OverStortinget

Det må gjøres prioriteringer i helsetjenesten, men slike prioriteringer bør ikke utelukkende være basert på hva som lønner seg mest. De må bygge på hva som er rettferdig, medmenneskelig og verdig. Det er vårt helsevesen – vårt felles helsevesen – vi debatterer. Det bør også gjelde dem som ikke roper høyest, som tilhører små pasientgrupper, som er født med sjeldne diagnoser, eller som har komplekse og sammensatte behov. Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for utviklingen i tilbudet til barn med sjeldne sykdommer. Når foreldre forteller om en uoversiktlig hverdag, om ansvar som pulveriseres mellom nivåer, og manglende forutsigbarhet, må vi lytte. Det haster å sikre bedre koordinering og tydeligere ansvar for disse ungene og for disse familiene. Kristelig Folkeparti mener at dette burde vært en melding som åpner for en bred og åpen og offentlig samtale. Isteden har regjeringen lagt opp til en hastig behandling uten tilstrekkelig forankring i fagmiljøene, brukerorganisasjonene eller befolkningen. Det svekker tilliten, og det bidrar til avstand mellom system og pasient. Vi er ikke alene om å mene at denne meldingen burde hatt en bedre prosess. Blant flere organisasjoner har f.eks. Kreftforeningen tydelig uttrykt det samme, at prioriteringsmeldingen er for viktig og for krevende til å presses gjennom en hektisk innspurt på Stortinget og inn mot en valgkamp. Når det gjelder liv og helse, må det være rom for åpenhet, forankring og tillit. Det skylder vi pasientene. Dagens praksis, der en sentral beregning i det norske prioriteringssystemet bygger på et britisk tall fra 2015, er ikke holdbar. Når sånne vurderinger påvirker hvem som får tilgang til behandling, må grunnlaget være solid, relevant og oppdatert, og det er ikke godt nok i dag. Kristelig Folkeparti er også opptatt av at prioriteringer må ta høyde for geografiske forskjeller. Tilgang til helsehjelp må ikke bli et spørsmål om postnummer. Vi ber derfor regjeringen vurdere hvordan reisevei og bosted påvirker den reelle tilgangen til helsetjenestene, særlig i distriktene. Vi mener også at pasientmedvirkning i helsetjenesten må styrkes. Det holder ikke med prinsipper i dokumenter. Det må merkes i praksis. Brukerstemmen må ha innflytelse, både i prioriteringer, på systemnivå og i møtet mellom pasient og behandler. Prioriteringer må ikke gjøres på en måte som forsterker forskjeller. Vi må sikre at helsevesenet vårt fortsatt er bygd på fellesskap, rettferdighet og omsorg, ikke på hvem som har mest, eller på hvem som passer best inn i regnestykkene. Med dette vil jeg vise til Kristelig Folkepartis forslag i saken.