OverStortinget

Det er viktigere enn noen gang at vi sikrer at vår felles helsetjeneste henger sammen. Sammen må vi bidra til at vi bruker ressursene så effektivt som mulig for å få ned ventetidene. Det som har skjedd siden dette forslaget – og for så vidt også det forslaget vi behandlet tidligere i dag –ble sendt inn, er at ventetidene nå ikke bare er på vei ned, men de har i mange tilfeller gått ned, og gjennom Ventetidsløftet har det blitt gjort grep både økonomisk, organisatorisk og knyttet til hvordan vi bruker både ideelle og private. Det er ingenting i veien med at helsetjenesten i perioder hvor det er stort behov for det, benytter seg av ledig kapasitet hos private. Det har vi også åpnet for. Det har i tillegg vært åpnet for å bruke utstrakt kvelds- og helgeåpne poliklinikker, som gjør at personell som ønsker det, kan jobbe ekstra i den offentlige helsetjenesten også. Når vi vet at det er mange som jobber i både det offentlige og det private, er det bra at de også kan bruke sin kapasitet i det offentlige. Denne regjeringen har vært opptatt av at vi ikke vanner ut den offentlige helsetjenesten, at ansvaret er tydelig plassert, og at det er de faglige vurderingene av kapasitet og behov som avgjør hvorvidt vi skal benytte oss av offentlige eller private tilbud. Det må da være en forutsetning at det som er sykehusenes behov, faktisk er pasientenes behov. Sykehusene er til for å behandle pasienter. Derav må også de faglige vurderingene gjøres knyttet til hva som er pasientenes behov. Når det i Stortinget skal vedtas at man skal bruke mer eller mindre private tjenester eller settes av enkeltsummer for å øke andelen som brukes av private helsetjenester, er det egentlig bare ideologisk drevet. Det er ikke faglig drevet. Det som er den pragmatiske løsningen, er å finne en middelvei, og den mener jeg Arbeiderparti-regjeringen har klart å finne. Målet er at vår felles helsetjeneste skal være en samlet helsetjeneste, der folk får behandling prioritert etter demokratisk vedtatte prioriteringskriterier, der det ikke er private aktørers ønske om å bidra som styrer hvorvidt de skal levere tjenestene, men det reelle behovet for å bruke private helsetjenester i helsetjenestene våre. Da vil vi sikre oss at helsetjenesten i framtiden er effektiv og rettferdig fordelt, offentlig finansiert og offentlig styrt – ikke styrt ut fra ønsket om å bidra, men etter hvilket behov det er. Da styres det også etter pasientens beste.