OverStortinget

Et Dokument 8-forslag om å redde gatehospitalene tror jeg ikke vi har hatt, men disse debattene føler jeg at vi har om igjen og om igjen og om igjen under denne regjeringen. Jeg skjønner at man ønsket en rettferdig og mer likeverdig ordning med større potter, med midler til ideelle stiftelser eller til frivillige organisasjoner, for den saks skyld. Likevel er det nok en gang et viktig fagmiljø som står i fare for å måtte redusere tilbudet sitt, fordi de ikke får forutsigbarhet, fordi det er vanskelig å styre uten å vite hva man har, og hva man kan få. Det gjør noe med dem som driver det, det gjør noe med dyktige ansatte, som har en helt egen kompetanse, og som kjenner både miljøet og brukerne godt, og det gjør ikke minst noe med pasientgruppen når et tilbud som dette står i fare for å skaleres ned. Når vi ikke går for forslaget, er det ikke fordi vi ikke deler både bekymringen for og håpet om et sterkt gatehospital både i Oslo og i Bergen – det var under Solberg-regjeringen finansieringen av Frelsesarmeens gatehospital i Bergen kom på plass – men det er fordi dette er spørsmål som vi tar i budsjettprosesser. Jeg tror likevel ikke det skal være noen tvil om at vi har vært og er opptatt av at dette tilbudet skal finnes. Når det gjelder forslaget om å utrede en mer forutsigbar finansieringsordning, har regjeringen forpliktet seg til å se på om innretningen av dagens støtteordninger treffer godt nok på dette feltet. Det slo de fast i rusreformens del én. Jeg tolker det også som en erkjennelse av at det kanskje ikke treffer spesielt godt slik det er i dag. Det er også grunnen til at Høyre stemmer mot forslaget. Det er rett og slett fordi vi mener regjeringen allerede har gitt beskjed, og fått beskjed, om at de må gjennomgå finansieringen av ideelle og andre innenfor rusfeltet. Det arbeidet ser vi fram til at blir gjort.