OverStortinget

Med forslaget vi behandler her i dag, fra Fremskrittspartiet, ligger det et forslag på bordet om varig nivåinndeling. Det er en prinsipiell, stor forskjell fra det vi har i loven i dag, for som det har vært sagt fra flere her, er det mulig å ha nivådelt undervisning i avgrensede perioder, og det gjøres rundt om i norske klasserom. Jeg synes det er verdt å merke seg at det flere av høringsinnspillene gir beskjed om til oss, ikke handler om at det er loven som legger begrensninger, heller om ressurser og mangel på personell. Det Fremskrittspartiet tar til orde for her, er tidlig å dele små unger inn i grupper etter hvordan de presterer. Det er ganske langt bort fra den norske skolen som vi kjenner den. Hadde det nå engang funket! Hadde det nå engang vært sånn at det faktisk ga resultater! Men det gjør jo ikke det engang. Når vi ser på forskningen, viser den også at permanent nivåinndeling vil kunne føre til økt ulikhet mellom elever. Da vi behandlet opplæringsloven for kort tid siden i denne sal, sa både Fremskrittspartiet og Venstre i innstillingen at «det mangler et fullgodt kunnskapsgrunnlag med oversikt over effekter og læring knyttet til hvordan organisere og gjennomføre nivådeling på en best mulig måte». Dette «bør forskes mer på», skrev partiene da. Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi trenger mer kunnskap om hvordan det står til, og hva som gir effekt i den norske skolen. Da er det også oppsiktsvekkende at fra den gang – det er kort tid siden – og til i dag har disse partiene skiftet standpunkt. Hva er det man egentlig argumenterer med og legger til grunn for hva som fremmes i dette representantforslaget? Hva slags forskning er det egentlig man viser til, og hva slags kunnskap er det vi har? Det er interessant å lese. I forslaget vises det til OECDs rapport Education at a Glance. Den konkluderer ikke med og framhever ikke nivådeling som virkemiddel. Man viser i forslaget til en Aftenposten-artikkel som viser til den type nivåinndeling det er rom for i dag. Man viser til en ti år gammel NTNU-masteroppgave, man trekker ut enkeltsetninger, og man viser til et ekspertutvalg som konkluderer med dagens lov. Dette er tynn suppe og i beste fall et ideologisk eksperiment.