OverStortinget

Vi har et stort behov for mer medisinsk forskning, og vi vet at det oppleves som at det er langtekkelige prosesser som vanskeliggjør det. Loven trådte i kraft i 2009, og det har siden da vært få endringer av den. I samme periode har det vært store medisinske, teknologiske og organisatoriske endringer. Derfor er det også viktig at vi nå legger opp til en modernisering av lovverket. Det er relativt stor enighet i komiteen knyttet til de fleste av disse endringene, men man kan ikke nødvendigvis få i pose og sekk. Skal vi bidra til at vi får en mindre byråkratisk og tungvint prosess, må forenklinger i lovverket til. Med disse lovendringene vil det være klare stengsler som bidrar til at samtykke vil være hovedregelen. Samtidig er det viktig at vi ikke har et lovverk som er for strengt, noe som vil bidra til at vi skaper unødvendige hindre. Denne balansen er det viktig å finne. For Arbeiderpartiets del mener vi at vi har funnet den på en god måte i denne proposisjonen. Derfor mener vi også at dette bør gjennomføres allerede nå og ikke i påvente av nye utredninger og NOU-er, som er foreslått i saken. Høringsinstansene har vært delt når det gjelder fjerning av krav om lovlighetskontroll hos de regionale etiske komiteene og hvorvidt dette vil være brudd med Helsinkideklarasjonen. Arbeiderpartiets syn er at Helsinkideklarasjonen ikke kan forstås sånn at etiske vurderinger forutsetter en lovlighetskontroll. Vertsinstitusjonen har uansett – også i dag – ansvar for lovlighetskontroll av egne forskningsprosjekter, og de regionale etiske komiteene bør heller rendyrke den etiske vurderingen, ikke gjennomføre unødvendig dobbeltarbeid institusjonene uansett må gjennomføre. Dette er med andre ord en effektivisering som vil gjøre at de regionale etiske komiteenes vurderinger går raskere og mer effektivt. Den foreslåtte endringen betyr slett ikke at de regionale etiske komiteene ikke har muligheten til å gjennomføre en lovlighetskontroll der det er behov, eksempelvis på forespørsel når det f.eks. er uenighet mellom forskerne og institusjonen om lovligheten til et prosjekt. Vi diskuterer ofte i forbindelse med livsvitenskap at det er viktig at prosessene går fortere, at vi forenkler, og at vi legger til rette for mer forskning. Når vi i dag behandler lovforslag som vil sikre forskningsdeltagerens rettsvern og sikkerhet, samtidig som vi forenkler formelle prosesser, er det faktisk å handle på bakgrunn av det. Det har kommet inn et par løse forslag. Når det gjelder forslaget fra representanten Hoksrud i Fremskrittspartiet knyttet til forsvarlighetskravet, har vi samme vurdering som representanten Bruflot akkurat redegjorde for. Det er at ved å nevne noen roller vil det kunne gjøre at man faktisk får innskrenkninger i ansvaret i forhold til gjeldende rett. Det mener vi ikke er riktig måte å gjøre det på. Dessuten vil vi mene at det er lite forsvarlig å vedta denne type lovverk uten at det er utredet godt.