OverStortinget

Innledningsvis vil jeg si at det er et stort politisk ansvar å jobbe så hardt vi kan for å hindre at mennesker utsettes for vold i nære relasjoner – på det stedet en virkelig skulle føle seg tryggest. Jeg viser igjen, slik jeg gjorde i forrige sak, til opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som vi vedtok i fjor, og tiltakene der – bl.a. å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene, forebygging og styrket forskningsinnsats. Både nåværende regjering og samarbeidsregjeringen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ved denne planen vist at arbeidet med å ivareta ofrene for vold i nære relasjoner både er og har vært høyt prioritert. For ikke bare vedtok vi planen, det ble også satt av over 100 mill. kr i fjor til å finansiere tiltakene i planen. I tillegg ble disse områdene ytterligere styrket i 2025. Når det gjelder forslagsstillernes ønske om å innføre permanent besøksforbud, vil vi i Arbeiderpartiet vise til dagens regelverk og at det allerede gir omfattende muligheter for å ilegge både besøksforbud og kontaktforbud, samt at regjeringen nylig har sendt på høring et forslag om å utvide straffegjennomføringslovens regler om varsling ved permisjon fra soning. Dette er med det formål å kunne ivareta fornærmede på en bedre måte. Som jeg sa innledningsvis, er det ingenting verre enn å være utrygg der en skulle vært trygg, redd der en skulle fått påfyll og glede, eller anspent der en skulle slappet av. Ingen velger et liv med vold i nære relasjoner. De fleste av disse forholdene starter positivt, før man gradvis opplever episode etter episode av det som er vondt. Å ende i et forhold med vold i nære relasjoner er ikke en svakhet, men et tegn på at man tror på det gode i endringsmuligheten til den som står foran en og lover endring og bedring gang på gang, inntil man befinner seg der i den situasjonen som er så vond. Som samfunn skal vi gjøre alt vi kan for å verne om voldsutsatte, og som politikere skal vi ta og tar vi dette på alvor. Med dette i tankene vil jeg takke forslagsstillerne for at de satte dette viktige temaet på dagsordenen, og ikke minst regjeringen for at de fører en så tydelig, kunnskapsbasert og trygg politikk på området.