• 26. mai 202617:33· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Jeg er så glad for at ulike byråd i Oslo og ulike flertall – alle utenom Fremskrittspartiet, riktignok – har bidratt til at vi har hatt både Oslopakker og byvekstavtaler som har gjort byen bedre – ikke perfekt, men bedre. Vi tar lærdom av det, og det utvikles fortløpende, fra både Arbeiderparti-ledede byråd og Høyre-ledede byråd. Det er jeg veldig, veldig glad for. Kan vi alle sammen droppe kulturkrigen to sekunder og bare forholde oss til hverandre på en rasjonell og konstruktiv måte? Jeg tenker dette handler om å ha respekt for by og land. Folk lever ulikt i by og land. Dette er respekt for storbyområdene og den manglende plassen. Det er også respekt for enkeltmennesker som har ulike forutsetninger, ulike geografiske og sosiale forhold. Vi skal respektere at de skal komme fram til både jobb, barnehage og andre steder. Det sies her at penger bindes opp for å begrense bilen. Man kan liksom vri og vende på det og kalle det mange ulike ting, men representanten Indgaard var inne på det: Det er fortsatt veldig populært. Det er stadig flere som sier: Kan dere hjelpe oss med å begrense bilbruken? Vi vil ha en mer attraktiv byutviklingstrend også der vi er fra. Representanten Henriksen sa at begrunnelsen for nullvekstmålet har endret seg. Ja, og godt er det. Jeg er glad for at vi lever i en tid og i et politisk klima hvor vi kan endre oss med kunnskapen og grunnlaget vi har. En gang i tiden bygde vi barnehageplasser fordi man trengte oppbevaring av barn. Nå trenger vi barnehageplasser for å utvikle sosiale koder og språkopplæring. Det er litt ulike årsaker fra en tid til en annen, når vi lærer bedre og mer om hvilke tiltak som fungerer, og hvordan. Før handlet det kun om utslipp, nå handler det også om plassmangel. Dette er det viktigste, og jeg håper at folk kan lytte til det: Selv om bilparken er elektrifisert, er plassmangelen fortsatt reell. Som representanten Ruth Mariann Hop fra Rogaland påpekte: Når folkemengden vokser, kan ikke alle menneskene sette seg i en bil. Det er ikke plass til det. Det skulle man tro var ganske enkelt å forstå, og jeg skulle ønske at vi kunne legge bort den type kulturkrig. Helt til slutt: Jeg er veldig glad for at det er et stort flertall for å videreutvikle byvekstavtalene, og jeg noterer meg ganske konstruktive innspill fra representanten Jørgen Kristiansen. Vi er ikke her fordi vi mener byvekstavtalene er perfekte. Vi mener prinsippet er riktig, om både nullvekstmål og at vi skal ha byvekstavtaler, og jeg håper flere regioner kan få det i framtiden, men det er helt riktig at vi også skal jobbe for å gjøre dem bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202616:26· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

  Kamzy Gunaratnam (A) [16:26:14] (ordfører for saken): Vi behandler her i dag et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet. Jeg vil vise til svarbrevet til statsråden, og jeg g år ut fra at de ulike partiene redegjør for sine standpunkter. På vegne av Arbeiderpartiet: Byvekstavtalene er ikke bare et samferdselsgrep. De er noe av det viktigste vi har for å få byene våre til å fungere. De handler om noe helt grunnleggende: at folk kan komme seg fram, at næringslivet ikke skal stå fast i kø, at vi skal bygge byer med renere luft, mindre støy og bedre plass – ikke mer kø, kork og kaos. Det er nettopp derfor Arbeiderpartiet står fast ved byvekstavtalene og nullvekstmålet. La oss være ærlige: Hvis veksten i persontransporten i de største byene tas med privatbil, får vi ikke mer frihet. Vi får mer kø, mer forurensning, mer areal brukt på asfalt og dyrere regninger for å bygge oss ut av problemer vi kunne løst smartere. Nullvekstmålet handler ikke om å hindre folk i å kjøre bil. Det handler om at flere skal ha reelle alternativer – gode busser, tog som går, trikker og T-baner som fungerer, trygge sykkelveier og byer der det er mulig å gå. Når flere kan velge noe annet enn bilen, blir det også bedre framkommelighet for dem som faktisk må bruke bilen, som håndverkeren, varetransporten, ambulansen, familien som ikke har andre alternativer. Det er det som er poenget. Byvekstavtalene er statens viktigste verktøy for å få til dette. De samler stat, fylker og kommuner om en retning: smartere arealbruk, bedre transport og mer helhetlig byutvikling. Det er ikke tilfeldig at stadig flere byer ønsker å bli en del av ordningen. Det forteller oss noe ganske enkelt, nemlig at det er en modell som virker. Noen later som om dette handler om å velge mellom by og bil, mellom klima og folk. Det er en falsk motsetning. Arbeiderpartiet mener samferdselspolitikk skal handle om folks hverdag, om å komme seg på jobb, levere i barnehagen, rekke toget, få varer fram og få byene til å fungere. Derfor står vi fast ved nullvekstmålet. Det er ikke fordi vi skal gjøre livet vanskeligere for folk, men fordi alternativet er mer kø, mer kaos og dårligere framkommelighet for alle. Arbeiderpartiet vil ha en samferdselspolitikk som er rettferdig og framtidsrettet og som faktisk virker. Derfor sier vi nei til å avvikle byvekstavtalene, og derfor sier vi nei til å skrote nullvekstmålet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202610:02· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  FOT-ruteordningen er en suksess. Den viser hva fellesskapet kan få til når staten bruker muskler for å sikre folk i hele landet et stabilt og pålitelig flytilbud, også der markedet ikke leverer. For lokalsamfunn og næringsliv i distriktene handler dette ikke bare om transport. Det handler om beredskap, arbeidsplasser, helsetilbud og muligheten til å være koblet til resten av landet. Derfor har denne regjeringen satset tungt på FOT-rutene. Sammen med Senterpartiet og SV har vi økt det offentlige kjøpet fra 962 mill. kr til 2,5 mrd. kr. Vi har også halvert maksimaltakstene på alle FOT-rutene. Det var ikke tilfeldig. Det var et politisk valg, for vi vet at et godt flytilbud i distriktene ikke kommer av seg selv. Regjeringen har opprettholdt rutetilbud på alle strekningene. Ingen steder står uten tilbud. Et ansvarlig offentlig kjøp må også kunne justeres etter behov, kostnader og etterspørsel. Det er det Høyre og Fremskrittspartiet nå i praksis sier nei til. De vil opprettholde nivået på det offentlige kjøpet også der behovet må justeres, uten å forklare hvordan regningen skal håndteres. Høyres og Fremskrittspartiets posisjon i denne saken er så vanskelig for meg å forstå. På pressekonferansen sa representanten Eriksen Søreide rett ut at Høyre ikke går inn for nye subsidier. Samtidig sier de at tilbudet skal opprettholdes. Hvordan henger dette på greip? Jeg vil også si at jeg har stor respekt for at de rødgrønne partiene er opptatt av dette. Kanskje er det nettopp derfor vi, år etter år, har vært del av et flertall som faktisk har prioritert denne ordningen i budsjettforhandlingene – et flertall som har sett helheten, med inntekter, utgifter og ansvarlig finansiering. Det jeg derimot har vanskeligere for å forstå, er partier som gjennom egne regjeringsår ikke prioriterte denne satsingen, men som nå opptrer som om de alene står opp for distriktene. Det er lett å være opptatt av distriktene på en pressekonferanse. Det vanskeligste er å prioritere det i et statsbudsjett. Denne regjeringen har gjort det. Avslutningsvis: Veldig ofte gjentas det av representanter, både i denne sal og utenfor, at makta ligger i Stortinget, makta ligger i Stortinget. Jeg er helt enig: Makta ligger i Stortinget, og godt er det. Men det gjør også ansvaret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

  Hvert år dør nesten 300 mennesker i deler av Oslo by som en direkte konsekvens av forurensingen fra trafikken i byen vår, så dette handler om vanlige folk. Dette er ikke en kamp mot bilen. Vi sier jo i denne saken at bilen nettopp er en del av løsningen mange steder i Norge, til og med i storbyområdene. Dette er enkel matte. Det er mangel på plass i storbyområdene våre. Da er det mindre plass til å bevege seg med bil. Vi vil tilrettelegge på andre og smartere måter. Kollektivfeltene er der for å premiere dem som reiser nettopp kollektivt. I storbyene er kollektivdekningen god, men hvorfor er det trafikk inn til storbyene? Jo, det er fordi kollektivdekningen ikke er like god i områdene rundt storbyene. Da må vi snakke om det. Vi må snakke om hvordan vi løser opp i det. Det er ikke en kamp mot bilen, men en kamp for at vanlige folk ikke dør av dårlig luft og av dårlig tilgang til et godt liv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202612:51· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

  Jeg vet at Fremskrittspartiet liker å tolke Arbeiderpartiet ganske kreativt til tider, men når man er inne på noe så langt inni granskauen som at vi vil avlyse nullvekstmålet, kan man kanskje ta norsk språkopplæring på nytt. Jeg tok ikke ordet for å «rante» mot Fremskrittspartiet. Jeg tok ordet for å skryte av det vi får til i Oslo og Akershus. De erfaringene som Ruter har nå etter noen år med samkjøring, er ganske imponerende. Dette er viktig. Denne debatten må handle om fakta og måloppnåelse, ikke bare om ideologi. Ruters pilot viser nemlig noe veldig interessant. Siden oppstarten er det registrert over 5 000 passasjerturer, og estimatet er at over 1 600 bilturer er fjernet fra veiene. Vi har plassmangel i storbyområdene, så dette er et gode. Kanskje aller mest interessant: I starten var det mange kollektivpassasjerer som testet ordningen, men over tid kommer stadig flere fra det vi faktisk ønsker å redusere, nemlig alenekjøring i bil. Forrige uke svarte 41 pst. av brukerne at de ellers ville kjørt alene i bil. På Ås var andelen over 75 pst. Det viser noe viktig: Dersom samkjøring organiseres riktig, kan det bidra til mindre biltrafikk, ikke mer. Men det skjer ikke av seg selv. Det skjer når løsningen utvikles i samspill med kollektivtrafikken og brukes der kollektivdekningen er svak eller reisen er vanskelig å løse på andre måter. Mange av brukerne i piloten oppgir faktisk at reisen i snitt ville tatt 45 minutter lenger med buss eller tog. Da forstår man også hvorfor denne typen løsninger kan være et viktig supplement til kollektivtransporten. Dette understreker også hvorfor Fremskrittspartiets forslag om å gjøre kollektivfelt om til sambruksfelt er feil vei å gå. God framkommelighet for kollektivtrafikken er avgjørende dersom folk faktisk skal velge buss og annen kollektivtransport framfor bil. Vi ser allerede i dag at økt biltrafikk etter pandemien har gitt dårligere framkommelighet for kollektivtrafikken flere steder. Dette håper jeg Fremskrittspartiet lytter til. Da er ikke løsningen å fylle kollektivfeltene med enda flere privatbiler. Da risikerer vi å svekke kollektivtransporten akkurat når vi trenger den aller mest. Det er nettopp derfor flertallet foreslår en pragmatisk tilnærming: mer kunnskap, tydeligere regelverk, lokale vurderinger og samkjøring som supplement, ikke erstatning. Avslutningsvis håper jeg Senterpartiet har lyst til å ombestemme seg i løpet av debatten, for dette er et gode som også Senterpartiet lokalt ønsker seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202612:27· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet (Innst. 243 S (2025–2026), jf. Dokument 8:169 S (2025–2026))

  Først vil jeg starte med å rose Venstre for å ha fremmet dette forslaget, som jeg også vet et samlet bystyre i Bergen har engasjert seg i, alle utenom ett parti, riktignok. Samkjøring handler i bunn og grunn om ett spørsmål: Hvordan bruker vi transportsystemet smartere? Hver morgen står folk i kø inn mot de store byene våre, samtidig som svært mange biler bare har én person i bilen. Da er det naturlig å diskutere hvordan vi kan utnytte eksisterende kapasitet mye bedre. Arbeiderpartiet er samtidig veldig tydelige på én ting: Samkjøring skal være et supplement til kollektivtransporten – ikke en erstatning for den. Kollektivtransport, sykling og gange skal fortsatt være ryggraden i transportsystemet vårt, særlig i storbyene våre. Nullvekstmålet ligger fast. Veksten i persontransport i de største byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange, ikke med privatbil. Derfor er jeg glad for at flertallet i denne saken legger opp til en balansert tilnærming. Vi sier ja til å se nærmere på hvordan samkjøring og bildeling kan brukes smartere. Vi sier ja til å vurdere regelverket, styrke kunnskapsgrunnlaget og se på hvordan slike løsninger kan fungere også i områder med begrenset kollektivdekning. For dette er viktig: Norge er forskjellig. I noen deler av landet går T-banen hvert femte minutt. Andre steder finnes det knapt et kollektivtilbud. Da kan samkjøring være et nyttig supplement for folk i hverdagen. Samtidig må dette gjøres på en ansvarlig måte. Vi må ha tydelige skiller mellom ikke-kommersiell samkjøring og kommersiell persontransport. Vi må ivareta drosjenæringen, sikkerheten og like konkurransevilkår. Og vi må unngå løsninger som svekker kollektivtransportens konkurransekraft i byene. Jeg vil si noe om Fremskrittspartiets forslag om å gjøre kollektivfelt om til sambruksfelt. Det høres kanskje enkelt ut, men kollektivfeltene eksisterer for å få flest mulig mennesker raskest mulig fram. Dersom man fyller kollektivfeltene med flere privatbiler, risikerer man å svekke framkommeligheten for bussene og gjøre kollektivtransporten mindre attraktiv. Da får vi mer kø, mer kork og mer kaos. Det er ikke veien til nullvekstmålet, men det er kanskje formålet til de som ikke hegner om nullvekstmålet. God transportpolitikk handler ikke om å være for eller mot bilen. Det handler om å bygge et transportsystem som fungerer for folk i hverdagen – i by og bygd. Samkjøring kan være en del av løsningen, men det må utvikles i samspill med kollektivtransporten, ikke på bekostning av den. Arbeiderpartiet står med et stort flertall i denne saken og ser fram til å følge utviklingen, piloter og initiativer – til fordel for både by og land.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202610:43· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

  Hvis bompengeavtaler skal endres hver gang det blir politisk ubehagelig i etterkant, undergraver vi hele modellen for hvordan vi finansierer infrastruktur her i landet. Dette er ikke tilfeldige avgifter, som noen skal ha dem til å være. Det er forpliktende avtaler, forhandlet lokalt og vedtatt nasjonalt, som ligger til grunn for investeringer og lån som skal betales tilbake. Hele regnestykket bygger på forutsigbarhet. Hvis flertallet i denne salen mener vi skal endre vilkårene i etterkant fordi de oppleves krevende, høres det nesten litt ut som selve bompengesystemet som institusjon ikke lenger har tillit. Konsekvensene er ganske klare: Det blir dyrere å bygge, det blir vanskeligere å gjennomføre, og det blir mindre rettferdig. Regningen forsvinner ikke, den skyves bare fram i tid. Å forlenge nedbetalingstiden betyr at folk betaler lenger, ofte med renter. Å styre betyr å ta ansvar. Selv om man ikke sitter i posisjon, er man en av 169 representanter som er blant de mektigste i hele landet. Vi skal sitte her og bestemme forutsigbarhet og ta styring – opposisjon og posisjon. I fjor hadde ikke Fremskrittspartiet engang inndekning i bompengeforslagene sine i sitt alternative budsjett. Da vi spurte i salen, var svaret: Vi har prioritert andre saker. Det hang ikke på greip. Man kan ikke bruke de samme pengene om igjen. Jeg besto så vidt matte, men selv jeg skjønner at det der ikke høres riktig ut. Alt dette har ett navn, og det er populisme. Endringer må tas når nye avtaler inngås, ikke når regningen allerede er sendt. Hvis ikke ender vi opp med et system der det lønner seg å rope høyest etterpå. Det er en dårlig måte å bygge infrastruktur og ikke minst tillit på. Det snakkes om vanlige folk. Investering uten inndekning er dårlig gjort mot vanlige folk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:45· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026))

  Dette er en sak hvor det er viktig å rydde litt opp i hva som faktisk er problemet, og hva som ikke er det. Fremskrittspartiet hevder at klimakrav i transportsektoren svekker beredskapen. Når vi lytter til dem som faktisk driver med transport i Norge, får vi et helt annet bilde. NHO Transport sier rett ut i sitt høringssvar at de ikke kjenner seg igjen i framstillingen. Erfaringene fra hele landet – fra nord til sør – er at elbusser fungerer, også under krevende vinterforhold. Utfordringene vi så i Oslo i 2024 var oppstartsproblemer, ikke et bevis på at teknologien ikke fungerer. Det er riktig at kostnadene i kollektivtransporten har økt. Det skyldes ikke først og fremst nullutslippskrav. Blant andre peker NHO Transport på helt andre drivere: renter, inflasjon, svak kronekurs og generelle prisøkninger. Samtidig: Elbusser har høyere investeringer, men lavere driftskostnader over tid. Dette er altså mer komplekst enn det enkelte partier i denne salen tror. Arbeiderpartiet tar beredskap på alvor. Spekter sier ganske tydelig i sitt høringssvar at løsningen ikke er å stoppe utviklingen, men å gjøre den mer robust. Det betyr bedre planlegging, tydeligere krav og mer kunnskap om risiko – ikke å skru klokka tilbake. Hva gjelder forslaget om å forby kinesiske busser, er også signalene klare. Det kan gi høyere kostnader og dårligere tilbud uten å gi reelle beredskapsgevinster. I tillegg er det rett og slett ikke så enkelt å definere hva som er en kinesisk buss. Mange europeiske busser inneholder de samme komponentene. Dette er ikke politikk; det er forenkling. Ruter har testet sikkerheten i elbusser gjennom konkrete tester og peker på noe viktig: Utfordringene må håndteres med sikkerhetskrav og kontroll, ikke med forbud. Det er i tråd med det regjeringen allerede gjør. Vi kartlegger risiko og vurderer tiltak. Så til det aller viktigste: forutsigbarhet. ZERO peker på at næringslivet er midt i en stor omstilling. Da trengs stabile rammevilkår. Å trekke tilbake klimakrav nå vil ikke styrke beredskapen. Det vil skape usikkerhet, stoppe investeringer og svekke omstillingen. La oss være ærlige: Transportsektoren er en av de største utslippskildene vi har. Den eneste troverdige måten å kutte utslipp på her, er gjennom elektrifisering. Da kan vi ikke samtidig vedta politikk som bremser utviklingen. Vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge der vi må. Det gjelder også her. Vi skal styrke beredskapen, forbedre anskaffelsene og fortsette omstillingen – ikke reversere den.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:45· Innlegg

  Interpellasjon fra representanten Kamzy Gunaratnam til utenriksministeren: «For litt over ett år siden ble det avholdt valg på Sri Lanka. Valget ble møtt med forsiktig optimisme internasjonalt, særlig knyttet til den nye regjeringens antikorrupsjonslinje og signaler om politisk kursendring etter år med borgerkrig, økonomisk kollaps og svekket tillit. Samtidig er det grunn til å spørre om varslede endringer omsettes i handling. Det rapporteres fortsatt om riving av hinduistiske templer, etablerin

  Jeg ble litt usikker på hva jeg skulle si når jeg får ordet for tredje gang, men jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt av hovedpoengene mine fra hovedinnlegget. Krigen tok slutt for 15 år siden. Siden har man avdekket levninger i Chemmani, altså et område i Jaffna, hvor veldig mange mennesker forsvant hyppig under krigen, og hvor ingen fikk svar når det skjedde. I forrige måned kom FNs høykommissær for menneskerettigheter, som hadde møtt familiene til de savnede, og sa hvor mange ubesvarte spørsmål som fortsatt gjensto, og hvor mange som var bekymret for sin framtid. I 2019 skjedde det et terrorangrep målrettet mot kirker som man mistenkeliggjorde tamilene på Sri Lanka for, men som man nå har arrestert en etterretningssjef – tidligere etterretningssjef, riktig nok – fra den srilankiske regjeringen for. Daglig forsvinner elementer fra områder som skal vise historien til de områdene, noe som sletter historie og arv og gjør at veldig mange ikke lenger kan peke og si: Her er jeg fra, her er mine forfedre fra. Man sletter en historie. Jeg er veldig glad for at man i hvert fall fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet i denne sal er enige om at valget i fjor skapte håp. Det gjorde det, men poenget med interpellasjonen i dag er at samtlige i sivilsamfunnet melder tilbake at det håpet ikke er blitt materialisert. Det er det jeg ønsker å formidle fra talerstolen i dag – at vi følger med, vi ønsker å følge dette opp, og vi håper at det håpet blir materialisert i handling, og at den forsoningen faktisk skjer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:37· Innlegg

  Interpellasjon fra representanten Kamzy Gunaratnam til utenriksministeren: «For litt over ett år siden ble det avholdt valg på Sri Lanka. Valget ble møtt med forsiktig optimisme internasjonalt, særlig knyttet til den nye regjeringens antikorrupsjonslinje og signaler om politisk kursendring etter år med borgerkrig, økonomisk kollaps og svekket tillit. Samtidig er det grunn til å spørre om varslede endringer omsettes i handling. Det rapporteres fortsatt om riving av hinduistiske templer, etablerin

  Tusen takk til statsråden for svaret. Vi har en veldig stor norsk-tamilsk gruppe i Norge – en ganske hardtarbeidende gruppe, om jeg kan legge til det – og de følger med på debatten i dag. Som statsråd i Norge kan ikke utenriksministeren i Norge fortelle den srilankiske regjeringen hva den skal gjøre, men etterlysningen blant sivilsamfunnet er å vise at norske myndigheter følger med på uretten som skjer på Sri Lanka. Hva ønsker statsråden å kommunisere til alle dem som følger med på debatten her i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:27· Innlegg

  Interpellasjon fra representanten Kamzy Gunaratnam til utenriksministeren: «For litt over ett år siden ble det avholdt valg på Sri Lanka. Valget ble møtt med forsiktig optimisme internasjonalt, særlig knyttet til den nye regjeringens antikorrupsjonslinje og signaler om politisk kursendring etter år med borgerkrig, økonomisk kollaps og svekket tillit. Samtidig er det grunn til å spørre om varslede endringer omsettes i handling. Det rapporteres fortsatt om riving av hinduistiske templer, etablerin

  Jeg ble født på et krigsherjet Sri Lanka i 1988. Min mor gjemte seg høygravid i templer og på skoler hver gang flyalarmen gikk, med meg i magen. Jeg ble født, min lillebror ble født, og livet førte oss til trygge Norge – først til Hammerfest, senere til Oslo. Borgerkrigen tok slutt i mai 2009, men når en krig avsluttes, betyr det ikke nødvendigvis at konflikten gjør det samme. I sluttfasen fantes det ingen trygge steder. Sivile søkte tilflukt i områder som formelt ble omtalt som «trygge soner», men hvor granater fortsatt traff. Sykehus, skoler og religiøse bygg ble ikke lenger opplevd som beskyttelse, men som risikosoner. Tamiler og muslimer opplevde en brutalitet som Stortinget, over flere år og på tvers av partier, har vært enige om må undersøkes av uavhengige aktører – fordi sannheten må fram. Det er et ønske fremmet av mange land, men aldri fullt ut tillatt av Sri Lankas myndigheter. Fortiden preger fortsatt nåtiden – helt konkret. Under anleggsarbeid i Chemmani-området i Jaffna ble menneskelige levninger avdekket. Det var ikke bare enkeltfunn, men massegraver med levninger etter voksne, unge, barn, ja til og med spedbarn. Mennesker som en gang hadde navn, familier og liv, var redusert til anonyme rester under jorden. Chemmani er ikke et tilfeldig sted. Området har i flere tiår vært knyttet til saker om tvungne forsvinninger: foreldre som aldri fikk begrave sine barn, barn som vokste opp uten å vite hva som skjedde med deres foreldre. Dette er uavklarte skjebner, dette er familier som fortsatt venter på svar. FNs høykommissær for menneskerettigheter har møtt familier til savnede, foreldre, ektefeller, barn – mennesker som fortsatt stiller de samme spørsmålene: Hva skjedde? Hvor ble de av? Hvorfor fikk vi aldri vite? Kriger avsluttes ikke bare når våpnene stilner. De avsluttes først når samfunn lykkes med rettferdighet og ansvarliggjøring. Disse utfordringene handler ikke bare om fortiden. Terrorangrepene i påsken 2019 er ett eksempel. Kirker og en rekke andre bygninger ble bombet – mennesker i bønn, mennesker på jobb, mennesker midt i hverdagen. Liv ble revet bort på sekunder, familier ødelagt, et helt land traumatisert. Årene etter har vært preget av alvorlige spørsmål om etterretning, ansvar og politisk håndtering. Så sent som i går ble landets tidligere etterretningssjef arrestert i forbindelse med etterforskningen – for potensiell medvirkning. Dette understreker at rettssikkerhet og institusjonell tillit fortsatt er høyst levende spørsmål i Sri Lanka. Grunnleggende rettigheter utfordres fortsatt. Homofili er fremdeles kriminalisert under lovgivning fra kolonitiden. For mange betyr ikke dette bare lover på papiret, det betyr frykt for å bli avslørt, frykt for å bli arrestert, frykt for å bli utstøtt. Abortlovgivningen er blant den mest restriktive i regionen. Tilgang til prevensjon er ujevn. Dette påvirker kvinners helse, kvinners autonomi og. kvinners livsvalg. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert riving av hinduistiske templer i nord og øst. Dette handler ikke bare om bygninger, det handler om steder hvor mennesker har bedt, sørget og feiret i generasjoner – om historie, identitet, kultur og arv som slettes, rett foran øynene på oss. Sri Lanka er et land med store muligheter, men varig stabilitet kan ikke bygges dersom store deler av befolkningen opplever at rettferdighet, rettigheter og rettssikkerhet forblir uavklart. Norge er et lite land, men med lang tradisjon for internasjonalt engasjement – fordi vi vet at demokrati og menneskerettigheter ikke er geografisk begrenset. Derfor er det legitimt å stille spørsmålene: Hvilke reformløfter ble gitt av den srilankiske regjeringen etter valget? Hvordan vurderer vi utviklingen i menneskerettighetssituasjonen, sett i lys av de løftene som ble gitt? Hvilke virkemidler kan Norge bidra med for å støtte rettsstat, stabilitet og forsoning? Dette handler ikke om å peke finger. Det handler om å være konsekvent i forsvaret av universelle rettigheter, uavhengig av om du bor i Oslo, Jaffna eller Hammerfest.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202615:12· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

  Jeg skal prøve å ikke holde dette gående. Det er en teknikk eller strategi som Fremskrittspartiet bruker, som jeg synes er litt farlig, og det er å ta opp at noe er blitt sagt eller gjort som ikke er blitt sagt eller gjort. Ingen av forslagene handler om påbud. Ingen av forslagene handler om forbud. Så man må slutte å si det. Representanten Bård Hoksrud sa at jeg snakket om at dette ikke var en regulering. Det er nettopp det det er. Det er en regulering. Det viktigste med den reguleringen er at vi gir kommunene flere verktøy, og så får kommunene bestemme selv. Det mener vi er riktig, både i henhold til utfordringsbildet, og også av hensyn til by og land. Til slutt, til representanten Frank Sve: Hovedsaken i Avisa Oslo i dag er alle sparkesyklene som ligger i hauger og står i veien for at folk skal komme seg fram. Det er hovedsaken. Så fordommene om at snøen kommer og sparkesyklene er borte, stemmer ikke. Det er en faktisk utfordring som leverandørene ikke tar ansvar for. Det må vi ta ansvar for. Da må vi regulere etter behov. Da må vi komme med tiltak som hjelper våre kommuner, så de kan sørge for at det er trygt. Jeg mener igjen at vi har gjort et veldig godt og grundig arbeid her som kommer til å få flertall på tirsdag. Vi har lyttet til Venstre i Oslo. Vi har lyttet til Høyre i Bergen. Vi har lyttet til KrF i Kristiansand. Vi har lyttet til samtlige partier, og den unisone tilbakemeldingen er: Vi trenger flere virkemidler. Og så kan vi alltids ta en tur sammen til legevakta og høre hva de tenker om hva som skjer når vi ikke gjør de nødvendige reguleringene. Takk for debatten, og jeg lover å ikke tegne meg igjen, uansett hva andre skulle gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202614:54· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

  Noen ganger lurer jeg på om representanten Hoksrud tror at jo høyere volum i denne salen, desto mer gjennomslag. Det tror ikke jeg. Her har representanter fra Fremskrittspartiet og Høyre holdt veldig engasjerte innlegg om trafikkulykker, men de er ikke med på å regulere dette, slik at vi kan unngå de trafikkulykkene. Det synes jeg er litt interessant. Og så synes jeg også det er veldig interessant at representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet er veldig fornøyd med statsrådens svar, veldig fornøyd med at statsråden svarer ut, og veldig fornøyd med at statsråden er perfekt. Hvis det er linjen, ser jeg fram til et veldig godt samarbeid resten av denne stortingsperioden. For vi lytter også til statsråden, men andre folk vi lytter til, er byrådet i Oslo, Kristelig Folkeparti i Kristiansand, Høyre i Bergen – dem har vi lyttet til. Og så har vi kommet sammen, snakket sammen, formulert dette ut ifra lokale behov. Kanskje en av dem som gjorde mest inntrykk på meg, er legevakten i Oslo – hvordan de ser at liberaliseringen har ført til flere ulykker, men ikke mer regulering. Så vi har snakket sammen. De aller fleste partier har snakket sammen og funnet løsninger sammen, og slik har vi jobbet det fram. Jeg skulle ønske, eller jeg skal ikke si dette i fortid: I voteringen på tirsdag håper jeg alle har lyst til å tenke litt på dette. For de aller fleste utenom aldersgrensen handler ikke noe av dette om pålegg. Dette handler om å styrke den lokale kommunale verktøykassen. Det er ingen som får pålegg her, alle får muligheter og verktøy til å vurdere hva som er riktig i egen by.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202614:20· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å tillate kommunene å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau (Innst. 73 S (2025–2026), jf. Dokument 8:20 S (2025–2026))

  20:25] (ordfører for saken): Vi behandler her i dag representantforslag om å gi kommunene bedre muligheter til å regulere bruk av elektriske sparkesykler på fortau. Bakgrunnen er velkjent. Elektriske sparkesykler har på kort tid blitt en del av hverdagen i mange byer, men de har også skapt betydelige utfordringer, særlig for fotgjengere. Komiteen er samstemt om at ulykkesutviklingen er bekymringsfull, og at det er behov for tiltak som styrker trafikksikkerheten. Samtidig er det bred enighet om at dette må skje innenfor et tydelig og nasjonalt regelverk som også gir kommunene reelle og praktiske virkemidler. På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke hele komiteen for et godt samarbeid der vi har spilt hverandre gode. Fra vår side har vi initiert individuelle møter med hvert eneste parti, også de som ikke er representert i komiteen, herunder forslagsstiller. Vi har tolket hverandre i beste mening og har prøvd å finne de beste løsningene for å styrke den kommunale verktøykassen. Samferdselsministeren har vært framoverlent og har satt i gang en rekke arbeid som bygger opp under dette, bl.a. gjennom skilting som gjør det mulig for kommunene å forby kjøring på fortau på bestemte strekninger og i soner, og arbeid knyttet til aldersgrense. For Arbeiderpartiet er utgangspunktet klart: Fotgjengernes trygghet skal alltid komme først i byrommet. Vi mener kommunene må ha tydelige, forståelige og håndhevbare virkemidler for å håndtere lokale utfordringer knyttet til elsparkesykler. Det gjelder særlig områder med mange gående, der konfliktnivået er høyt og konsekvensene av ulykker kan være alvorlige. Derfor står Arbeiderpartiet – sammen med Senterpartiet, Rødt og MDG – bak forslag om å gi kommunene tydelig hjemmel til å innføre skiltede forbud mot kjøring med elsparkesykkel på fortau. Vi mener lokal skilting er avgjørende for at reglene skal bli forstått, etterlevd og håndhevet. Samtidig er dette ikke en enkeltsak, men en del av en større trafikksikkerhetsutfordring. Vi støtter derfor arbeidet med økt kontroll, bedre opplæring av brukere, vurdering av høyere aldersgrense og oppfølging av evalueringen av utleieloven, inkludert spørsmål om gategrunnleie. Dette handler ikke om å være mot nye mobilitetsformer, men om å ta ansvar for hvordan de skal brukes. Byrommet skal være trygt for alle, også for dem som ikke har valgt hjul. Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202516:48· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Til representanten Erlend Svardal Bøe: Jeg vet at Østre Malangen er en del av KVU Nord-Norge, og det kommer vi tilbake til i NTP. Det tror jeg også de fleste partier gjør, og jeg er glad for at vi kan ta den diskusjonen da. Jeg vil også bare minne om at investeringstakten i Nord-Norge var mindre ambisiøs under Høyre, så jeg synes at man skal «put your money where your mouth is» før man kommer med lovnader fra talerstolen. Jeg er selv fra Hammerfest. Vi kom til Hammerfest da vi kom til Norge. Nord-Norge har en spesiell plass i mitt hjerte, så denne diskusjonen kan vi fortsette. Helt til slutt: Før jeg kom inn i samferdselspolitikken, var noe jeg hørte fra alle, på ulike nivåer, at vi lover altfor mange luftslott. Det står lange ønskelister på NTP – uten at vi klarer å levere på det. Jeg synes det burde være en ambisjon for hele Stortinget, for alle representanter, å prøve å være realistiske og prioritere. Det å ta vare på betyr ikke at vi ikke skal bygge nytt, men vi må prioritere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202516:32· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Og her trodde jeg at transportdebatten varte i maks to timer! Det som er viktig for Arbeiderpartiet, og som burde være viktig for folk flest i denne sal, er å vri det tradisjonelle tankesettet fra investeringer i store gigantprosjekter i retning av å bruke mer av pengene til drift og vedlikehold av vei og bane. Det betyr at vi må lytte til ny kunnskap når vi får det. Når vi får kunnskap om at prisestimatet på Stad-tunnelen er doblet i løpet av en stortingsperiode, må vi lytte til det. Når vi får kunnskap om at vi har fått større, bedre og mer moderne skip langs Stad, må vi lytte til det. De skipene ivaretar sikkerheten på en bedre måte, og det lytter vi til. Vi må bli flinkere til å prioritere vedlikehold framfor nye prosjekter. Våtere og villere vær gjør at vi må løfte opp ras-, skred- og flomsikring og få sikringstiltak som gjør at vei og bane er bedre tilpasset nye klimaforhold. Dette prioriterer Arbeiderpartiet. Jeg har skjønt at Fremskrittspartiets representanter fra hvert fylke har vært her oppe og løftet opp hvert sitt prosjekt som er viktig for dem. Det er akkurat dette som er problemet. Ordet «prioritere» finnes ikke i vokabularet til Fremskrittspartiets representanter. Det er sånne ting som gjør at det for prosjekter i NTP skapes flertall for å prioritere store tilleggsprosjekter uten en plan for økonomisk inndekning. Da blir NTP en bunke med ønskeprosjekter stablet oppå hverandre. NTP blir ikke lenger et statlig planverk, men en ønskeliste til jul. Jeg tror ikke på julenissen. Jeg skal ikke «shame» hvis det er folk her i salen som tror på julenissen, men jeg tror det er et mye bedre alternativ heller å ta et mye større ansvar og faktisk prioritere. Om noen få år skal NTP nok en gang rulleres. Hvis vi sier ja til noe, må vi si nei til noe annet. La oss få høre fra Fremskrittspartiets representanter hva man sier nei til. Det er å prioritere. Det er å gjøre jobben vi er blitt valgt til å gjøre. Så vil jeg bare si en ting helt til slutt: To voksne menn – representanten Helleland og representanten Sve – står her og sier at Arbeiderpartiet ikke gjør noen ting for beredskap. Jeg vet at vi liker å karikere, bruke store ord og overdrive, og jeg er med på det, altså, men man må ha litt edruelig valg av ord når man snakker om viktige temaer. Vår regjering har både levert totalberedskapsmeldingen og sikrer internasjonalt samarbeid for å gjøre nettopp dette arbeidet, som vi gjør hele året. God jul! Jeg har enda et innlegg, så hvis noen prøver å egge til enda mer debatt nå, får jeg komme tilbake!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202513:23· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Først vil jeg kommentere det forrige spørsmålet, som gikk på rassikring. Arna–Stanghelle er også et kjempeviktig rassikringsprosjekt. Overføringene til fylkene er kjempeviktig for drift og vedlikehold. Alt dette bidrar til å trygge veiene til bl.a. barna vi snakker om her i dag. Så til rikstunnelen: Jeg er kjempeglad for at representanten snakker om den. Det kan være at en enstemmig samferdselskomité kan prioritere den i neste NTP, men det er nå engang slik at det var Arbeiderpartiets NTP som for første gang prioriterte rikstunnelen, Oslotunnelen – hva enn representanten ønsker å kalle den. Jeg ville vært litt forsiktig med å angripe Arbeiderpartiet, all den tid Høyre og de borgerlige aldri har prioritert den i sin NTP.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202513:22· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Når debatten er ferdig, kan vi sette oss ned og lese gjennom budsjettet sammen. Rassikring er en integrert del av våre satsinger, men også vårt budsjett. Jeg mener drift og vedlikehold er minst like viktig for å sørge for at barna våre kommer trygt fram. Rassikring satses på. Det er viktig for at barna våre kommer trygt fram, og jeg er sikker på at dette er noe vi sammen kan løfte videre i komitearbeidet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202513:20· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Nei, vi skal ikke vente på andre. Bane NOR prioriterer selv drift og vedlikehold, og dette er kjempeviktig også for Nord-Norge. Vi venter på KVU, og vi venter på å behandle NTP og følge opp Ofotbanen, som også står i NTP. Dette er verken nedprioritert eller sett bort fra, det har høy prioritering også hos regjeringen, og jeg er sikker på at vi kan følge opp sammen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202513:18· Replikk

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Tusen takk for spørsmålet. Jeg kom jo først til Hammerfest da jeg kom til Norge, så Nord-Norge står veldig, veldig sterkt i mitt hjerte. Først til Nordlandsbanen: Der vet jeg det foregår KVU-er, som jeg vet regjeringen kommer tilbake til. Jeg kan love representanten at dette er noe regjeringen allerede legger inn en innsats for, og som vi sammen skal følge opp i samferdselskomiteen. Når det gjelder Ofotbanen, ligger den i NTP, og hvordan vi skal gå videre med den, får vi følge opp i komiteen budsjettår for budsjettår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. des 202513:13· Innlegg

  Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))

  Samferdselspolitikk handler om å binde landet sammen og få folk fram og hjem igjen, og da må vi ta vare på det vi har. Det er dette som er regjeringens og Arbeiderpartiets linje, og det er helt nødvendig i en tid da både økonomien vår og transportsystemene våre er under press. Transport handler ikke bare om vei, bane og buss. Det handler også om friheten til å bevege seg i hverdagen, samtidig som vi tar klimaendringene på alvor og sørger for at mobilitet ikke blir et spørsmål om lommebok eller bakgrunn. Det handler om hvordan vi prioriterer når folk og fylker opplever strammere økonomi. Kollektivtrafikken står i en krevende situasjon. Kostnadene har økt kraftig på strøm, drivstoff, materiell og arbeidskraft, samtidig som billettinntektene ikke dekker utgiftene. Passasjertallene er på vei opp igjen, men regnestykket går ikke i hop. Vi vet alle hva som skjer hvis prisene presses opp: Folk velger bilen. Det gir mer kø, mer utslipp og større forskjeller. Det er det motsatte av det vi ønsker. Derfor må vi klare flere ting samtidig. Vi må gjøre det attraktivt å reise kollektivt – og sørge for at fylkeskommunene faktisk har økonomi til å opprettholde og utvikle tilbudet. Det har vi, de rød-grønne, gjort i dette budsjettsamarbeidet. Når Arbeiderpartiet sier at vi skal ta vare på det vi har, mener vi det helt konkret. Derfor prioriterer vi drift, vedlikehold og fornying, på både vei og bane. I dette budsjettet setter vi av 11,4 mrd. kr til drift og vedlikehold av riksveiene. Det betyr tryggere veier, bedre framkommelighet og et mer robust veinett i møte med ekstremvær. På jernbanen prioriterer vi over 15 mrd. kr til drift, vedlikehold og fornying. Det er her vi får mest effekt for pengene nå: færre feil, bedre punktlighet og et togtilbud folk faktisk kan stole på i hverdagen. Dette er også beredskapspolitikk. Et transportsystem som ikke vedlikeholdes, er sårbart, enten det handler om flom og ras eller om militær mobilitet og totalforsvar. I mange år ble vedlikehold skjøvet til side til fordel for stadig nye prosjekter. Arbeiderpartiet har snudd den kursen. Vi tar igjen etterslepet steg for steg og bygger et transportsystem som varer. Fylkene forventes samtidig å levere mye: lavere priser, flere avganger, universell utforming, utslippsfrie kjøretøy – og ruter som ikke alltid er lønnsomme, men helt nødvendige for folks hverdag. Det er her statens ansvar blir avgjørende. Derfor prioriterer vi byvekstavtalene – vår viktigste politikk for mindre biltrafikk og bedre mobilitet i byene. I denne NTP-perioden øker vi rammen til 88 mrd. kr, og vi står fast ved at staten kan ta inntil 70 pst. av kostnadene i store kollektivprosjekter. Samtidig glemmer vi ikke de mellomstore byene. Vi viderefører tilskuddsordninger til bl.a. Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen. Mobilitet og tilgjengelighet er ikke bare et storbyanliggende. Det er viktig for alle. Jeg er valgt inn fra Oslo. Andre her er valgt inn fra byer, bygder og distrikter over hele landet. Likevel: Når vi møtes i samferdselskomiteen – som vi jo skal hete fra neste år – og i denne sal, er vi ikke bare representanter fra hvert vårt sted. Da er vi en del av en helhet. Det er nettopp det samferdselspolitikk handler om: å se hele landet i sammenheng og evne å prioritere, også når det er krevende – for hvis alt er viktig, er ingenting viktig. Mennesker lever ikke sitt liv i enkeltsaker, de lever sitt liv i helheten, og derfor må helheten igjen være det viktigste i politikken. Jeg har bare vært samferdselspolitiker i to måneder, men allerede ser jeg hvor avgjørende det er at vi finner løsninger som fungerer for både by og land, og at vi gjør det sammen. Jeg ser fram til et langt og godt samarbeid i komiteen og i denne salen, der vi kan finne sammen i flere saker, nettopp fordi vi tar helheten på alvor. Samferdselspolitikk handler om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge der vi må. Det er slik vi trygger hverdagen, beredskapen og hele landet – og får et transportsystem som holder, også i krevende tider.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202513:42· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Kollektivtrafikken står i en perfekt storm. Kostnadene skyter i været – strøm, drivstoff, materiell og arbeidskraft – mens inntektene prøver å henge med, men ikke klarer det. Samtidig forventer folk, med rette, et tilbud som er rimelig, tilgjengelig og klimavennlig. Passasjertallene peker endelig oppover igjen, men regnestykket gjør ikke det. Det koster mer å holde hjulene i gang enn det billettinntektene dekker. Alle vet at om man øker prisene, mister man passasjerene. Det er det motsatte av det vi trenger. Vi må mestre to ting samtidig: gjøre det attraktivt å reise kollektivt og sikre at fylker og selskap faktisk kan drive. Forventningene til fylkene er skyhøye – lavere priser, flere avganger, utslippsfrie busser, tryggere holdeplasser, ruter der få bor, og tilbud for folk som jobber kveld, natt og helg, alt dette i en økonomi som er strammere enn på lenge. Derfor trenger vi politikere som klarer å ha mer enn én tanke av gangen, og et flertall som faktisk leverer. Byvekstavtalene er motoren i den norske bypolitikken: bedre kollektivtilbud, mindre kø og lavere utslipp. I vår NTP øker vi rammen fra 80 mrd. kr til 88 mrd. kr. Det er reell prioritering, ikke bare gode intensjoner. Vi står fast ved at staten kan ta opptil 70 pst. av store kollektivinvesteringer i de største byområdene. Det gir forutsigbarhet for planleggerne og for pendlerne. For Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen viderefører vi tilskuddsordningene gjennom hele perioden. Mellomstore byer skal også gå framover, ikke bakover. Hva gjør Høyre og Frp? Fremskrittspartiet foreslår å kutte 1,2 mrd. kr i byvekstavtalene og bruker omtrent det samme på å redusere bompenger – bompenger de selv innførte i hopetall da de satt i regjering. Konsekvensene er helt åpenbare: dårligere kollektivtilbud, flere biler, mer kø, mer kaos og mer utslipp. Det er å skru klokka tilbake akkurat når vi trenger fart framover. Høyre, derimot, nevner nesten ikke bypolitikk i det hele tatt – ikke byvekstavtaler, ikke kollektiv, ikke kø og ikke klima. Det er som om de har gått seg bort på vei til bussholdeplassen og fremdeles leter etter Google Maps. Denne budsjettenigheten gjør to ting som virkelig betyr noe akkurat nå. Vi kutter prisen på periodebilletter med 620 mill. kr, og vi styrker fylkenes økonomi med 1 mrd. kr for å sikre grunnmuren i kollektivtrafikken. Dette holder folk i arbeid, holder byene i bevegelse og holder utslippene nede. Det er politikk som treffer virkeligheten og ikke bare overskriftene. Det er politikk som viser hva Arbeiderpartiet står for: å ta ansvar for helheten, økonomien, klimaet og folks hverdag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202511:52· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg tar gjerne justisdebatten med Abid Raja «anywhere, anytime» i denne byen, så det kan vi komme tilbake til, men jeg har ikke fått svar på spørsmålet mitt. Borte på rådhuset sitter Venstre, Høyre, FrP og KrF og styrer. De peker på at Arbeiderparti-regjeringen er en byfiendtlig regjering, men de kutter fortsatt i grunnleggende velferdstjenester for byens befolkning, for yngre, eldre og de mest sårbare menneskene. Det er et resultat av Venstres politikk på rådhuset. De peker på oss som de byfiendtlige, men nå får Venstre, i byråd, over en halv milliard kroner i ekstra, økte bevilgninger. Vil de slutte med den kuttingen som foregår i velferden vår? Siste bystyremøte er i neste uke, hvis jeg ikke husker feil.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202511:50· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg snakker ikke om Venstres alternative budsjett, jeg snakker om de faktiske pengene Oslo kommune kommer til å få fordi Arbeiderpartiet og de rød-grønne styrer. Jeg ser et mønster her: Venstre bruker ikke pengene på velferd når de får dem, de reverserer ikke kuttene når de har mulighet, men de skylder likevel på alle andre. Da Oslo f.eks. fikk penger til tannhelse, brukte Venstre dem på skattelette. Det er ikke regjeringen det står på, det står på Venstre. Jeg spør igjen: Når Stortinget nå gir Oslo over en halv milliard kroner ekstra, tror representanten at partiene på rådhuset – der Venstre jo er med og styrer – vil prioritere velferd eller skattekutt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202511:48· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  I Oslo, der Venstre styrer og representanten bor, får byen nå over en halv milliard kroner mer i frie inntekter etter det rød-grønne budsjettforliket – til barnevernet, akuttovernatting, barnehager og kollektivtransporten, ikke minst. Samtidig driver Venstre i Oslo og kutter i eiendomsskatten for dem med mest, for så å kutte i tjenester for dem med minst. Det er en politikk som står direkte i motsetning til det Venstre hevder fra denne talerstolen. Til tross for at Stortinget nå gir byen over en halv milliard kroner ekstra, gjennomføres det fortsatt store kutt i tjenester for barn, eldre og sårbare grupper. Bydeler må si opp ansatte, og fritidstilbud, omsorgstjenester og støtteordninger svekkes. Da må jeg spørre representanten Raja: Hvordan kan Venstre kreve mer velferd nasjonalt samtidig som de vil kutte i velferden i Oslo?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202520:52· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg har vokst opp i Oslo, og denne byen har endret seg enormt i løpet av min levetid. Jeg husker et Oslo som fortsatt bar preg av bilbyen, da sentrum var fullt av gjennomkjøring, da eksosen lå tungt over byen, og da Rådhusplassen var mest en vei og ikke et torg. Jeg har også sett hvordan modig politikk kan forandre en by. I dag er det ikke biler som dominerer foran rådhuset, det er mennesker som går der – familier med barnevogn, ungdom på vei til jobb, folk som går, sykler og lever. Det er et symbol på en by som er bygd for folk, ikke for biler. Da Arbeiderpartiet styrte Oslo fra 2015 til 2023, tok vi den arven videre. Vi fornyet T-banen, kjøpte nye trikker, bygde flere sykkelveier og gjorde gatene tryggere. Vi tok igjen vedlikehold, reduserte utslipp og gjorde kollektivtransporten mer tilgjengelig. Vi gjorde det fordi vi måtte, for det var en tid da folk faktisk døde av luften i byen vår. Folkehelseinstituttet anslo at rundt 185 mennesker i Oslo døde for tidlig hvert eneste år på grunn av luftforurensning. Det kunne vi ikke leve med. Derfor valgte vi å prioritere miljø og helse over biltrafikk. Vi sa: Vi bygger en by for folk, ikke for biler. Helt ærlig: Det er uansett ingen som kommer til å savne eksosen. Resultatene kom: Utslippene gikk ned, og bylivet blomstret. Oslo gikk fra å være en by man puster i, til å være en by man faktisk kan puste i. Nå er det vår oppgave å bygge videre på det. Gjennom byvekstavtaler og Oslopakke 3 skal vi sørge for at staten er en medspiller, ikke en bremsekloss. Arbeiderpartiets samferdselspolitikk handler ikke om kilometer med asfalt; den handler om mennesker, trygghet, tillit og tid. Oslo har gått fra å være en by man kjører gjennom, til å være en by man lever i. Det er et resultat av modige politiske valg, og det forplikter oss også til å fortsette i resten av landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202517:49· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Som datter av to som flyktet fra krig, tror jeg det alltid vil føles litt rart å ta ordet og snakke om samferdselspolitikk etter to viktige innlegg om Ukraina, Palestina og Gaza. Med det sier jeg ikke at samferdselspolitikk ikke er viktig; med det sier jeg at vi må snakke edruelig om samferdselspolitikk i landet vårt. Norge skal henge sammen, fra de minste bygdene til de største byene. Det er målet i Arbeiderpartiets samferdselspolitikk: å ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. For oss handler samferdsel ikke bare om asfalt og skinner, men om trygghet, tillit og fellesskap, om hverdagslivet til folk som skal rekke barnehagen, jobben eller ferjen, og om næringslivet som skal få varene fram. Vi lever i en tid med krig i Europa, klimakrise og økonomisk uro, og da må også samferdselspolitikken ta sin del av ansvaret. Vi må tilpasse infrastrukturen til klimaendringene som allerede merkes, og vi må redusere naturinngrep og tap av matjord. Derfor har regjeringen lagt om kursen: mindre penger til de største prosjektene, mer penger til drift, vedlikehold og mindre, lokale prosjekter, tryggere veier, punktligere tog og mer robuste forbindelser. I den siste nasjonale transportplanen er rammen på over 1 300 mrd. kr, men viktigere enn summen er prioriteringene. 40 pst. går nå til vedlikehold og utbedringer. Det betyr å fikse det som er slitt, styrke fylkesveiene og sørge for at tog og vei tåler både ekstremvær og hverdagsbruk. Slik bygger vi et mer motstandsdyktig og rettferdig samfunn. La oss også løfte blikket mot storbyene, og da særlig Oslo, for de store byene er motoren i økonomien og nøkkelen til grønn omstilling. Derfor har regjeringen inngått nye byvekstavtaler med Tromsø, Kristiansandregionen og Nedre Glomma, og den følger opp Osloregionen med Oslopakke 3. Samarbeidet mellom stat og kommune skal gi bedre kollektivløsninger, tryggere sykkelveier og renere luft. Vi må få flere til å reise kollektivt, ikke fordi de må, men fordi det er det enkleste og beste valget. Vi ser at politikken virker. Flere reiser kollektivt, flere biler går på strøm, og utslippene går ned. I september 2025 var nesten 97 pst. av alle nye personbiler elektriske. Vi skal likevel bygge nytt der vi må. Når ras truer eller gamle traseer ikke lenger holder, må vi legge nye tunneler eller veier trygt, miljøvennlig og framtidsrettet, men hovedregelen skal være å utbedre før man bygger nytt, og bruke det vi allerede har, bedre. Dette er en mer realistisk og ansvarlig samferdselspolitikk for vår tid. Vi kan ikke love alt til alle, men vi kan love at vi bruker pengene på det som faktisk virker, og vi skal sørge for forutsigbarhet i prosjektene som allerede er vedtatt. Samferdsel handler til sjuende og sist om tillit – tillit til at toget går når det skal, tillit til at veiene ikke raser ut og tillit til at fellesskapet stiller opp, enten man bor i Alta eller i bydel Alna. Arbeiderpartiet vil fortsette å bygge landet, men vi vil bygge klokere, grønnere og mer rettferdig. Vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202513:15· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Representanten Ida Lindtveit Røse sa at hvert menneske er unikt og uendelig verdifullt. Det mener også Arbeiderpartiet. Vi mener det uansett om man er mann eller kvinne, uansett om man vil være lenger hjemme med barna, eller om man ønsker å komme seg ut i arbeidslivet, noe de absolutt fleste kvinner velger å gjøre. Derfor er det fortsatt vanskelig å forstå om representanten forklarer om det er faktisk, reell valgfrihet hun kjemper for, eller om det er en valgfrihet KrF definerer retningen på. Vi har sett et Norge som har utviklet seg i tråd med et arbeidsliv som har gjort at kvinner ønsker å jobbe. Vi ser at lønn og det å leve av egen inntekt er det som skaper reell frihet. Vi har sett en høyreregjering som reverserte det de dro tilbake av foreldrepermisjon, og vi ser fortsatt at vår politikk skaper mest mulig frihet for enkeltmennesket. Er det ikke noe representanten ønsker å gjøre om på i KrFs politikk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202513:14· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Det jeg hører, er at selv når begrepet valgfrihet brukes, er det i praksis KrF som definerer hva som skal være et lettere valg å ta. I Oslo styrte Arbeiderpartiet i åtte år. Da fikk vi på plass mange barnehageplasser og lettere tilgang på barnehager. Barnehagesatsingen var historisk. Resultatet var at bruken av kontantstøtte automatisk dalte i en rekke bydeler. I en del bydeler hvor jeg har bodd eller vokst opp, gikk det ned med 50 og 60 pst. Vi bygget ut barnehageplasser, og bruken av kontantstøtten gikk rett ned. Er ikke dette et bevis på at satsing på barnehageplasser og motivasjonen til å bruke barnehageplasser også er en satsing på valgfrihet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202513:12· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg vil starte med å gratulere representanten som ny parlamentarisk leder for KrF. Jeg går rett på sak: Jeg lurer på hvordan representanten definerer hva valgfrihet er, og hvordan dette kommer fram i KrFs politikk. Valgfrihet har jo vært et gjentakende stikkord for KrF gjennom hele valgkampen. Representanten snakker om veldig mye fint, og mange av tiltakene høres veldig positive ut ved første øyekast. Vi i Arbeiderpartiet mener at det er den hellige kombinasjonen av barnehagetilbud, arbeidsliv – hvordan vi innretter det – foreldrepermisjon og velferdsstaten som sikrer den valgfriheten. Da vil jeg spørre: Gir det mer eller mindre frihet, særlig for kvinner, å være i arbeidslivet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202517:46· Innlegg

  Jeg vil begynne med å si det viktigste: Alle kvinner skal oppleve en trygg og god fødselsomsorg. Det handler om at kvinnen føler seg ivaretatt fra første svangerskapskontroll til etter fødselen. Det er det som betyr noe, ikke tallene. Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, med lav dødelighet og få komplikasjoner for mor og barn. Men vi kan ikke hvile på bare dette. Vi må stadig bli bedre og sørge for at de som skal føde, får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Fødselsomsorgen må tilpasses der folk bor. Det som fungerer i en storby, er ikke alltid riktig i distriktene. Derfor er det viktig at kommuner og sykehus samarbeider og finner løsninger som fungerer lokalt. Vi vet også at en jordmor som er til stede under hele fødselen, er utrolig viktig for tryggheten. Vi må likevel være realistiske. Fødsler kan komme samtidig, og det kan oppstå uforutsette hendelser som gjør det vanskelig å være helt én-til-én hele tiden. Vi må gi rom for fleksibilitet, men samtidig jobbe hardt for at flest mulig får denne oppfølgingen. Det er også viktig å understreke at fødsel kan innebære risiko, og at det derfor er nødvendig at kvalifisert helsepersonell er til stede. Det handler om sikkerhet for både mor og barn. Dagens overordnede lovregulering hensyntar dette. Vi kan ikke late som helsepersonellkommisjonens rapport ikke er der, og vi kan heller ikke late som den demografiske utviklingen ikke skjer. Vi står overfor en stor utfordring med å rekruttere nok jordmødre. Det betyr at vi må prioritere klokt. Rett til følgetjeneste ved 60 minutters reise kan gjøre det vanskelig å gi god oppfølging til alle andre steder der jordmorkompetanse trengs. Det handler til sjuende og sist om trygghet, om at kvinner skal kunne stole på at hjelpen er der når de trenger den, uansett hvor man bor. Vi må lytte til kvinnene selv og bygge et fødselsomsorgstilbud som fungerer for alle. Derfor har Arbeiderpartiet og regjeringen prioritert dette i alle planer, strategier og pengeoverføringer. Kvinnehelse er ikke noe som skjer på siden, men er integrert i alt vi gjør, og i rammen av helsepersonellkommisjonens rapport.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202516:27· Innlegg

  Vi skal sikre at helsetjenestene våre fungerer – ikke bare i hverdagen, men også i det ekstraordinære. Vi deler intensjonen om å styrke helseberedskapen og gjøre sykehusene våre mer robuste. Vi vil derfor rose intensjonen til forslagsstillerne. Jeg er veldig stolt av helseberedskapsmeldingen vår – En motstandsdyktig helseberedskap, Fra pandemi til krig i Europa – som Stortinget behandlet i april i fjor. Den legger grunnlaget for en helhetlig tilnærming til helseberedskap i møte med dagens trusler, enten det er pandemi, terror, store ulykker eller krig. Samtidig er det ikke nok med bare planer og strukturer. Beredskap handler først og fremst om mennesker – tilgang til personell med rett kompetanse, muligheten til å mobilisere reservekapasitet og god samhandling på tvers av nivåene i helsetjenesten. Det er kjernen. Helsepersonellkommisjonen har vist oss hvor presset situasjonen allerede er. Vi må sørge for at investeringer i helseberedskap også styrker helsetjenesten i hverdagen. Det henger tett sammen. Nye sykehusbygg i Norge planlegges nå med fleksibilitet i fokus, slik at de både kan fungere effektivt til vanlig og raskt kan omstilles ved kriser. Men vi må planlegge for det ekstraordinære, for krig og kriser. Derfor er det viktig at reservekapasitet og omdisponering av personell inngår i planene våre. Vi må styrke samarbeidet mellom helseforetak og regionene. Beredskapsplanene må oppdateres og koordineres med Forsvaret. Det arbeides allerede med dette, og vår oppgave er å følge det nøye opp. Legemidler og medisinsk utstyr er en annen kritisk faktor. Markedene er globale og sårbare. Vi er derfor opptatt av en balanse mellom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Vi støtter regjeringens arbeid med å sikre norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Vi har også fremmet initiativ til nordisk samarbeid, men realiteten er at også Norden er for lite alene. Derfor må vi bidra inn i det europeiske samarbeidet med en sterk og felles stemme. Direktoratet for medisinske produkter har fått et tydelig ansvar for forsyningssikkerhet, og det er etablert en offentlig–privat samarbeidsgruppe. Dette er viktig. Med veikartet for helsenæringen på plass har vi et grunnlag for å koble næringsutvikling og beredskap. Arbeiderpartiet mener at helseberedskap ikke er noe vi bygger opp ved siden av helsetjenesten, det er en del av den. Den må fungere i hverdagen, ikke bare i krise, og da må vi tenke helhetlig. Dette handler ikke bare om bygninger, men om mennesker, kompetanse, samhandling og tillit. Det handler om trygghet for hele befolkningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202514:31· Innlegg

  Det var jo en rekke spennende påstander fra representanten Bjuland. Vi mener ideelle organisasjoner har vært og er en bærende kraft i vårt norske velferdssamfunn. De har lange tradisjoner som omsorgsleverandører og ikke minst som pådrivere for varme, nærhet og kvalitet i tjenestene de tilbyr. Det er et særpreg ved den ideelle sektoren som vi må verne om, men også videreutvikle. Det er bra at Arbeiderpartiet i regjering, sammen med KS, har inngått en samarbeidsavtale for å styrke denne sektoren. I tillegg har Støstad-utvalgets to utredninger gitt oss viktige råd og konkrete forslag som kan løfte den ideelle sektoren til nye høyder, særlig når det gjelder hvordan offentlige anskaffelser og tilskudd kan tilpasses for å gjøre det lettere for ideelle aktører å bidra. Dette handler ikke bare om byråkrati og regelverk. Det handler om å sikre at de menneskene som trenger velferdstjenestene våre, enten det er eldreomsorg, helse eller sosialt arbeid, får de beste tjenestene, levert av aktører som er drevet av fellesskap og et ønske om å ta vare på brukerne. I Arbeiderpartiet mener vi det er nyttig med klare rettslige rammer som gir de ideelle aktørene trygghet og forutsigbarhet for driften. Derfor er vi positive til forslaget om en egen lov for registrering av ideelle velferdsaktører, slik Støstad-utvalget har pekt på. Et nasjonalt register vil gi en viktig anerkjennelse av sektoren, samtidig som det skapes transparens og bedre samarbeid. Men vi må gjennomføre et grundig arbeid med lovforslaget og registreringsløsningen, inkludert offentlig høring av lovforslaget med tilstrekkelig frist, for dette skal gjøres skikkelig. Jeg vil også si at dette ikke handler om å avgrense privat virksomhet i helse- og omsorgssektoren, men om å ha kontroll og oversikt over tilbudet. Vi må kunne prioritere der fellesskapets ansvar er størst, som f.eks. i akuttberedskap og tjenester som krever stabilt og tilstrekkelig helsepersonell. Ideelle organisasjoner representerer verdier som står i kontrast til markedstenkning. De bygger på frivillighet, tillit og et samfunnsengasjement som er avgjørende for et bærekraftig og inkluderende velferdssamfunn. Derfor må vi ta disse forslagene på alvor og sørge for at ideelle organisasjoner får gode rammevilkår og kan vokse i takt med behovene i samfunnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202514:10· Innlegg

  Først vil jeg si at fysioterapeuter allerede har et ansvar for å vurdere når pasienter trenger videre oppfølging hos andre behandlere. Det følger av helsepersonelloven, og det er viktig for å sikre at folk får riktig behandling. Det vi diskuterer her, handler om hvem som har lov til å henvise pasienter videre til spesialisthelsetjenesten slik at det utløses støtte fra staten. I dag er det stort sett leger, kiropraktorer, tannleger, psykologer og manuellterapeuter som kan gjøre det. Regjeringen har i stortingsmeldingen om framtidens fastleger og legevakttjeneste sagt at de vil vurdere om flere grupper, bl.a. fysioterapeuter, også skal kunne gjøre det. I Arbeiderpartiet mener vi dette kan være positivt. Det kan gjøre fysioterapitjenesten enda bedre, bidra til bedre samarbeid mellom dem som jobber i helsetjenesten, og gjøre at pasientene med muskel- og skjelettplager får raskere og bedre hjelp. Samtidig mener vi at det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag før en endelig beslutning tas. Vi støtter derfor regjeringen i at Helsedirektoratet skal få i oppdrag å utrede dette grundigere. Det handler om å finne ut både hvem det bør gjelde for, hvilke krav til kompetanse vi skal stille, og hva det vil bety for økonomien og organiseringen av tjenesten. Arbeiderpartiet er opptatt av å bygge en god helsetjeneste som er trygg og tilgjengelig for alle. Vi ønsker å gå fram på en kunnskapsbasert måte for å sikre at pasientene får best mulig hjelp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202517:12· Innlegg

  Vi er jo så enige i dag. Justisminister Astri Aas-Hansen har sagt det klart: «Alle i Norge skal føle seg trygge.» For meg kommer det med en erkjennelse av at det ikke alltid er tilfellet i dag. Altfor mange opplever at rettssystemet ikke ser dem, ikke hører dem – at det som skjedde mot dem, ikke engang regnes som en forbrytelse. Sex er noe positivt. Det er noe godt, noe som skal være bra for helsa, som bygger fellesskap, nærhet og kjærlighet mellom mennesker, men sex er bare bra når det skjer på begges premisser, når begge ønsker det, når det er et tydelig ja. Når sex skjer uten samtykke, blir det en krenkelse, et overgrep. Da blir det ikke noe som styrker helsen – det blir tvert imot noe som skader både kropp og sjel. Vi trenger en lov som setter grensen der den hører hjemme: ved samtykke – ikke ved vold, ikke ved trusler, men ved fraværet av et ja. Det er ikke mitt ansvar å si nei til deg, det er ditt ansvar å få et ja fra meg. Det er et paradoks at partier som ofte roper høyest om strengere straffer, ikke engang vil være med på å kriminalisere sex uten samtykke. Rettssikkerhet handler ikke bare om tiltalte, det handler også om rettferdighet for ofrene. Jeg vil være veldig tydelig på at denne saken ikke handler om symbolpolitikk. Den handler om trygghet, verdighet og respekt, om å sende et tydelig signal til alle i dette landet om at sex uten samtykke ikke er akseptabelt. Jeg er veldig stolt av at Arbeiderpartiet i regjering har lagt fram denne loven, men jeg er enda mer stolt av at det i dag er et stort flertall på tvers av flere partier på Stortinget som skal bidra til å vedta loven. Alle mennesker har rett til å bestemme over egen kropp, og sex skal være bra for helsen og aldri noe som påføres mot din vilje.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202516:20· Innlegg

  Gud forby at det offentlige driver med litt innovasjon. Allmennlegene er en bærebjelke i vårt helsevesen. Å gjøre dem tilgjengelige for alle, også digitalt, er en selvfølge i 2025. Derfor ønsker vi å rulle ut en forsøksordning med nettlege, der målet er å øke tilgjengeligheten, som et supplement til fastlegeordningen og legevakten. Dette skal testes og evalueres. Fastlegen er og skal fortsatt være den personen alle innbyggere i Norge skal gå til når de har behov for legehjelp. Den kommunale legevakten skal være det stedet man oppsøker når det haster. Likevel: Noen ganger kan det være at det er vanskelig å få time hos sin egen lege, eller at timen ikke passer i hverdagen. Da mener vi at man bør få muligheten til å få en time hos en nettlege. Det vil avlaste de øvrige tjenestene og gjøre livet enklere for innbyggere med problemstillinger som kan løses uten at man må troppe opp fysisk på et legekontor. Denne utprøvingen skjer samtidig som fastleger blir påbudt å være tilgjengelig på Helsenorge for timebestilling og også ha digitale konsultasjoner for deres pasienter der det er egnet. Det er ikke minst distriktsvennlig, for i dag må pasienter potensielt reise et stykke for å avklare problemstillinger man kunne ha avklart digitalt. Jeg må si at det er både skuffende og overraskende å høre partier som ikke ønsker å gjøre allmennlegetjenesten mer tilgjengelig for folk flest. Det er de samme partiene som ofte snakker om å prioritere pasienten, som nå nøler eller til og med motarbeider tiltak som gir folk mulighet til å møte en kommunal allmennlege, istedenfor å bli tvunget til å kjøpe private tjenester. Når partier prøver å framstille digitale allmennlegetjenester som en trussel, lager de skremmebilder som ikke henger på greip. En kommunal nettlege er ikke en trussel mot fastlegeordningen eller legevakten, det er et supplement. I kommuner er det sannsynlig at nettlegetjenesten er samlokalisert med legevakt eller fastlegekontor. Det er ironisk at noen later som om de forsvarer pasientenes interesser, samtidig som de nekter dem muligheten til å møte en moderne allmennlegetjeneste i regi av vår felles helsetjeneste. Det er rett og slett å snu ryggen til virkeligheten, til mange arbeidstakere, småbarnsforeldre og eldre som ønsker fleksibilitet – og nettopp det kan digitale løsninger gi. Ja, gud forby at det offentlige driver med litt innovasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202511:32· Innlegg

  Kamzy Gunaratnam (A) [11:32:36] (ordfører for saken): Vi behandler her tre saker samlet: Prop. 124 L for 2024–2025 Endringer i tannhelsetjenesteloven, et representantforslag fra SV om en videre utrulling av en tannhelsereform for hele befolkningen og et representantforslag fra Rødt om å gjennomføre en ordentlig tannhelsereform. Representantforslagene omhandler ulike forslag for å utvide den offentlige tannhelsetjenesten, og proposisjonen lovfester retten til nødvendig tannhelsehjelp for personer i alderen 25–28 år. Jeg går ut fra at de ulike partiene redegjør for sine standpunkter. Vi er veldig stolte av hva vi har fått til på tannhelseområdet i budsjettsamarbeidet med SV og Senterpartiet, heiet fram av de andre rød-grønne partiene på Stortinget. Det har blitt bevilget 1,5 mrd. kr mer til tannhelse, unge voksne opptil 28 år får nå en lovfestet rett, og grupper med store behov, som rusavhengige og personer som soner, får også lovfestede rettigheter. I tillegg har vi gitt tydelige signaler om at eldre skal få et bedre tannhelsetilbud. Samtidig som vi er stolte av dette, er det viktig for oss å videreutvikle velferdstjenestene basert på kunnskap og ansvarlig økonomisk styring. Tannhelseutvalget la i fjor høst fram sin rapport, som gir oss et viktig faglig grunnlag. Vi er i gang med å følge opp forslagene. Vi utreder hva som skal regnes som «nødvendig tannhelsehjelp» og «nødvendig tannregulering», og vi ser på hvordan tannhelse bedre kan integreres i sykehus og i spesialisthelsetjenesten. Dette er viktige steg på veien mot et mer rettferdig system. Selv om tannhelserapporten representerer et viktig utgangspunkt, er det fortsatt betydelige mangler vi må ta tak i. Ni av ti voksne behandles i privat sektor, som ikke rapporterer helsedata til myndighetene. Dette gjør det vanskelig å beregne kostnader og administrative konsekvenser av foreslåtte tiltak. Uten oversikt over pasientstrømmer, ressursbruk og egenbetalinger mangler vi et pålitelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere nye rettigheter til tannbehandling. Skal vi utvide tannhelsetilbudet ansvarlig, må vi først sikre bedre data fra privat sektor. Avslutningsvis: Vi i de rød-grønne partiene har ulike innganger og løsninger, men til felles har vi et ønske om en utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, med mål om å likestille den med andre helsetjenester – dette i motsetning til de borgerlige partiene, som vil avvikle all styrkingen vi har gjort på tannhelseområdet. Blå-blå kommuner bruker ikke engang pengene som er bevilget til tannhelse. Vi ser fram til en stortingsmelding som helhetlig og skikkelig følger opp tannhelseutvalgets anbefalinger, og vi håper vi får inn nødvendige utredninger og data for å gå videre med dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202520:01· Innlegg

  Det har vært nesten 60 behandlinger i ulike former her på Stortinget som har gitt støtte til å bygge Gaustad videre ut. Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har stått bak flere av vedtakene som sikrer nødvendige investeringer til nettopp dette. Hva man kaller partier som plutselig mener noe helt annet når de går ut av regjering, skal jeg ikke si noe om, men jeg mener helt genuint det er direkte uansvarlig. Det er tid for diskusjon, og så er det tid for konklusjon. Jeg lurer på om dette vedtaket vil sette en stopper og endelig anerkjenne at vi skal få et nytt og bedre sykehus. Jeg er enig i det de fleste representantene sier her: Vi skal følge nøye med – det er jeg sikker på at også statsråden er – på at vi har gode folk, at vi følger fag, at vi har samhandling, at vi har oppgavedeling, og at vi har god sykehusøkonomi. Dette skal vi alle følge med på, uansett hvem som styrer. Dette skal vi sikre i et nytt, moderne bygg med et sterkt fagmiljø. Vi behandler nå disse forslagene, som er omfattende. Kan vi da si at denne behandlingen stopper her og nå? Det vet jeg ikke. Det ble sagt at Ullevål ikke er blitt utredet. Det er feil. Ullevål er blitt utredet. Det ble konkludert at det verken blir bedre eller billigere, så hvis vi først skal stå her og snakke om dette, må vi også snakke sant. Jeg har veldig respekt for dem som har kjempet for Ullevål sykehus. Jeg har veldig respekt for at man ønsker å gjøre det beste for de ansatte, for sykehuset og for alle som skal være en del av dette, men vi vil også det beste for folk og tjenestene. Vi mener dette er det beste alternativet, og det er blitt forankret nesten 60 ganger i denne forsamling. Vi må ha noe respekt for det demokratiet vi prøver å være en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202519:08· Innlegg

  Denne saken har Stortinget behandlet ikke én gang, ikke ti ganger, men nesten 60 ganger. Det sier noe om hvor grundig, hvor gjennomarbeidet og hvor gjennomdiskutert sykehusstrukturen i Oslo er. Nå bygges det. Nå realiseres det vi har fattet vedtak om, til det beste for pasientene, for helsetjenesten og for framtiden. La meg være tydelig: Vi står midt i den største investeringen i sykehusbygging i Oslo-regionen på flere tiår. Nye Radiumhospitalet og storbylegevakten på Aker er allerede ferdigstilt. Livsvitenskapsbygget og sikkerhetspsykiatrien på Ila er klare til bruk tidlig i 2026. Nye Aker og nye Rikshospitalet er under full bygging. Dette er ikke framtidsplaner; dette er realiteter. Arbeiderpartiet har sammen med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stått bak vedtakene som sikrer nødvendige investeringer i spesialisthelsetjenesten. Det handler om kvalitet, kapasitet og pasientsikkerhet, og det handler om tillit til våre fagmiljøer. Det har blitt fremmet forslag om å bevare Ullevål sykehus gang på gang, men Stortinget har også gang på gang sagt tydelig fra: Vi må samle kompetanse, spesialiserte tjenester og moderne fasiliteter på færre og sterkere sykehus. Dette er ikke et signal om svekkelse. Det er et løft. Med ferdigstillelsen av nye Oslo universitetssykehus vil vi ha fire lokalsykehus i Oslo – Aker, Gaustad, Lovisenberg og Diakonhjemmet – i tillegg til spesialsykehusene. Dette gir helhet, bærekraft og bedre pasientforløp. Å legge til enda et sykehus vil ikke bare forsinke utbyggingen, det vil også forverre bemanningssituasjonen, ikke minst i distriktene, for det er dem vi kommer til å tappe fra. Det er alvorlig. Vi vet at vi mangler helsepersonell. Vi vet at bemanning i vaktfunksjoner er krevende. Vi må prioritere struktur og investeringer som gjør at vi faktisk får brukt ressursene våre, både økonomiske og menneskelige, på en klok måte. Jeg forstår engasjementet. Ullevål har en sterk historie, men det er ikke historien som skal sikre framtidens helsetjenester. Det er framtidsrettede beslutninger. Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet forslagene om å stanse utviklingen av nye OUS. Vi står fast ved de vedtakene vi har fattet nesten 60 ganger. Vi bygger for framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202518:33· Innlegg

  I Arbeiderpartiet forsvarer vi enkeltmenneskers og familiers frihet til å velge om og når de vil ha barn. Vi er stolte av den nye abortloven som ble vedtatt i fjor. Vi som samfunn må vise respekt overfor kvinners og familiers ulike livssituasjoner. Vi må derfor fortsette å styrke friheten til å velge. Regjeringen har varslet at de vil legge fram en ny strategi for seksuell helse senere i år, en strategi med hovedmål om å forebygge og redusere antall uønskede svangerskap og aborter, med tiltak som støtter dette målet. Kvinner får i dag oppfølging av helsetjenesten både før og etter abort, med fastleger, helsestasjoner og sykehus som viktige aktører. Ung.no, statens primære kanal for digital informasjon, dialog og tjenester til barn og unge, er svært populær og når en stor målgruppe. De fleste spørsmålene handler om kropp, fysisk og psykisk helse, sex og utdanning. Vi skal møte deres nysgjerrighet med fakta og kunnskap. I Arbeiderpartiet er vi også positive til at prevensjon er tilgjengelig for dem under 16 år. Vi er glade for at langtidsvirkende prevensjon er gratis for alle under 20 år og delvis dekket for ungdommer opp til 22 år. De fleste p-pillene er helt gratis, og sånn skal det være. For det er viktig å inkludere den yngste gruppen, som er mer sårbar, og som har mindre egen inntekt. Nedgangen i svangerskapsavbrudd blant de yngste skyldes tilbud om subsidiert prevensjon, og da tar de med seg denne prevensjonsatferden inn i voksenlivet. Også innenfor forskning prioriteres kvinnehelse – i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ved de regionale helseforetakene, hos Norges forskningsråd, gjennom øremerkede midler til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiv og gjennom Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus og Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet. Summen av dette gir oss viktig kunnskap som bidrar inn i dette arbeidet. Alt henger sammen med alt: seksualundervisning, universelle velferdstilbud til barn og unge for å sikre frihet for alle familier, inkluderende arbeidsliv, grensesetting fra tidlig alder, skolehelsetjenesten, studenthelsetjenesten, gratis kondomer, subsidiering av langtidsvirkende prevensjon. Alt henger sammen med alt – for at vi fritt og selvstendig skal kunne velge om vi skal ha barn, og eventuelt når vi skal ha barn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202518:12· Innlegg

  Jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår endringer i folkehelseloven som styrker og tydeliggjør ansvaret for det forebyggende arbeidet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Folkehelseloven har vært et viktig verktøy siden den ble innført. Nå tar vi den et steg videre. At kommunenes ansvar samles i ett kapittel, gjøre loven enklere å bruke og tydeligere i forventningene. Det betyr mer kraft i det lokale folkehelsearbeidet, der folk bor og lever livet sitt. Jeg er glad, i likhet med komitélederen, for at psykisk helse nå løftes enda tydeligere inn i loven. Å fremme god psykisk helse, motvirke ensomhet og skape trygge oppvekstmiljøer må være en del av all samfunnsplanlegging. Det er i tråd med en sterk norsk folkehelsetradisjon at vi forebygger heller enn å reparere, og at vi jobber tverrsektorielt fra barnehage til boligpolitikk. Det handler også om beredskap. Pandemien viste oss hvor viktig det er å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og risikofaktorer, ikke bare for å håndtere kriser, men for å være bedre forberedt. De foreslåtte endringene styrker det kunnskapsgrunnlaget som kommuner, fylker og stat trenger for å planlegge for både hverdagen og det ekstraordinære. Vi vet at god folkehelse ikke skapes i helsetjenesten alene, men i skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Derfor er det viktig at fylkeskommunene får en tydeligere rolle som regionale utviklingsaktører, og at staten får samme ansvar for systematisk folkehelsearbeid som resten av forvaltningen. Det handler i bunn og grunn om å gi alle, uansett bakgrunn, et godt og trygt liv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 31. mar 202513:05· Innlegg

  Saken gjelder endringer i lov om folketrygd, om opphevelse av § 5-9 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor. Saksordfører Truls Vasvik deltar på Nordisk råd i Helsinki, og jeg holder dette innlegget på vegne av representanten Vasvik. Komiteen gjennomførte en muntlig høring i saken tirsdag 28. januar 2025, hvor elleve aktører deltok. I tillegg har komiteen mottatt over 700 skriftlige innspill i saken, de fleste fra privatpersoner. Jeg går ut fra at de respektive partiene redegjør for sine standpunkter. Arbeiderpartiet, i samarbeid med Senterpartiet og SV, ønsker å videreføre refusjonsordningen i folketrygden for kiropraktorer. I det vedtatte statsbudsjettet for 2025 ble det ikke satt av penger til ordningen med refusjon for kiropraktikk. I tillegg satte verken Høyre eller Kristelig Folkeparti av midler til refusjonsordningen i sine alternative budsjetter. Som en konsekvens av det har regjeringen foreslått å oppheve retten til refusjon i folketrygdloven. I arbeidet har vi fått gode innspill fra Kiropraktorforeningen, og vi har nå landet på en løsning som sikrer at vi fortsatt samler inn pasientdata. Det betyr at det fortsatt vil være en symbolsk refusjon, og rettighetene til refusjon og pasientreiser består. Helsedataene som refusjonsordningen har generert, er viktige for videre utvikling av kunnskap og forskning på muskel- og skjelettlidelser. Forskningen må kunne fortsette, til gode for pasienter og befolkningen. Regjeringen jobber med nye regler og ordninger for innsamling av data fra private helseaktører, men det kommer til å ta noe tid før ordningen er klar til å tas i bruk. Derfor kommer vi til å stemme mot opphevelsen av refusjonsordningen i folketrygdloven, og vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en minimumstakst som gir grunnlag for å fortsette datagrunnlaget i Kommunalt pasient- og brukerregister, KPR. Refusjonen er ikke ment å skulle ha en størrelse som gir økonomiske insentiver, men har til formål å opprettholde systemene slik at data kan samles inn i påvente av en mer langvarig løsning for datainnsamling i tråd med ny forskrift. En konsekvens av å videreføre refusjonsordningen, selv på et lavt nivå, vil være at pasientene fortsatt vil ha rettigheter til å få dekket kostnader til reise gjennom dagens ordning for pasientreiser.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202517:01· Innlegg

  De siste tiårene har verden opplevd et paradigmeskifte på det ruspolitiske området. Stadig flere tar til orde for å tenke mer helse og mindre justis. Gjennom flere tiår ble rusmisbrukere i Oslo jaget fra Slottsparken, Egertorget, Kirkeristen og til slutt Plata, med argumentet om å forebygge nyrekruttering. I 1979 gikk de første sosialarbeiderne opp til Slottsplassen, og selv de fikk et noe vanskelig møte med politiet. Ja, noen ble til og med arrestert. Det er en del av Oslos historie ingen av oss er stolte av, men det sier noe om hva vi aksepterte av rettspolitisk tilstand der og da. Heldigvis finnes det i dag brukerrom, bedre velferdstilbud, flere skadereduserende tiltak og noe mindre stigma, men stigmaet er der fortsatt. Det er vår viktigste jobb som helsepolitikere å sikre at helsetjenestene er likeverdige og tilgjengelige for alle – uten stigma, uten fordommer. I dag beveger vi oss sakte, men sikkert framover. Hvis jeg får lov, vil jeg gjerne dele en liten historie. Da jeg var leder av AUF i Oslo, på vei til landsstyremøtet i AUF høsten 2009, satt jeg i telefonen med Arild Knutsen, leder for Foreningen for human ruspolitikk. Han preppet meg hele veien til Utøya, der landsstyremøtet skulle være. Der hadde vi fremmet forslag om heroinassistert behandling i LAR, jeg og Tore Eikeland, som da ledet Hordaland AUF, og som vi dessverre mistet på Utøya 22. juli 2011. Vi kjempet alt vi kunne for å få dette gjennom, og vi greide det – takket være gode samtaler med kloke mennesker. Siden den gang har Arild Knutsen vært en viktig stemme for meg og mange andre i denne salen, for både å føle og forstå hvilken retning vi skal gå i. Derfor var det naturlig for meg å ringe Arild Knutsen også i dag og spørre: Hva vil du fortelle Stortinget i dag? Arild Knutsen svarte: Jeg er veldig stolt av den ruspolitiske brytningstiden vi alle er kommet til, der kunnskap og menneskerettigheter er godt forankret i sporet vi velger å gå i. Jeg håper at vi en dag setter begge beina våre inn i nettopp dette sporet, forankret i kunnskap, forankret i menneskerettigheter. All ruspolitikk i Norge må legge vekt på våre menneskerettslige forpliktelser. Lovreguleringene må være forholdsmessige og forankret i verdighet. Dette gjelder helsedelen vel så mye som justisdelen, når den tid kommer. Jeg vil legge til at Arbeiderpartiet går inn i romertallsvedtak III.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202412:20· Innlegg

  Satsing på kvinnehelse krever tre ting: styringssignaler, kompetanse og penger. Vi sender styringssignalene i partiprogram, i regjeringsplattform, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, i kvinnehelsestrategi, i forskningen og ikke minst i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Kvinnehelse er ikke bare den ene sykdommen du har. Kvinnehelse er likestillingspolitikk, og alle vi som mener vi må fortsette å løfte kvinnehelse, må også løfte likestillingspolitikken, det være seg fordeling av fødselspermisjon, barnehageplasser eller en ny abortlov. Vi bidrar til økt kompetanse, både når det blir bevilget millioner av kroner i forskning, og også når forskning blir materialisert inn i helsetjenesten – som Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose, utvikling av behandlingstilbud for dem med lymfødem og lipødem, og endringer i finansieringskriteriene for fastlegeordningen, som gir insentiver for å skaffe kompetanse om kvinnekroppen, for å nevne noe. Pengene kommer i statsbudsjettet, med 13 mill. kr til konkrete tiltak i kvinnehelsestrategien, herunder styrking av flerkulturell doula, forskning på helsen til gravide minoritetskvinner, Ammehjelpen, mer kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no og Stiftelsen Amathea. Også styrking av de grunnleggende tjenestene – sykehusøkonomien, fastlegeordningen, helsestasjoner og skolehelsetjenesten – har mye å si for jenters og kvinners helse. Forrige regjering brukte åtte år på å sette ned et kvinnehelseutvalg på tampen av sin regjeringsperiode. For denne Arbeiderparti-ledede regjeringen handler ikke kvinnehelse om enkelttiltak på siden av alt som skjer i helsetjenesten. Vi bruker over 400 mrd. kr på helse- og omsorgstjenestene. Vår jobb er å sørge for at hver eneste krone vris i retning av likeverdige tjenester. Uavhengig av om du er hun, han, hen eller dem, uavhengig av din seksuelle legning, etniske eller sosioøkonomiske bakgrunn, skal du få helsetjenesten du trenger. Det er det likeverdige tjenester handler om, og det er det kvinnehelse handler om – når alt kommer til alt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202411:36· Replikk

  Befolkningen i Oslo ønsker gode sykehustilbud. Jeg er fascinert over hvordan Venstre i regjering i forrige periode vedtok én ting og deretter står her i neste periode og mener noe annet. Både Arbeiderpartiet i sin tid i byråd og nå Venstre i byråd har regulert flere tusen nye boliger i Groruddalen. Hvor mener Venstre at vi skal få sykehustilbudet vårt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202411:34· Replikk

  Dette er ikke en liten sum. Hvis man faktisk setter seg inn i dette, vet man at det ikke er rom for å kutte i bevilgningene etter at byggingen av sykehusene har startet. Oslo har Norges dårligste sykehusbygg, og det betyr mye for Oslos innbyggere å få moderne og trygge sykehusbygg. Har Venstre glemt at det var de selv som satt i regjering og vedtok denne byggingen? Og betyr dette at velgerne stemte på et parti som på Stortinget kan stemme noe i én stortingsperiode for deretter å gå bort fra løftene i neste stortingsperiode?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202411:33· Replikk

  I sitt alternative statsbudsjett kommer Venstre med et kuttforslag som vi allerede har hatt en diskusjon om i sosiale medier. Venstre foreslår nemlig å kutte 320 mill. kr i lånerammen til nye Oslo universitetssykehus. Det betyr kutt i finansieringen til byggingen av Aker sykehus og Rikshospitalet. Mener Venstre dette er forsvarlig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. des 202413:20· Innlegg

  For tre år siden ble det varslet at Norge skulle få en samtykkelov, en lov som endelig kunne bringe oss i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser under Istanbul-konvensjonen og sikre en voldtektsbestemmelse basert på prinsippet om personlig integritet og seksuell selvbestemmelse. Det folkelige engasjementet rundt dette temaet er enormt. Over hele landet har mennesker samlet seg i demonstrasjoner for å kreve handling. De har ropt etter en lov som tydelig sier at det er kun ja som er ja. Dette viser at mange allerede har forstått hva som står på spill, og det legger et ytterligere press på oss som sitter her i denne salen. Voldtekt er et av vårt samfunns mest alvorlige problemer. Én av fem kvinner i Norge har opplevd voldtekt i løpet av livet. Dette er ikke bare tall, det er mennesker med liv som endres for alltid. Det juridiske verktøyet som skulle gi dem rettferdighet, svikter. Straffelovrådets forslag til ny voldtektsbestemmelse, som krever motvillige ord eller motvillig handling, står i fare for å videreføre denne urettferdigheten. Det overser en grusom realitet: Mange ofre for voldtekt forholder seg passive, ofte på grunn av frykt for vold eller som en respons på tonisk immobilitet – en tilstand der kroppen fryser til i møte med overgrep. Forskning fra Karolinska universitetssykehus i Sverige viser at hele 70 pst. av voldtektsofre opplever nettopp dette. Vi må innføre en samtykkelov der prinsippet om at kun ja er ja, ligger til grunn. Dette er ikke bare en normativ nødvendighet – det er også en praktisk løsning. Erfaringene fra Sverige viser at antallet voldtektstiltaler økte med 80 pst. etter innføringen av en samtykkelov, og domfellelsene steg med 75 pst. Det viser at loven har en konkret effekt og hjelper flere ofre med å oppnå rettferdighet. Tiden for å handle er nå. For hver dag vi venter, risikerer vi at enda en person mister muligheten til rettferdighet. Demonstrantene har rett: Norge kan og må gjøre det bedre, og jeg har troen på at vår justisminister leverer på dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. des 202414:21· Innlegg

  Jeg vil ta opp noen av de ulike argumentene som har vært brukt i dagens debatt. Det har blitt sagt at økning i selvbestemmelse kommer til å føre til flere senaborter. Det finnes det ikke belegg for å si. Andre land som har gjort den samme utvidelsen som vi nå gjør, har ikke sett disse endringene. Både abortutvalget og fagmiljøene er tydelige på at det ikke er grunn til å frykte at økt selvbestemmelse kommer til å føre til flere senaborter. Det blir sagt at abortloven må være et kompromiss. Mitt spørsmål blir da: Kompromiss mellom hva da? Mellom politiske partier? Mellom etisk og uetisk? Mellom den gravide og fosteret? For meg gir ordet kompromiss lite mening som en måte å omtale denne saken på. Vi må gjøre avveininger, men vi kan ikke og bør ikke gå med på noen av de kompromissene. Langt mindre burde vi drive politiske hestehandler i denne saken. Det blir satt stort fokus på risikoen ved fosterantallsreduksjon. I sakene om fosterantallsreduksjon handler det som oftest om at ett eller flere av fostrene har en alvorlig medisinsk tilstand, eller at inngrepet gjøres for å redusere andre risikoer ved svangerskapet. Risikoen som blir trukket fram, er gammel forskning. Er det én ting abortutvalget har fått kritikk for, er det at de har overvurdert risikoen ved fosterantallsreduksjon. Flertallet har gått inn for å evaluere nemndene og kvinners opplevelse av nemndene fire år etter at loven trer i kraft. Arbeiderpartiet kommer til å støtte Høyres forslag nr. 19, om å evaluere oppfølgingen og veiledningen. Avslutningsvis vil jeg si at det har vært en god debatt, både før vi kom til denne sal og i denne sal. Det mener jeg norske kvinner fortjener fra oss som politikere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. des 202410:13· Innlegg

  Med det tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 52 innlegg

• Innstillngens tilråding

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 på vegne av FrP og H.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 3 på vegne av A, SV og MDG.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 4 på vegne av FrP.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 5 på vegne av FrP.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 6 på vegne av SV, MDG og KrF.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 7 på vegne av SV og MDG.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 8 på vegne av MDG og KrF.

  5. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 9 på vegne av MDG.

  5. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG

  5. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG

  5. jun 2026

  Fravær

• Grunnlovsforslag fra Grete Wold, Tobias Drevland Lund, Une Bastholm, Sivert Bjørnstad, Heidi Nordby Lunde, Åsmund Aukrust og Ingvild Wetrhus Thorsvik om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

  2026-02-03 11:14:05.403 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:30 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om ny § 103 (om rett til selvbestemt abort)

  Fremmet av Anette Trettebergstuen (A), Frode Jacobsen (A), Ingvild Kjerkol (A), Kamzy Gunaratnam (A) +2 til

  Til behandling

  • A

  Stortinget.no →

• om hvilke løfter den singalesiske regjeringen har gitt og i hvilken grad de følges opp, samt hvordan statsråden vurderer menneskerettssituasjonen på Sri Lanka og hvilke virkemidler regjeringen vil bruke for ansvarliggjøring, demilitarisering og beskyttelse av etniske og religiøse minoriteter.

  interpellasjon

  16. jan 2026