OverStortinget

Jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår endringer i folkehelseloven som styrker og tydeliggjør ansvaret for det forebyggende arbeidet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Folkehelseloven har vært et viktig verktøy siden den ble innført. Nå tar vi den et steg videre. At kommunenes ansvar samles i ett kapittel, gjøre loven enklere å bruke og tydeligere i forventningene. Det betyr mer kraft i det lokale folkehelsearbeidet, der folk bor og lever livet sitt. Jeg er glad, i likhet med komitélederen, for at psykisk helse nå løftes enda tydeligere inn i loven. Å fremme god psykisk helse, motvirke ensomhet og skape trygge oppvekstmiljøer må være en del av all samfunnsplanlegging. Det er i tråd med en sterk norsk folkehelsetradisjon at vi forebygger heller enn å reparere, og at vi jobber tverrsektorielt fra barnehage til boligpolitikk. Det handler også om beredskap. Pandemien viste oss hvor viktig det er å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og risikofaktorer, ikke bare for å håndtere kriser, men for å være bedre forberedt. De foreslåtte endringene styrker det kunnskapsgrunnlaget som kommuner, fylker og stat trenger for å planlegge for både hverdagen og det ekstraordinære. Vi vet at god folkehelse ikke skapes i helsetjenesten alene, men i skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Derfor er det viktig at fylkeskommunene får en tydeligere rolle som regionale utviklingsaktører, og at staten får samme ansvar for systematisk folkehelsearbeid som resten av forvaltningen. Det handler i bunn og grunn om å gi alle, uansett bakgrunn, et godt og trygt liv.