OverStortinget

Preimplantasjonsdiagnostikk bringer med seg en rekke etiske avveininger og dilemmaer, og vilkårene er og skal være strenge. Høyre sto ikke bak anmodningsvedtaket om å gjennomgå reglene for preimplantasjonsdiagnostikk i 2020, men forslagene som foreligger fra regjeringen nå, kommer vi til å stemme for. Det er bl.a. fordi det fremdeles er et restriktivt regelverk og en strengt begrenset mulighet for PGD, med noen veldig klare kriterier. Vi stemmer for forslaget om å åpne for en snever tilgang til å tilby preimplantasjonsdiagnostikk uten at den kommende moren eller faren har fått påvist tilstanden. Det er likevel noen veldig tydelige krav. For det første vil det fortsatt kun være tillatt ved svært alvorlige dominante arvelige sykdommer, der det er minst 50 pst. sjanse for at mor eller far har den sykdomsgivende genetiske forandringen. Det er viktig for dem som har kunnet bruke preimplantasjonsdiagnostikk kun når de selv har vært testet. Med denne endringen gir vi folk muligheten til ikke å vite. Det er en viktig rettighet som vil gjelde bl.a. dem med Huntingtons sykdom. Så er det forslaget om å presisere i lovteksten at når det vurderes om en sykdom er tilstrekkelig alvorlig til at PGD kan tilbys, skal det også tas hensyn til redusert livslengde, hvordan det er å leve med sykdommen, hva slags behandlingsmuligheter som finnes, og eventuelle smerter eller belastninger ved den behandlingen. Når det nå skal tas hensyn til belastninger ved behandlingen, gjør det at man også kan åpne for PGD for kvinner med økt risiko for alvorlig arvelig bryst- og eggstokkreft. Den forebyggende behandlingen for disse pasientene er å fjerne brystene og eggstokkene ved rundt 30 års alder. Det er vanskelig å se hvilke andre tilfeller av sykdommer eller tilstander som ville ha en like belastende og omfattende behandling. Når det er sagt, ønsker heller ikke Høyre at preimplantasjonsdiagnostikk stadig skal utvides til å gjelde flere, og vi mener det er bra at man legger en føre-var-holdning til grunn i disse sakene. Vi støtter en evaluering av bioteknologiloven og en evaluering av hvorvidt en avvikling av PGD-nemnda har ført til en utvidelse av hvilke tilstander som gir grunnlag for å tilby PGD. Det er viktig å si at både Bioteknologirådet og departementet mener endringene først og fremst er en presisering av lovverket. Når det gjelder endringen av ordlyd fra «stor fare» til «høy risiko», f.eks., er forklaringen at «høy risiko» vil være mer i tråd med faglig terminologi og er regnet for å være mer nøytralt enn «fare», men at endringen ikke vil ha betydning for innholdet ellers.