk – ikkje berre meir pengar. Det er ein ting som forundrar meg, og det er påstanden om at norsk sikkerheitspolitikk ligg fast. Det er ikkje sant. Grunnsteinen i norsk sikkerheitspolitikk har i mange tiår vore å klamra seg til USA-masta. Dette forsvarsforliket markerer starten på at me løyser grepet om den masta.

  • 10. jun 202612:53· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

    Fiskeriavtalane og i grunnen heile havretten er overmåte viktige spørsmål for Noreg. Dersom me skulle ha vurdert viktigheita av sakene opp mot kor mange talarar som melder seg til dei forskjellige debattane, burde det ha vore langt fleire som tok ordet i denne debatten. Ei klok forvaltning av fiskeriressursane i havområda rundt oss byggjer lokalsamfunn langs kysten og landet som heilskap. Det er òg god sikkerheitspolitikk, ved at me reduserer konfliktar og handterer interessemotsetningar på fredelege måtar. Det er ikkje mindre viktig når tilgangen på fisk i mange havområde i verda blir mindre, anten det kjem av forureining, klimaendringar eller overfiske. At Noreg og dei landa me deler fiskeriressursar med, held orden i eige hus, klarer å finna levelege kompromissar og forvaltar fiskebestandane slik at dei blir overleverte til komande generasjonar i minst like god stand, er eit avgjerande bidrag, ikkje berre til vår sikkerheit og til levedyktige lokalsamfunn langs kysten, men eg vil seia at det òg er eit viktig bidrag til internasjonal fred og sikkerheit. SV støttar difor at Noreg fører vidare fiskerisamarbeidet med Russland i ein nedskalert versjon, i ei tid der samarbeid og kontakt elles er redusert til eit minimum. Eg vil åtvara mot forsøk på å avslutta samarbeidet heilt, og eg vil rosa regjeringa for å avvisa den heilt usaklege kritikken frå EU i det spørsmålet. Dersom russiske båtar skulla fiska småtorsk på si side i Barentshavet til erstatning for å kunna fiska den vaksne fisken i norske havområde, ville det gått hardt ut over heile bestanden og òg ramma den norske fiskerinæringa i stor grad. Det ville òg ha svekt oversikta og kontrollen vår med kva russiske båtar føretek seg. Eg merkar meg òg at verken Høgre eller FrP har slutta seg til fleirtalsmerknadene om utfordringane i fiskeriforhandlingane med EU. At EU prøver å utfordra norsk suverenitet i fiskeriforvaltninga og rana til seg ein uforholdsmessig stor del av kvotane, er alvorleg og uakseptabelt. Det er ikkje berre i Noreg si interesse, men òg i fisken og miljøet sine interesser at ikkje EU eksporterer problema sine med overfiske frå sine havområde og nordover til område under norsk jurisdiksjon.

  • 4. jun 202616:48· Replikk

    Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

    Dei som no vil avvikla normprisrådet og ikkje ha ein normpris, seier at skatten heller skal baserast på ein faktisk pris eller ein marknadspris. Då lurer eg eigentleg på om finansministeren kan forklara kva det vil seia i praksis.

  • 4. jun 202616:26· Innlegg

    Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

    Oppdrettsnæringa bidreg til arbeidsplassar og verdiskaping i både by og bygd, men det er heller ikkje tvil om at dette er ei næring som over tid har gått veldig godt. Berre denne månaden kunne me lesa at oppdrettsselskapet Mowi i fyrste kvartal har eit driftsresultat på 2,5 mrd. kr og rekordhøge 17,6 mrd. kr i inntekt. Oppdrettsnæringa haustar av våre felles naturressursar i sjøen. Næringa har òg påført fjordane våre store miljøutfordringar, både forureining, lakselus og ikkje minst påverkinga på villaksen. Ein grunnrenteskatt på havbruk er difor både ein rettferdig og rett skatt å betala for at ein får bruka naturressursane til fellesskapet, og ein sikrar at fellesskapet får ta del i verdiskapinga. Dette føreset at skattesystemet fungerer etter hensikta, og at inntektene frå grunnrenteskatten ikkje blir lågare enn dei reelt sett skulle vera. Då grunnrenteskatten på havbruk blei innført i 2023, blei det skissert ein superprofitt i laksenæringa på opp mot 20 mrd. kr. Skatten skulle henta inn om lag 5–6 mrd. kr til fellesskapet. Foreløpig er inntektene under milliarden, og det viser at det har vore ei betydeleg tilpassing i næringa, og at det framleis er store verdiar som ikkje blir fanga opp i dagens skattegrunnlag. SV er einig med dei som har kritisert utforminga av skatten. Den utforminga har ført til at selskapa tilpassar seg for å bidra minst mogleg til fellesskapet. Vår inngang er difor at botnfrådraget må fjernast, og at normprisrådet bør styrkjast og vidareutviklast. Det er ikkje det denne saka handlar om. Denne saka handlar om det motsette, nemleg korleis ein kan få hola ut skatten så mykje som mogleg gjennom å fjerna normprisrådet. Normprisråd er ikkje noko me berre har i havbruk, normprisar er hovudregelen i alle grunnrenteskattane for å førebyggja uriktig internprising og skattetilpassing. Då lakseskatten kom, blei han møtt med dommedagsprofetiar om kor øydeleggjande ein sånn grunnrenteskatt ville vera. Sidan då har inntektene til næringa slått alle rekordar. Det har jammen meg òg næringa sitt aktive lobbyarbeid for å få fjerna denne skatten. Dessverre ser dei ut som dei eit stykke på veg lykkast med det med vedtaket i denne saka.

  • 4. jun 202616:01· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

    Me har mykje god norsk mat, og me både kan og bør eta meir av denne stort sett utmerka maten. Dette er altså ei sak om eting – det passar vel bra no, rundt middagstider – og meir eting kan føra til meir produksjon. Sånn eg ser det, er det ingen gode grunnar til å erstatta eigenprodusert mat med importert mat, særleg ikkje når norskprodusert mat gjennomgåande har god kvalitet. Det handlar for det fyrste om å styrkja vår eigen matberedskap. For det andre handlar det om å gje lokale matprodusentar stabile og gode rammevilkår, og dermed òg å leggja til rette for positive ringverknader i lokalsamfunna våre. Det handlar òg om internasjonal solidaritet, for mat – særleg den næringsrike maten – er i aukande grad eit globalt knappleiksgode. Då er det usolidarisk, etter mi meining, å eta opp maten til folk i fattigare land, som dei kunne ha ete, berre fordi me har høgare kjøpekraft. For å nå målet om å eta meir norsk mat, og då fortrinnsvis mat som er produsert på norske, lokale ressursar, må me ha ein politikk som legg til rette for det. Og i motsetnad til førre talar, frå Høgre, har SV tru på demokratisk styring, og me trur ikkje at marknaden vil løysa dette aleine. Eit eksempel på sånn politikk er å bruka offentlege innkjøp betre, bl.a. ved å bruka handlingsrommet i anskaffingslova betre. Det er òg å sørgja for at Forsvaret kjøper inn meir lokal mat, og det er å ha betre merkeordningar, sånn at folk veit at det er norsk mat, produsert på norske innsatsfaktorar. SV er oppteken av det siste poenget, nemleg at maten ikkje berre skal vera produsert i Noreg, men at han òg er produsert på norske og helst lokale ressursar. Det er på den måten me òg vil bidra til å nå målet om 50 pst. sjølvforsyning. SV er med på og støttar alle forslaga i innstillinga, og eg tar med dette opp alle mindretalsforslaga i saka.

  • 4. jun 202614:42· Innlegg

    Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

    Nok mat og næringsrik mat til alle er samfunnets viktigaste oppgåve. Den oppgåva må me òg vera i stand til å gjennomføra i krisesituasjonar og når tilførsel av mat og andre varer stoppar opp. Denne saka handlar særleg om behovet for beredskapslagring av mat, av innsatsfaktorar til matproduksjon og av matkorn og såkorn. SV er med på alle forslaga som handlar om det, for me treng større lagringskapasitet, som varar over lengre tid, og me treng meir desentraliserte lager, sånn at forsyningane faktisk når fram der folk er. Det er openberre sårbarheiter i matberedskapen i dag. Me har dessverre i lang tid basert oss på eit matsystem basert på prinsippet «Just-in-time», med lange forsyningskjeder og import over store avstandar. Det fungerer dårleg i dag, og det fungerer definitivt ikkje når f.eks. ting stoppar seg til i Hormuzsundet eller andre plassar. Me treng rett og slett å snu tankegangen og systema før det er for seint. Til hjelp i det arbeidet trengst det heilskaplege analysar av ulike scenario som kan oppstå, og sårbarheiter for matsystemet vårt, som òg Riksrevisjonen og totalberedskapskommisjonen har etterlyst. Eg høyrer at Arbeidarpartiet er oppteke av heilskaplege vurderingar. Då oppmodar eg Arbeidarpartiet til å vera med og støtta forslaget til SV om ein heilskapleg analyse av desse sårbarheitene i matsystemet vårt. Samtidig er det sånn at den beste matberedskapen er meir matproduksjon på lokale norske ressursar. Me har ingen fleire bønder å mista. Tvert imot treng me fleire bønder. Difor fremjar SV òg forslag om beredskapsbruk, i fyrste omgang som eit pilotprosjekt i eit nordnorsk fylke. Det handlar om å gjenoppta bruk av jord og beiteareal som har gått ut av drift, og å restaurera driftsbygningar, sånn at me kan oppnå målet om fleire bønder med kunnskap, meir jord i drift med god jordhelse, og korte forsyningslinjer over heile landet. Då tek eg opp forslaga SV er ein del av.

  • 4. jun 202613:27· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

    SV støttar at det er innført strengare reglar for gjødselbruk for å redusera avrenning og betra vassmiljøet. Dei problema som dette gjødselregelverket forsøkjer å løysa, er etter SV si meining skapt av jordbrukspolitikken til stortingsfleirtalet gjennom mange år, som legg til grunn strenge effektivitetskrav, og som premierer volumproduksjon. Eitt resultat av denne jordbrukspolitikken er at mange gardsbruk er lausrivne frå sitt eige ressursgrunnlag, og bruk av tilført kraftfôr gjev moglegheit til å halda fleire dyr enn dei lokale ressursane skulla tilseia. Og dette fører til at næringsstoff hopar seg opp i område med mykje husdyrhald. Det kan gjeva utslag på avrenning av fosfor til vassmiljøet. Det nye problemet som oppstår med gjødselregelverket, oppstår fordi desse ytterlegare innstrammingane som er planlagde, ifølgje planen skal tre i kraft før nødvendig infrastruktur, teknologi og finansiering er på plass. Dette skaper store utfordringar for mange bønder, særleg i de husdyrtette områda. Mange gardar har ikkje tilstrekkeleg lagringskapasitet eller nok spreieareal. Ein del er ikkje i stand til å møta dei nye krava utan store investeringar i biogassanlegg, separeringsteknologi eller organiserte transportløysingar. I ein pressa bondeøkonomi kan dette føra til at endå fleire bønder avsluttar drifta fordi dei ikkje har råd til å gjera dei nødvendige investeringane. SV meiner at nye krav til jordbruket for å betra anten dyrevelferda eller miljøet må følgjast opp med finansiering, teknologi og infrastruktur som gjer omstillingar moglege. Kostnadene med dei skjerpa krava kan ikkje veltast over på den enkelte bonden, og særleg ikkje i ei tid då inntektene til mange bønder ligg langt unna det mange andre grupper tener. Betre miljø og auka sjølvforsyning må ikkje bli motsetningar, og det er fellesskapet som har ansvar for å sørgja for at desse to omsyna lèt seg kombinera. Difor fremjar SVs forslag om å gjera bøndene i stand til å innfri dei skjerpa krava til fosforgrenser i gjødselbrukforskrifta utan at det går utover matproduksjon og sjølvforsyning i Noreg, gjennom investeringsstøtte og andre verkemiddel. Og desse ordningane må kome på plass raskt, sånn at det ikkje blir noka vesentleg utsetjing av dei skjerpa krava. Eg tek opp forslaga som SV er ein del av. I tillegg vil eg varsla at SV vil støtta forslag 1 frå FrP, og subsidiært vil me stemma for tilråding 1.

  • 2. jun 202613:57· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

    Eg skal òg takka for debatten. Eg trur denne debatten dessverre må fortsetja, for det ser ikkje ut til at me får eit fleirtal i dag for å avvisa denne forordninga, heller ikkje for å be Høgsterett om ei vurdering. No er det antakeleg ein sjanse til å tenkja seg om til voteringa i morgon, så me får sjå. Først til argumentet om at dette berre er ei gladsak, fordi det vil effektivisera saksbehandlinga. Då er det eit paradoks at eit av dei partia som talar for denne lovendringa, sjølv har brukt moglegheita til å klaga til ESA. Det gjorde MDG i 2020 då dei klaga oljeskattepakka inn til ESA for brot på statsstøttereglane. Det vil ikkje vera mogleg om ein gjer slike endringar. Denne saka handlar i botn og grunn om maktoverføring og suverenitetsavståing. Då er spørsmålet: Kor stor er denne? Fleirtalet i komiteen argumenterer no med at det er lite inngripande, for det er det lovavdelinga seier. Lovavdelinga har òg skifta meining. Grunnen til at dei har skifta meining, er at Stortingets fleirtal i fleire andre saker har vurdert slike spørsmål som lite inngripande, altså er det ein rein sirkelargumentasjon som viser tilbake på stortingsfleirtalets eigen praksis. Spørsmålet om kva som er lovleg eller ulovleg statsstøtte, er ikkje eit lite spørsmål. I dag ligg den definisjonsmakta i stor grad hos ESA, og regjeringa viser i dag lita, skal eg seia, evne eller vilje til å vera ueinig med ESA, òg når det står store norske interesser på spel, f.eks. i saka om tilskotsordninga for sysselsetjing av sjøfolk. Med den endringa som ligg i prosedyreforordninga, flyttar ein i tillegg makta av handhevinga av desse prosessane vekk frå Det norske storting og regjering og over til ESA. Eg merkar meg til slutt at det blir argumentert med at det har aldri skjedd at ein frå EU si side har bøtlagt. Vel, det argumenterte ein òg med før EØS-avtalen blei inngått i spørsmålet om konkurransesaker. Fasit ser me i dag. Det er gjeve store bøter frå ESA til norske bedrifter, og spørsmålet er: Kva tid ser med det same når det gjeld statsstøttereglane?

  • 2. jun 202612:58· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

    Ingrid Fiskaa (SV) [12:58:59] (ordførar for sakene): Denne debatten handlar om to saker som heng nøye saman. Det er for det første samtykke til å innlemma EUs reviderte prosedyreforordning om statsstøtte, og det er for det andre forslag til endringar i støtteprosesslova som ein konsekvens av denne prosedyreforordninga. Allereie ved ordet prosedyreforordning har vel dei fleste logga av og sovna, men etter SV si meining er dette ei veldig viktig sak med potensielt store negative konsekvensar for samfunnet vårt. Spørsmålet om statsstøtte er jo ikkje eit lite spørsmål. Striden om avgiftslette på drivstoff var ei stor politisk sak nyleg, der spørsmålet om ESA ville godta avgjerda eller ikkje var, og er, eit sentralt element. Partia som i dag går imot prosedyreforordninga, hadde ulike syn på om avgiftslette på drivstoff var ei klok prioritering der og då, men me står saman i spørsmålet om at dette er noko me skal bestemma i det norske demokratiet, ikkje at me skal bli overstyrte av EU. Ei anna aktuell sak om statsstøtte der EU truar ikkje berre demokratiet, men sentrale norske interesser, er tilskotsordning for sysselsetjing av sjøfolk. Statsstøttereglane i EU kan føra til at norske skip og norske sjøfolk blir historie. Me har òg ei rekkje andre saker om norske bedrifter og arbeidsplassar som står i fare fordi EU ikkje vil at dei skal favoriserast gjennom demokratiske vedtak. Dette er sentrale spørsmål for norsk politikk og samfunnsutvikling, og då er òg prosedyrane for statsstøtte viktig. Denne saka handlar om me skal overføra makt frå Noreg til EU, ESA og EFTA-domstolen i dei prosessane. Blant anna er det spørsmål om me skal gje ESA makt til å gje bøter til norske verksemder og bedrifter, inkludert kommunar og fylkeskommunar. For SV betyr forordninga og lovendringa ei uakseptabel suverenitetsavståing. Makta til å innhenta opplysningar, ikkje minst det å vedta økonomiske sanksjonar for norske føretak, bør liggja utelukkande hos norske styresmakter. Me har merka oss at dette opphavleg var standpunktet til regjeringa, men at det blei avvist av EU. SV føreslår difor å avvisa lovforslaget. Me føreslår òg – i lag med fleire andre parti – å behandla saka etter § 115 i Grunnlova, om tre fjerdedels fleirtal. SV er òg medforslagsstillar til det lause forslaget som har blitt lagt fram i dag, om å be Høgsterett om ei vurdering av dette. Med det tek eg opp forslaga nr. 1 og 2.

  • 2. jun 202612:37· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

    Denne debatten ber ganske stort preg av, meiner eg, stråmannsargumentasjon frå motsett side. Verken Raudt, som det blei oppklart i stad, eller SV er imot å handla med andre land, og me er heller ikkje imot handelsavtalar. Spørsmålet me skal ta stilling til i denne konkrete frihandelsavtalen og i liknande avtalar, er kva slags handelsmønster og handelsavtalar me skal ha. Spørsmålet er bl.a. om me skal gjera både oss sjølve og andre meir avhengige av eit industrielt landbruk som er basert på avskoging i verdas lunge, nemleg Amazonas. Dette er spørsmål som me her på Stortinget bør vera i stand til å ta stilling til. Og når denne avtalen ikkje eingong er konsekvensutgreidd, meiner SV at me tek stilling på eit for tynt grunnlag. Så ønskjer eg velkomen viss det er fleire som vil ta del i debatten – på eit seinare tidspunkt, eventuelt – om kva slags handelsavtalar Noreg bør framforhandla framover. Får SV oppfylt våre ønske, vil det vera handelsavtalar som gjev eit mykje større handlingsrom både for oss sjølve og våre motpartar når me forhandlar fram desse avtalane, til å utforma politikken – ikkje til å innsnevra det politiske og demokratiske handlingsrommet, sånn som dessverre veldig mange av dagens frihandelsavtalar gjer.

  • 2. jun 202612:26· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

    Innlegget mitt er vel kanskje meir å rekna som ein replikk på den føregåande talaren, nemleg representanten Trond Giske, som meiner at når statsleiarane på den andre sida av forhandlingsbordet går god for ein avtale, skal me òg automatisk godta ein framforhandla avtale. Eg tenkjer at me som er på Stortinget, bør vera trena og i stand til å kunna ta stilling til politisk ueinigheit og interessemotsetjingar, ikkje berre i Noreg – sjølv om det jo òg angår denne frihandelsavtalen – men òg i andre land. Kva slags interesser er det denne avtalen tener i MERCOSUR-landa? Kven i MERCOSUR-landa er det som tener på avskoging, som tener på storindustrielt landbruk som er innretta på eksport? Det er jo ikkje vanlege folk, og særleg ikkje dei folka som bur i desse områda. Kven er det som taper? Jo, det er småbønder, det er urfolk, og det er gode grunnar til at nettopp desse gruppene, saman med miljøforkjemparar, er imot MERCOSUR-avtalen. Det tenkjer eg det bør vera mogleg for oss her i Noreg òg å ta stilling til.

  • 2. jun 202612:12· Innlegg

    Innstilling frå næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025 (Innst. 406 S (2025–2026), jf. Prop. 46 S (2025–2026))

    Ingrid Fiskaa (SV) [12:12:11] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka komiteen for samarbeidet. Dette er ein avtale som det er blitt brukt lang tid på å koma i hamn med, og når han no er framforhandla og Stortinget skal ta stilling til ratifisering, er det òg ulike syn i Stortinget og i komiteen på akkurat det spørsmålet. Eg skal bruka resten av tida mi til å seia noko om kva syn SV har på handelsavtalen med MERCOSUR-landa. Dei krisene som er i dag, krev etter SV si meining at me må tenkja nytt om handel. Denne avtalen og andre liknande frihandelsavtalar tek oss i motsett retning av den vegen me bør gå. Desse avtalane fangar oss i eit utdatert system med lange forsyningskjeder som gjer oss sårbare. I staden burde me styrkja nasjonal og lokal matberedskap, og det må òg då sikrast gjennom handelspolitikken. Den frihandelsavtalen Stortinget skal ta stilling til no, mellom EFTA- og MERCOSUR-landa – altså Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil – er sivilsamfunn, fagbevegelse og bønder på begge sider av Atlanterhavet kritiske til. Det er det gode grunnar til. Den avtalen me sit igjen med i dag, reflekterer ei anna verkelegheit enn den som var for 25 år sidan, då forhandlingane starta. Me står midt oppe i ei akselererande global oppvarming og krigar som trugar globale forsyningskjeder og sender energiprisane i veret. Då er det behov for ein handelspolitikk som tek dette inn over seg, og me gjer ikkje det ved å binda oss til lange verdikjeder og å leggja betre til rette for import av mat og korn produsert i Sør-Amerika, og ved å binda søramerikanske bønder til råvareeksport og avhengnad av gjødsel og maskiner frå Europa. Norsk handelspolitikk må òg sest i samanheng med andre mål, som å redusera klimautslepp og å få til ein betre utviklingspolitikk. Då er det eit paradoks at samtidig som Noreg bruker milliardar på å hindra avskoging av Amazonas, vil denne handelsavtalen bidra til å utvida det storindustrielle landbruket i MERCOSUR-landa, som er hovudårsaka til avskoginga i Amazonas. Etter SV si meining er det ein veikskap med denne avtalen at dei elles gode formuleringane om berekraft ikkje er juridisk bindande. Me støttar ikkje avtalen slik han er no, og me føreslår i plassen ei konsekvensutgreiing. Me fremjar òg forslag om oppfølging av avtalen, og at nye avtalar skal bli betre. Med det tek eg opp forslaga SV er med på.

  • 2. jun 202611:17· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

    I dag tek me eit nødvendig steg vidare for å sikra nasjonal kontroll og demokratisk styring over naturressursane våre. Det raud-grøne fleirtalet går saman for å få på plass ei utgreiing av og forslag om eit statleg mineralselskap. Det er på høg tid, meiner me i SV. Å utvinna mineral og andre rike naturressursar er ikkje i seg sjølv oppskrifta på velstand og velferd – snarare tvert imot, viss me ser på erfaringar med gruvedrift rundt om i verda. Dei fleste område med denne typen ressursar er eksempel på det me kallar ressursforbanninga, nemleg at rike naturressursar gjer det meir sannsynleg at folket lever i fattigdom, med ekstreme forskjellar, stor korrupsjon og væpna konfliktar. Noreg er ikkje resten av verda, tenkjer me. Nei, Noreg er eitt av unntaka frå denne regelen, og det er fordi me har teke kloke val i fellesskap tidlegare i historia, i utbygginga av vasskrafta, i forvaltninga av fisken og då me starta å henta opp olje. Ressursane skulle vera eigedomen til folket, forvaltninga skulle koma fellesskapet til gode, og lokalsamfunna skulle sjå positive ringverknader. Spørsmålet me no må stilla oss, er om me skal læra av våre eigne gode erfaringar, eller kopiera dei mange feila andre har gjort – om Noreg skal bli ein reindyrka råvareeksportør, med store naturinngrep og få positive ringverknader, eller om me skal sikra at mineralutvinninga skjer innanfor strenge miljøkrav, at inntektene kjem fellesskapet til gode, og at det blir utvikla lokale industriarbeidsplassar med fast arbeid. Eit statleg mineralselskap er ikkje svaret på alle desse utfordringane, men det er ei nødvendig brikke i ein breiare politikk der samfunnsnytte veg tyngre enn kortsiktig gevinst for nokre få enkeltpersonar. Om mineralutvinning skal bli til gevinst og ikkje ei ulempe for fellesskapet og lokalsamfunna, er ikkje hastverk og utanlandsk, privat eigarskap vegen å gå. For SV er det òg avgjerande å minimera naturinngrepa. Det betyr å prioritera gjenvinning og resirkulering framfor ny mineralutvinning, det betyr underjordsdrift i plassen for opne dagbrot, og det betyr å avgrensa bruken av deponi og å ha eit utvinningstempo som gjev moglegheit for å nytta restmassane fullt ut. Med det tek eg opp dei resterande forslaga SV er med på.

  • 21. mai 202622:30· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

    Forsvarsministeren seier i sitt innlegg at denne senkinga var både viktig og bra for Forsvaret. Eg registrerte ingen sjølvkritikk, kritikk eller refleksjon på vegner av denne operasjonen på det som jo er manglande involvering av dei som faktisk brukar området – som har brukt det fram til i dag – og faglege råd frå f.eks. Fiskeridirektoratet. Då er mitt spørsmål: Kan me forventa meir av dette? Kan me forventa at Forsvaret vil gjera fleire liknande senkingar eller etterlata forsvarsmateriell andre plassar i naturen, utan å lytta til relevante fagmiljø utanfor Forsvaret sjølv?

  • 21. mai 202622:17· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

    I generasjonar har Svensgrunnen vore eit viktig fiskefelt. Det er ein arbeidsplass for mange langs kysten og eit matfat for heile Noreg. Etter at KNM «Bergen» blei senka i 2025, har dette blitt ein risikabel arbeidsplass. Reiskap kan bli øydelagde og tapte, og i ytste konsekvens kan det å fiska der no bli ein risiko for liv og helse for fiskarane. Ifølgje Norges Fiskarlag vil dette fiskefeltet, som er veldig viktig, i stor grad bli teke ut av bruk, noko som i neste omgang kan ramma landindustri og kystsamfunn. Då fregatten blei senka, meinte Fiskeridirektoratet at senkinga ville vera til hinder for fiske, og avgjerda blei teken utan at organisasjonane til fiskarane blei konsulterte. Svensgrunnen ligg altså mellom Senja og Andøya. Det er eit rikt og produktivt, men sårbart marint miljø. SV meiner det er nødvendig å heva fregatten, av omsyn til miljø og fiskeri, og me vil takka Raudt for å fremja dette forslaget i fyrste omgang. Eg registrerer at fleire av talarane som har vore oppe her tidlegare, er bekymra for kostnadene med å heva fregatten, men det vil jo òg vera ein betydeleg kostnad knytt til det å la fregatten liggja der den ligg. Me har tenkt litt på dette med kostnader med heving òg. Sidan det var eit amerikansk bombefly som senka denne fregatten i utgangspunktet, meiner me at USA må vera med og dekkja delar av kostnaden med å heva vraket. I denne salen er me einige om eit forsvarsløft, me prioriterer store summar og brukar mykje ressursar for å styrkja den nasjonale forsvarsevna. Skal me lykkast med eit sånt vesentleg løft, er me avhengige av tillit og støtte i befolkninga. Denne typen vrak som ligg på havbotnen, og som er senka utan føregåande diskusjon med dei det vedkjem, skapar problem for både lokalsamfunn og miljø, og det bidreg til å svekkja denne tilliten me er avhengige av. Med det tek eg opp forslaget frå SV, Raudt og MDG.

  • 21. mai 202622:01· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))

    Eg vil til temaet oppgradering og opprusting av infrastrukturen på Svalbard. Regjeringa har iallfall varsla at ein vil sette i gang eit arbeid på dette, og det støtter SV heilhjarta. Ei slik oppgradering og eit slikt stort arbeid som dette vil vera, vil òg vera ei unik moglegheit til å tryggja faste, heilårlege arbeidsplassar i Longyearbyen, men då må det etter SV si meining stillast krav om at oppdraga skal gå til leverandørar som har lokalt nærvær, i plassen for at ein vel leverandørar som kjem med arbeidsfolk og tenester på kortare oppdrag. Er statsråden einig i at det er smart å stilla den typen krav for å tryggja heilårlege, faste arbeidsplassar?

  • 21. mai 202621:48· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))

    Svalbardsamfunnet er sterkt, mangfaldig og sårbart. Lokalsamfunnet i Longyearbyen består av menneske som har teke eit aktivt val med å busetja seg i ytterkanten av riket vårt. Dei er òg den beste garantien vår for at Svalbard skal vera norsk i framtida òg, og for at naturen og naturressursane der skal forvaltast klokt. Til gjengjeld må staten og Stortinget føra ein politikk som gjer at folk framleis ønskjer å bu på Svalbard, og at dei kan bu der. Det oppfattar eg ikkje at alltid har vore rettesnora i svalbardpolitikken. Dei seinare åra har fleire tendensar som utfordrar bulyst og bumoglegheiter, gjort seg gjeldande. Rettar og velferdstilbod som bør vera sjølvsagde i Noreg, har blitt trekte tilbake. Avsluttinga av gruvedrifta har gjort at faste og heilårlege arbeidsplassar forsvinn. Standarden på grunnleggjande infrastruktur og mange bustader er dårleg, og forsyningssikkerheita er under press. Lokalsamfunnet blir delt inn i A-lag og B-lag gjennom den statlege politikken, og mangfaldet, som framleis er ein ressurs, blir mistenkjeleggjort. Alt dette er det mogleg å gjera noko med. Det krev ein statleg politikk som investerer i Longyearbyen og menneska som bur der. Difor fremjar SV i dag ei rekkje forslag som viser at det er mogleg, og som byggjer på og tek i bruk ressursane som finst i lokalsamfunnet. Me føreslår å gje stemmerett ved val til lokalstyret til alle innbyggjarar med minst fem års samanhengande butid. Me føreslår å sikra retten til individuell tilrettelegging for elevar på Longyearbyen skule. Og me føreslår endringar på det feltet alle i Longyearbyen sjølve trekk fram: Det må vera nok bustader til ein akseptabel standard. SV vil ha vekk korttidsutleige av bustader, sånn at dei lengebuande og fastbuande ikkje blir trengde vekk av turistar. SV meiner ikkje at folketalet i Longyearbyen skal auka, men me meiner det må vera nok bustader til dei som bur der i dag. Regjeringa varslar opprusting av infrastrukturen på Svalbard, og det støttar me. Men me føreslår ein tydelegare plan, med ei tidslinje for når dei ulike delane av oppgraderinga skal skje. Gjennomføringa av ein sånn plan vil kunna gje aktivitet, arbeidsplassar og stabil busetjing i Longyearbyen i mange år framover, men det krev òg at oppdraga går til lokale leverandørar, i staden for at ein hentar tenester og arbeidsfolk på korte oppdrag frå fastlandet. Med det tek eg opp forslaga SV er med på.

  • 21. mai 202617:47· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))

    Fangst, transport og lagring av CO2 kuttar utslepp, og det tryggjer industrien vår, men det skjer ikkje av seg sjølv. Noreg har allereie den grønaste industrien i verda. Det er eit konkurransefortrinn som berre blir viktigare i åra som kjem, og viss Noreg framleis skal vera ein avansert industrinasjon, kan me ikkje lena oss tilbake og tenkja at marknaden skal ordna opp. Då må me finna opp den aktive industripolitikken igjen, der fellesskapet, gjennom staten, byggjer infrastruktur og sørgjer for lokale ringverknader. Transport og lagring av CO2 skjer jo allereie. Langskip og Northern Lights er allereie i gang, men det er berre for dei aller største utsleppspunkta og fyrst og fremst innretta for internasjonale kundar. For dei litt mindre, men likevel store utsleppspunkta for industri og avfallsanlegg manglar me den infrastrukturen som trengst. Det er ikkje rimeleg å forventa at dei enkelte industribedriftene eller anlegga skal byggja eller koordinera noko sånt. Tilskotsordningar til enkeltdelar av en sånn infrastruktur, som Enova no har fått pengar til etter at SV har kjempa det igjennom i budsjettforlika, det er vel og bra. Men støtte til enkelte mottaksterminalar dekkjer ikkje behovet for ei koordinert bygging av ein samanhengande infrastruktur som kan transportera og lagra CO2 på ulike utsleppspunkt som ligg litt rundt omkring. Difor fremjar SV forslaget om kortskip. Det er mest aktuelt i industriklyngjene på Haugalandet, i Grenland, på Mongstad og i Mo i Rana. Difor føreslår me å starta med ein eller fleire av desse, og me bør starta no. Me ser ingen grunn til å sitja på hendene å la vera å handla i ei skjebnetid for industrien vår. For oss i SV er det naturleg at staten eig og driftar infrastruktur. På same måte som fellesskapet gjer det med vatn og avløp, med jernbaneskinner og med straumnett og definitivt bør gjera det med den digitale infrastrukturen, bør me i fellesskap ha kontroll over CO2-infrastruktur. Industrien og andre som bruker infrastrukturen, skal sjølvsagt vera med og betala for bruken av han. Så tida er moden. Tida er moden for å byggja samfunnsnyttig infrastruktur, for å redda industrien vår og for å kutta dei største punktutsleppa av CO2, og på alle desse områda er kortskip ein viktig del av svaret. Og med det tar eg opp forslaga frå SV.

  • 19. mai 202611:11· Replikk

    Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

    Eg trur me langt på veg er einige når det gjeld nordisk samarbeid – og nordeuropeisk samarbeid, som eg er glad for at utanriksministeren nemner – i sikkerheitspolitikken. Det er fullt mogleg i dag, og det er lurt å styrkja det. La oss halda på den einigheita, i alle fall. Eg veit ikkje om utanriksministeren rakk å svara heilt på spørsmålet mitt om kvifor det er sånn at me ikkje kan jobba for få unntak og tilpassingar i f.eks. energipolitikken, som jo er av vital interesse for Noreg, der me i dag importerer EU sin feilslåtte energipolitikk og prisane på kraft, som er i ferd med å underminera industrien vår. Er det ikkje mogleg å jobba for å få gode tilpassingar og unntak i det forholdet me har til EU i dag? Kvifor må me venta til me eventuelt skulle koma i medlemskapsprosess med å jobba for sånne unntak?

  • 19. mai 202611:09· Replikk

    Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

    Eg har lyst til å starta med å seia at eg er glad for at utanriksministeren er tydeleg på at det er forskjell på å ha debatt om EU – det likar jo både utanriksministeren og eg å ha – og det å starta ein medlemskapsprosess, som er eit heilt anna spørsmål. Berre ein rask kommentar til dette med nordisk samarbeid i sikkerheitspolitikken, først og fremst. Eg synest utanriksministeren er noko urettferdig når han lèt som at eg diktar opp ein heilt ny organisasjon til det føremålet. Poenget er jo at dei nordiske landa samarbeider godt i sikkerheitspolitikken i dag, og me bør styrkja det. Så til spørsmålet, som handlar om handlingsrom og moglegheit til å få unntak og tilpassingar der EU sine lover er dårleg tilpassa Noreg. Kvifor er det sånn at den moglegheita berre oppstår idet me søkjer om medlemskap? Kvifor kan me ikkje arbeida for betre tilpassingar i dag, f.eks. i energipolitikken? Eller er EØS eit reint diktat der me berre må ta imot?

  • 19. mai 202610:27· Innlegg

    Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

    Utanriksministeren seier at regjeringa ikkje vil ta initiativ til ein prosess for å bli medlem i EU. Det er utvilsamt klokt viss ein er tilhengar av norsk EU-medlemskap, for hadde det vore ei folkerøysting no, ville ja-sida ha gått på ein solid smell. Nei-fleirtalet i Noreg er solid og har vore det lenge. Det hjelper vel heller ikkje å gjera den britiske statsministeren til sanningsvitne om EU, slik utanriksministeren gjorde i utgreiinga si. Keir Starmer har aldri vore meir upopulær og blir neppe sitjande lenge i stolen. No er det visst Island som skal redda den norske ja-sida. Er det slik at Arbeidarpartiet håpar at «Island-effekten» skal få Noreg inn i EU? Det kunne høyrast ut slik. Island skal ha folkerøysting om dei skal gå inn i forhandlingar eller ikkje. I det spørsmålet er det jamt på målingane, men det er samtidig eit solid nei-fleirtal når det gjeld sjølve medlemskapsspørsmålet. Siste måling viser at 46 pst. seier nei og 31 pst. ja. Eg trur det er betre å diskutera EU og EØS ut frå kva dei norske interessene er, og kva me vil med det norske samfunnet, heller enn å lena seg på skiftande politiske vindar i andre land. Den kunnskapsbaserte debatten som ja-sida seier at dei vil ha, blir òg betre viss EU- tilhengjarane legg frå seg stråmenn og karikaturar av kva me på nei-sida meiner. Utanriksministeren manar til det han kallar meir europeisk samarbeid. SV er for europeisk samarbeid, gjerne meir av det òg, men utanriksministeren lagar stråmenn om at EU-motstandarar ønskjer at Noreg skal stå aleine og venda seg innover. Kan det tenkjast at me ikkje er imot samarbeid, men at spørsmålet er kva slags samarbeid? Det SV tek til orde for, i alle fall, er eit samarbeid som ikkje inneber underkasting, suverenitetsavståing og svekking av det norske folkestyret. Det har oppstått ein interessant dobbeltkommunikasjon om det er mogleg å framforhandla unntak eller ikkje i forhandlingar med EU. Regjeringa meiner at det ein illusjon å tru at Noreg kan få betre vilkår enn i dag viss me reforhandlar EØS-avtalen. Derimot er det visst gode sjansar til å få tilpassingar og unntak på viktige tema viss me hadde starta medlemskapsforhandlingar. EU er altså umoglege å rikka i det eine tilfellet og svært imøtekomande i det andre, viss ein skal tru utanriksministeren. Eg har to moglege forklaringar på dette. Den eine kan vera at regjeringa fortel eventyr som er tilpassa sitt eige ønske om å bli EU-medlem. Den andre kan vera at det er EU som har ei sterk interesse av at Noreg skal bli medlem – og då må me i så fall spørja oss sjølv kva den interessa består i. Kan det vera kontroll over norske naturressursar? Eg vil òg kort kommentera dei tre aspekta av tryggleik som utanriksministeren trekte fram. I sikkerheitspolitikken er ikkje EU eit spesielt relevant svar for Noreg. Sikkerheitsalliansar må baserast på eit reelt interessefellesskap, og det finn me i fyrste rekkje med dei nordiske og andre nordeuropeiske naboland, ikkje i eit EU som spriker i alle retningar. Når det gjeld økonomisk tryggleik, må det byggjast på at me har demokratisk kontroll over eigne naturressursar, og at me har industri som foredlar råvarer. Politikken til EU har derimot, gjennom fleire tiår, betydd avindustrialisering. Det er ikkje ein politikk Noreg bør kopiera eller underleggja seg. Til sist om demokratisk tryggleik: Utanriksministeren løfta fram betydinga av å hegna om demokratiet, og det gjorde han rett i. Men EU er ikkje noko velfungerande demokrati. Der blir makt flytta frå folkevalde organ til byråkratiske, overnasjonale institusjonar. Eg vil minna om at autoritære, ytre høgre krefter er på frammarsj i sentrale EU-land. Difor er det viktig for folkestyret i Noreg at Noreg framleis er utanfor EU.

  • 12. mai 202621:28· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Margret Hagerup, Kari Sofie Bjørnsen, Monica Molvær, Haagen Poppe, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke (Innst. 256 S (2025–2026), jf. Dokument 8:149 S (2025–2026))

    Norske råvarer og norsk mat er ikkje berre godt – det er avgjerande for sjølvforsyninga og matberedskapen vår, og i ytterste fall vår evne til å overleva. I tillegg er det opphav til verdiskaping, levande lokalsamfunn og gode opplevingar. Det er veldig kjekt å sjå og oppleva både den aukande produksjonen av lokal mat og drikke og den aukande entusiasmen og stoltheita for lokale tradisjonar og lokale nyvinningar. Dei siste tiåra har me bl.a. fått meir småskalaproduksjon av vin, sider, øl og brennevin. I f.eks. Ryfylke blir det til og med produsert raudvin, og rundt omkring på bygdene er det no mogleg å koma på besøk og oppleva både produksjonen og dei flotte omgjevnadene. SV meiner det skal vera mogleg å kjøpa med seg mindre mengder av den lokalproduserte drikka, òg når ho inneheld over 4,7 pst. alkohol. Kanskje vil denne representanten riktignok gjera eit mogleg unntak akkurat for eggelikør og kremlikør. Ei slik ordning må rammast godt inn, for dette skal ikkje utfordra den utmerkte ordninga me har som heiter Vinmonopolet. Bakom lurer EØS-spøkelset, som me må passa oss vel for. Problemet med EØS er jo at det er ein dynamisk avtale, og at EU-reglane er overordna våre eigne. Difor må eit fornuftig tiltak for distrikta, matproduksjonen og lokalt næringsliv, som me no går inn for, målast opp mot det me trur at EU-reglane vil tillata. SV legg til grunn at dette vedtaket er innafor handlingsrommet i EØS-avtalen, og at me bør bruka det handlingsrommet.

  • 12. mai 202620:53· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bengt Fasteraune, Erling Sande og Ole Herman Sveian om naturskadeordningen (Innst. 258 S (2025-2026), jf. Dokument 8:134 S (2025-2026))

    Klimaendringane gjev meir ekstremvêr, og med det blir òg dei skadane som ekstremvêret og naturkatastrofane påfører menneska og lokalsamfunna, større. Det er difor velkome med ein gjennomgang av naturskadeordninga, slik statsråden har varsla, og ein sak i dag der me behandlar dette. Det er eit problem i dag at saksbehandlinga tek lang tid. Det er òg ei utfordring at kommunane manglar oppdatert informasjon om naturskadeordninga for å kunna gje god rettleiing av innbyggjarane som blir ramma. Endå meir vil eg seia det er eit problem at kommunane ikkje har tilstrekkelege ressursar og kapasitet til å gjera dette arbeidet. SV er med på fleire forslag her i dag, bl.a. om å sikra god informasjon til kommunane og om å gå gjennom nivået på eigenandelane, særleg for dei som blir ramma fleire gonger. Så vil SV òg framheva at matjorda bør ha sterkare vern ved naturskade då matjorda vår er ein kritisk viktig ressurs og ein altfor knapp ressurs i dag. Naturskadeordninga er innretta på å dekkja tap når skaden har skjedd. Me vil òg at ordninga skal kunna dekkja sikringstiltak og førebygging. Då er det verdt å leggja til at den aller beste førebygginga, i tillegg til å unngå eller dempa dei verste klimaendringane, er å spela på lag med naturen. Naturen er vårt aller beste vern mot ekstremvêr, og det å la vera å byggja ned eller la vera å tukla med naturen er faktisk det luraste me kan gjera for å unngå store kostnader til å reparera eller erstatta skadar i etterkant. I motsetning til asfalt og betong tar naturen imot og dempar effektane av flaumvatn og reduserer erosjon. Det er verdt å ha i bakhovudet når me diskuterer naturskadeerstatningar. SV vil at me tek vare på og òg restaurerer natur. Det kan me gjera kvar dag, og den utfordringa går særleg til dei nedbyggingsglade partia i denne i salen. Med det tek eg opp forslaga SV er med på.

  • 6. mai 202610:54· Replikk

    Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

    Svaret til statsråden meiner eg illustrerer det som er kjernen i denne saka, nemleg at staten, innbyggjarane og bedriftene er heilt avhengige av ei tilnærma monopolløysing som altså er drifta og eigd av eit kommersielt selskap. Når ein er så avhengig av ei løysing som er styrt av eit kommersielt selskap, står me utan gode valmoglegheiter når dei ikkje etterlever krava. Spørsmålet i oppfølginga er då er om me skal starta arbeidet for å finna meir varige løysingar. Det finst faktisk allereie ei statleg identifiseringsløysing, som per i dag ikkje oppfyller det høgaste sikkerheitsnivået, men det viser jo at det er mogleg viss det er vilje til det. Då er mitt spørsmål: Meiner statsråden det er grunnleggjande smart å la eit kommersielt selskap få kontrollera nøkkelen til alle sentrale offentlege tenester? Er det ikkje mykje betre å ha ei statleg løysing som er under nasjonal, demokratisk kontroll?

  • 6. mai 202610:52· Replikk

    Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

    Ja, eg høyrer at dette vil ta tid, og eg oppfattar at det òg er ganske alvorleg at dei krava som jo finst, og som har vore kjende i lang tid, faktisk ikkje blir etterlevde, og at det kan ta lang tid før det er på plass. Det er eit meir grunnleggjande spørsmål at ein på ein måte legg ansvaret på selskapet og seier at dette har dei ansvar for å ordna opp i. Eg er sjølvsagt einig i at dei har eit ansvar for å etterleva dei krava som er stilte, men kva skjer når dei lar vera å gjera det i fire år? Er ikkje statsråden einig i at regjeringa har ansvaret for å sikra innbyggjarane tilgang til offentlege tenester? Eller meiner ho at det ansvaret til sjuande og sist ligg på dette selskapet?

  • 6. mai 202610:50· Replikk

    Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

    Eg takkar for svaret. Det er bra at den dominerande identifiseringsløysinga ikkje forsvinn over natta, men det er òg ei alvorleg sak at dette sikkerheitsavviket finst, og at det kan oppstå tvil om identiteten til nokre av brukarane. Ministeren har sjølv tidlegare sagt at ho tek saka på største alvor. Eg tenkjer det må vera alvorleg når Nkom i utgangspunktet seier at BankID no har nokre veker til å lukka dette avviket. Det kan ikkje både vera eit stort problem og ta veldig lang tid å ordna opp. Då lurar eg på: Kor tolmodig har statsråden tenkt å vera med Stø og BankID? Kor lang tid har ho tenkt å gje dei for å lukka dette sikkerheitsavviket?

  • 6. mai 202610:46· Innlegg

    Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

    Spørsmålet mitt går til digitaliseringsministeren. Historia om BankID er historia om ein naiv og kortsiktig digital strategi. Det er eit eksempel på at politikk blir redusert til formaningar og forventningar i staden for styring og handlekraft. Har BankID-historia òg blitt historia om eit selskap som er «too big to fail»? BankID har blitt ein avgjerande del av Noregs digitale infrastruktur. Det er den dominerande løysinga for digital identifisering og er bokstavleg talt nøkkelen til bankkontoane våre, til helsetenestene våre, til skattemeldinga vår og til ei lang rekkje offentlege og private tenester. Nesten alle i Noreg bruker BankID. I fire år har det vore kjent at BankID ikkje fyller krava til det høgaste sikkerheitsnivået som er nødvendig for ein god del tenester. Det problemet har selskapet som eig BankID, Stø, latt vera å ta tak i, men no har dei fått ein kort frist for å løysa det. Kva som eigenleg har skjedd i dialogen mellom Nkom og Stø, er ikkje så lett å få tak på, for her har selskapet, tilsynet og statsråden ulike versjonar. Det som er klart, er at regjeringa til sjuande og sist har ansvaret for at innbyggjarane og bedriftene våre har tilgang til offentlege tenester. Det ansvaret har regjeringa latt vera å ta, men peiker i staden på at selskapet må fiksa problemet. Det er ikkje mogleg innan den fristen som er gjeven. Siste kapittel så langt er at òg ministeren prøver å skyva problemet framfor seg, i plassen for å løysa det. I eit svar på eit spørsmål frå Stortinget forsikrar nemleg digitaliseringsministeren om at det vil ta lang tid før BankID mistar klassifiseringa. Har BankID blitt «too big to fail»?

  • 5. mai 202615:51· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

    Både statsråden og fleire representantar i denne debatten om digital suverenitet gjer det veldig lett for seg sjølv ved å framstilla det som eit spørsmål om aleinegang og isolasjon. Det denne saka eigentleg handlar om, er å byggja opp system som me kan stola på, og byggja opp eigen kompetanse på vår grunnleggjande digitale infrastruktur. Det handlar om å gje norske fagmiljø og norske gründerar sjansen til å bidra, noko eg veit at dei er meir enn klare for. Det handlar ikkje om å starta med blanke ark, men det handlar om å byggja vidare på system og kompetanse som me allereie har. Digital suverenitet handlar om å sikra at det offentlege, og då særleg dei mest samfunnskritiske dataa og systema våre, kan fungera òg i krisesituasjonar og upåverka av politisk press utanfrå. Då må me gjera oss mindre avhengige av nokre få dominerande kommersielle tekgigantar. Den avhengigheita er eit problem i seg sjølv, men i tillegg – og alle som ikkje har budd bak ein stein dei siste par åra, har jo fått det med seg – er sjefane og eigarane i nettopp desse selskapa tilhengjarar av ein autoritær president og til og med pådrivarar for eit endå meir autoritært og menneskefiendtleg styresett. Det er jo ikkje ei lita sak me behandlar i salen her i dag. Forslaget frå SV og heldigvis fleire andre parti om ein exitstrategi, om å oppretta ein offentleg skyteneste og om å ha eit program for open kjeldekode m.m. er viktige steg for å starta arbeidet med å gjera oss mindre avhengige og meir robuste. Dessverre vel fleirtalet i Stortinget med regjeringa i spissen å fortsetja å grava seg ned i djup avhengigheit. Regjeringa i Noreg er dessverre verdsleiande i digital naivitet. Der er det prosentmål om mest mogleg digitalisering som verkar å vera styrande. Det me treng, er digital suverenitet. Der er det eit demokratisk nasjonalt handlingsrom i samarbeid med andre nordiske og europeiske land og i samarbeid med eigne fagfolk. Me kunne ha starta det arbeidet i dag med ein sånn snuoperasjon. SV kjem garantert til å fortsetja det arbeidet.

  • 28. apr 202612:09· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))

    EØS-avtalen er i utgangspunktet ein udemokratisk avtale, der Noreg endar opp med å importera lover og reglar som har dårleg forankring i denne salen, og som neppe hadde blitt noko av viss utgangspunktet var kva som var norske behov og ein demokratisk samtale her i Noreg. Me endar altså med å importera ei rekkje lover og reglar som me mange gonger ikkje hadde kome på å vedta viss utgangspunktet hadde vore det norske demokratiet. Samtidig er det jo eit handlingsrom i EØS-avtalen som i prinsippet både tilhengjarar og motstandarar av avtalen bør vera einige om at me bør utnytta betre enn i dag. Det handlar jo kanskje i første rekkje om å prøva å påverka prosessane på eit tidlegare tidspunkt i EU før det blir fatta vedtak, og det får me heilt sikkert moglegheita til å diskutera i ein annan samanheng. Det pågår jo òg no eit arbeid om korleis òg Stortinget kan involverast i det påverknadsarbeidet på ein meir effektiv måte enn det blir gjort i dag. Dagens sak handlar derimot om å prøva å finna dei handlingsromma som òg er der etter at lovverket er vedteke i EU. Det er etter SV si meining òg viktig, for me må prøva å finna dei moglegheitene som er for å styrkja demokratiet her heime, og òg å finna moglegheiter til å tilpassa lovverket, så langt det lar seg gjera, til norske forhold. Då gjeld det å ikkje gje seg for tidleg eller å la vere å bruka det handlingsrommet som jo faktisk finst. SV er glad for at det er ein samla komité som i dag går inn for å gjera det til ein hovudregel å gjennomføra samanlikningar med korleis andre land, og då særleg dei nordiske, praktiserer EØS-relevant regelverk når dei sakene kjem til Stortinget. Det er bra. Samtidig ønskjer bl.a. SV å gå lenger. Med det tek eg opp dei forslaga som SV er med på.

  • 23. apr 202614:33· Innlegg

    Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

    Å redda sjukehusdrifta i Egersund handlar om folk sin tryggleik i kvardagen og nærleik til viktige helsetenester. Det handlar òg om korleis me byggjer gode samfunn og sikrar god samfunnsøkonomi i plassen for å riva lokalsamfunn frå kvarandre. Og det handlar om høg fagleg kvalitet som det er verdt å verna om. I tillegg handlar det om eit styringssystem som tvingar fram forslag og avgjerder i strid med desse måla – eit styringssystem der sjukehusa blir styrte som kommersielle bedrifter, ikkje som samfunnsberande institusjonar, og der nye bygg, som det er politisk bestemt at skal byggjast, må finansierast ved at helsepersonell må springa fortare og slita seg ut raskare. Det er ein uhaldbar systemtvang. Sjukehuset i Stavanger er påført store kostnader i renter og avdrag til staten, som dei fortvilt prøver å finna løysingar på, og desse såkalla løysingane betyr å svekkja våre felles helsetenester, dei betyr nedbemanning i plassen for å få fleire folk på jobb, og dei betyr nedlegging av gode helsetenester nær folk. Eg deltok sjølv i fakkeltoget i Eigersund for ei veke sidan. Der opplevde eg eit stort engasjement frå ein samla region, inkludert frå dei partia som ikkje har tenkt å redda drifta når me no behandlar saka i dag, nemleg Høgre og Arbeidarpartiet. Eg registrerer at det er lang avstand mellom lokalpartia og ordførarane på den eine sida og det partia gjer på Stortinget. Den avstanden heng saman med eit anna grunnleggjande problem, og det er ansvarsfråskriving. Føretaksstyringa er skreddarsydd for at regjeringa og folkevalde på Stortinget skal sleppa å stå til ansvar, skreddarsydd for å skyva ansvaret for overordna saker nedover til utpeikte styremedlemer som fyrst og fremst har i oppdrag å unngå raude tal i ein snever bedriftsøkonomi. Eg merkar meg at Arbeidarpartiet i innstillinga ikkje vil at Stortinget skal «detaljstyra» helseføretaka. Eg synest det er ganske oppsiktsvekkjande at sjukehusdrifta i ein heil region blir kalla ein detalj. Det er eit uttrykk for den teknokratiske avstanden som helseføretaksstyringa skaper mellom folkevalde og innbyggjarar. Eg lurer på kva Stortinget eigentleg skal ha lov til å meina noko om, viss sjukehus for ein heil region berre er ein detalj. Heldigvis tar fleirtalet i denne saka ansvar og reddar sjukehusdrifta i Egersund.

  • 21. apr 202612:04· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

    SV trur ikkje at marknaden aleine kjem til å løysa dei utfordringane me har med å omstille norsk næringsliv og utvikla nye, klimavenlege næringar. Fellesskapet må både styra utviklinga på eit overordna nivå og bidra til ny teknologi gjennom bl.a. risikoavlasting. SV meiner det er behov for ein aktiv næringspolitikk òg knytt til grøne løysingar. Det er behov for store investeringar i teknologi, kompetanse og forsking dersom Noreg skal kutta klimagassutslepp og omstilla seg vekk frå fossil energi. Her kjem Nysnø inn i biletet. Nysnø investerer i klimaløysingar som kan bidra både til nødvendig teknologiutvikling og til utsleppskutt over tid, samtidig som staten tek del i verdiskapinga. Etter SV sitt syn er dette ein fornuftig bruk av fellesskapets pengar, gjeve at det blir ramma inn rett. Nysnø er heller ikkje ei tilskotsordning, men eit statleg investeringsselskap. Pengane blir altså ikkje gjevne vekk, men dei blir investerte, og staten får dermed eigarskap og kan ta del i gevinsten. Investeringar i tidlegfase-selskap inneber alltid risiko, og det tek tid. Avkastninga kjem ofte fyrst etter mange år. Difor meiner me det er misvisande å omtala desse pengane som tapte. Dei verdiane som er i selskapet i dag, er omtrent like store som er pengane som er investerte. Det betyr at investert kapital framleis ligg i investeringane, f.eks. i selskap, teknologi og prosjekt som kan auka i verdi over tid. SV er ueinig i at staten ikkje skal investera i tidlegfase-klimateknologi. Dersom staten berre skal bidra til raske utsleppskutt og ikkje til å utvikla dei løysingane me veit at me treng, risikerer me at me prioriterer løysingar som på kort sikt kuttar utslepp, men som ikkje bidrar til varig omstilling, og som i nokre tilfelle kan gjera omstillinga vanskelegare. SV meiner samtidig at styringa av Nysnø bør forbetrast. Nysnø bør få større krav til dokumentert klimaeffekt og til å dokumentera at investeringa ikkje ville skjedd utan investeringane til Nysnø. Nysnø bør òg vera meir enn ein passiv investor. Mandatet bør stilla krav til at Nysnø bidrar til å spreia læring, og det vil auka systemeffekten. Svaret er ikkje å leggja ned Nysnø, men å forbetra det. Med det tek eg opp forslaget til SV.

  • 21. apr 202611:21· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

    Den norske daglegvaremarknaden er i dag prega av ekstrem konsentrasjon av eigarskap og makt, der tre paraplykjeder kontrollerer det aller meste av marknaden, samtidig som dei i aukande grad opererer med eigne merkevarer og har bygd opp kontroll over sentrale delar av verdikjeda. Når desse same aktørane er både kunde, konkurrent og portvakt, blir prisane haldne kunstig høge, utvalet i butikkane blir redusert, og ein stadig mindre del av verdiskapinga tilkjem bøndene og uavhengige matprodusentar. Det er fyrst og fremst denne monopolsituasjonen det er nødvendig å gjera noko med. Særleg er kontrollen dei store kjedene har over grossistleddet, problematisk. Når dei same aktørane eig både butikkane og infrastrukturen som fraktar maten fram til butikkhyllene, blir dei gjevne ei makt som gjer det mogleg å stengja konkurrentar ute, pressa leverandørar på vilkår og halda prisane kunstig høge. Grossistleddet fungerer i praksis som eit lukka system der åtgangen blir styrt av kjedene sjølve. Når marknadsmakta blir for stor, bør myndigheitene setja tydelege rammer for å sikra reell konkurranse. Konkurranselovgjevinga av i dag er i liten grad tilpassa marknadstypar der vertikal integrasjon og sterk kjøparmakt spelar ei avgjerande rolle for konkurransedynamikken. Det er etter SVs meining difor heilt nødvendig å gjennomgå lovverket med sikte på å redusera maktkonsentrasjonen og sikra reell konkurranse. SV meiner at regjeringa bør setja ned eit lovutval som kan vurdera korleis konkurranselova bør moderniserast, kva slags reguleringar som manglar, og korleis myndigheitene i praksis kan få til oppsplitting eller eigarskapsavgrensingar. Fram til meir strukturelle tiltak eventuelt blir gjennomførte, meiner SV at auka openheit om prisar kan vera eit viktig verkemiddel, og at det difor bør bli stilt krav til prisrapportering og etablert ein offentleg prisportal for matvarer i Noreg. Erfaringar frå andre land viser at når prisar blir enklare å samanlikna, aukar konkurransepresset òg i daglegvarebransjen, og både Forbrukarrådet og Konkurransetilsynet har peika på at ein prisportal kan fungera, gjeve riktige rammer. Eg merkar meg at høgresida er sterke motstandarar av å gjera noko med denne monopolsituasjonen som me har i daglegvarebransjen. Det er jo å beklaga, men å merka seg. SV fremjar saman med andre parti i dag ei rekkje forslag som vil vera til det beste for alle andre, og eg tek opp dei forslaga.

Viser de 50 siste av 162 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Ingrid likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

1 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

17 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Riksrevisjonen kritiserte i 2020 mangelfulle konsekvensutgreiingar av endringar i kvotesystemet, særleg knytt til effektar for kystsamfunn, geografisk fordeling og eigarkonsentrasjon. I Fiskeridirektoratet si høyring om fordeling av kvotar når strukturkvotane går ut har fleire organisasjonar peikt på at konsekvensane av dei ulike alternativa framleis ikkje er tilstrekkeleg kasta lys på. Vil regjeringa gjennomføra ei heilskapleg evaluering av strukturpolitikken før det eventuelt blir opna for ytterlegare strukturering?

    skriftlig

    24. jun 2026
  • Vil statsråden sørga for at den livsviktige behandlinga av eggstokkreft og det tilhøyrande fagmiljøet ved sjukehuset i Stavanger ikkje blir lagt ned?

    skriftlig

    22. jun 2026
  • Korleis har regjeringa tenkt å hindra at rakettoppskyting og militær øvingsaktivitet rammar fiskerinæringa og lokalsamfunnet på Andøya uforholdsmessig hardt, og sikra reell sameksistens mellom ulike næringar?

    skriftlig

    19. jun 2026
  • Korleis stiller regjeringa seg til EU-kommisjonens forslag om skyleverandørar, og vil regjeringa arbeida for å påverka den vidare lovgivingsprosessen i EU/EØS for å styrka nasjonal og europeisk digital suverenitet?

    skriftlig

    17. jun 2026
  • Kva vil regjeringa gjera for å aktivt bidra til å hindre at Israel øydelegg verdsarv, både materiell og immateriell, i Libanon, Syria, Iran og Palestina?

    skriftlig

    12. jun 2026
  • Meiner justis- og beredskapsministeren at den ukrainske familien i Nordreisa kommune, med to døtrer på 6 og 9 år som har budd ein stor del av livet sitt i Noreg, går på skule og snakkar norsk, har det betre i Ukraina enn i Nordreisa?

    skriftlig

    5. jun 2026
  • Kan statsråden gi eit oppdatert anslag over kor mange søknader regjeringa forventar at blir fremma og innvilga under kompensasjonsordninga for kjemikalieskadde oljepionerar, og kva den samla budsjettkostnaden av ordninga då blir i 2026?

    skriftlig

    5. jun 2026
  • Kva inneber den totale omlegginga av teleinfrastrukturen dersom Statkraft får lov til å bygga Moifjellet vindkraftverk, kor skal nye master byggast, og kva for naturinngrep vil det medføra?

    skriftlig

    29. mai 2026
  • Sist gong matmomsen vart vesentleg sett ned var i 2001. Korleis har konkurransen i daglegvaremarknaden endra seg frå 2001 og fram til i dag, og kva innverknad trur regjeringa konkurransesituasjonen vil ha for prisane i daglegvaremarknaden dersom matmomsen blir sett ned nå?

    skriftlig

    8. mai 2026
  • Spørsmålet mitt går til digitaliseringsministeren. Historia om BankID er historia om ein naiv og kortsiktig digital strategi. Det er eit eksempel på at politikk blir redusert til formaningar og forventningar i staden for styring og handlekraft. Har BankID-historia òg blitt historia om eit selskap som er «too big to fail»? BankID har blitt ein avgjerande del av Noregs digitale infrastruktur. Det er den dominerande løysinga for digital identifisering og er bokstavleg talt nøkkelen til bankkontoane våre, til helsetenestene våre, til skattemeldinga vår og til ei lang rekkje offentlege og private tenester. Nesten alle i Noreg bruker BankID. I fire år har det vore kjent at BankID ikkje fyller krava til det høgaste sikkerheitsnivået som er nødvendig for ein god del tenester. Det problemet har selskapet som eig BankID, Stø, latt vera å ta tak i, men no har dei fått ein kort frist for å løysa det. Kva som eigenleg har skjedd i dialogen mellom Nkom og Stø, er ikkje så lett å få tak på, for her har selskapet, tilsynet og statsråden ulike versjonar. Det som er klart, er at regjeringa til sjuande og sist har ansvaret for at innbyggjarane og bedriftene våre har tilgang til offentlege tenester. Det ansvaret har regjeringa latt vera å ta, men peiker i staden på at selskapet må fiksa problemet. Det er ikkje mogleg innan den fristen som er gjeven. Siste kapittel så langt er at òg ministeren prøver å skyva problemet framfor seg, i plassen for å løysa det. I eit svar på eit spørsmål frå Stortinget forsikrar nemleg digitaliseringsministeren om at det vil ta lang tid før BankID mistar klassifiseringa. Har BankID blitt «too big to fail»?

    sporretime

    6. mai 2026