OverStortinget

Jeg vil først takke særlig saksordføreren, Torstein Tvedt Solberg, for et svært godt arbeid. Det kan ikke ha vært lett, men det er veldig viktig. Jeg vil også takke komiteen for samarbeidet. Sårene terroren i Norge har etterlatt seg, og behovet vi som demokrati har for å bygge et samfunn med tillit, trygghet og motstandskraft, krever at vi som partier også står sammen. Ekstremismekommisjonens arbeid og anbefalinger gir et solid grunnlag for å bedre innsatsen mot ekstremisme. Stortingsmeldingen har et dystert bakteppe, med terrorangrepene den 22. juli 2011, den 10. august 2019 og den 25. juni 2022. Som politisk engasjert, skeiv og med flerkulturell bakgrunn vil jeg ikke at ekstremistene skal vinne, sette frykt i oss og hindre oss fra å ta del i demokratiet og være dem vi er. Men det er lett for meg å si, for jeg vet hvor krevende det har vært for mange av dem som har opplevd dette. Det er mange som har slitt med å fullføre studier, fungere i arbeidslivet og forsøke å leve et normalt liv. Noen AUF-ere orket ikke å engasjere seg etter 22. juli. Noen overlevende fra 25. juni syntes det var utrolig krevende å gå i prideparaden året etter. Ingen skal måtte løpe fra terrorister, ingen skal måtte ringe venner og familie desperat for å se om de lever. For alle dem som frykten og traumene tar ekstra tak i, må vi andre stille opp. Vi som samfunn har et ansvar for å engasjere oss, og vi har et ansvar for å hjelpe berørte og forebygge at noe så grusomt kan skje igjen. På den bakgrunn er jeg glad for at en samlet komité også støtter oss i å sørge for at det framgår tydelig at tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold også gjelder prosjekter som skal forebygge hat mot skeive. Norge er avhengig av demokratisk motstandskraft. Det handler om evnen vår til å beskytte demokratiet vårt og våre felles verdier fra interne og eksterne trusler som voldelig ekstremisme, radikalisering og antidemokratiske holdninger. Denne motstandskraften bygges på forskjellig vis i ulike deler av samfunnet. Folk i Norge har i stor grad tillit til demokratiet og andre mennesker. Det er den sterkeste motkraften vi har mot radikalisering, konspirasjonstenkning og ekstreme antidemokratiske holdninger. Lav tillit til andre mennesker og politiske institusjoner henger sammen med radikaliseringsprosesser og antidemokratiske strømninger og bevegelser. Det er mange ting jeg kunne ha trukket fram i ekstremismemeldingen, men i dag vil jeg velge å sette redaktørstyrte medier ekstra i fokus. De spiller en viktig rolle i å motvirke innhold som skaper splittelse og undergraver tilliten mellom mennesker. I en tid preget av uro, krig og konflikt ser vi sterke politiske aktører som sprer villedende framstillinger og bidrar til polarisering i samfunnet. Internett og sosiale medier har åpnet for enorme informasjonsmuligheter, men har samtidig gjort det enklere å spre desinformasjon og hatefulle budskap. Det ser vi dessverre mye av. Derfor er det avgjørende med et bredt spekter av redaktørstyrte medier som folk har tillit til. Regjeringen har varslet en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, som skal legges fram før sommeren 2025. Jeg vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å sørge for at denne strategien blir konkret og fylt med tiltak. Avslutningsvis vil jeg understreke at forebygging av ekstremisme selvfølgelig ikke må ramme det vi vil forsvare, nemlig demokrati, åpenhet og ytringsfrihet. Vi trenger målrettet beskyttelse mot trusler her og nå, men tiltak som styrker demokratiets motstandskraft gjennom økt kunnskap, solide valgsystemer, en åpen forvaltning og gode rammevilkår for redaktørstyrte medier, er langt å foretrekke som den langsiktige løsningen på ekstremisme.