OverStortinget

Det er en litt interessant debatt å være vitne til, for MFU tror jeg regulerer og er en veldig god ordning for mange av de store, seriøse aktørene i Norge. Vi ser også i veldig stor grad en økning i sosiale medier av mindre seriøse aktører som driver ganske hissig markedsføring som definitivt er rettet mot barn og unge. Den andre siden av denne debatten er at man snakker om at barn skal «få lov til» å se på en reklame om sjokolademelk, eller at unge visstnok skal være provosert over at de ikke får bli utsatt for reklame for usunn ost, eller få høre om oster, som representanten Hoksrud kalte det. Jeg tror de fleste av oss har ristet på hodet over den reklamen som dukker opp på tv-en, eller man har klistret en lapp på postkassen der det står nei takk til reklame, og dem av oss som er såpass teknologisk oppegående at vi klarer å installere en «ad-blocker», har det for å unngå reklame på internett. Her er det jo snakk om å gi dem under 18 år muligheten til å slippe reklame, noe de aller fleste i den voksne befolkningen setter pris på å slippe, og som de til og med gjør en hel del grep for å slippe. Så det er jo ikke sånn at dette er en eller annen frihetskamp for barn og unges mulighet til å bli utsatt for reklame. Det er akkurat det motsatte – man slipper å bli utsatt for reklame. Det tror jeg barn og unge er veldig glad for. Da ender vi opp med oppsummeringen, som statsråden gjorde veldig godt: Denne saken handler om hvorvidt man står på barn og unges side, eller på de kommersielles side. Vi står på barn og unges side, og det er jeg veldig stolt av.