Datasentre er ofte en het potet som gjerne får skylden for både det ene og det andre, og det finnes sikkert tilfeller hvor datasentre ikke nødvendigvis bidrar veldig mye, som f.eks. ved utvinning av kryptovaluta. Men datasentre er også en viktig del av infrastrukturen i landet vårt. All vår kommunikasjon digitalt er stort sett avhengig av datasentre, og utviklingen av kunstig intelligens i både offentlig og privat sektor er det samme. Det gjør at vi må gjøre kloke valg i møte med reguleringen av datasentrene. Når det gjelder det å øke elavgiftssatsen for dem, så medfører det en rekke avgrensningsutfordringer. Det er heller ikke gitt at vi får den ønskede effekten. Vi har tidligere hatt redusert elavgiftssats for datasentre, og det ble endret i forbindelse med et vedtak om at sentre som utvinner kryptovaluta, ikke skulle ha denne reduserte satsen. Det skapte avgrensningsproblemer, som gjør at alle datasentre nå har alminnelig sats. Det vil også skape en særordning om man skulle redusere satsen i Norge og skille oss fra sammenlignbare land, noe som ikke nødvendigvis er heldig. Det er også vanskelig å se at det er en markedssvikt som skal rettes opp i. Samtidig er det funnet enighet om at regjeringen skal se på betydningen datasentrene har for digital sikkerhet og nasjonal beredskap. Tidligere har energi- og miljøkomiteen behandlet og vedtatt at man skal gjøre en vurdering av samfunnsnytten av datasenteretableringer. Kombinasjonen av disse to vedtakene vil styrke kunnskapsgrunnlaget og være viktig for å kunne gjøre kloke valg i videreutviklingen av noe som også er en viktig næring i Norge. Avslutningsvis vil jeg varsle at Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot det løse forslaget i saken.

Even A. Røed (A) [14:17:24] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken, og de ulike partiene vil naturlig nok redegjøre for sine synspunkt selv. Det er rettferdig å ha et skattegrunnlag som reflekterer de reelle verdiene. Derfor er det også bra at vi har en verdsettelsesmodell som oppdateres sånn at den treffer bedre. Det var aldri et mål at denne modellendringen skulle gi staten økte inntekter. Derfor justerte vi også bunnfradraget i formuesskatten i statsbudsjettet i fjor høst. I dette tilfellet endte det opp med å få større utslag enn forutsett. Effekten var at fra ett år til det andre ble det for store forskjeller på skatteseddelen for folk. Derfor har vi også gjort grep ved å øke innslagspunktet for høy verdisetting av primærbolig fra 10–14 mill. kr, noe som kommer til å bidra til å dempe utslagene og gjøre at flere med primærbolig med relativt sett ordinær verdi, vil betale mindre formuesskatt på boligen enn det som var utgangspunktet med modellendringen. Jeg mener det er riktig metode for et mest mulig rettferdig skattesystem. Verdiene vi eier, må verdsettes til det de er verdt, og så må vi justere ved å ha ordninger som bidrar til å gjøre skattleggingen mest mulig rettferdig. Akkurat det gjør vi ved å øke innslagspunktet, noe som gir direkte effekt til dem som primært har formuen sin i egen primærbolig. Det er heller ikke riktig å ha en systematisk undervurdering av de dyreste boligene, og det er i hvert fall ikke riktig at en del personer har hatt en for høy verdifastsettelse. Det er vi nødt til å rette opp i. Derfor mener jeg at Stortinget konkluderer rett i denne saken, og så vil regjeringen i revidert nasjonalbudsjett følge opp de justeringene som har blitt varslet tidligere i år.

I dag behandler vi et statsbudsjett som gir trygghet i en urolig tid. Arbeiderpartiet har, sammen med våre rød-grønne budsjettpartnere, sikret flertall for et budsjett som styrker fellesskapet, velferden, klima og natur. I høst har det vært historisk mange rundt forhandlingsbordet – fem partier med ulike interesser, ulike prioriteringer og litt forskjellige velgergrupper. Likevel klarte vi å komme fram til en historisk enighet. Forhandlingene har vært både tøffe og konstruktive, men preget av respekt for hverandres standpunkter. Det er sånn politikk skal være. Dette budsjettet har en solid helhet. Det viser at samarbeid nytter, og det viser at fem partier for første gang står samlet bak et statsbudsjett som både er ansvarlig og rettferdig. I valgkampen møtte jeg en barnehageansatt som sa: Jeg elsker jobben min, men jeg trenger flere hender rundt meg for å gi barna det tilbudet de fortjener. Det tar vi tak i nå. Med 600 mill. kr i forliket, på toppen av de 200 mill. kr som ligger i statsbudsjettet, til økt bemanning i barnehagen er vi godt i gang. God bemanning i barnehagen er viktig for at vi skal kunne gi barna våre den starten på livet de fortjener. Vi har redusert prisen i barnehagen og sikrer med det at alle som ønsker det, får muligheten til å sende barna sine dit. Nå styrker vi bemanningen, noe som gjør at alle de flinke folkene som jobber i barnehagen, får mer tid til hvert barn. På den måten sikrer vi både tilgjengelighet og kvalitet. Også kommuneøkonomien styrkes kraftig. Vi dobler veksten i de frie inntektene, til over 8 mrd. kr, og vi innlemmer over 1,3 mrd. kr i tidligere øremerkede tilskudd. Dette gir mindre detaljstyring, mindre rapportering og mer tillit til lokale folkevalgte. Det er ikke abstrakt når kommunene får rom til å bevare ungdomsklubben, sikre bemanning på sykehjemmet eller beholde bussruten, som betyr alt for pendlere rundt omkring i landet. Det er helt konkret. Kommuneøkonomi er hverdagen til folk. Det er den grunnleggende tryggheten vi har rundt oss i hverdagen. En av de sakene som engasjerer mange, er også et av de prosjektene som nå blir viktig for de rød-grønne partiene framover, og det er kollektivtransporten. Jeg er stolt av at vi tilfører fylkeskommunene 1 mrd. kr i frie inntekter som skal være med på å sikre kollektivtilbudet framover – vi vet at det er utfordringer. Vi etablerer også en nasjonal ordning som sikrer at vi reduserer prisene på periodebillettene. Det er politikk som sikrer at kollektivtilbudet er godt, men det sikrer også at vi begrenser kostnadene. Vi skal også sette ned en omstillingskommisjon som skal se på norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft. Vi kommer til å gå inn i en tid hvor aktiviteten på norsk sokkel vil falle – ikke på grunn av vedtak i denne salen, men av helt naturlige grunner. Olje og gass er en begrenset ressurs. Arbeiderpartiets politikk ligger fast. Vi mener at vi må fortsette å lete, finne og utvinne i årene framover, for å dempe den nedgangen, nettopp for å sikre trygg omstilling og sikre Europa en trygg tilgang til energi i urolige tider. Samtidig er vi aldri redde for ny kunnskap, og vi er veldig opptatt av at vi sikrer og skaper aktivitet i nye næringer, bredder ut norsk eksportindustri og sikrer arbeidsplasser framover. Omstillingskommisjonen er et bidrag til å knytte ulike interesser sammen, og det er et godt tegn når både Offshore Norge, Fellesforbundet og klimapartiene i vår samarbeidskonstellasjon applauderer initiativet. Det tyder på at dette er et arbeid som kommer til å gi resultater. Det er også viktig å slå fast at dette budsjettet bygger på trygg økonomisk styring. Oljepengebruken holdes på 2,8 pst. Det er lavere enn forventet avkastning. Samtidig øker vi ikke det samlede skatte- og avgiftsnivået. Arbeiderpartiet holder sitt skatteløfte. Norsk økonomi går godt. Sysselsettingen har økt med 162 000 jobber, åtte av ti er i privat sektor. Arbeidsledigheten er lav, investeringene går opp, og husholdningenes kjøpekraft styrkes. Dette gir oss handlingsrom, men også ansvar. Vi vet at feil politikk i gode tider er den raskeste veien til dårlige tider. Nå styrker vi fellesskapet. Vi styrker også friheten – friheten til å leve et godt liv uavhengig av lommebok og bosted. Det er derfor jeg er stolt av den enigheten vi har funnet, sammen med partiene på sentrum–venstre, for et sterkere fellesskap, et tryggere Norge og en ansvarlig kurs for framtiden.

Debatten har fram til nå vært preget av forsøk på enten å skjønnmale eller å svartmale situasjonen i samfunnet vårt, der posisjonen har hatt et ønske om å framstille både velferdstjenester og norsk økonomi best mulig, og der høyresiden har forsøkt å gjøre det motsatte. På enkelte av dem som har vært her oppe, høres det ut som om samfunnet er på vei til å glippe mellom fingrene våre. Vi må i denne perioden være varsomme og ikke å ende opp med en situasjon hvor beskrivelsen ikke stemmer med virkeligheten, og unngå at jakten på de gode poenger og oppmerksomheten om medienes søkelys blir viktigere enn å sørge for at kart og terreng faktisk henger sammen. Veksten i produktiviteten i Fastlands-Norge har falt, men den er på linje eller bedre enn veksten i sammenlignbare land. Veksten i Fastlands-Norge, også utenom offentlig sektor, er høyere enn i våre naboland. Alle typer husholdninger har fått en reell økning i inntekt etter skatt fra 2018 til 2023. Vi hadde riktignok en nedgang i realinntekten i 2022 og 2023, før husholdningene igjen fikk bedre råd gjennom 2024 og 2025. Det er også verdt å merke seg at Norge er blant landene i Europa med høyest konsum. Påstanden om at vi har en for stor offentlig sektor, er sterkt overdrevet. Andelen av sysselsatte i offentlig sektor er relativt stabil. Sammenligner vi oss med Danmark og Sverige, er andelen av arbeidsstyrken i offentlig sektor på rundt 30 pst. Det tallet har vært stabilt de siste 30 årene. Norge er blant de landene som har høyest andel av befolkningen i arbeidsstyrken. Vi ligger på tiendeplass, med 80,4 pst. Teller vi med de eldste arbeidstakerne, er andelen vi har i jobb, den fjerde høyeste i verden. Dette er bra, men vi har også mer å gå på, for samtidig som det er sant at mye går bra, må vi også bruke pengene på en enda mer fornuftig måte. Vi må sørge for at vi får mest mulig ut av hver krone. Vi vet at vi har utfordringer i skolen, noe som gjør at vi må ta grep. Vi må sørge for at flere opplever å mestre skolen – den må bli mer praktisk, flere må fullføre, og resultatene må opp. Vi vet at vi er nødt til å styrke organiseringen, styringen og finansieringen av sykehusene, at samhandlingen er for dårlig, og at for mange pasienter opplever utfordringer i møte med systemet. Vi vet at vi har nye utfordringer knyttet til kriminalitet, og at det er en negativ utvikling vi er nødt til å snu. Verden er ikke enten-eller, og verden er heller ikke sånn at det som skjer utenfor vinduene her på Stortinget, blir perfekt av ett enkelt vedtak som er gjort her inne. Det som er sikkert, er at det er ganske mye som går bra i Norge – i norsk økonomi, i helsetjenestene, i politiet, i skolen og i næringslivet. Like sikkert som at det er mye som går bra, er det at vi har mye igjen å gjøre, og at vi har mange utfordringer vi har lyst til å løse. Sånn sett mener jeg at trontalen i år var veldig god. Den peker framover – mot det vi er nødt til å løse i fellesskap.

Jeg er enig i linjen, og dette skal vi klare å finne godt ut av samtidig som vi ønsker en styrking av velferdstjenestene. Vi ønsker en styrking av folks lommebok, og kommunenes økonomi må også styrkes – også gjennom at renten kan gå ned. I den forbindelse er det viktig med ansvarlig pengebruk. Gjennom valgkampen advarte vi mot Fremskrittspartiet, som ikke har klart å prioritere, og som ville brukt veldig mye penger, noe som hadde gått ut over prisvekst og renter i Norge. Vi har vårt ansvar på vår side av streken også. Mitt spørsmål til SV er: Hvilke bidrag vil SV gi for at vi skal få en ansvarlig pengebruk også de neste fire årene, og særlig nå i starten av perioden?

Det er veldig hyggelig å høre at SV har tenkt å være en samlende drivkraft for det rød-grønne samarbeidet. De siste fire årene hadde vi Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som det parlamentariske grunnlaget, og det har vi brukt godt. Det har ikke vært til pynt. Vi har hatt en fornuftig pengebruk. Vi har hatt kontroll på prisveksten, renten er på vei nedover, og økonomien fungerer godt. Samtidig fikk vi til gode velferdsløft, som billigere SFO og billigere barnehage. Vi har styrket det psykiske helsevernet og sykehusene, og vi har økt barnetrygden. Når vi nå går inn i en ny periode, består det parlamentariske grunnlaget av flere partier, men målet må være det samme: en trygg økonomisk styring samtidig som vi løfter velferden. Derfor er det også interessant å høre hva SV mener er de viktigste politiske prioriteringene vi i fellesskap kan ha de neste fire årene.