Morten Stordalen

Fremskrittspartiet·Vestfold·Energi- og miljøkomiteen

RSS

Rangering

#75

av 157

35.5

Mer aktiv enn 53 % av de faste representantene.

Totalscore

35.5

Oppmøte

85.7%

Spørsmål

Taler

Forslag

Slik leser du tallene

Morten Stordalen er nummer 75 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 53 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 85.7 % av voteringene, stilte 8 skriftlige spørsmål, holdt 1 innlegg i salen og fremmet 7 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

8. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

Siden det i denne debatten fortsetter å være fokus på prosess, kan jeg si at FrP også er veldig opptatt av prosess, og vi er opptatt av framdrift og handlekraft. Det er interessant å høre at det var noen forslag som menes å være bedre enn andre, og det er helt riktig – FrPs forslag er ofte gode. Så er det noen grovskisser som ikke er ferdig gjennomarbeidet. Det kan en bl.a. se på noen forslag som ligger her, som ikke blir vedtatt. Finnmark er et relativt stort fylke, med relativt mye snøscooterløyper og barmarksløyper. Som en faktaopplysning har de ca. 800 km med barmarksløyper, og så ønsker Senterpartiet, Høyre og KrF nå å åpne for kjøring på om lag 58 000 km med traktorveier som er registrert i Norge. Jeg er ikke sikker på at alle synes det er greit. Vi har tillit til at kommunene selv vet best lokalt, og at vi som sitter her i Oslo, ikke skal styre hvor du skal kunne kjøre hen. Det handler om en balansert tilnærming til å få en motorferdsellov som står seg, som er rammet inn på en ordentlig og skikkelig måte. Det har falt noen i dette huset tungt for brystet at FrP og Arbeiderpartiet har inngått en avtale, kommet til forlik og funnet fram til en fornuftig løsning. Så lenge vi får gjennomslag for vår politikk, er ikke vi så opptatt av hvilket parti det er, for vi står faktisk for politikken vår. I dette tilfellet har Arbeiderpartiet kommet oss godt i møte. Vi er mer opptatt av å få gjennomført det vi står for, enn hvem vi samarbeider med. Det kan godt hende at vi kommer til å gjøre det flere ganger. I saker hvor vi kan finne sammen, gjør vi det. Stortinget har vist at det er Stortinget som bestemmer, og at man kan søke støtte flere steder, dersom man ønsker det. Til slutt vil jeg gi en særlig stor takk til Snøscooterklubbenes Fellesråd, som var tidlig på banen etter at utvalget kom med sin rapport. Fram mot at regjeringen kom med sitt, har de vært en god sparringspartner som har levert gode innspill – fornuftige, balanserte innspill – som gjør at man ivaretar naturen, men som også sørger for at man faktisk har en liberalisering og større lokalt selvstyre. Vi er fornøyde med at vi endelig kan få inn i loven at bolyst og trivsel er viktig. Det er faktisk viktig i de områdene, for det er en del av veien for å kunne nyte natur, friluft og fiske. Da er scooteren en del av løsningen, ikke problemet. Vi er fornøyde og håper at flere kan slutte seg til det i voteringen – at vi kan gå sammen og vedta det lovforslaget som ligger nå – og dersom noen har behov for å gjøre større endringer senere, får vi heller komme tilbake til det ved en annen anledning. Nå vedtar vi en lov som vil stå seg relativt godt, og som er betydelig bedre enn det som ligger i dag.

Lås opp opptak →Les innlegget →

8. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

Dagen i dag er en stor dag. Det er nå vi vedtar en fornuftig og mer liberal motorferdsellov som gir mer lokalt selvstyre i Norge. Det er sånn at 22. mars 2021 fremmet blant andre Bengt Rune Strifeldt, som sitter her i salen, et forslag om at det skal være et større og mer lokalt selvstyre. Det har gått mange år siden det ble fremmet. Det kom et utvalg, og vi mottok også her i Stortinget en ny lov til påske. Loven levde ikke opp til FrPs forventninger, men når vi står her i dag, kan vi si at vi nesten er i mål. Det er ikke noe tvil om at det har vært mye arbeid, mange meninger om motorferdsel i utmark og et stort engasjement. At noen er misfornøyde i dag, lever FrP godt med. Vi mener at den loven som flertallet står bak i dag, er fornuftig og tilpasset, og det er heller ikke frislipp. Jeg ser også at mindretallet fremmer et forslag om at de synes det er helt greit å kjøre på barmark etter 58 000 km traktorvei i Norge. Jeg er ikke sikker på om private grunneiere synes det er greit å åpne for det. Det finnes mange skrekkeksempler. Bilder de siste dagene har vist hvordan det kan gå for seg, og hvordan det ser ut. For FrP handler det om å bruke sunn fornuft. Jeg vil takke spesielt Bengt Rune Strifeldt for hans innsats gjennom disse årene. Han har vært standhaftig. Han har ikke gitt seg, og det har gitt resultater. Jeg vil takke Arbeiderpartiets fraksjon spesielt for å være så konstruktive da vi satte oss ned på slutten, da klokken begynte å gå mot siste frist. Takk for at man var så imøtekommende og konstruktiv at vi kunne få til noe som kan stå seg over tid. Nå har det vært mye kritikk fra spesielt Høyre og Senterpartiet. De har snakket om forhandlinger. Det har vært mye prat om de forhandlingene. FrP har sittet i en del møter sammen med Høyre, Senterpartiet og KrF. Det har vært mye snakk om å sende i retur og utsette og forsinke liberaliseringen og sende den ut på en ny ørkenvandring. Det var ikke FrP opptatt av. Vi er opptatt av å klare å få til et resultat – og innhold. Man må diskutere realpolitikk og ikke bare datoer og frister. Høyres Kari Sofie Bjørnsen synes det er mye likt, og det samme sier Sveian. Det er ikke så rart. FrP sendte over sin grovskisse til akkurat de samme partiene, uten at den var ferdig gjennomarbeidet. At det kommer noen arbeidsuhell, kan jeg da forstå. Det er ikke så rart det er mye likt. Jeg anbefaler partiene å stemme for Arbeiderpartiets og FrPs flertallsforslag, som er et godt gjennomarbeidet forslag som nå står seg. Hvis man er imot valgfrihet for kommunene, med kommuneplan og forskrift, synes jeg det er spesielt. FrP har faktisk tro på våre lokalpolitikere, og vi er sikre på at våre lokalpolitikere kommer til å bruke det handlingsrommet som passer dem best i den kommunen de er i. Det vil gi nyttig læring for mange kommuner.

Lås opp opptak →Les innlegget →

13. jan 2026· Innlegg

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i NIM-loven (nye overvåkings- og rapporteringsfunksjoner) (Innst. 77 L (2025–2026))

Jeg skal kort redegjøre for FrPs syn. FrP står ikke bak innstillingen. Jeg viser til merknader og forslag i kontroll- og konstitusjonskomiteen i høst. FrP mener at dette er oppgaver som kan ivaretas av andre institusjoner, andre enkeltmennesker, andre mediehus, og mener at det er unødvendig, sånn sett, å legge det til NIM. Jeg viser til merknadene ellers i saken og FrPs syn – siden vi altså ikke står bak innstillingen.

Lås opp opptak →Les innlegget →

20. jun 2025· Innlegg

I denne debatten og i revidert nasjonalbudsjett har også Forsvaret vært tema. Samferdsel er også forsvar. I det nye 5-prosentmålet til NATO sier man at 1,5 pst. også kan være infrastruktur. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet nettopp har foreslått det, i tråd med vår nasjonal transportplan. Vi sto dessverre i 2024 alene om å ville ha en egen beredskapsportefølje i Nasjonal transportplan. Nå sier NATO egentlig det samme, og Norge burde gjort det samme. Beklageligvis viser ikke regjeringen vilje – den har iallfall ikke gjort det til nå – til å se på infrastrukturen for å kunne frambringe forsvarsmateriell og personell. Transportformer handler også om trygg hverdag, og det handler om framkommelighet og mobilitet. I denne regjeringsperioden har bilavgiftene økt betydelig, og det betyr også at man svekker beredskapsevnen og muligheten til faktisk å kunne rekvirere kjøretøy. Bilen står for over 80 pst. av hverdagsreisene. Fremskrittspartiet ønsker derfor å redusere avgiftene. For det kan da ikke være mulig at flertallet ønsket at det skulle bli så dyrt å kunne anskaffe seg en bil. Det samme gjelder motorsykkel. Det er et effektivt transportmiddel, særlig i byområdene. Flertallet i denne salen snakker stadig om trengsel i byene og arealknapphet. Da er det underlig at man ikke legger til rette for det som faktisk er et godt transportalternativ for veldig mange, særlig i byområdene: å kunne kjøpe seg en trygg, sikker motorsykkel og ta mindre plass. Jeg vil til slutt takke finanskomiteen for innstillingen til forslaget om en gjennomgang av firmabilbeskatningen, som har slått veldig urimelig ut. Jeg er faktisk nesten overrasket, men det skulle kanskje blott bare mangle at ikke flertallet så den urimeligheten dette har medført for veldig mange som sitter med firmabil. Det har nærmest blitt lotto hva man skal skatte av for å ha en firmabil. Jeg hilser det velkomment. Jeg skulle ønske flere partier så på Fremskrittspartiets forslag og kunne være med og gjøre det litt enklere, litt tryggere og litt bedre på veiene. Når man snakker om trygg styring, handler det også om å unngå de alvorlige, fatale ulykkene. Regjeringen har sagt at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Det jeg ser, er dessverre at å ta vare på det vi har, betyr økt vedlikeholdsetterslep, som øker utryggheten.

Lås opp opptak →Les innlegget →

Innlegg i salen

80 innlegg · 31 møter

Vis →

20. mai 2026· innlegg
Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10
President: Morten Stordalen 1. Muntlig spørretime 2. Ordinær spørretime 3. Referat Presidenten [10:00:11]: Representanten Erlend Wiborg vil framsette et representantforslag. Erlend Wiborg (FrP) [10:00:29]: På vegne av Fremskrittsparti-representantene Hans Andreas Limi, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen, Rune Midtun og meg selv er det en glede å fremsette et representantforslag om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang. Presidenten [10:00:45]: Representanten Trygve Slagsvold Vedum vil framsette et representantforslag. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:01:02]: På vegne av stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Ole Herman Sveian og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å sikre videre drift av gasskraftverket i Hammerfest. Presidenten [10:01:12]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
Les innlegget →
10. feb 2026· innlegg
Møte tirsdag den 10. februar 2026 kl. 10
Morten Stordalen 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag) (Innst. 101 L (2025–2026), jf. Prop. 161 L (2024–2025)) 2. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026)) 3. Debatt om fiskeri- og havministerens redegjørelse om ivaretakelse av fiskere i Oslofjorden (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026) 4. Referat Presidenten [10:00:06]: Representantene Haagen Poppe, Stian Storbukaas, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø, Anette Carnarius Elseth, Siren Julianne Jensen, Farahnaz Bahrami, Rune Bakervik, June Trengereid Gruer, Per Vidar Kjølmoen, Monica Molvær, Hilde Grande, Farukh Qureshi, Ingrid Fiskaa og Kristine Løfshus Solli, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: For Hordaland: Ulvar Akselsen For Oslo: Marit Vea For Sør-Trøndelag: Ole Herman Sveian Under representanten Bent-Joachim Bentzens innvilgede permisjon foreslås den tidligere midlertidig fritatte vararepresentanten for Nordland Trine Fagervik innkalt til å møte i permisjonstiden fra 10. februar og inntil videre. – Det anses vedtatt. Trine Fagervik er til stede og vil ta sete. Statsråd Bjørnar Skjæran vil overbringe to kongelige proposisjoner. Statsråd Bjørnar Skjæran [10:01:14]: På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe følgende to kongelige proposisjoner: Endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke og endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving) Presidenten [10:01:37]: Proposisjonene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Representanten Haagen Poppe vil framsette et representantforslag. Haagen Poppe (H) [10:01:53]: På vegne av representantene Ove Trellevik, Mudassar Kapur, Tage Pettersen og meg selv har jeg den glede å framsette et representantforslag om en klarere strandsonepolitikk. Presidenten [10:02:08]: Representanten Truls Vasvik vil framsette et representantforslag. Truls Vasvik (A) [10:02:22]: På vegne av representantene Ragnhild Bergheim og meg selv har jeg gleden av å legge fram et representantforslag om en tilleggsanskaffelse innen rehabilitering i Helse Midt-Norge. Samtidig ber jeg om at forslaget behandles etter Stortingets forretningsorden § 39 tredje ledd bokstav c på bakgrunn av informasjon som Stortinget i går fikk fra helseministeren i brevs form. Presidenten [10:02:45]: Representanten Erlend Svardal Bøe vil framsette et representantforslag. Erlend Svardal Bøe (H) [10:03:02]: På vegne av representantene Henrik Asheim, Margret Hagerup og meg selv har jeg gleden av å fremme et representantforslag om bedre gjennomføring og forvaltning av pasientreiser. Presidenten [10:03:13]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
Les innlegget →
19. jun 2026· innlegg
Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9
President: Morten Stordalen 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2026 (Innst. 450 S (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026), Prop. 96 S (2025–2026) og Meld. St. 2 (2025–2026)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Arild Gram, Hans Andreas Limi, Nikolai Astrup og Jørgen H. Kristiansen om utsettelse av innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv. (Innst. 454 S (2025–2026), jf. Dokument 8:147 S (2025–2026)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Sylvi Listhaug, Tom Staahle, Hilde Grande og Martin Virkesdal Jonsterhaug om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader (Innst. 455 S (2025–2026), jf. Dokument 8:158 S (2025–2026)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Marian Hussein om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen (Innst. 456 S (2025–2026), jf. Dokument 8:190 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Siv Sætran, Geir Pollestad, Geir Inge Lien og Bengt Fasteraune om lavere bensin- og dieselpriser (Innst. 457 S (2025–2026), jf. Dokument 8:226 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026)) 7. Referat Presidenten [09:00:22]: Representantene Abid Raja, Morten Wold og Tor André Johnsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Representanten Abid Raja vil framsette to representantforslag. Abid Raja (V) [09:00:45]: På vegne av Guri Melby, Grunde Almeland og meg selv har jeg gleden av å fremsette et representantforslag om å gi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vigselsrett, og i tillegg vil jeg fremme et representantforslag fra Guri Melby, Grunde Almeland og meg selv om en skole å bli nysgjerrig i. Presidenten [09:01:09]: Representanten Bård Hoksrud vil fremsette tre representantforslag. Bård Hoksrud (FrP) [09:01:25]: På vegne av representantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Erlend Wiborg og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om rammebetingelser for entusiastkjøretøy. Så har jeg på vegne av representantene fra Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tom Staahle og meg selv gleden av å fremme et forslag om endringer i engangsavgiften for kjøretøy. Til sist: På vegne av representantene Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Erlend Wiborg, Tor André Johnsen og meg selv vil jeg fremme et forslag om å øke vektgrensen for førerkortklasse B. Presidenten [09:02:14]: Representanten Jørgen H. Kristiansen vil fremsette et representantforslag. Jørgen H. Kristiansen (KrF) [09:02:24]: På vegne av stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og meg selv har jeg en stor glede og ære å fremsette et representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere. Presidenten [09:02:40]: Representanten Silje Hjemdal vil fremsette et representantforslag. Silje Hjemdal (FrP) [09:02:57]: På vegne av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og meg selv ønsker jeg å sette fram et forslag om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag. Presidenten [09:03:17]: Representanten Kathy Lie vil framsette et representantforslag. Kathy Lie (SV) [09:03:28]: På vegne av representantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa, Anne Lise Gjerstad Fredlund og meg selv har jeg den ære å fremsette et representantforslag om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur. Presidenten [09:03:49]: Representanten Aleksander Stokkebø vil framsette tre representantforslag. Aleksander Stokkebø (H) [09:04:03]: På vegne av stortingsrepresentantane Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen, Mahmoud Farahmand, Margret Hagerup, Erna Solberg og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi. På vegne av representantene Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand og meg selv vil jeg fremme et forslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern. Så vil jeg på vegne av representantene fra Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand, Bård Ludvig Thorheim, Mudassar Kapur, Tage Pettersen og meg selv fremme et representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien. Presidenten [09:04:51]: Representanten Margit Bye vil framsette et representantforslag. Margit Bye (MDG) [09:05:08]: På vegne av representantene Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og meg selv har jeg den ære å fremsette et representantforslag om bedre oppfølging av overlevende og etterlatte etter katastrofer. Presidenten [09:05:24]: Representanten Oda Indgaard vil framsette et representantforslag. Oda Indgaard (MDG) [09:05:30]: På vegne av representantene Marius Langballe Dalin Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier. Presidenten [09:05:53]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Sakene nr. 1–6 blir behandlet under ett.
Les innlegget →
3. jun 2026· innlegg
Møte onsdag den 3. juni 2026 kl. 10
President: Morten Stordalen 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om samtykke til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket) (Innst. 390 S (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026)) 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026)) 3. Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996 (Innst. 366 S (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) (Innst. 367 L (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 369 S (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026)) 6. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026)) 7. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) (Innst. 368 L (2025–2026), jf. Prop. 59 L (2025–2026)) 8. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) (Innst. 373 L (2025–2026), jf. Prop. 52 L (2025–2026)) 9. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026)) 10. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026)) 11. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026)) 12. Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 167/2024, 180/2024, 181/2024 og 172/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (Innst. 346 S (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026)) 13. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026)) 14. Referat Presidenten [10:00:05]: Kjære medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Petter Bjørheim gikk bort 24. februar 2026 etter lang tids kreftsykdom. Han ble 61 år gammel. Han var innvalgt som stortingsrepresentant fra Rogaland for Fremskrittspartiet fra 1989 til 1993. Petter Bjørheim var født i Stavanger og bodde der hele sitt liv. Etter at han hadde fullført sine studier i juss, jobbet han flere år i privat næringsliv. Han bygget og ledet flere bedrifter som Vaktcompaniet, G4S, NOHA, og MX Sport. Han var aktiv i sitt lokalsamfunn gjennom sitt sterke engasjement i Vaulen IL. Dette gjorde han med samme energi og pågangsmot som også preget hans politiske arbeid. Petter Bjørheim gjorde seg bemerket i Fremskrittspartiet og i Fremskrittspartiets Ungdom allerede på 1980-tallet. I 1989 ble han som 24-åring fast representant på Stortinget og ble fraksjonsleder i energi- og industrikomiteen. Selvsagt skulle Petter Bjørheim fra Stavanger jobbe med olje- og energispørsmål. Hans første oppgave var å være saksordfører for den nye energiloven. Loven liberaliserte det norske kraftmarkedet og etablerte et marked for fri omsetning av strøm – et fremtidsrettet grep. Han var også medlem av gruppestyret. I tillegg hadde han en rekke kommunale og fylkespolitiske verv samt medlem av styrer og utvalg. Allerede som svært ung markerte han seg som en tydelig, arbeidsom og handlekraftig politiker. Men først og fremst vil mange huske Petter Bjørheim som et menneske med stor varme, humor og lojalitet. Han hadde en egen evne til å skape fellesskap og bygge vennskap som varte livet ut. For de som fikk arbeide sammen med ham her på Stortinget, var han en kollega som sa det han mente, sto opp for sine overbevisninger og møtte andre mennesker med ærlighet og stort engasjement. Petter Bjørheim møtte også sykdommen med den samme styrken som preget resten av livet hans – med vilje, humor og en imponerende stahet. Selv i tunge perioder beholdt han livsgleden og omtanken for menneskene rundt seg. Petter Bjørheim etterlater seg mange gode minner – som politiker, samfunnsbygger, venn og medmenneske. Vi lyser fred over Petter Bjørheims minne. Representantene påhørte stående presidentens minnetale. Presidenten [10:03:40]: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen For Telemark: Bengt Halvard Odden Fra Høyres stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon for representanten Mahmoud Farahmand i dagene 4. og 5. juni for å delta som valgobservatør for OSSEs parlamentariske forsamling i Jerevan, Armenia. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknaden behandles straks og innvilges. Vararepresentanten Helene Røsholt innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten [10:04:13]: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Erlend Larsen. – Andre forslag foreligger ikke, og Erlend Larsen anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16. Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil sakene nr. 1 og 2 bli behandlet under ett.
Les innlegget →
9. apr 2026· innlegg
Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10
Morten Stordalen 1. Stortingets vedtak til lov om endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.) (Lovvedtak 34 (2025–2026), jf. Innst. 128 L (2025–2026) og Prop. 163 L (2024–2025)) 2. Stortingets vedtak til lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Lovvedtak 35 (2025–2026), jf. Innst. 164 L (2025–2026) og Prop. 141 L (2024–2025)) 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Monica Molvær om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen (Innst. 196 S (2025–2026), jf. Dokument 8:51 S (2025–2026)) 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026)) 7. Interpellasjon fra representanten Marius Arion Nilsen til fiskeri- og havministeren: «Regjeringen sendte 27. januar 2026 forslag til endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk på høring. Forslaget innebærer at rederier kan søke om tilskudd også for sjøfolk på skip registrert i andre EU/EØS-land, i tillegg til skip i NOR og NIS. Norge er en stolt og stor sjøfartsnasjon, noe vi har vært i lang tid. Norske sjøfolk er viktig for verdiskaping og høy kompetanse til sjøs, men også som ivaretakere av norsk forsyningssikkerhet og beredskap. Det bør derfor være av tverrpolitisk interesse å støtte oppunder norsk skipsfart, norske sjøfolk, norsk flagg og norsk konkurransekraft. Regjeringens forslag resulterer i det motsatte. En svekkelse av norsk flagg, som med stor sannsynlighet vil føre til utflagging og redusert beredskap. I dagens urolige verden – hvordan kan regjeringen mene at en svekkelse av norske ordninger, med de konsekvensene det kan få, er en god idé?» 8. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørn Larsen, Silje Hjemdal og Kristian August Eilertsen om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap (Innst. 186 S (2025–2026), jf. Dokument 8:96 S (2025–2026)) 9. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026)) 10. Interpellasjon fra representanten Sofie Marhaug til energiministeren: «I år er det åtte år siden Stortinget vedtok å samtykke i innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og slutte Norge til energibyrået ACER. Arbeiderpartiet stilte den gang flere ufravikelige krav for å gi sin tilslutning. Ett av de mest sentrale var følgende: «Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter, og erfaringene med de to kablene som nå bygges, skal gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes.» Med EUs nye nettpakke vil dette kravet bli brutt. Energiminister Aasland har riktignok uttrykt skepsis til pakken, men har likevel ikke vært villig til å sette ned foten. I stedet forsøker statsråden å påvirke EU til å gjøre endringer i pakken. Spørsmålet er om ikke statsråden blir tvunget til å reservere seg mot pakken, gitt Arbeiderpartiets ufravikelige krav?» 11. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026)) 12. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026)) 13. Interpellasjon fra representanten Morgan Langfeldt til klima- og miljøministeren: «Svenske Billerud har trukket seg ut av milliardprosjektet på Follum i Buskerud etter år med uavklart behandling av utslippstillatelsen. Prosjektet hadde bred politisk støtte, støtte fra LO og NHO, Enova-tilsagn, krafttilgang og ferdige planer. Planen var å foredle norsk skog til klimavennlig emballasjefiber. Etter at Billerud Viken påklagde vedtaket fra Miljødirektoratet om utslippstillatelse i 2024, har saken ligget hos Klima- og miljødepartementet siden juni 2025. Resultatet er tapt verdiskaping, færre industriarbeidsplasser, svekket investortillit og et tydelig signal til internasjonale aktører om at Norge ikke gir forutsigbare rammer for industrien. Hva vil regjeringen konkret gjøre for å sikre raskere og mer forutsigbar behandling av industriprosjekter, for eksempel når det gjelder praktiseringen av vannforskriften, slik at Follum-saken ikke gir presedens for utflytting av skogbasert industri?» 14. Referat Presidenten [10:00:24]: Det foreligger fire permisjonssøknader: fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Tuva Moflag i tiden fra og med 12. til og med 16. april og fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om permisjon for representanten Marthe Hammer i tiden fra og med 14. til og med 16. april – begge for å delta i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets globale parlamentarikerforum i Washington D.C., USA fra Venstres stortingsgruppe om permisjon for representanten Grunde Almeland i tiden fra og med 14. til og med 20. april for å delta i Den interparlamentariske unions 152. sesjon i Istanbul, Tyrkia fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Isak Veierud Busch i dagene 14. og 15. april for å delta i møter i Europaparlamentet i Brussel, Belgia Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i Stortinget i dagene 14. og 15. april: For Akershus: Marie Østensen For Hordaland: Alexander Papas For Oslo: Marit Vea For Sør-Trøndelag: Kjell-Arve Aspaas Presidenten [10:01:21]: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Frode Jacobsen. – Andre forslag foreligger ikke, og Frode Jacobsen anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Presidenten [10:01:38]: Representanten Jørgen H. Kristiansen har bedt om ordet for å trekke tilbake et representantforslag. Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:01:53]: Jeg skal gjøre noe så sjeldent som å trekke et representantforslag. Det gjelder representantforslag 189 S, om den såkalte veibruksavgiften og å fjerne den midlertidig. Den ble jo, som vel stort sett hele Norge har fått med seg, fjernet fra 1. april. Det er altså gjennomført, og da tenker vi at det ikke er nødvendig å bruke tid i saksbehandlingssystemet på det. Med dette er altså representantforslag 189 S trukket. Presidenten [10:02:20]: Denne meddelelsen tas til etterretning. Representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund vil framsette et representantforslag. Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:02:23]: Jeg har gleden av på vegne av representantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen og meg selv å framsette et representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting. Presidenten [10:02:58]: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16. Sakene nr. 1 og 2 vil bli behandlet under ett.
Les innlegget →
11. nov 2025· innlegg
Møte tirsdag den 11. november 2025 kl. 10
Morten Stordalen Interpellasjon fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen til barne- og familieministeren: «Situasjonen i barnevernet er svært alvorlig. I Norge er det rundt 2 500 barn som i løpet av et år bor på barnevernsinstitusjon i en kortere eller lengre periode. Til enhver tid bor det 1 000 barn på institusjon. Barn og unge i institusjonsbarnevernet trenger trygghet, stabilitet og kvalitet. Det er derfor foruroligende å lese den nylig fremlagte rapporten fra Stene-utvalget, som har gjennomgått organiseringen av det statlige barnevernet. Den viser at Støre-regjeringen ikke har kontroll over hverken kvaliteten, kapasiteten eller kostnadene i institusjonsbarnevernet. Dette støttes også av flere andre rapporter om tilstanden i barnevernet. Hvordan vil statsråden konkret følge opp Stene-utvalgets rapport, hvilke strakstiltak vil statsråden prioritere å iverksette først i institusjonsbarnevernet, og er statsråden enig i at det er krise i barnevernet?» 2. Referat Presidenten [10:00:19]: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Sylvi Graham gikk bort 11. juli, 73 år gammel. Sylvi Graham representerte Høyre og Akershus i to perioder, fra 2009 til 2017. Etter å ha utdannet seg til musikkbarnehagelærer ved Østlandets Musikkonservatorium og tatt eksamen som privatist ved Barnevernsakademiet underviste hun i musikk ved egen privat musikkbarnehage. Senere virket hun som avdelingsleder ved Husmødrenes Barnehager, barnehagestyrer i Oppegård kommune og arbeidet også noen år for Norges Blindeforbund og Norges Røde Kors. Det innledet et livslangt engasjement for barn og unges muligheter. Med sin bakgrunn som førskolelærer og barnehagestyrer hadde hun mye å bidra med i diskusjoner om barnehage og oppvekst. Hennes kommunalpolitiske virke strakk seg over tre tiår, fra hun i 1979 ble innvalgt i kommunestyret i Oppegård. I 1995 ble hun valgt til ordfører. Det var en rolle hun trivdes i, og hun ble en avholdt og populær ordfører. Hun ble ofte omtalt som «Mor Oppegård», ifølge Oppegård Avis, fordi hun «var til stede overalt, hele tiden, og blant annet fordi hun bidro sterkt til utviklingen av Kolbotn sentrum slik vi kjenner det i dag». Hun ble gjenvalgt tre ganger, inntil hun i 2009 ble valgt inn på Stortinget og leverte ordførerklubben videre. Fra 2004 til valget i 2005 hadde hun permisjon for å være statssekretær i Utenriksdepartementet. På Stortinget var Sylvi Graham først medlem av arbeids- og sosialkomiteen, deretter av utenriks- og forsvarskomiteen. I begge komiteer kom hennes brede erfaring og praktiske måte å jobbe på til god nytte. Hun var alltid energisk, direkte i tale og i tilbakemeldinger, men alltid konstruktiv og i godt humør. På Stortinget fikk hun også viktige internasjonale oppgaver, bl.a. som medlem av delegasjonen til Europarådets parlamentariske forsamling, delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet og delegasjonen til Nordisk råd. I sin andre periode var hun medlem av Høyres gruppestyre. Hennes kolleger minnes Sylvi Graham som en raus og positiv kollega. Hun utmerket seg som en bredt orientert politiker med et rikholdig engasjement for alt fra kommunalpolitiske saker til de store internasjonale spørsmålene. Hennes engasjement og kunnskap ble verdsatt både i eget parti og blant kolleger på Stortinget. Vi lyser fred over Sylvi Grahams minne. Representantene påhørte stående presidentens minnetale. Presidenten [10:02:49]: Fra representanten Ingrid Fiskaa foreligger søknad om velferdspermisjon fra og med 11. november og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknaden behandles straks og innvilges. Vararepresentanten, Reidar Sand, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten [10:04:14]: Reidar Sand er til stede og vil ta sete. Statsråd Lene Vågslid vil overbringe en kongelig proposisjon. Statsråd Lene Vågslid [10:04:31]: På vegner av regjeringa vil eg leggje fram ein kongeleg proposisjon: endringar i sentralbanklova – tilgang for staten til å innhente kreditt for likviditetsføremål mv. Presidenten [10:04:46]: Proposisjonen vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Representanten Aleksander Stokkebø vil framsette et representantforslag. Aleksander Stokkebø (H) [10:05:05]: På vegne av stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland, Abid Raja og undertegnede har jeg gleden av å framsette et representantforslag om stabile rammevilkår for mer småkraft. Presidenten [10:05:35]: Representanten Simen Velle vil framsette et representantforslag. Simen Velle (FrP) [10:05:49]: På vegne av Fremskrittsparti-representantene Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Julia Brännström Nortug, Helge André Njåstad og undertegnede ønsker jeg å fremsette et representantforslag om justering av fraværsreglene i videregående skole. Presidenten [10:06:03]: Representanten Kristian August Eilertsen vil framsette et representantforslag. Kristian August Eilertsen (FrP) [10:06:25]: På vegne av representantene Sylvi Listhaug, Dagfinn Henrik Olsen, Bjørn Larsen, Hilde Grande, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen og meg selv ønsker jeg å framsette et representantforslag om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og i Midt-Norge. Presidenten [10:06:37]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Presidenten vil opplyse om at sak nr. 2, Referat, vil bli behandlet før sak nr. 1, og ber derfor representantene om å bli sittende til referatet er ferdig behandlet.
Les innlegget →
27. mai 2026· innlegg
Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10
President: Morten Stordalen 1. Muntlig spørretime 2. Ordinær spørretime 3. Referat Presidenten [10:00:19]: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknader om permisjon for representantene Sverre Myrli og Mona Nilsen i tiden fra og med 28. mai til og med 1. juni – begge for å delta i NATOs parlamentariske forsamlings vårsesjon i Vilnius, Litauen. Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt. Fra andre vararepresentant for Nordland, Rune Krutå, foreligger søknad om fritak fra å møte i Stortinget torsdag 28. mai, av velferdsgrunner. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknaden behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Akershus: Marie Østensen 28. mai–1. juni For Nordland: Rune Krutå 1. juni
Les innlegget →
26. mai 2026· innlegg
Møte tirsdag den 26. mai 2026 kl. 12
President: Morten Stordalen 1. Stortingets vedtak til lov om midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Lovvedtak 41 (2025–2026), jf. Innst. 296 L (2025–2026) og Prop. 88 L (2025–2026)) 2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026)) 3. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Morten Kolbjørnsen om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Pollestad og Kjersti Toppe om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap (Innst. 317 S (2025–2026), jf. Dokument 8:161 S (2025–2026) og Dokument 8:167 S (2025–2026)) 4. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Gustavsen, Tom Staahle, Aina Stenersen og Anne Grethe Hauan om etablering av psykiatrisk ambulansetjeneste på det sentrale Østlandet (Innst. 315 S (2025–2026), jf. Dokument 8:180 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026)) 7. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026)) 8. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bengt Fasteraune og Trygve Slagsvold Vedum om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd (Innst. 305 L (2025–2026), jf. Dokument 8:248 L (2025–2026)) 9. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik og Dagfinn Henrik Olsen om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen (Innst. 303 S (2025–2026), jf. Dokument 8:234 S (2025–2026)) 10. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026)) 11. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026)) 12. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre) (Innst. 306 L (2025–2026), jf. Prop. 62 L (2025–2026)) 13. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger) (Innst. 304 L (2025–2026), jf. Prop. 75 L (2025–2026)) 14. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) (Innst. 310 L (2025–2026), jf. Prop. 78 L (2025–2026)) 15. Referat Presidenten: Kjære medrepresentanter! Odd Henry Holten gikk bort 14. mars 2026, 85 år gammel. Med ham har vi mistet en markant skikkelse i norsk politikk og en varm samfunnsbygger med et sjeldent engasjement for medmennesker. Odd Henry Holten ble født 28. august 1940 og viet tidlig sitt liv til tjeneste for andre. Som utdannet diakon og med lang tjeneste i Blå Kors gjorde han en uvurderlig innsats for rusforebygging og i rusomsorgen. Gjennom sitt arbeid bidro Odd Henry Holten til å hjelpe mennesker ut av vanskelige livssituasjoner, og hans innsats har vært med på å redde utallige liv og familier. For dette ble han i 2010 hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull. Hans politiske engasjement startet i Kristelig Folkeparti på 1970-tallet, og han ble raskt en sentral organisasjonsbygger i partiet. Midt på 1980-tallet fikk Odd Henry Holten et overordnet ansvar i partiorganisasjonen som generalsekretær. I 1989 ble han valgt til Stortinget som representant for Østfold, hvor han tjenestegjorde i 16 år. Han hadde her sentrale roller som finanspolitisk talsmann, samferdselspolitisk talsmann og som lagtingspresident. Hans arbeid var preget av grundighet, klokskap og et sterkt ønske om å finne gode løsninger for fellesskapet. Odd Henry Holten var kjent for sin evne til å se menneskene bak sakene. Han møtte både kollegaer og politiske motstandere med respekt, varme og en lun humor. For mange her på huset var han ikke bare en dyktig politiker, men også en nær venn. Et særpreget kapittel i norsk parlamentarisk historie ble skrevet da Odd Henry Holten i 2005 overlot stortingsplassen til sin egen datter, Line Henriette Holten. Odd Henry Holten forble engasjert helt til det siste. Det sier mye om hans trofasthet at han deltok på Østfold KrFs fylkesårsmøte så sent som 28. februar i år – to uker før sin død – og var brennende opptatt av sitt parti og sine medmennesker til det aller siste. Odd Henry Holten etterlater seg et liv preget av tjenestevilje, omsorg og innsats for både enkeltmennesker og samfunnet. Vi lyser fred over Odd Henry Holtens minne. Representantene påhørte stående presidentens minnetale. Presidenten [12:03:45]: Representanten Lise Selnes, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Statsråd Jan Christian Vestre vil overbringe en kongelig proposisjon. Statsråd Jan Christian Vestre [12:04:01]: Jeg har den ære å overbringe én kongelig proposisjon: endringer i tobakksskadeloven – endringer i gebyr- og avgiftssystemet og høyere strafferammer Presidenten [12:04:12]: Proposisjonen vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.
Les innlegget →
8. jun 202611:55· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Siden det i denne debatten fortsetter å være fokus på prosess, kan jeg si at FrP også er veldig opptatt av prosess, og vi er opptatt av framdrift og handlekraft. Det er interessant å høre at det var noen forslag som menes å være bedre enn andre, og det er helt riktig – FrPs forslag er ofte gode. Så er det noen grovskisser som ikke er ferdig gjennomarbeidet. Det kan en bl.a. se på noen forslag som ligger her, som ikke blir vedtatt. Finnmark er et relativt stort fylke, med relativt mye snøscooterløyper og barmarksløyper. Som en faktaopplysning har de ca. 800 km med barmarksløyper, og så ønsker Senterpartiet, Høyre og KrF nå å åpne for kjøring på om lag 58 000 km med traktorveier som er registrert i Norge. Jeg er ikke sikker på at alle synes det er greit. Vi har tillit til at kommunene selv vet best lokalt, og at vi som sitter her i Oslo, ikke skal styre hvor du skal kunne kjøre hen. Det handler om en balansert tilnærming til å få en motorferdsellov som står seg, som er rammet inn på en ordentlig og skikkelig måte. Det har falt noen i dette huset tungt for brystet at FrP og Arbeiderpartiet har inngått en avtale, kommet til forlik og funnet fram til en fornuftig løsning. Så lenge vi får gjennomslag for vår politikk, er ikke vi så opptatt av hvilket parti det er, for vi står faktisk for politikken vår. I dette tilfellet har Arbeiderpartiet kommet oss godt i møte. Vi er mer opptatt av å få gjennomført det vi står for, enn hvem vi samarbeider med. Det kan godt hende at vi kommer til å gjøre det flere ganger. I saker hvor vi kan finne sammen, gjør vi det. Stortinget har vist at det er Stortinget som bestemmer, og at man kan søke støtte flere steder, dersom man ønsker det. Til slutt vil jeg gi en særlig stor takk til Snøscooterklubbenes Fellesråd, som var tidlig på banen etter at utvalget kom med sin rapport. Fram mot at regjeringen kom med sitt, har de vært en god sparringspartner som har levert gode innspill – fornuftige, balanserte innspill – som gjør at man ivaretar naturen, men som også sørger for at man faktisk har en liberalisering og større lokalt selvstyre. Vi er fornøyde med at vi endelig kan få inn i loven at bolyst og trivsel er viktig. Det er faktisk viktig i de områdene, for det er en del av veien for å kunne nyte natur, friluft og fiske. Da er scooteren en del av løsningen, ikke problemet. Vi er fornøyde og håper at flere kan slutte seg til det i voteringen – at vi kan gå sammen og vedta det lovforslaget som ligger nå – og dersom noen har behov for å gjøre større endringer senere, får vi heller komme tilbake til det ved en annen anledning. Nå vedtar vi en lov som vil stå seg relativt godt, og som er betydelig bedre enn det som ligger i dag.
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jun 202610:59· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))
Dagen i dag er en stor dag. Det er nå vi vedtar en fornuftig og mer liberal motorferdsellov som gir mer lokalt selvstyre i Norge. Det er sånn at 22. mars 2021 fremmet blant andre Bengt Rune Strifeldt, som sitter her i salen, et forslag om at det skal være et større og mer lokalt selvstyre. Det har gått mange år siden det ble fremmet. Det kom et utvalg, og vi mottok også her i Stortinget en ny lov til påske. Loven levde ikke opp til FrPs forventninger, men når vi står her i dag, kan vi si at vi nesten er i mål. Det er ikke noe tvil om at det har vært mye arbeid, mange meninger om motorferdsel i utmark og et stort engasjement. At noen er misfornøyde i dag, lever FrP godt med. Vi mener at den loven som flertallet står bak i dag, er fornuftig og tilpasset, og det er heller ikke frislipp. Jeg ser også at mindretallet fremmer et forslag om at de synes det er helt greit å kjøre på barmark etter 58 000 km traktorvei i Norge. Jeg er ikke sikker på om private grunneiere synes det er greit å åpne for det. Det finnes mange skrekkeksempler. Bilder de siste dagene har vist hvordan det kan gå for seg, og hvordan det ser ut. For FrP handler det om å bruke sunn fornuft. Jeg vil takke spesielt Bengt Rune Strifeldt for hans innsats gjennom disse årene. Han har vært standhaftig. Han har ikke gitt seg, og det har gitt resultater. Jeg vil takke Arbeiderpartiets fraksjon spesielt for å være så konstruktive da vi satte oss ned på slutten, da klokken begynte å gå mot siste frist. Takk for at man var så imøtekommende og konstruktiv at vi kunne få til noe som kan stå seg over tid. Nå har det vært mye kritikk fra spesielt Høyre og Senterpartiet. De har snakket om forhandlinger. Det har vært mye prat om de forhandlingene. FrP har sittet i en del møter sammen med Høyre, Senterpartiet og KrF. Det har vært mye snakk om å sende i retur og utsette og forsinke liberaliseringen og sende den ut på en ny ørkenvandring. Det var ikke FrP opptatt av. Vi er opptatt av å klare å få til et resultat – og innhold. Man må diskutere realpolitikk og ikke bare datoer og frister. Høyres Kari Sofie Bjørnsen synes det er mye likt, og det samme sier Sveian. Det er ikke så rart. FrP sendte over sin grovskisse til akkurat de samme partiene, uten at den var ferdig gjennomarbeidet. At det kommer noen arbeidsuhell, kan jeg da forstå. Det er ikke så rart det er mye likt. Jeg anbefaler partiene å stemme for Arbeiderpartiets og FrPs flertallsforslag, som er et godt gjennomarbeidet forslag som nå står seg. Hvis man er imot valgfrihet for kommunene, med kommuneplan og forskrift, synes jeg det er spesielt. FrP har faktisk tro på våre lokalpolitikere, og vi er sikre på at våre lokalpolitikere kommer til å bruke det handlingsrommet som passer dem best i den kommunen de er i. Det vil gi nyttig læring for mange kommuner.
Lås opp opptak →Les innlegget →
26. mar 202610:20· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
På vegne av Fremskrittspartiets representanter Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel.
Les innlegget →
13. jan 202610:06· Innlegg
Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i NIM-loven (nye overvåkings- og rapporteringsfunksjoner) (Innst. 77 L (2025–2026))
Jeg skal kort redegjøre for FrPs syn. FrP står ikke bak innstillingen. Jeg viser til merknader og forslag i kontroll- og konstitusjonskomiteen i høst. FrP mener at dette er oppgaver som kan ivaretas av andre institusjoner, andre enkeltmennesker, andre mediehus, og mener at det er unødvendig, sånn sett, å legge det til NIM. Jeg viser til merknadene ellers i saken og FrPs syn – siden vi altså ikke står bak innstillingen.
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. jun 202512:17· Innlegg
I denne debatten og i revidert nasjonalbudsjett har også Forsvaret vært tema. Samferdsel er også forsvar. I det nye 5-prosentmålet til NATO sier man at 1,5 pst. også kan være infrastruktur. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet nettopp har foreslått det, i tråd med vår nasjonal transportplan. Vi sto dessverre i 2024 alene om å ville ha en egen beredskapsportefølje i Nasjonal transportplan. Nå sier NATO egentlig det samme, og Norge burde gjort det samme. Beklageligvis viser ikke regjeringen vilje – den har iallfall ikke gjort det til nå – til å se på infrastrukturen for å kunne frambringe forsvarsmateriell og personell. Transportformer handler også om trygg hverdag, og det handler om framkommelighet og mobilitet. I denne regjeringsperioden har bilavgiftene økt betydelig, og det betyr også at man svekker beredskapsevnen og muligheten til faktisk å kunne rekvirere kjøretøy. Bilen står for over 80 pst. av hverdagsreisene. Fremskrittspartiet ønsker derfor å redusere avgiftene. For det kan da ikke være mulig at flertallet ønsket at det skulle bli så dyrt å kunne anskaffe seg en bil. Det samme gjelder motorsykkel. Det er et effektivt transportmiddel, særlig i byområdene. Flertallet i denne salen snakker stadig om trengsel i byene og arealknapphet. Da er det underlig at man ikke legger til rette for det som faktisk er et godt transportalternativ for veldig mange, særlig i byområdene: å kunne kjøpe seg en trygg, sikker motorsykkel og ta mindre plass. Jeg vil til slutt takke finanskomiteen for innstillingen til forslaget om en gjennomgang av firmabilbeskatningen, som har slått veldig urimelig ut. Jeg er faktisk nesten overrasket, men det skulle kanskje blott bare mangle at ikke flertallet så den urimeligheten dette har medført for veldig mange som sitter med firmabil. Det har nærmest blitt lotto hva man skal skatte av for å ha en firmabil. Jeg hilser det velkomment. Jeg skulle ønske flere partier så på Fremskrittspartiets forslag og kunne være med og gjøre det litt enklere, litt tryggere og litt bedre på veiene. Når man snakker om trygg styring, handler det også om å unngå de alvorlige, fatale ulykkene. Regjeringen har sagt at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Det jeg ser, er dessverre at å ta vare på det vi har, betyr økt vedlikeholdsetterslep, som øker utryggheten.
Lås opp opptak →Les innlegget →
12. jun 202519:35· Innlegg
En kort kommentar fra Fremskrittspartiet: Når det gjelder Dokument 8-forslagene, er vi, sammen med Senterpartiet og SV, med på det ene forslaget, mindretallsforslag nr. 1, om å sørge for pasienttransport der helseforetakene ikke har inngått avtale. Det er fornuftig, og jeg skulle egentlig ønske flere sto bak det. Når det gjelder lovproposisjonen, er vi, i likhet med Høyre, litt overrasket over at man har holdt på så lenge og kommer så mye på overtid med en lovproposisjon som man vet har skapt så stort engasjement, som man selv sier, også fra denne talerstolen. Da reformen i sin tid ble innført, var det riktig. Så har jeg sagt flere ganger etterpå at det ikke er sikkert alt var riktig ideelt sett, men det var riktig prinsipielt – at det ble mer konkurranse. Det er spesielt at man på dette området, samferdselssektoren, ikke har noe problem med å utfordre EØS-reglene – jeg skjønner at ESA allerede har varslet at de vil forfølge saken, i likhet med når det gjelder togkjøring og andre områder – spesielt når vi har en statsminister som sier at vi må følge EØS mer, og ikke mindre. Tidligere i dag har vi diskutert EØS og regelverket for førerkort. Der er det helt umulig, men når det gjelder dette, for å hindre etableringsfrihet og konkurranse, er det plutselig ikke så nøye for regjeringen og flertallet allikevel. Jeg synes det er uheldig for bransjen og alle kundene at man kjører en så kort prosess og til de grader overkjører, uten å ha ordentlige høringer og forsvarlig saksbehandling.
Lås opp opptak →Les innlegget →
12. jun 202518:02· Innlegg
Selv om Fremskrittspartiet ikke støtter forslaget til Senterpartiet, skal jeg være storsinnet og si at jeg synes det er prisverdig å reise en debatt for å se på nye løsninger, selv om vi ikke støtter forslaget fullt ut. Der kan jeg være enig med forrige taler om at det jo handler om at selv om noen ikke anbefaler å senke alder på å kjøre bil, er det uomtvistelig tryggere å sitte i en personbil enn å sitte på en moped. Så det støtter Fremskrittspartiet, sånn sett. Fremskrittspartiet ønsker å senke alderen – og det er mulig i førerkortdirektivet i dag – på personbil til 17 år, og det er mulig å senke til 15 år på moped. Det gir noen større muligheter, men betinger flere ting. Det betinger i tillegg at man ikke har partier som øker avgiftene så mye at også bruktbilprisen og alt følger etter. Det handler om mobilitet, og om at de, hvis de mener noe om trafikksikkerhet og trygghet, må legge til rette i alle ledd sånn at det faktisk er gjennomgående og henger sammen. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Lås opp opptak →Les innlegget →
12. jun 202517:00· Innlegg
Jeg hadde ikke tenkt å forlenge debatten, men når vi har en komitéleder som går så kraftig til angrep og mangler historiekunnskap, vil jeg kanskje minne om at den regjeringen hans parti var en del av, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, skulle ferdigstille intercity innen 2029. Det var også en ramsalt kritikk da det ble gjort noen forskyvninger – 2032 og 2035 – i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2018–2030, da Fremskrittspartiet var del av regjeringen. Da gikk det altfor sakte. Nå er det slik at dette forslaget har tatt utgangspunkt i Jernbanedirektoratets andre runde, hvor de har gått gjennom dette. Hele utgangspunktet for Jernbanedirektoratets oppdrag var: Hva skal til for å øke kapasiteten? Da var den første vurderingen at toetasjes tog var noe som ville være det mest rimelige og mest effektive tiltaket for å kunne øke kapasiteten, istedenfor å bygge ut i stor skala. Gjelsvik sier at her må man bruke titalls milliarder. Nei, det er det ingen som sier. Det kan koste penger, ja, men jeg ber representanten Gjelsvik om også å lytte litt til ministeren, som sier at han ikke utelukker at det kan komme på enkeltstrekninger eller lengre tog, for det er også en vurdering som er gjort og gjøres. Ja, da må man bygge ut perrongene. Med toetasjes tog må man ikke bygge om perrongene. Det er ikke det det handler om, da handler det om tidsbruken. Jeg ber komitéleder Gjelsvik kanskje være litt mer forsiktig og gå litt mer inn i historien – og litt i seg selv også – med tanke på hva han selv har kritisert andre for. Dette er en mulighet til å reise en debatt, nettopp fordi vi har et felles mål, de fleste av oss, tror jeg: Vi ønsker å få opp kapasiteten, og vi ønsker å stå ved intercityløftene våre. Jeg sier ikke at man skal bygge dobbeltspor overalt, men vi må klare å løse det som overordnet var formålet med intercity. Det tror jeg flertallet er enig i. Hvordan vi løser det, på grunn av økte kostnader osv., er en annen sak.
Lås opp opptak →Les innlegget →
12. jun 202516:55· Replikk
Regjeringen og ministeren er såpass klar på å slå sammen Flytoget og Vy, og vi har sett hva Vy har uttalt i høringer. De var mot toetasjes tog, for de ville kun ha én type togsett, som man kunne bruke rundt omkring i landet – litt grovt forklart. Da er mitt spørsmål: Hva skjer med de gamle flytogsettene man kjenner i dag? Vil man nå gå over til lokaltog, som egentlig gjør det mer kronglete for dem som skal reise til og fra Gardermoen?
Lås opp opptak →Les innlegget →
12. jun 202516:53· Replikk
Tilbake til dette med togvedlikeholdsetterslep: Jeg vil gjerne høre statsrådens betraktninger om hvordan dette ligger an. Det var noen mediesaker for ikke så lenge siden hvor Vy gikk ut og forklarte at på grunn av et verksted som bygges om, kunne man mangle så mye som 10–15 togsett på sommeren. Realiteten er at det ville vært rekordbra gjennom 2024, for på den beste dagen, i oktober, var det vel 20 togsett som sto, ute av drift. Kan statsråden forklare Stortinget hva han selv har gjort for å sørge for at Vy nå faktisk får tatt tak i det vedlikeholdsetterslepet og klarer å få flere av de togsettene i drift, slik at man kan sørge for kapasitet på jernbanen også?
Lås opp opptak →Les innlegget →
12. jun 202516:41· Innlegg
La meg slå fast at det ikke er noe nytt at Fremskrittspartiet prioriterer vei og bane, det har vi gjort i mange år. Det har vel for så vidt også dagens regjering gjort, i hvert fall har det vært et uttalt mål i intercityområdet. Vi hørte en høytlesing fra representanten Gjelsvik fra talerstolen, og så nevnte han ikke resten, selvfølgelig. Det er helt riktig at Jernbanedirektoratet i to omganger har vurdert nettopp dette med toetasjes tog. Man har endret positiviteten litt fra det som var, og det er det flere årsaker til. Det handler nok også om at ruteplanen og direktetildelingen til Vy da ikke ville gå opp. Likevel: Når vi snakker om kapasitet, snakker vi ikke om lokaltog og toetasjes tog. Det som Fremskrittspartiet tar til orde for, som det også står i saken, er regiontogstrekningene. Jernbanedirektoratet sier også i den oppdaterte versjonen at det på noen strekninger vil være lurt, i tillegg til – på noen strekninger – lengre togsett. Det er det de sier, punktum. Det er veldig spesielt at noen da kommer med en så ramsalt kritikk. Det er altså Jernbanedirektoratets egen vurdering, og Fremskrittspartiet mener at man på enkelte regiontogstrekninger bør vurdere toetasjes tog. Dagens situasjon, med tanke på mangel på kapasitet, handler ikke om det tar noen minutter ekstra på stasjonene, det handler om en faktisk får plass på toget, og om det går til avtalt tid og kommer fram til avtalt tid. Da er det noe med det å bygge og kanskje også kjøpe inn for framtiden. Når det gjelder Flytoget, mener vi, helt riktig, i likhet med Høyre, at det er og kunne vært mulig å gjøre noe annet. Det var mulig å åpne Flytog-dørene, og det var mulig å gjøre det litt rimeligere. Det kan staten gjøre. Det er helt riktig at man da må justere på dagens avtaler, og det ville kanskje vært bedre enn å legge det ned. La meg si at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 2, subsidiært, for det mener vi er såpass likt det vi allerede har i saken – så er det tatt med én gang. Når det gjelder etterslepet på eksisterende togmateriell, burde det være enkelt å sette i gang ganske raskt. Vi vet at på Vys beste dag i 2024 var det vel kun 20 togsett som var ute av drift, og på det meste var det nær 50 togsett. Det har også noe med kapasitet å gjøre, at man får fortgang og klarer å få det vedlikeholdt, for det handler visstnok om at man kjørte i stykker materiellet vinteren 2023, og nå er vi altså i 2025. Jeg håper statsråden kan følge opp hva som egentlig er situasjonen. Vi har lest også i mediene at man sliter med togvedlikehold i Vy, men det kan virke som at det er flere årsaker til at det har skjedd. Med det vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet har sammen med Venstre.
Lås opp opptak →Les innlegget →
12. jun 202514:44· Innlegg
I dag er det en gledens dag. Jeg registrerer at man i starten av debatten kappes om hvem som har æren – og noen dilter etter, blir det påstått. Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget flere ganger. Tidligere har vi stått helt alene, og problemet har vært bagatellisert fra andre partier, senest forrige år. I 2023 var det en interpellasjonsdebatt om akkurat samme utfordring, det samme forslaget, og da var det ingen partier som deltok. I år er det valg, og det er jeg glad for, for da blir det handling. Da oppdager plutselig flere partier at det er noen stemmer å hente. Det er om lag 350 000 bilentusiaster i Norge. Det er omtrent en kvart million motorsykler, det er enormt mange båtmotorer, og det er enormt mye hageredskap. Mye av dette er sesongbasert. Det betyr at det står lagret, og det er utrolig mange som får ødelagt motorene sine som følge av drivstoffet. Det er helt riktig som statsråden sier, at det er helt opp til den enkelte leverandør å selge det produktet man vil, men vi vet at en av de største kjedene, Circle K, har sluttet med det for lenge siden. Det er kun ST1 igjen i Norge som fortsatt tilbyr det. Vi mener det er viktig at staten sørger for en sikringskvalitet, og det bør være ganske enkelt å få til. Hvis noen skal takkes, mener jeg det bør være Amcar Norge. De har kjørt debatten og tatt opp problematikken i flere år. Fremskrittspartiet har stått sammen med dem, side ved side. Heldigvis vedtar Stortinget dette i dag, og det forplikter regjeringen. Når jeg hører statsråden her i dag, er jeg ikke så sikker på om han er veldig interessert i prøve å gjennomføre det, men med et enstemmig storting, antageligvis, forventer vi at statsråden følger opp og leverer raskt – og ikke trenerer, som han har gjort i andre saker. I dag gratulerer jeg alle som har engasjert seg i saken. Det var 1 800 høringssvar, denne gangen til komiteen. Forrige gang var det kun 300, og da brøt Stortingets system sammen. Det betyr at det er et engasjement der ute, og det er mange som kommer til å takke oss. Jeg vil takke dem som har stått på mest, og det er Amcar Norge. Jeg vil også takke for at øvrige partier er med på grunn av en valgkamp. Det er helt ålreit, for da får vi gjennomslag for vårt forslag. Jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne. De var positive muntlig for et par år siden, men nå har også de kommet med forslag, og det er bra.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202519:44· Innlegg
Saksordfører Blikra hadde en trang til nærmest å hovere over noen forslag Arbeiderpartiet tydeligvis ikke er enig i, og han beskyldte oss vel egentlig for å dytte bobilfolket foran oss. Det er en spesiell påstand. Det er vel omtrent en kvart million caravanister i Norge. Vi snakker altså med dem og jobber sammen med dem. Jeg dytter ikke noen foran meg. Dette er fornuftsbasert, som vi kalte det for et år siden, da denne salen hoverte over tilsvarende forslag. Det er fornuftsbasert med 4 250 kg på B-førerkortet, på lik linje med det elektriske varebiler fikk muligheten til i 2018. Det finnes varebiler som ikke er elektriske, som ikke har den fordelen. Jeg må minne om at det er tillatt totalvekt, så den veier jo ikke 4 250 kg. Det er tillatt totalvekt, og det er fornuftig. Jeg kan bare nevne et lite eksempel på hva som er fornuftig og ikke. Før 2013 var det noe som tydeligvis var vanskelig for daværende regjering. Ambulansene i Norge var blitt så tunge etter hvert, så flere av dem er C1-biler. De veide over 3,5 tonn, og da måtte de forholde seg til fartsgrensen på 80 km/t når de ikke kjørte blålys. Alle kjørte inn på disse store sykehusene, og når de skulle tilbake til sitt hjemdistrikt, måtte de kjøre i 80 km/t hjem igjen. Det var også et forslag om å endre, som Fremskrittspartiet kom med, og heldigvis ble det endret under Ketil Solvik-Olsen. Det var fornuftig, men Arbeiderpartiet synes det var ufornuftig. Da er vi enige om at vi er uenige om det.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202519:36· Replikk
Da håper jeg statsråden jobber for de interessene her i Norge. Det er mulig å gjøre unntak, og det har man altså gjort. Statsråden har ikke vært redd for det i andre sammenhenger, også å prøve å utfordre EØS-regelverket. Det gjelder både drosje, postombæring og togkjøring, men nok om det. Et annet spørsmål blir: Når det gjelder ADR-kontroll og brufølgetjenesten, hører jeg statsråden nevne noe fra talerstolen, men samtidig hører jeg han si at det er litt nye tider, og det er kanskje mulig å se på løsninger. Ser statsråden problemet, og er han villig til å prøve å modernisere og effektivisere dette – siden flere partier nå slutter seg til det og kjenner problemet, og når tidligere veidirektør også er klar og har lyst til å foreslå en endring på nettopp det med brufølgetjenesten, som i dag er ganske ineffektiv og kostbar for bransjen?
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202519:36· Replikk
Jeg startet altså positivt, men gitt den argumentasjonen samferdselsministeren her kommer med, med å begynne med et eget kurs for bobil på 4 250 kg, så kan man jo undres. Det var vel i 2018 man kunne kjøre elvarebil på 4 250 kg med et klasse B-førerkort uten kurs. Betyr det at de som har kjørt elvarebiler på 4 250 kg siden 2018, nå skal ta et kurs på nytt, eller er det sånn at man definerer en bobil og en varebil forskjellig?
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202519:22· Innlegg
Det er ikke noe nytt at Fremskrittspartiet fremmer en rekke forslag knyttet til kjøretøyforenklinger, forskriftsendringer og endring av regelverk i denne salen, men det som er nytt – jeg skal være positiv – er at flere partier faktisk slutter opp om det som senest for et år siden ikke var noen gode forslag. Jeg er fornøyd, selv om det er Senterpartiets tekst med hensyn til B-førerkort og 4 250 kg som nå får flertall, selv om Fremskrittspartiet har et ganske likelydende forslag, som vi har fremmet flere år på rad. Det er helt riktig, som Gjelsvik sier, at man i EU har jobbet med dette ganske lenge. Tyskland sa for flere år siden at de ville endre det, og tok det opp, så det er egentlig ikke noe hokuspokus i utgangspunktet. Hvis man vil, får man det til i Norge. Det er flere endringer i Norge som gjelder kun i Norge, selv om man har endret på vekter og hastigheter, som man ikke kan gjøre ellers i Europa. Så det er fullt mulig, hvis man ønsker å gjøre det, å gjennomføre Stortingets vilje. Det er interessant når det gjelder endring med aerodynamisk førerhus på modul- og tømmervogntog, at så lenge det er el, er det lettere å få til endring av lengder og vekter i dette landet. Dette er fornuftige forslag, som jeg for så vidt er veldig fornøyd med at man faktisk sier ja til. Jeg synes det er litt rart at 25 cm lenger i et sånt vogntog har vært veldig vanskelig i direktoratet og departementet å kunne si ja til, selv om bransjen har etterlyst det lenge. Det er for så vidt også gledelig at det nå er flere partier, Høyre og Venstre i hvert fall, som støtter ADR-kontroll og ser det urimelige i at man skal ha kontroller på to forskjellige steder – at man har EU-kontroll på ett sted, og så har man ADR på et annet sted til en annen tid. Det bør gå an å legge til rette hvis man ønsker å gjøre det lettere for bransjen og ønsker å ta arbeidsfolk på alvor, som Arbeiderpartiet pleier å si. For meg er alle arbeidsfolk – alle som driver med et eller annet, med næring eller en jobb. Så til brufølgetjenesten: Det er helt riktig at det ble gjort om i 2017. Det var vel Terje Moe Gustavsen som sa at han ville endre og se til f.eks. Sverige – han skulle se på forenklinger. Det er veldig spesielt at man har en egen etat i Statens vegvesen, og så sitter disse med de spesialtunge vogntogene og venter på en i Statens vegvesen – det kan gå noen timer, og taksameteret går – som kommer for å se at vedkommende kjører midt på brua, riktig plassert, og så kjører han og sier ha det godt. Dette må det gå an å gjøre smartere. I Sverige har man en ganske god ordning, som fungerer. Man kunne for så vidt tenkt teknologi og filme at man kjører midt på brua; dersom man ikke gjør det, burde det få alvorlige konsekvenser. Dette henger ikke helt på greip. Fremskrittspartiet er i dag fornøyd med at det iallfall er flere forslag som får noe støtte – som ikke var fornuftige i fjor, men som er det i år. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202518:48· Innlegg
Morten Stordalen (FrP) [18:48:47] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for samarbeidet om denne saken. Komiteen merker seg forslagsstillernes ønske om politiske grep for å nå målene et stortingsflertall har satt for elektriske kjøretøy i flere kjøretøykategorier, herunder forslag om både avgiftsøkninger, fritaksordninger og ulike krav knyttet til offentlige anskaffelser. Jeg vil også vise til at statsråden i sitt svar henviser til forslag om avgiftsendringer, til arbeid med statsbudsjettet og til at eventuelt ytterligere krav knyttet til kjøretøyteknologi først bør utredes av relevante fagmyndigheter. Det har i denne saken også vært avholdt skriftlig høring vedrørende forslaget. Komiteens flertall støtter ikke forslagene som ligger i saken. Jeg antar videre at de øvrige partier redegjør for sitt syn i saken. Fremskrittspartiet mener at det skal være et mangfold av kjøretøyteknologier og drivstoff tilgjengelig i kjøretøymarkedet. Dette er viktig av både innovasjons-, valgfrihets- og beredskapshensyn. Disse medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte en samfunnsutvikling der alt skal elektrifiseres, som kan bringe oss i en situasjon med energimangel og beredskapsmessig sårbarhet.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202517:13· Replikk
Statsråden sier at det ikke er noe krav fra staten. Én ting er noen prosjekter i Statens vegvesen og Bane NOR, men i offentlige anskaffer generelt i kommuner og fylkeskommuner er det jo satt noen krav i forskriftsform. Det må jo være riktig.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202517:12· Replikk
Jeg vil følge opp forrige replikant. Det er interessant, det statsråden sier, for anleggsbransjen og maskinentreprenører tolker jo ikke dette slik statsråden her sier. De leser det veldig enkelt: at det er et krav om å stille med nullutslippsmaskiner. Siden statsråden svarte forrige replikant at det er totalen i anlegget og ikke maskinene som avgjør med tanke på utslipp, kunne da statsråden tenke seg å sende ut et rundskriv som vil klargjøre dette for maskinentreprenørene – at de faktisk kan bruke maskiner med flytende drivstoff istedenfor en elmaskin, som vil være 87 pst. dyrere, ifølge bransjen selv?
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202517:00· Innlegg
De siste årene har det, også i denne sal, vært mye snakk om at det har vært dyrtid. Derfor må en redusere noe aktivitet. Man har også snakket om beredskap. Det er krig rundt oss. Samtidig har flertallet i denne sal stilt seg helhjertet bak regjeringens forslag om å prioritere nullutslippsanleggsplasser. Ifølge maskinentreprenørene er det et enkelt regnestykke: Selv etter subsidier fra staten til innkjøp er en elmaskin dobbelt så dyr, og når man skal bytte batteri på en elmaskin på en byggeplass, er kostnaden om lag 40 pst. av hva maskinen kostet som ny. Ikke nok med det, de sier også at de forsøkene man nå har gjort, viser tiden man bruker fordi man skal lade – det er ikke oppetid på den maskinen på tilsvarende måte som det er med flytende drivstoff – og en kan altså bruke 87 pst. lenger tid på anleggsplassen. Det er litt spesielt når man ønsker å bygge mer og å sørge for sikkerhet og beredskap, så jeg er litt usikker på om teori og praksis går sammen. Når Forsvaret skal rekvirere maskiner, rekvirerer man i hvert fall ikke elmaskiner, men når de selv skal bygge noe, må man bruke elmaskiner. Forstå det den som kan – når det er krise. Det er en grunn til at Fremskrittspartiet tar opp disse forslagene, og det er for å se om vi faktisk vet hva vi gjør. Vi – og jeg sier «vi», men jeg mener flertallet i salen – går inn i det med åpne øyne. Alle varsellamper står på, men man går altså inn med åpne øyne og sier at man skal bygge mer, og at man skal få mer for pengene, og så går det rett og slett ikke i hop. Det kaller jeg sløsing. Jeg mener at flertallet bør ta et steg tilbake og se om man skal være så strenge, så rigide, i kravene ved anskaffelser at man skal ha nullutslippsplasser. Det må man også ta regningen for. Det betyr at det vil bli bygd langt mindre. Det vil bli dyrere. Dyrtiden er ikke over, i hvert fall ikke for dem jeg snakker med, og når en ser i mediene, ser man at den ikke er over på langt nær. Alt blir dyrere, og man får mindre igjen for pengene. Det er veldig spesielt når vi har det travelt med å skulle bygge og sikre beredskapen vår, og jeg skulle ønske at det var flere i komiteen som støttet Fremskrittspartiets forslag. Jeg registrerer at det er noe støtte til det, og hadde håpet at det var mer. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202516:43· Innlegg
Jeg skal fatte meg i korthet, men jeg vil, i likhet med andre som har sagt at Arna–Stanghelle er en særs viktig strekning og et stort prosjekt, si at det er det ikke noen tvil om. Det handler om tryggheten i hverdagen til folk som skal ferdes der, og man fortjener nå å komme i gang. Som man vet, er Fremskrittspartiet veldig imot bompengefinansiering, men at prosjektet er viktig: Ja, det er det. Jeg vil knytte noen ord til E45 Kløfta i Finnmark. Nå kommer det i hvert fall en sak som også handler om sikkerhet og beredskap i forsvarssammenheng. Det hilser vi velkommen. En konsekvens av at man gjør dette, handler også om lokalbefolkningen og transportørene, som tidvis har enorme omkjøringsveier. Dette er det bra å komme i gang med, så jeg vil gi honnør for at man løfter denne strekningen, for den er viktig også sikkerhetspolitisk. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202516:12· Innlegg
Jeg kan anbefale representanten Skjelstad å lytte til mitt første innlegg. Der sa jeg at det burde vært en statlig vei, og det er det Fremskrittspartiet har tatt til orde for og mener at den burde ha vært, for dette er en av Norges mest trafikkerte strekninger. Det er også foreslått i Nasjonal transportplan, og det kommer fram i tidligere forslag. Hadde det vært en statlig vei der, skulle ikke fylkeskommunen betalt noe.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202516:08· Innlegg
Det er nok med forskjellig fortegn at noen partier er imot denne proposisjonen. For Fremskrittspartiet er det helt klart at vi er for en vei, det sa jeg også i innledningen. Det er et stort veiprosjekt, men det er viktig. Til dem som ønsker å nedskalere: Det vil være å bygge feil for framtiden, det er helt opplagt. Det er ikke så ofte vi har sånne pakker i et såpass lite byområde. Den skal koste 7 mrd. kr, og 5 mrd. kr skal bilistene betale i bompenger. Det er en risiko. For dem som er krystallklare på at dette har de tro på, at dette er sikkert finansieringsmessig, blir det interessant i en sak senere i dag i Stortinget. De samme partiene som er sikre, har nylig påført anleggsbransjen bygging av prosjekter med nullutslippsmaskiner. Vi vet hva det koster, det er mye dyrere enn det som lå til grunn i utgangspunktet, så akkurat det kan man diskutere en gang til. Saksordfører Erlend Larsen prøver å gjøre billige poeng ved å stå i replikkordskiftet og skape uenighet mellom partier. Det må han gjerne gjøre. I Fremskrittspartiet er vi stolte av at vi er mot bompenger. Vi er stolte av vår samferdselspolitikk. Jeg har lagt merke til at Høyre har diltet etter Fremskrittspartiet i flere saker senere, som man tar æren for etterpå når det er bra, men at man står her og er strålende fornøyd og skiller seg ut fra Fremskrittspartiet ved at man ønsker å betale bompenger, er jeg litt usikker på om velgerne i Vestfold vil. Jeg hadde håpet at saksordfører Larsen var litt mer på bilistenes side, litt mer på innbyggernes side. Ja, de fortjener vei, men de har også fortjent mindre bompenger.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202514:48· Innlegg
La meg starte med å si at jeg er enig med de foregående talerne i at dette er en sak som har vært diskutert i mange, mange år. Jeg registrerer også at saksordføreren legger trykk på at dersom man skulle ha finansiert dette statlig, ville det gått inn i en ordinær portefølje og i Nasjonal transportplan. Dersom Høyre hadde vært mer enig med Fremskrittspartiet noen år tidligere, hadde dette vært en statlig vei for lenge siden, og da kunne man også fått et statlig bidrag som er langt, langt høyere. Det er interessant at da transportkomiteen var på sin Vestfold-turné, var det flere i transportkomiteen som måpte med store øyne da man fikk høre trafikktettheten på den veien. Det gjelder særlig Mammutkrysset i Tønsberg. Det står i saken at den strekningen har 33 000 i ÅDT, men i rushtid er den om lag 75 000 biler. Da snakker vi om E18 Sandvika-trafikk på en fylkesvei. Derfor mener Fremskrittspartiet at dette skulle vært en statlig vei. Staten skulle tatt større ansvar, men som i de andre sakene blir det sagt – og statsråden kommer også til å si det – at dette er et lokalt ønske. Nei, lokalt ønske har vært å løse utfordringene lenge – i mange, mange år. Lokalt ønske har vært at staten bidrar mer. Det er det det først og fremst handler om, for det skulle blott bare mangle. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om at bare denne veien, som en av de fire strekningene, skulle tas over av staten. Vi har også fremmet forslag om egne byprogrammidler – som et spleiselag, ikke bompenger – og at staten skal ta tilbake viktige næringsveier og de mest trafikkerte veiene i Norge. Der står Fremskrittspartiet alene, men jeg håper at vi etter hvert skal få flertall. Uansett tror jeg nok Vestfolds innbyggere, særlig i Tønsberg og Færder, er fornøyd med at man setter et punktum, men man kommer til å være ganske misfornøyd i en ganske stor del av befolkningen, fordi man skal betale dette gildet selv, noe staten burde gjort. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202514:28· Innlegg
Det er vel ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet er imot disse bypakkene, og det er like interessant hver gang i denne salen å høre andre partier som er for bompengefinansiering av bypakker og av vei, stå her og si at det er et lokalt ønske om og lokal tilslutning for å starte disse bompengeinnkrevingene. Det vet vi alle sammen at nettopp er fordi de føler seg tvunget til det – skal de ha noe, må de si ja til bompengefinansiering – og så står en statsråd eller stortingsrepresentant her og sier at dette har man ønsket lokalt, så da sier de ja. Det er litt spesielt. Jeg må minne om at denne pakken, Vikansvingen–Kontrollplassen, er 100 pst. betalt av bilistene, mens summen for transportpakken som sådan er 80 pst. Det er litt forstemmende å se at det er sånn det er rundt i alle byområder og alle veiprosjekter: Man lemper det over på bilistene, og så kommer man i denne salen. Vi har hatt to saker her tidligere på forsommeren med prosjekter der finansieringen faktisk ryker som følge av at folk ikke har råd til å bruke veien. Det bør man snakke mer om, men det må vi tydeligvis ta i neste periode for å få fortgang – forhåpentligvis. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202514:19· Innlegg
La meg først si meg enig med dem som sier at rv. 7 gjennom Hallingdal er viktig. La meg også berømme alle aktører som har jobbet for å sette rv. 7 på dagsordenen. Det som er trist, er at man legger et nytt prinsipp til grunn for å få fortgang i dette fordi staten ikke stiller opp med det man burde gjort når det er en utbedringsstrekning. Det er det ikke noen tvil om. Statsråden sier det selv, man utfordrer her prinsippene, og statsråden sier også selv at vi også må gjøre det andre steder. Det mener Fremskrittspartiet er feil, det burde være full statlig finansiering. Vi vet hvor trafikkert den veien er, vi vet hvor ulykkesutsatt den er, vi vet hvor mange som kjører på veien, og hvor mange år man har jobbet med dette. Jeg mener at staten her burde kunnet stille opp, for utbedringsstrekninger er faktisk noe positivt. Det har vist seg at vi får mye mer for pengene, og man kan få en god nok vei som bedrer tilstanden for mange. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202513:52· Innlegg
Venstres Skjelstad kom med en liten visitt til Senterpartiet og Fremskrittspartiet om hva det ville bety dersom flertallsinnstillingens opprinnelige forslag nummer to skulle gå igjennom. Da ville det, slik jeg forsto Skjelstad, kunne forsinke og gjøre det problematisk å skaffe droner. Det er ikke slik at det bare er Kina som produserer droner. I hvert fall det vi har lest i media, vitner om at bl.a. politiet hadde et påtrykk, og sikkert regjeringen også, for politiet hadde inngått en avtale om en kinesisk dronetype. Da jeg hørte replikkordskiftet og hva statsråden svarte om disse forslagene, ble jeg ikke egentlig noe mer beroliget. Vi vet at det ikke i utgangspunktet er samferdselsministerens oppgave, men politiets. Jeg antar likevel at samferdselsministeren har dialog med justisministeren. Hva betyr dette? Det er snakk om dronebruk i politiet, objektsikring, det mest hemmelige og det sikreste, det vi skal stole på, og så tenker man: Nei, men det er da bevissthet rundt det. Ja, hvor mye bevissthet har det vært rundt det, siden man akkurat har inngått en avtale, etter disse truslene og etter krigen i Ukraina? Hva er det som har endret seg spesielt nå, som gjør at det er tryggere nå enn eksempelvis kjøp av busser fra Kina? En skulle tro at politiets oppgaver kanskje veide enda tyngre når vi snakker om sikkerheten til sivilbefolkningen, også i fredstid – at det ville veie enda tyngre. Slik sett står Fremskrittspartiet veldig godt i det forslaget vi støtter. Jeg skulle ønske man kunne utdype dette mer: Hva er forskjellen, bortsett fra at regjeringen har en liten åpning i døren for fortsatt å kunne handle kinesiske droner, noe som egentlig er veldig spesielt? En stemmeforklaring: Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 12 i saken, så er det sagt fra om.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. jun 202513:36· Innlegg
Mye har skjedd siden de første dronestrategiene ble lagt fram for Stortinget, det er ikke noen tvil om det. I en usikker tid med mer krig og uro rundt oss ser vi hva droner gjør, og hva droner brukes til. Sånn sett synes Fremskrittspartiet det er uheldig at ikke Forsvaret er inkludert og tatt med i meldingen når det skal være en helhetlig melding om dronestrategi. I likhet med Senterpartiets Gjelsvik lurer jeg når man senker terskelen for å kunne anskaffe droner fra dem vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Særlig synes jeg det er spesielt at i en tid hvor vi snakker om Kina og andre vi ikke har det samarbeidet med, refererer man i mediene til at også politiet akkurat har inngått avtaler. Da lurer jeg på hvor regjeringen har vært hen. Man har snakket om sikkerhet og beredskap, og så skal vi da senke terskelen sammenlignet med det forslaget som egentlig var i innstillingen, som var en flertallsinnstilling. For Fremskrittspartiet er det ikke et argument at man akkurat har inngått avtaler. Tvert om haster det da enda mer å stramme inn. Det finnes andre produsenter. At det er ubehagelig for noen etater at man har inngått samarbeid med Kina om dronekjøp, forandrer ikke det faktum at alvoret er her. I Fremskrittspartiet savner vi en mer helhetlig strategi som også reflekterer Forsvaret, og vi savner konkrete, målrettede tiltak. Meldingen bærer preg av at man bygger reguleringer lag på lag på lag, som bare gjør det enda mer uforståelig, og ikke enklere – tvert om.
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202513:27· Innlegg
Jeg tenkte jeg skulle takke for debatten, men jeg ser at noen har tegnet seg igjen. Jeg kan allikevel gjøre det. Det er i hvert fall hyggelig som saksordfører å se at når vi går mot tampen av en fireårsperiode, klarer man å ha en jernbanedebatt i Stortinget uten at det kun skal handle om ideologi, men at man faktisk tar problemene på alvor. Jeg er glad for at det blir flertall, faktisk enstemmighet, rundt flere av forslagene, som er fornuftige. Det er ingen tvil om at alle pendlerne helt uavhengig av årsak fortjener å bli tatt på alvor. Det er en kjensgjerning at folk opplever at man ikke får det man betaler for. Det skjønner jeg godt, når toget ikke går, eller man må stå i halvannen time. Det er ikke veldig kontorarbeidvennlig. Man får kanskje heller ikke refusjon fordi det blir for tungvint. Jeg er glad for at dette samler et såpass enstemmig storting, og at statsråden også er positiv til det. Så med det: Takk for en god debatt.
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202513:21· Replikk
Representanten Blikra kvitterte i grunnen ut alle flertallsforslagene som ligger i saken. Det er interessant. Jeg vil bore litt mer i det Helleland spurte om: materiell. I de siste uker og måneder har jeg vært en del i kontakt med både Forsvaret og jernbanefamilien i konferanser og møter. Da oppleves det i hvert fall av aktørene, tror jeg, at det er en silotankegang i departementene, at det ikke henger helt sammen – Forsvaret sier én ting, og departementet har ikke tatt det opp i seg og sier noe annet. Betyr det at statsråden har tett kontakt med Forsvaret, og at det som ifølge Blikra er kvittert ut, er ivaretatt nå – å se Forsvarets behov når det gjelder materielltilgang?
Lås opp opptak →Les innlegget →
20. mai 202512:55· Innlegg
Morten Stordalen (FrP) [12:55:52] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for et godt samarbeid om disse forslagene. Jeg vil også takke representantene og partiene, henholdsvis Høyre og SV, som tar opp flere viktige og riktige spørsmål. Det er et flertall i komiteen som stiller seg bak flere av forslagene. Det handler bl.a. om tillit – som også reises i forslaget fra Høyres representanter – til at man faktisk får det man har betalt for. Det er ingen tvil om at man kan diskutere fram og tilbake. Mange debatter har det vært i salen, og det blir sikkert flere, om hvorfor ting ikke fungerer som de skal. Det er en kjensgjerning for komiteen at når det ikke fungerer, og man ikke får det man betaler for, må man kunne forenkle måten å få en refusjon på. Staten bør være forsiktig. Når man ikke leverer tjenestene, bør man også være smidig for å gi tilbake til kundene, for det er dem det handler om. I tillegg er det et flertall i komiteen som mener at man bør ta en gjennomgang og se på Bane NORs oppgaver og hva som egentlig skal være kjernevirksomheten. Det tror jeg også er riktig. I tillegg er det flertall for SVs forslag om å se på togberedskap, både når det gjelder vanlig trafikk og Forsvarets behov. Jeg er sikker på at partiene vil redegjøre for sitt syn og sine prioriteringer i saken, men for Fremskrittspartiet er det viktig og riktig at vi faktisk er ærlige om at ting ikke fungerer i dag. Da må vi i hvert fall gjøre det vi kan fra vår side for å bidra til at ting oppleves bedre for kundene. Jeg har sagt det mange ganger på denne talerstolen: Toget er faktisk til for kundene. Det er altså ikke selskapene selv som skal være kjernevirksomheten. Det er faktisk kundene det handler om – å frakte folk inn og ut av de store byene, særlig i østlandsområdet, men også andre steder. Det har også vært reist flere debatter om vi faktisk er rustet, sett i et beredskapsperspektiv – ikke bare for vanlig hverdag, men også hvis en eventuell krise skulle oppstå. Siden mars 2023, på en stor konferanse i Oslo, har Forsvaret sagt at de må prioriteres tydelig. Så gikk en faktisk gjennom NTP-behandlingen i juni 2024 uten at det var nevneverdig nevnt. Først i desember 2024 kom Jernbanedirektoratet og påpekte hvor viktig det var å hensynta Forsvaret. Det betyr at det ikke var implementert i NTP. Fremskrittspartiet vil også signalisere at vi vil støtte forslag til vedtak IV. Vi stemmer for det. I tillegg tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, der vi er medforslagsstillere i saken.
Lås opp opptak →Les innlegget →
6. mai 202519:35· Innlegg
La meg først takke interpellanten for å ta opp en viktig problemstilling. Jeg er litt undrende til de svarene som blir gitt, og hva som kommer av politiske stikk fra andre partier. Vi behandlet Ryfast-problematikken, der det faktisk var for lite trafikk fordi det var blitt for dyrt. Det var en ganske ryddig debatt i Stortinget, hvor det ikke var pekeleken om hvem som la fram hva, men at man heller forsto problemet for innbyggerne, som ikke hadde råd til å bruke den nye veien. Det samme gjelder her, og det er jo det som blir sagt, at forutsetningene er endret. Jeg var selv med og behandlet proposisjonen i Stortinget. Når forutsetningene endrer seg så mye at folk ikke har råd til å bruke veien, hjelper det lite å bare oppfordre alle andre til å bruke denne veien. Hvis de ikke har økonomi til det, har vi rett og slett bommet. Og man bygde en ny firefelts vei nettopp fordi det var tvingende nødvendig og også av hensyn til trafikksikkerheten. Interpellanten peker bl.a. på hva man gjorde i Vestfold, og det er fullt mulig, og det går helt fint. Vi vet at Finansdepartementet ikke er så glad i det. Avdragstiden ble økt mot alle faglige råd, også fra Arbeiderpartiet den gangen, husker jeg. I Vestfold var det da stor bekymring knyttet til å gjøre det, for det ville bli så dyrt totalt sett – man fryktet rett og slett avvisning og økt trafikk på sideveinettet i utgangspunktet. Etter at man fikk ned takstene mye, velger folk den nye veien, det er færre avvisninger. Det betyr at folk har råd til å kjøre på den, og man unngår de alvorlige ulykkene. I mange år, hvert eneste nytt år, har jeg vært på minnemarkering over trafikkskadde og drepte i Vestfold, og ulike samferdselsministre har vært med. Jeg synes det er fint å kunne se en nedgang i den statistikken, at man stort sett har nådd null drepte på den veien som var en dødsvei før. Jeg håper samferdselsministeren tar det på alvor og vil bruke denne muligheten til å se på en forlengelse av avdragstiden. Det kan bidra. Det handler ikke om å være for eller imot bompenger, det handler om å finne løsninger istedenfor å peke på hverandre. Det hjelper ingen av dem i Agder og de som er avhengige av veien, om man står her og peker på hvem som gjorde hva. Det som er en realitet, er at man har bygd en ny flott vei, men når ingen har råd til å bruke den, håper jeg Stortinget og regjeringen tar det inn over seg og prøver å finne gode løsninger på lik linje med det man gjorde med Ryfast, som vi diskuterte her for en drøy uke siden, der flere partier sa at ja, la oss gå i dialog og se hva vi kan få til. Det ber jeg innstendig om.
Lås opp opptak →Les innlegget →
24. apr 202513:12· Innlegg
Vi behandler et representantforslag fra Rødt som er ganske identisk med det Fremskrittspartiet foreslo i 2024. Uten at dette skal bli en sånn vanlig bompengedebatt, registrerer jeg at det nå er flere som ser denne problemstillingen litt mer nyansert og ser hvor uheldig det er når bompengebelastningen blir uforholdsmessig høy og langt høyere enn det som egentlig var forutsetningen. For Fremskrittspartiets del skulle jeg ideelt sett ønsket at man heller hadde fått et statlig bidrag til å få ned takstene. Det har jeg registrert at det ikke er flertall for, men jeg registrerer at det er flertall for, og at man ønsker, at man har en dialog og reelt ser om man kan klare å komme til en enighet som kan lempe på den bompengebelastningen som er uforholdsmessig høy. Det føler jeg vi som stat skylder innbyggerne i området. Det er ikke sånn at man bygger veier for at det skal bli for dyrt for folk og næringsliv å kjøre. Man gjør det for at det skal bli trygt og effektivt og for å ha gode transportårer. Det er det som ligger i bunnen. Da håper jeg inderlig at også samferdselsministeren gjør alvor av å følge opp og ha den dialogen for å se om man kan gjøre noe som lemper på den byrden folk lever med hver dag i det området. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Lås opp opptak →Les innlegget →
24. apr 202513:03· Innlegg
Jeg vil bare oppklare en ting, som en kommentar til Gjelsvik, og det er: Fremskrittspartiet har ikke nå plutselig kommet på at Jernbanedirektoratet bør legges ned. Det er noe vi fremmet i forbindelse med Nasjonal transportplan og stortingsbehandlingen i 2024. Der gjorde vi det samme, og vi hørte ikke noe fra de andre partiene om det. Så det har vært kjent ganske lenge, egentlig. Det vi legger i det, er nok kanskje med et litt annet fortegn enn hva Senterpartiet og andre partier måtte ha, og det er nettopp at vi skal ha tydeligere ansvarsplassering hos Samferdselsdepartementet. Vi ønsker fortsatt å opprettholde konkurransen, men vi peker altså på det samme som Senterpartiet gjør nå, på direktoratsfunksjonen, nettopp fordi det i flere rapporter og evalueringer har blitt pekt på at det er manglende ansvarsfordeling og kommunikasjon, noe som er krevende, mellom de tre: Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet.
Lås opp opptak →Les innlegget →
24. apr 202512:56· Replikk
Statsråden forteller hva han signaliserer i NTP med tanke på penger til vedlikehold, og det er for så vidt riktig isolert sett. Jeg vil likevel spørre om noe jeg har spurt om mange ganger før, når det gjelder første seksårsperiode av NTP. Når vedlikeholdsetterslepet øker de seks første årene av perioden med 9,5 mrd. kr isolert sett, vil etterslepet gå ned eller opp med den økningen?
Lås opp opptak →Les innlegget →
24. apr 202512:55· Replikk
Jeg vil fortsette der forrige representant slapp. Riksrevisjonen pekte på mangelen på samordning og samkjøring mellom både Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Rapporten etter første juledag har pekt på det samme. Den avgåtte Bane NOR-sjefen pekte også på det samme. Fremskrittspartiet har hele tiden vært ærlig på at jernbanereformen var riktig å innføre, men etterpå har vi også vært ærlig på at den kunne vært bedre, og vi ser at det burde gjøres justeringer. Vil statsråden overhodet vurdere styringssignalene mellom Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet, sånn at man får en tydeligere styring og ansvarsplassering uten at det blir pekeleken, slik vi har sett i noen tilfeller?
Lås opp opptak →Les innlegget →
24. apr 202512:38· Innlegg
For Fremskrittspartiet er det uaktuelt å ha noen evaluering av jernbanereformen. Jeg tror den har vært evaluert og gjennomgått ganske godt så langt. Riksrevisjonen påpekte i sin rapport tidligere i denne perioden at det var mangel på overordnet styring. Det kan vi være enig i. Det tilligger først og fremst samferdselsministeren. Og så påpekte Riksrevisjonen en annen ting som Fremskrittspartiet er enig i, at det var uavklarte roller mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Derfor skal jeg allerede nå signalisere at Fremskrittspartiet vil støtte Senterpartiets forslag, nr. 3, om nedlegging av Jernbanedirektoratet. Når Jone Blikra fra Arbeiderpartiet begynner å snakke om en ideologisk drevet reform, vil jeg ta sterk avstand fra det. Jeg husker godt den siste perioden før Fremskrittspartiet kom i regjering, 2009–2013. Da var det to Senterparti-samferdselsministre som sto og slo ut med armene på Oslo S. Da var jernbanefamilien samlet. Man hadde ikke materiell den gangen heller, man hadde av en eller annen grunn heller ikke personell, og togkundene var fortvilet. Noe måtte gjøres. Derfor var det helt riktig å innføre en reform. Det interessante er at i debatter senere, etter reformen, under Arendalsuka, sto disse direktørene – som noen har vært så lite begeistret for, men man glemmer at det faktisk var flere direktører før, men de var ikke synlige, for de var gjemt i samme selskap og pekte på hverandre – og svarte på spørsmålet: Hva har skjedd etter reformen? Da svarte samtlige innenfor jernbanefamilien: Det ble mer fokus på kundene. Kundene var mer i fokus! Det er kjempebra, det er jo akkurat det det handler om. Tog – altså kollektivtransport – er et konsept som er til for kundene og ikke til for staten i seg selv. Det er viktig. Derfor er det vellykket sånn sett, og det ble et bedre kundetilpasset tilbud. Da Vy vant anbudskonkurransen på Bergensbanen, ble de spurt på pressekonferansen: Hvordan skal dere klare en så stor prisforskjell? Før betalte staten 200 mill. kr i året for å kjøre Bergensbanen. Så kom Vy med et tilbud, for de måtte konkurrere. Da skulle de plutselig betale staten 200 mill. kr. De ble spurt: Hvordan skal dere få til det? Nei, nå skal vi rette oss inn etter kundene, få flere kunder og tilpasse dette til hvordan kundene vil ha det. Det er konseptet med togkjøring. Å si at det er ideologisk drevet – ja vel, det skal jeg leve godt med. Jeg er opptatt av kundene, det er Fremskrittspartiet, og det er de borgerlige partiene. Derfor trenger vi ikke noen uavhengig evaluering av jernbanereformen, men vi kan forbedre den, det er helt riktig. Det vil Fremskrittspartiet ta til orde for og fortsatt jobbe for.
Lås opp opptak →Les innlegget →
1. apr 202510:02· Innlegg
På samme dag som bilavgiftene øker, vil jeg på vegne av representantene Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Frank Edvard Sve, Marius Arion Nilsen og meg selv framsette et forslag om endringer i engangsavgiften for kjøretøy.
Lås opp opptak →Les innlegget →
6. mar 202512:36· Innlegg
Fremskrittspartiet har ikke tatt til orde for at vi skal rygge tilbake i tid. Det vi tar til orde for, er egentlig noe som er høyaktuelt, og som er å legge mer til rette. Det blir sagt fra talerstolen at det ikke er noe forbud, men det er satt ganske tøffe krav til offentlige anskaffelser. Joda, man kan søke dispensasjon, men man hørt hvor vanskelig det er – det er ikke akkurat enkelt. Jeg vil beklage det dersom statsråden følte seg karikert. Jeg lyttet bare til replikkvekslingen mellom statsråden og Frank Sve, der det ble ytret bekymring fra representanten Frank Sve om elbusser dersom det ikke var strøm. Da svarte statsråden vitterlig at togene også vil stå dersom det ikke er strøm, fordi de også går på strøm. Da blir det en sammenligning som blir litt spesiell for meg, men det var ikke meningen å forulempe noen. Det er nå sånn at det er et alvor her. Vi ønsker ikke én type teknologi. Vi har alltid vært for at folk skal kunne velge selv, men det er noe annet når en regjering setter krav til offentlige anskaffelser – etter at man har mottatt en stor, fyldig rapport fra totalberedskapskommisjonen som peker på utfordringene og sårbarhetene når strømmen går. Det er ikke noe vi har funnet på. Det står ganske tydelig her. Særlig i dag, sånn som vi startet dagen, burde det være ekstra interessant, men da er det ikke så interessant å diskutere at en tenker beredskap. Man er mer opptatt av de utslippskravene man selv har pålagt i Norge, i stedet for å kunne stoppe litt opp, puste med magen og si: Ok, vi skal ikke tilbake til der vi var, men vi skal lempe litt på regelverket, sånn at det blir lettere å kunne anskaffe seg og å ha flere energibærere og lettere å kunne stå i kriser og hendelser som måtte oppstå. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet står ganske alene om dette. Det tar jeg til etterretning, og så merker nok folk seg det også.
Lås opp opptak →Les innlegget →
6. mar 202512:24· Innlegg
Mye har skjedd siden Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. For to en halv time siden gikk statsministeren på Stortingets talerstol og fortalte om alvoret vi står i. I 2022 satte regjeringen ned en kommisjon, totalberedskapskommisjonen. De leverte sin rapport i juni 2023, som også omhandler dette temaet. Det er ikke tatt opp i NTP, men det ble beskrevet i rapporten at man nå jobbet med NTP, og man problematiserte at nullutslippsteknologi og personbiler utfordret sårbarheten på tungbilsiden, siden regjeringen jobbet med det. Det ble tatt opp da. Alle som ikke har lest totalberedskapskommisjonens rapport, burde lese den. Der har Harald Sunde vært overtydelig, og det står tydelig i rapporten. Nå kommer det andre partier her, spesielt fra regjeringspartiet, som nærmest harselerer og sier at forsvar, politi og brannvesen ikke er omfattet av disse kravene. Det går fint. Totalberedskap – det er oss alle. Les rapporten, den er fyldig, den er god, og den peker på mange, mange utfordringer vi må løse. Det er kanskje derfor landets statsminister gikk på talerstolen i dag tidlig. Vi snakker om beredskap i den vanlige hverdagen vi skal prøve å få til å gå rundt, og også det som er kriser – ikke bare krig, men kriser for øvrig. Man må gjerne stå og si fra regjeringspartiet og fra andre partier at det ikke er noe forbud mot å selge nye bensin- og dieselbiler, det kan alle gjøre, men i praktisk politikk, hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort i regjering, er det sånn at det avgiftsmessig er ilagt et forbud. Sjelden eller aldri har det kommet så kraftige og høye avgiftshopp på en vanlig personbil i Norge, som går på bensin eller diesel, som det som kom under Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Jeg synes også det er spesielt å høre at samferdselsministeren står på talerstolen og sier at det ikke er så nøye dersom busser ikke får ladet, for vi må huske på at togene også går på strøm, og de kan stoppe. Det er ganske spesielt. Enda viktigere er det vel da i denne tiden å legge til rette, snu oss rundt når det skjer og kan skje alvorlige ting rundt oss, og at vi da i hvert fall sørger for at det er teknologi som kan gå dersom togene står. Det er ingen unnskyldning å si at så lenge togene står, trenger ikke bussene å gå heller. Det er ikke beredskap at eldre og syke får hjelp hjemme dersom det ikke er mulig å frakte mennesker. Det er altså ikke elbiler man etterlyser i Ukraina nå. Dette er alvorlig. Jeg sier som Sunde: «Nå er det alvor.»
Lås opp opptak →Les innlegget →
6. mar 202511:43· Innlegg
Det er interessant å diskutere 2G. Det kan virke som flere av partiene er mest opptatt av å fortelle hvor gammel teknologi det er. Det har heller ikke Fremskrittspartiet bestridt. Fremskrittspartiet har heller ikke sagt at vi besitter sannheten alene, men vi har tatt imot signaler, nettopp fordi dette har kommet tydeligere og tydeligere og mer og mer fram under debatten – og da etter at man behandlet ekomloven, hvor dette begynte å bli en diskusjon, og så har det tiltatt. Man kan gjerne diskutere hvem som har informert og gjort hva, men det er helt klart at for en del aktører har dette tydeligvis kommet bardus på og ikke vært så tydelig kommunisert som det teleoperatørene har fortalt. Man viser til at vi har tiden fram til 2027. Nei, vi har ikke det. Telia har jo sagt at de skal slukke. De var tydelige i komiteen. Jeg tror komiteens medlemmer kan nikke anerkjennende til at de var veldig tydelige på at de skal være ferdige i august 2025. Det var planen. Jeg er glad hvis det er som statsråden sier, at man selvfølgelig roper varsko dersom det skulle være noe, men Telia sa til komiteen at man har hatt lang tid, og at de slukker. Når det gjelder eCall, ble det også sagt fra teleoperatørene, også overfor komiteen, og jeg håper statsråden kan ta avstand fra det, at her må norske myndigheter sørge for at bilbransjen må være framme i skoene. Jeg kan ta et eksempel, og det er å se på hvor store Norge er med hensyn til bilproduksjon. Vi produserer ikke en eneste bil. Volkswagen er et kjent bilmerke i dette landet; det ble solgt 14 000 nye Volkswagen i 2024. Det var man veldig stolt av i Norge. Det var et veldig godt og høyt tall. Om Norge skal reise til Tyskland og fortelle hva de skal gjøre, er jeg litt usikker på om vi får gjennomslag. Volkswagen produserte over ni millioner biler i 2024. Dersom man skal gjøre som Tom Einar Karlsen sier, å ta utgangspunkt i kost–nytte og hva det koster å opprettholde dette: Jeg vil ikke gamble med sikkerheten. Den utforkjøringen, den aleneulykken – eCall kan redde liv, det kan være forskjellen på liv og død. Med tanke på alle de strukturene som nå blir rammet: Til og med statlige organer sier selv at de ikke har oversikt, heller ikke innenfor helse. Så sier vi her at vi må se på kostnadene, på kost–nytte. Det er jo betydelige kostnader dersom det er menneskeliv vi snakker om. Dette er helt avgjørende strukturer. Det handler om sikkerhet og beredskap. I denne salen har det det siste året vært snakket mye om sikkerhet og beredskap, også den sivile. Dette handler om beredskap. Jeg skulle ønske statsråden og flertallet i hvert fall kunne støtte det forslaget og sette et tydelig punktum, et holdt, også for Telia, om at man venter til slutten av 2027 som et minimum, slik Telenor gjorde. Da hadde vi vært mer sikre – i stedet for at vi får en utredning av konsekvenser etter av Telia er ferdig med å slukke. Det er jo veldig spesielt.
Lås opp opptak →Les innlegget →
6. mar 202511:38· Replikk
I VG var det den 21. februar i år et intervju med en som er fagansvarlig i Helsedirektoratet, med Direktoratet for medisinske produkter og med Statens helsetilsyn. Man prøvde å få en oversikt over om det er noen funksjonaliteter innenfor helsefeltet som kunne bli rammet. I tillegg til trygghetsalarmer var det ambulanser som benytter seg av 2G-nettet for å sende EKG-data til sykehus, medisindispensere som fordeler medisin automatisk, diverse kameraløsninger og tilsynsløsninger med sensorer som viser om en pasient har falt ut av eller forlatt sengen. Man kunne ikke utelukke at flere av disse funksjonalitetene ville falle ut. Det vet man ikke. Både Statens helsetilsyn og Direktoratet for medisinske produkter sier at de ikke har noen oversikt. Vil statsråden, på bakgrunn av de opplysningene som har framkommet i saken, vurdere å sette Telia på hold, siden de har sagt at de skal være ferdig med slukkingen i august i år, i og med at man skal få konsekvensutredningen før man tar en beslutning?
Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 80 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Morten likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
Mot
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
For
Innstillingens tilråding
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.
19. jun 2026
Mot
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
Mot
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 22 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For
Forslag nr. 20 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For

Partibrudd

10 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten
2026-06-09 13:26:27.05 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten
2026-06-09 13:26:10.09 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind
2026-06-09 13:25:34.29 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind
2026-06-09 13:24:31.97 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind
2026-06-09 13:24:10.9 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid
2026-05-07 12:14:59.58 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Trond Helleland om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff
2026-03-26 17:58:27.057 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Mahmoud Farahmand og Henrik Asheim om en forenklingsreform i Nav
2026-03-05 13:22:15.09 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet
2026-02-26 13:01:11.603 · Stemte FOR · partiet MOT
For
Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet
2026-02-26 13:01:11.603 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot

Forslag fremmet

7 saker med rep som forslagstiller

Vis →

RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:272 S (2025-2026), Innst. 399 S (2025-2026)
Representantforslag om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Rikard Spets (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:13 S (2025-2026), Innst. 36 S (2025-2026)
Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden
Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:122 S (2025-2026), Innst. 179 S (2025-2026)
Representantforslag om tilrettelegging for studentene fra Pilot Flight Academy
Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Morten Stordalen (FrP), Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:139 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)
Representantforslag om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet
Fremmet av Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Marius Arion Nilsen (FrP), Pål Morten Borgli (FrP) +3 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:174 S (2025-2026), Innst. 283 S (2025-2026)
Representantforslag om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål
Fremmet av Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Rikard Spets (FrP), Sylvi Listhaug (FrP) +1 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:191 S (2025-2026), Innst. 278 S (2025-2026)
Representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +2 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:175 S (2025-2026), Innst. 284 S (2025-2026)
Representantforslag om det neste oljeeventyret på norsk sokkel
Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +4 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →

Siste spørsmål

8 nyeste

Vis →

Kan energiministeren avklare om lastebileiere og transportselskaper omfattes av energikartleggingsforskriften når energibruken i hovedsak består av drivstoff til transportoppdrag som viderefaktureres til kundene, og dersom de omfattes, hva er begrunnelsen og hvordan ser departementet for seg at næringen praktisk skal etterleve rapporteringskravene?
skriftlig
28. mai 2026
Hvordan vil statsråden sikre forutsigbarhet, når NVE ikke gir klare svar på hvilke sertifiseringer som er tilstrekkelige, eller hvordan kravet til uavhengighet skal praktiseres i små virksomheter?
skriftlig
15. mai 2026
Mener statsråden det er god og treffsikker energipolitikk å innføre forskriftskrav som i praksis tvinger små og mellomstore bedrifter til å leie inn dyre konsulenter for å dokumentere kjent energibruk, og vil regjeringen endre regelverket slik at dokumentert intern kompetanse kan benyttes og tiltak knyttes til faktisk energikutt – ikke formelle kvalifikasjonskrav?
skriftlig
7. mai 2026
Kan statsråden redegjøre for oppfølging av stortingsvedtak 1062 om å sørge for at 98 oktan bensin forblir etanolfri, jf. Dokument 8:188 S (2024-2025) og Dokument 8:252 S (2024-2025) samt Innst. 449 S (2024-2025)?
skriftlig
13. apr 2026
Dagens regelverk tillater kjøring på utenlandske skilt i inntil 30 dager etter import. Statens vegvesen er nå ikke i stand til å tilby kontrolltime innenfor denne fristen. Vil Statsråden på denne bakgrunn vurdere å midlertidig utvide adgangen til å kunne kjøre på utenlandske skilt frem til kontrolltime hos Statens vegvesen faktisk er tilgjengelig?
skriftlig
13. apr 2026
Kan Statsråden redegjøre for nye reguleringer samt påbud, forbud og forskrifter gjennomført i perioden 2021-2025 med den hensikt å redusere klima og miljø utslipp, ber om en oversikt per år?
skriftlig
19. des 2025
Mener statsråden det er akseptabelt at Bane Nor holder tilbake informasjon fra offentlighet for å kamuflere den faktiske situasjonen på jernbanen?
skriftlig
6. okt 2025
Kan statsråden redegjøre for om anskaffelsen av nye både lokal- og regiontog legger opp til redusert setekapasitet og gjennom dette også redusert passasjerkomfort, og kan statsråden redegjøre for hvordan redusert passasjerkomfort vil kunne påvirke folks ønske om å bruke toget som transportmiddel?
skriftlig
2. okt 2025

Morten Stordalen

Fra salen

Innlegg i salen

Siste voteringer

Partibrudd

Forslag fremmet

Representantforslag om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel

Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden

Representantforslag om tilrettelegging for studentene fra Pilot Flight Academy

Representantforslag om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet

Representantforslag om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål

Representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge

Representantforslag om det neste oljeeventyret på norsk sokkel

Siste spørsmål