OverStortinget

Venstres Skjelstad kom med en liten visitt til Senterpartiet og Fremskrittspartiet om hva det ville bety dersom flertallsinnstillingens opprinnelige forslag nummer to skulle gå igjennom. Da ville det, slik jeg forsto Skjelstad, kunne forsinke og gjøre det problematisk å skaffe droner. Det er ikke slik at det bare er Kina som produserer droner. I hvert fall det vi har lest i media, vitner om at bl.a. politiet hadde et påtrykk, og sikkert regjeringen også, for politiet hadde inngått en avtale om en kinesisk dronetype. Da jeg hørte replikkordskiftet og hva statsråden svarte om disse forslagene, ble jeg ikke egentlig noe mer beroliget. Vi vet at det ikke i utgangspunktet er samferdselsministerens oppgave, men politiets. Jeg antar likevel at samferdselsministeren har dialog med justisministeren. Hva betyr dette? Det er snakk om dronebruk i politiet, objektsikring, det mest hemmelige og det sikreste, det vi skal stole på, og så tenker man: Nei, men det er da bevissthet rundt det. Ja, hvor mye bevissthet har det vært rundt det, siden man akkurat har inngått en avtale, etter disse truslene og etter krigen i Ukraina? Hva er det som har endret seg spesielt nå, som gjør at det er tryggere nå enn eksempelvis kjøp av busser fra Kina? En skulle tro at politiets oppgaver kanskje veide enda tyngre når vi snakker om sikkerheten til sivilbefolkningen, også i fredstid – at det ville veie enda tyngre. Slik sett står Fremskrittspartiet veldig godt i det forslaget vi støtter. Jeg skulle ønske man kunne utdype dette mer: Hva er forskjellen, bortsett fra at regjeringen har en liten åpning i døren for fortsatt å kunne handle kinesiske droner, noe som egentlig er veldig spesielt? En stemmeforklaring: Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 12 i saken, så er det sagt fra om.