OverStortinget

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den utgjør hele to tredjedeler av nasjonalformuen. Samtidig er andelen av befolkningen i alderen 18–66 år som mottar uføretrygd, betydelig høyere enn på begynnelsen av 1990-tallet. Den er også mye høyere enn i Norges nordiske naboland. Ikke minst har det vært en bekymringsfull økning blant de yngre. Til tross for ønske om jobb og betydelig restarbeidsevne er det ofte vanskelig for personer med helseproblemer å nå fram i konkurransen om jobber i det ordinære arbeidsmarkedet. Derfor foreslår utvalget en ny uførereform for å gi personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet. Personer med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne, har i mange tilfeller lavere produktivitet også i den tiden de kan jobbe. Utvalget foreslår en ordning inspirert av våre naboland, der et uførevedtak kan gi et anslag på reduksjonen i produktivitet per time. Arbeidsgiverne kan betale en helsejustert lønn som tar høyde for redusert produktivitet. Uføretrygden gis da som kompensasjon for redusert timelønn og eventuelt også for redusert arbeid. Dette vil øke de uføres attraktivitet på jobbmarkedet og gi dem større jobbmuligheter. Parallelt med en slik endring må det gjøres en innsats i Nav med tilrettelegging, oppfølging og bistand for å finne jobber til den enkelte i privat eller offentlig sektor. Dette vil kreve økte ressurser til Nav, men i sum vil gevinstene langt overstige disse kostnadene. Den uføre får bruke restarbeidsevnen sin og oppleve glede og mening, virksomheten vil få sårt tiltrengt arbeidskraft, og samfunnet får flere i arbeid og sparte utgifter. Sysselsettingsutvalget anslår grovt en samlet innsparing for det offentlige på rundt 17 mrd. kr som følge av at færre vil være uføretrygdede og flere i gradert uføretrygd. Lignende reformer har gitt gode resultater i Sverige og Danmark. I Danmark kom hele 83 pst. av deltakerne i arbeid to år etter at de kom inn i denne fleksible jobbordningen. I Sverige er det svært få under 30 år som får uføretrygd. Hvorfor en slik reform ikke får de rød-grønnes stemmer, sier mye om hvorfor vi trenger en ny regjering – en regjering som er villig til å gjennomføre endringer som gir økt sysselsetting og et sterkere fundament for det norske velferdssamfunnet, og som gir den enkelte større mulighet for å delta i arbeidslivet og oppleve glede og mening. Kristelig Folkeparti vil derfor stemme for forslagene fra Høyre, som er basert på det vi foreslår i representantforslaget.