OverStortinget

Jeg klarer ikke å dy meg når det kommer ulike påstander i stortingssalen fra flere av de andre representantene. For å begynne med Senterpartiet så synes jeg det er litt arrogant å hevde at vi i andre partier som er opptatt av en fri fordeling av foreldrepermisjonen, ikke er opptatt av likestilling. Jo, vi er klart opptatt av likestilling, men jeg er uenig i at premisset som ligger til grunn for det, er statlig styring av foreldrene og familiene. Jeg mener at likestillingspolitikk nettopp handler om å ha tillit til at familiene vet best selv, og at de som ønsker å være hjemme med barna sine, skal få lov til det uten at vi politikere skal gå inn og styre det. Tredelingspolitikken er noe politikere er veldig fan av, for det er en veldig effektiv måte å tvinge alle familier inn i den samme kvernen på. Men folk ønsker ikke den politikken. Når halvparten av mødrene tar ut ulønnet permisjon, er det en direkte konsekvens av at politikere prøver å overstyre folks hverdag, der familiene ønsker å ha mer styring, og de ønsker å bruke mer tid med egne barn. Jeg mener at vi i denne sal bør respektere det og gi dem akkurat den tilliten. Representanten fra Høyre trekker inn et annet eksempel som er litt malplassert i denne debatten, men vi kommer til å stå fast på og si klokkeklart at vi ønsker valgfrihet for familiene. Det handler òg om at folk skal få lov til å velge selv om barnet deres skal delta i pridefeiring eller andre politiske markeringer. Jeg mener ikke det er opp til skolen å pålegge barn å delta i slike politiske, aktivistiske markeringer som det. Jeg mener faktisk at vi ivaretar valgfrihetsprinsippet òg der.