OverStortinget

Vi trenger et forskningssystem som står seg i møte med framtidas utfordringer – som er slagkraftig, samordnet og i stand til å levere ny kunnskap der det trengs mest. Senterpartiet stiller seg bak målet om å styrke det norske forskningssystemet, men vi etterlyser òg tydeligere grep – og særlig når det gjelder å spre forskningsinnsatsen geografisk, for forskningspolitikk er også distrikts- og næringspolitikk. Skal vi få til omstilling, nye arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet, må vi satse mer på regional næringsretta forskning og utvikling. Dette er et punkt meldingen er altfor svak på. Forskning som gir grunnlag for utvikling, omstilling og verdiskaping, skjer ikke bare i de store byene. En viktig del av den næringsretta forskningen skjer i distriktene og har et stort potensial for verdiskaping. Gjøvikregionen i Innlandet er et godt eksempel. Med NTNU Gjøvik, Fagskolen Innlandet, SINTEF og flere andre forsknings- og innovasjonsmiljøer innen digital sikkerhet, industri, helse og bioøkonomi har denne regionen utviklet seg til å bli et ledende kunnskapsnav. Akademia og næringsliv samarbeider tett for å løse både lokale og globale utfordringer – fra høyteknologisk forsvarsindustri og avansert cybersikkerhet til løsninger innen sirkulær bioøkonomi. Til tross for regionale suksesshistorier, er det strukturelle utfordringer. Forskningsressursene er i altfor stor grad konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og samhandlingen med lokalt næringsliv er for liten. Dette fører til at små og mellomstore bedrifter i distriktene, som har reelle behov for forskningssamarbeid, ikke får tilgang til virkemidler og partnere i tilstrekkelig grad, og forskningsmiljøene går glipp av viktige impulser som vil bidra til å omsette kunnskap til innovasjon. Derfor trengs det virkemidler som styrker koblinga mellom universitet, høgskoler, forskningsinstitutter og det regionale næringslivet. Her må regjeringen levere. Distriktsmeldingen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet la fram i 2023, løftet nettopp fram betydningen av regional FoU. Hvorfor dette perspektivet er fraværende i denne meldingen, er derfor vanskelig å forstå. Skal vi få mer næringsrettet forskning i distriktene, må dette prioriteres i virkemiddelapparatet. Vi trenger konkrete mål for geografisk fordeling av FoU-midler – ikke bare fine ord om samarbeid på tvers. Senterpartiet mener også det må bli enklere og mer attraktivt for bedrifter å investere i forskning. Skal vi nå målet om at næringslivets FoU skal utgjøre 2 pst. av BNP, må vi rigge virkemidlene smartere. SkatteFUNN-ordningen er viktig, men den må både styrkes og justeres slik at vi får mer igjen for innsatsen i form av nytenking, nye løsninger og utvikling i hele landet. Til slutt vil jeg løfte fram et konkret og viktig tiltak, nemlig kravet om norsk språkopplæring for utenlandske stipendiater. Å kunne norsk gjør det enklere å finne seg til rette, både i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Det handler om å kunne delta i fellesskapet, bygge relasjoner og forstå kulturen man er en del av. For mange stipendiater er dessuten norsk et viktig arbeidsspråk. Enten man underviser, samarbeider med kollegaer eller deltar i forskningsprosjekter, er språkkunnskap avgjørende for å kunne bidra effektivt. Samtidig må vi styrke norsk som fagspråk i høyere utdanning, både bokmål, nynorsk og samisk. Det handler om å ivareta språklig mangfold og utvikle akademisk formidling på norsk. Kravet er beskjedent – det tilsvarer 25 pst. av et fulltidsstudium og gjennomføres over fire år. Det er et tiltak som styrker samholdet og senker terskelen for at flere stipendiater blir værende og bidrar i norske fagmiljø i tiden framover. Med dette tar jeg opp forslagene Senterpartiet er med på. Vi trenger mer forskning, men også forskning i hele landet.