OverStortinget

Truls Vasvik (A) [12:42:51] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt og grundig arbeid i denne saken, som da heter Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Vi har hatt en god debatt og et godt samarbeid på tvers av våre politiske skillelinjer, i arbeidet med en sak som angår oss alle, nemlig hvordan vi fordeler helseressursene våre rettferdig. Det har heller ikke manglet på innspill. 28 instanser deltok på den muntlige høringen, og i tillegg har det kommet 30 skriftlige høringsuttalelser. Denne meldingen handler i bunn og grunn om hvem som skal få hjelp, når, på hvilken måte og på hvilke vilkår. Den handler om hvordan vi i fellesskap skal prioritere ressursene i en helsetjeneste som aldri vil ha ubegrensede midler, men som langt på vei, og kanskje naturlig nok, har tilnærmet ubegrensede forventninger rettet mot seg. Vi står i dag samlet om at prioritering må bygge på tre prinsipper: nytte, alvorlighet og ressursbruk. Dette er ikke nye tanker, men resultatet av flere tiårs arbeid. Meldingen bekrefter og viderefører disse kriteriene som bærebjelker i en rettferdig helsetjeneste. Komiteen støtter også meldingens tre hovedmål: likeverdig og rask tilgang til helsetjenester, tillit til prioriteringssystemene og bærekraft i tjenestene. Dette er mål som det er bred enighet om, og som gjelder uansett om pasienten bor i by eller bygd, er rik eller fattig, eller er en han, hun eller hen. Vi lever i en tid med enorme medisinske og teknologiske framskritt, samtidig som vi ser økt press på personell, økonomi og kapasitet. Nettopp derfor trenger vi gode, forståelige og forankrede prioriteringssystemer som både pasienter og helsepersonell kan ha tillit til. Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke fleksibiliteten i Nye metoder, styrke brukermedvirkning og innføre en nasjonal ordning for individuell tilgang i særlige tilfeller. En samlet komité støtter også etablering av et nasjonalt råd for prioritering og bærekraft for å sikre bredt forankrede beslutninger på tvers av helsetjenestenivåene. Samtidig ber også en samlet komité om at dette nye rådet plasseres direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen er også opptatt av likeverd i praksis. Det betyr at vi må sørge for at prioriteringssystemene ikke diskriminerer små pasientgrupper, som dem med sjeldne sykdommer eller dem som ikke har sterke talspersoner i offentligheten. Det er vår politiske oppgave. Vi understreker betydningen av tillit, åpenhet og faglighet i beslutningsprosessene. Beslutningene må være etterprøvbare. Pasientene må kunne forstå hvorfor noen tiltak prioriteres, og andre ikke. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg understreke at rettferdig prioritering handler om mer enn økonomi. Det handler om verdier. Vi mener det er helt avgjørende at prioritering ikke skjer ut fra folks evne til å arbeide, men ut fra helsegevinst og behov. Derfor vil vi advare mot en utvikling der samfunnsøkonomisk lønnsomhet i for stor grad blir en driver i vurderingene. Et annet viktig punkt er alternativkostnaden. Arbeiderpartiet støtter at denne skal utredes på nytt, basert på norske forhold, men vi advarer samtidig sterkt mot å justere opp dagens terskelverdi uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Det kan gi dyrere metoder, men ikke nødvendigvis mer helse for pengene. Det kan gi vridningseffekter vi ikke vet om i dag, fordi kaka som er til fordeling, ikke automatisk blir større, og ved å gjøre endringer vi ikke vet konsekvensene av, kan vi svekke legitimiteten til systemet. Jeg er derfor glad for at det blir et solid flertall for II i innstillingen. Det har kommet kritikk fra enkelte partier knyttet til prosessen, bl.a. at pressen ikke var invitert til framleggelsen av meldingen. La meg være tydelig: Innholdet i meldingen er solid, godt forankret, nødvendig og basert på tidligere vedtak og på tre ekspertgruppers arbeid. Prioritering er krevende, fordi det nettopp betyr at noen får og andre ikke får. Derfor vil noen alltid ønske at ting tar lengre tid, og at utredninger må gjøres enda grundigere. Det har jeg respekt for, men det er vår lodd som politikere å sikre tydelige rammer for en rettferdig og bærekraftig helsetjeneste. Prioritering handler ikke bare om tekniske modeller og vurderinger i Excel-ark. Det handler om hva slags helsevesen vi ønsker å ha, og hva slags samfunn vi vil være. Prioritering bidrar rett og slett til likebehandling. Derfor er det viktig og riktig at Stortinget samler seg om grunnprinsippene – at alle mennesker har lik verdi, at behandling skal gis etter behov, og at vi må bruke fellesskapets ressurser på en måte som gir mest mulig helse til flest mulig på en rettferdig måte. Jeg tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak.