• 9. jun 202622:05· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Jeg vil bare kort kommentere de løse forslagene som er fremmet. Jeg kan begynne med å si at Arbeiderpartiet stemmer mot forslag nr. 13, 14 og 15, og så stemmer vi for forslag nr. 16 fra Høyre. Til det første forslaget, fra Senterpartiet, om DPS i Kristiansund og Molde: Alle er enige om at det er viktige tilbud, og derfor må det også behandles skikkelig. Stortinget har allerede bedt regjeringen om å legge fram en plan for utvikling av distriktspsykiatriske sentre i hele landet og hindre nedbygging av slike tilbud, og det følges også opp i Høyres forslag nr. 16. Jeg vil bare si med en gang, før noen sier at vi kjører doble standarder her: Når vi nevner Tynset spesifikt, er det fordi samarbeidsprosjektet med kommunen som statsråden nevnte, allerede er i gang, og det er et spennende prosjekt. Så til Fremskrittspartiets forslag om styreverv og lederroller i de offentlige helseforetakene. Arbeiderpartiet er opptatt av ryddighet, habilitet og tillit i styring av helseforetakene, men dette forslaget er bredt, generelt, og ikke bare dårlig utredet, det er faktisk ikke utredet i det hele tatt. Attpåtil gjelder det bare styreverv i det offentlige helsevesenet. Bindinger til private helseaktører synes derimot å være helt uproblematisk – forstå det den som kan. All den tid det ikke er utredet på noe som helst vis, vil jeg hevde at det kan få konsekvenser for rekruttering og for kompetanse og styring i helseforetakene. Norge er ikke et veldig stort land. Det er ikke uendelig mange erfarne helseledere å ta av. Hvis dette skal vurderes, må det utredes ordentlig. Det bør ikke vedtas på sparket som et løst forslag en sen nattetime i en sak om lokalsykehus. Jeg forutsetter også at dette er ting som må på bordet i Helsereformutvalget. Det andre forslaget, fra Fremskrittspartiet, går enda lenger. Der bes regjeringen sikre at ingen kutt og nedleggelser, reduksjoner og sentralisering, eller flytting av funksjoner, gjennomføres i spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal på en lang rekke områder – faktisk en så lang rekke områder at det ble lagt ned et ekstra område her i kveld. I tillegg skal utredningen om akutt- og fødetilbudet ved Volda sykehus ikke gjennomføres. Det betyr i praksis at Stortinget skal fryse prosesser før det er faglig vurdert. Man skal ikke bare si nei til endringer, men til og med si nei til utredninger og kunnskap. Det er en dårlig måte å styre helsetjenesten på. Vi kan ikke vedta at kunnskapsgrunnlag ikke skal innhentes, vi kan ikke late som at personellutfordringer, faglig bærekraft og pasientsikkerhet forsvinner fordi Stortinget vedtar at alt skal stå stille. Trygghet skapes ikke ved å låse fast alle strukturer på papiret. Trygghet skapes av faglig gode tjenester, nok personell, forsvarlig drift og politisk ansvar for helheten. Til slutt: Når det gjelder forslaget fra Høyre om DPS, stiller saken seg som nevnt annerledes. Det er nærmest identisk med det Stortinget allerede har bedt regjeringen om, men viser en utålmodighet vi også har, og derfor støtter vi Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:47· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

  Arbeiderpartiet deler engasjementet for sterke lokalsykehus og gode helsetjenester nær folk. Det har vi alltid stått for. For innbyggerne handler dette om å vite at hjelpen finnes når du trenger den, og at helsetjenesten er til stede uansett hvor i landet man bor. Lokalsykehusene har en sentral rolle i vår felles helsetjeneste. De er viktige for beredskap, for nærhet til tjenester og for samspillet mellom sykehusene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I en tid med flere eldre, knapphet på helsepersonell og økte beredskapsbehov blir denne rollen enda viktigere. Samtidig mener Arbeiderpartiet at helsetjenesten må utvikles helhetlig. Vi kan ikke planlegge sykehusene våre stykkevis og delt. Lokalsykehus, større sykehus, ambulansetjeneste, fastleger, kommunale tjenester og psykisk helsevern må ses i sammenheng. Målet må være trygge, tilgjengelige og faglig gode tjenester i hele landet. Derfor mener vi at arbeidet med helsereformen må brukes til å tydeliggjøre hvilken rolle mindre sykehus skal ha framover. Det gjelder oppgavefordeling mellom sykehus, samspill med kommunene og ambulansetjenesten og hvordan ressursene fordeles. Arbeiderpartiet er opptatt av sterke lokalsykehus, men vi mener ikke at én modell nødvendigvis passer overalt. Norge har store forskjeller i geografi, reiseavstander, pasientgrunnlag og tilgang på personell. Derfor må vi ha rom for gode lokale løsninger, der pasientsikkerhet, kvalitet og beredskap ligger fast. Når det gjelder Ringerike sykehus, mener Arbeiderpartiet at endringer i funksjonsfordelingen ikke samlet sett må svekke tilbudet til befolkningen. Ringerike er et viktig lokalsykehus for et stort omland. Derfor mener vi at det må vurderes om deler av urologitilbudet kan opprettholdes der, og om flere planlagte pasienttilbud kan desentraliseres til lokalsykehuset. Også i Vestre Viken må fag- og funksjonsfordelingen vurderes bredt. Det handler ikke bare om sterke fagmiljøer, men også om pasientenes reisevei, lokalsykehusenes rolle og behov for å redusere ventetider. Innen psykisk helse er vi opptatt av at det fortsatt skal være døgnkapasitet på Tynset i samarbeid med kommunen. Det tror vi er en løsning flere steder med fordel kan benytte seg av, med bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi forstår Tynset-samfunnets ønske om at hvis vi først skal gjøre dette, må vi sikre et visst omfang. Så vidt jeg vet, er det framskrevne behovet satt til omtrent to plasser. Arbeiderpartiets linje er klar. Vil vi ha sterke lokalsykehus, tjenester nær folk og trygghet i hele landet. Men vi må bygge helsetjenesten på faglighet, pasientsikkerhet og realistiske løsninger for framtiden. Lokalsykehusene skal ikke svekkes. De skal videreutvikles som en viktig del av vår felles offentlige helsetjeneste. Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202620:42· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Alle sier at vi må prioritere, og det er jeg i og for seg glad for å høre. Jeg vil også anbefale at vi har et system for dette, et system som har tillit i befolkningen, og et system som gjør at befolkningen ikke opplever at det er de som roper høyest, som blir hørt – eller de som har størst lobbyapparat. Jeg forutsetter – jeg har ingen grunn til å tro noe annet – at alle i denne salen vil det beste for norske pasienter. Hele den diskusjonen har egentlig handlet om alle dem som eventuelt skal få nye medisiner. Ingen prater om dem som kan risikere å miste sine medisiner på grunn av at vi skal prioritere annerledes. Det er en ærlig sak, men jeg forventer at FrP vil fortelle de som prioriteres ned, hvorfor det skjer, og hva de skal gjøre hvis de ikke får medisinene sine, så lenge vi ikke kan basere oss på et system som fagfolkene også står bak. Det er jo det som er vårt tankesett her, og det er det vi ønsker. Et samlet fagfelt har sagt at vi må ha norske tall. Også legemiddelindustrien har sagt, i den debatten vi hadde nedi gaten, at de tallene vi har i dag, ikke er gode nok, og at det systemet vi har, ikke er godt nok. Da mener vi at det er lurt å lage et nytt system, istedenfor å flikke på noe som egentlig ingen er fornøyd med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:27· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

  Truls Vasvik (A) [19:27:12] (ordfører for saken): Først takk til komiteen for et godt samarbeid i denne saken om justering av terskelverdien for legemidler. Det er en sak som i behandlingen utløste ikke mindre enn 24 skriftlige innspill i høringsrunden. En samlet komité understreker at prioritering i helse- og omsorgstjenesten reiser viktige spørsmål om ressursbruk, rettferdighet og pasienters tilgang til effektiv behandling, og at terskelverdi og alternativkostnad inngår i et større prioriteringssystem som må bygge på et faglig og metodisk grunnlag. Jeg forutsetter at de ulike partiene redegjør videre for sine syn. Spørsmål om terskelverdier er svært tekniske spørsmål. Samtidig handler det om liv og død for enkeltpasienter. Derfor tror jeg vi alle forstår godt det engasjementet disse sakene vekker. Like fullt er det vår oppgave som politikere å sikre at vi vet konsekvensene av de vedtakene vi fatter i denne sal, og at kunnskapsgrunnlaget vi har, er så godt som mulig. Det gjelder kanskje særlig innenfor det vi diskuterer nå, nettopp fordi en endring automatisk vil kunne føre til en opprioritering av enkelte pasientgrupper, mens andre pasientgrupper da vil komme dårligere ut. Det kan i utgangspunktet være riktig, men fordrer at vi vet hva vi gjør, og følgelig hvilken begrunnelse som gis til de pasientene som kommer dårligere ut, fordi noen andre skal prioriteres. Vi må også sikre oss at en endring med økt betalingsvillighet faktisk fører til flere og bedre legemidler, ikke bare at de legemidlene vi har i dag, isolert sett blir dyrere. Sagt med andre ord: Vi må vedta at en økt pengesekk gir økt pasientgevinst, ikke bare høyere priser. Flere av oss har vært i et utall debatter og møter om denne saken, både nå og tidligere. Budskapet tilbake til oss har vært tindrende klart: Den beregningsmodellen vi har i dag, basert på britiske tall, er ikke god nok. Derfor trenger vi et evidensbasert, robust og anvendbart estimat på alternativkostnaden basert på norske data. Jeg er glad for at det ligger an til et flertall for dette i denne saken nå. Videre er jeg tilfreds med at vi med dette vedtaket også viser en utålmodighet i dette arbeidet som jeg er helt sikker på at hele salen er enig i. For det haster å gjøre noe. Samtidig må et nytt system både være faglig forankret og ikke minst ha legitimitet i befolkningen. For, som jeg sa tidligere, dette er et spørsmål om rettferdighet, bærekraft og kunnskap og i ytterste konsekvens et spørsmål om liv eller død. Nettopp derfor er det avgjørende at befolkningen har tillit til og forstår de systemene vi i dette Stortinget beslutter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:21· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Jeg sier ikke at det er useriøst, jeg sier ikke at det ikke går, jeg sier bare at før vi ber regjeringen sette i gang tiltak for å iverksette et eller annet, må de faktisk vite at pengene for å iverksette kommer. Det er greia. Stortinget kan vedta alle intensjoner i alle de vedtak de ønsker. Allikevel er det engang sånn regjeringen må ha de bevilgningene som skal til, for at man faktisk skal få det til. Vi kan synes det er dumt, vi kan synes det er sendrektighet, vi kan godt si det er unødvendig, men jeg er veldig glad for at vi har et storting som faktisk også kontrollerer økonomien til regjeringen. Det må regjeringen forholde seg til, og derfor må også økonomien være på plass før vi faktisk iverksetter altfor store ting.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202619:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

  Både i denne saken og i forrige sak ble det etterlyst tempo. Nå ble det sagt at man sleper bena etter seg. Det burde vært gjort i går, ble det til og med sagt. Det ble åpenbart ikke sagt det for å syv måneder siden, for i FrPs alternative budsjett var det delvis finansiering av to vaksiner, og det var helvetesild og elveblest. Så RS-vaksinen var åpenbart ikke så viktig for syv måneder siden. De fleste som sitter i denne salen, har sittet i et kommunestyre. Der er det faktisk sånn – og det vet presidenten, som også har vært ordfører – at man må ha inndekning for de forslagene som fremmes. Det gjør politikken kanskje litt kjedeligere, men det gjør i hvert fall at det blir en mer ærlig diskusjon, som viser både konsekvenser og muligheter ved de forslagene vi legger fram. Den erfaringen mange av oss har fra kommunestyre, tror jeg kanskje med fordel kunne vært tatt med inn i denne salen. Ja, alle vaksiner kan og vil mest sannsynlig gi en lavere kostnad for sykehusene våre, men den lavere kostnaden vil jo ikke bli materialisert om alt skal være dimensjonert akkurat som i dag. Senere i dag er det et forslag om at en helseregion skal stå pip stille. Ingenting skal skje. Da sparer man jo ikke noen penger. Det er rart med det, men da blir det bare dobbelt opp. Jeg vil derfor gjenta: Tempoet avhenger av penger. De pengene er det ingen i denne sal som har lagt på bordet i dag. Jeg tror, hvis jeg skal være ærlig, at alle regjeringer de siste hundre årene har tenkt at noen saker burde vi gjort fortere. Jeg vil gjenta det statsråden sa: Her kom anbefalingen i november 2025. Et halvt år etter står et samlet storting og sier at dette vil vi ha på plass, men vi må ha pengene. Jeg tenker at det faktisk er ganske kjapt. Det er like vondt og vanskelig for de foreldrene som må stå i det, men det er engang sånn demokratiet fungerer. Representanten Nordtun sa at det var sendrektighet at vi faktisk må vente på bevilgningen for å iverksette ting. Det er ganske oppsiktsvekkende at det største partiet på meningsmålingene mener at regjeringen bare skal finne på ting etter beste evne, og så eventuelt se om de får gyldig vedtak i stortingssalen etterpå. Det kunne jo vært tilforlatelig – hvis man kunne stole på Stortinget. For fire saker siden gikk det største opposisjonspartiet tilbake på 35 mrd. kr. Hvordan i all verden skal regjeringen da etter eget forgodtbefinnende bare finne på ting og satse på at Stortinget står bak det de sier? Det er tre timer siden Stortinget beviste at det kan de ikke stole på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202618:24· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

  De forholdene som er avdekket ved Finnmarkssykehuset, og som tas opp i representantforslaget, er alvorlige og må følges opp. Forhold som handler om forsvarlig drift og tillit til spesialisthelsetjenesten i vår felles helsetjeneste, må tas på største alvor, både for oss som samfunn og for dem som er utsatt for det. Når det er sagt, er de aktuelle forholdene ved sykehuset allerede under oppfølging. Det pågår både interne og eksterne vurderinger i helseforetaket, og det er iverksatt ulike tiltak. I lys av det arbeidet som allerede er i gang, framstår det lite hensiktsmessig å igangsette ytterligere granskingsarbeid i form av en kommisjon. Det vil trolig generere et dobbeltarbeid i dette tilfellet. Jeg vil likevel få understreke at både ansatte og pasienter skal være trygge i vår felles helsetjeneste. Ansatte skal føle seg trygg på jobb, og pasienter skal være trygg på at de får den behandlingen de har behov for. Det skal være trygt å bli behandlet ved norske sykehus. Jeg forutsetter, og Arbeiderpartiet forutsetter, at alvorlige forhold som avdekkes, tas på største alvor og blir fulgt opp. Når det gjelder forslaget om å gi føringer til helseforetakene om at en ikke kan inneha en topplederstilling i et offentlig sykehus og samtidig sitte i ledelsen og med eierposisjon i et konsulentselskap hvor det offentlige sykehuset er en betydelig kunde, deler Arbeiderpartiet langt på vei forslagsstillernes intensjon. Men det følger allerede av gjeldende habilitetsregler og alminnelige krav til lojalitet og forsvarlig virksomhetsstyring at ledere i helseforetak ikke skal ha sidegjøremål eller eierinteresser som skaper tvil om deres uavhengighet. Derfor stemmer vi ikke for dette forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202616:47· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

  Truls Vasvik (A) [16:47:26] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Jeg vil også takke dem som har kommet med skriftlige innspill. Saken gjelder et representantforslag om å gjennomføre en ekstern evaluering av sykehusplaner og sykehusbygging i Norge. Komiteen er samlet om at sykehusbygg har stor betydning for pasientbehandling, arbeidsforhold for ansatte, ressursutnyttelse og beredskap. Utforming, kapasitet og funksjonalitet i sykehusbyggene våre påvirker både den daglige driften og helsetjenestens evne til å møte framtidige behov. Det er også bred enighet i komiteen om at erfaringer fra tidligere sykehusprosjekter må brukes aktivt. Flere høringsinstanser pekte også på behovet for læring, åpenhet og reell medvirkning fra ansatte, fagmiljøer, tillitsvalgte, vernetjeneste og brukere. Det er viktige innspill som tas på alvor. Videre forutsetter jeg at de ulike partiene redegjør for sine standpunkter. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi bygger gode offentlige sykehus som fungerer for pasientene, for de ansatte og for samfunnet som helhet. Sykehus er samfunnskritisk infrastruktur, og beredskap må være et sentralt hensyn i planleggingen. Det handler om kapasitet, fleksibilitet, logistikk, tekniske løsninger, arbeidsforhold og evnen til å håndtere kriser og ekstraordinære belastninger. Samtidig mener Arbeiderpartiet at en ny, bred og generell ekstern evaluering av alle sykehusbygg som er ferdigstilt de siste ti årene, og alle prosjekter som er under planlegging, ikke er formålstjenlig. En slik gjennomgang vil være svært omfattende og ressurskrevende, og den vil kunne overlappe med evalueringer, kvalitetssikringer og oppfølgingssystemer som allerede er etablert. Det betyr ikke at vi i Arbeiderpartiet heller mener at alt fungerer godt nok. Tvert imot mener vi at prosessene må videreutvikles. Vi må sikre mer transparens, bedre demokratisk etterprøvbarhet og bedre læring fra nylig ferdigstilte sykehus. Vi må også sørge for at ansattes erfaringer, pasientenes behov og beredskapshensyn får en tydelig plass i planleggingen av framtidige sykehusbygg. Derfor er Arbeiderpartiet, sammen med SV, Rødt og MDG, med på forslag som ber regjeringen om å evaluere prosessene for nye sykehusbygg, og om å høste erfaring fra nylig ferdigstilte sykehus. Målet er å sikre at det bygges gode offentlige sykehus med plass til både ansatte og pasienter, og at beredskapshensyn og ansattes rolle ivaretas bedre. På denne bakgrunn støtter Arbeiderpartiet komiteens tilrådning om at representantforslaget ikke vedtas, og jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202613:42· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

  Statsråden nevnte at produktiviteten gikk ned ved innføring. Bare for å tydeliggjøre det: Det var planlagt av den regjeringen FrP satt i. Representanten Hoksrud er så lei seg for at avtalen er sladdet, men den avtalen ble signert da FrP satt i regjering. Representantene Myklebost Tangen og x antall andre FrP-ere sier at pasientene er usikre. Nei, de pasientorganisasjonene vi har, og som skal ta vare på pasientene i systemet, sier at de ikke er redde, men at de vil ha ro for å få enda bedre systemer. Hele FrPs stortingsgruppe kunne vært her oppe og sagt at de mener det og det, men en usannhet blir ikke mer sann bare man gjentar den mange ganger. Vi kan være enige eller uenige, men FrP har en tendens til å ville kaste ledelsen der man ikke er fornøyd. Nå forutsetter jeg at FrP går til Adresseavisen og sier at de forventer at pasientene som sitter i brukerutvalget, også må byttes ut, for de er jo ikke nødvendigvis enig med FrP.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202613:14· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

  Representanten Eilertsen sier at dette er «en skandale». Det er i og for seg ikke et veldig uvanlig ord å høre fra den kanten. Det samme ordet har vel FrP brukt knyttet til NordLink, denne kabelen til Tyskland. Hvorfor sammenligner jeg de to sakene? Jo, for i begge disse to sakene, som de nå mener er den største skandalen som har skjedd, og som påfører norske skattebetalere milliarder av kroner, satt FrP i regjering under begge inngåelsene av avtalene. Representanten Listhaug sier at dette var en varslet katastrofe. Jeg ser at hun har forlatt salen. Vel, hun satt som statsråd i Helsedepartementet fra 3. mai 2019. Påloggings- og tilgangsstyringen til plattformen ble levert av IBM, og avtalen ble inngått 3. juni. Hvis det er så åpenbart at det var en varslet katastrofe, hadde det kanskje vært en fordel om representanten Listhaug hadde varslet det før hun ble med i et departement som signerte den avtalen. Representanten Eilertsen sier videre at ingen har lyttet til brukerne eller pasientene. Jo, de var på høringen, og de har sågar levert to høringssvar. Jeg refererte litt fra det ene i stad, fra Helse Midt-Norges brukerutvalg. Brukerutvalget ved St. Olavs hospital skriver to ting – og de skriver flere: «Det er viktig for oss å presisere at journalsystemet ikke oppleves som å utfordre kvaliteten på helsetjenestene vi får på St. Olavs hospital.» Ett sitat til: «For oss pasienter er inngangen til systemet HelsaMi-appen. Potensialet for pasienter og pårørende i HelsaMi er langt fra tatt ut så langt, men vi ser allerede løsninger som forbedrer dialogen pasienter og pårørende kan ha med behandlere. Dette er særlig viktig for dem som bruker helsevesenet mye. Både deling av journalinnhold og meldingsutveksling er eksempler på nye muligheter.» Jeg påstår ikke at jeg har den hele og fulle sannhet, men å si at noen – som faktisk bruker dette hver eneste dag – tar feil på grunn av at de ikke er enig med det jeg mener, synes jeg er ganske spesielt. Man sier at man har hørt med enkelte fagfolk, og ja, det er helt sikkert enkelte fagfolk som er uenig, men dette er organisasjonene, og jeg vil minne om det som ble sagt på høringen. Der påpekte en representant fra Sør-Trøndelag legeforening at hennes hverdag på akutten på St. Olavs hospital var blitt betydelig enklere og betydelig bedre – og med en betydelig bedre pasientsikkerhet. Jeg vil også påpeke den skriftlige høringen fra Norsk Sykepleierforbund, NSF, som sier at problemet knyttet til Helseplattformen ikke kan løses ved å avvikle, men løses gjennom målrettet forbedring, og med en tydelig prioritering av kliniske behov. Vi kan være enige eller uenige, og det er vel som representanten Dalin sa, at man bruker de argumentene man trenger. Men vi må ikke framstille det som at det er farlig å være underlagt Helseplattformen, for det er det ikke, og vi kan heller ikke bare si at de pengene er tatt. Man kan bruke ord som «skandaler», men det er noe med at når man inngår en avtale, er det lurt å sjekke det i forkant. Da kan man ikke komme etterpå og si at storsamfunnet skal gjøre opp for en, når man åpenbart mener selv at en har gjort feil tidligere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202612:08· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

  Det sies vel at innføringen av nye, komplekse datasystemer aldri forløper uten utfordringer, og for å si det forsiktig: Innføringen av Helseplattformen lever opp til det. Det har åpenbart vært mer krevende å innføre Helseplattformen enn det som var meningen ved kontraktsinngåelsen i 2019. Disse utfordringene har vært godt belyst over tid, både i denne sal og i mediene, i tillegg til Riksrevisjonens rapport fra 2024. Det har særlig vært utfordringer med brukervennligheten, noe Stortinget har fulgt opp med en ekstrabevilgning på 200 mill. kr. Ifølge en rapport fra SINTEF virker det som forbedringsarbeidet er inne på et godt spor, og det jobbes ufortrødent videre. Riksrevisjonens rapport var særlig kritisk til implementeringsfasen ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune. Den fasen er forbi, og det er ingenting som tilsier at Helseplattformen nå truer pasientsikkerheten, ei heller at pasientsikkerheten er dårligere ved St. Olavs hospital enn ved andre sykehus. Aktivitetsdataene fra St. Olavs hospital viser nå at de har en aktivitet som er betydelig høyere enn i 2019. Faktisk har St. Olavs hospital blitt kåret til det beste sykehuset i Norge av Newsweek, så enten man er for eller imot Helseplattformen, vil jeg gjenta det regionalt brukerutvalg i Helse Midt-Norge sa på den muntlige høringen: Vi må passe på hva vi sier. Pasientene blir usikre på om de får den hjelpen de trenger på grunn av Helseplattformen, men den usikkerheten er uten grunn. Det er litt viktig å ta med seg. Jeg skal være ærlig – det er ikke alltid vi politikere påstår at vi er det – og si at jeg var litt usikker på de tilbakemeldingene vi skulle få på den muntlige høringen. Jeg ble overrasket over at tilnærmet samtlige høringsinstanser var helt tydelige. De ønsker ikke at Helseplattformen skal avvikles nå. Det svaret kom fra både tillitsvalgte, pasienter, kommuner og ledelse. Det betyr selvfølgelig ikke at alle utfordringer er forsvunnet, eller at alle er like fornøyd med systemet. Alle var likevel tydelige på at vi nå må se framover og få systemet til å fungere bedre. Derfor ber Arbeiderpartiet, sammen med SV og Høyre, om at det gjennomføres en uavhengig, begrenset analyse, slik at vi kan sikre læring og forbedring uten å forpurre det forbedringsarbeidet som allerede er godt i gang. Det er et parti som til stadighet sier at de lytter til folket og står på folkets side. Jeg peker da på Fremskrittspartiet. Da er det ganske besynderlig at de velger å se bort fra de tydelige meldingene fra brukerutvalgene ved både St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge. De er nemlig klare på at de ikke ønsker å kvitte seg med Helseplattformen. Tvert imot både sier og skriver regionalt brukerutvalg: «Vi mener at et vedtak om avvikling av Helseplattformen vil være dramatisk og samlet sett til stor skade for pasienter, pårørende, helsepersonell, sykehus og kommuner.» Kanskje er det sånn at de folkene FrP lytter til, kun er de som er enig med dem selv? Jeg bare spør. Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:44· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Marius Langballe Dalin, Arild Hermstad, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard og Ingrid Liland om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp (Innst. 252 S (2025–2026), jf. Dokument 8:133 S (2025–2026))

  Truls Vasvik (A) [16:44:47] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken. Jeg vil også takke dem som har gitt skriftlige innspill til komiteens arbeid. Saken gjelder et representantforslag om utvikling av mindre sykehus, desentralisering av polikliniske tjenester og kortere reisevei for å få helsehjelp. Forslagsstillerne ber bl.a. om en plan for mindre sykehus, en utredning av en ny kategori sykehus, «nærsykehus», en gjennomgang av ambulansetjenesten i distriktene og endringer i fordelingsnøkkelen. Komiteen har merket seg at dette er viktige, men også komplekse spørsmål. De handler om hvordan vi skal sikre trygge, gode og tilgjengelige helsetjenester i hele landet samtidig som vi ivaretar kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på personell og bærekraftige fagmiljøer – saker som jeg er sikker på at hele denne salen er opptatt av. Jeg forutsetter at de ulike partiene redegjør for sine standpunkt, men jeg kan jo si at en samlet komté innstiller på at forslaget ikke vedtas. For Arbeiderpartiet er det et grunnleggende mål at folk skal ha tilgang til gode helsetjenester uansett hvor de bor. Mindre sykehus, lokalsykehus, desentraliserte tilbud og en sterk akuttmedisinsk kjede er helt avgjørende for tryggheten til folk i hele landet. Samtidig mener vi at slike spørsmål må vurderes helhetlig. Det er ikke nok å se på ett sykehus, én tjeneste eller én modell isolert. Funksjonsfordeling mellom sykehus, polikliniske tjenester, akuttberedskap, ambulansetjeneste og finansiering henger unektelig sammen. Det handler om nærhet, men også om kvalitet. Det handler om trygghet, men også om at fagmiljøene må være sterke nok, og det handler om å bruke fellesskapets ressurser klokt, slik at pasientene får best mulig behandling. Flere av disse temaene er allerede en del av regjeringens arbeid, bl.a. gjennom en nasjonal helse- og samhandlingsplan og meldingen «Fornye, forsterke, forbedre». Regjeringen har også satt ned helsereformutvalget, som skal se på hvordan framtidens helse- og omsorgstjenester bør organiseres, styres og finansieres. Arbeiderpartiet mener derfor det er riktig å avvente dette arbeidet før Stortinget trekker konklusjoner om struktur, oppgavefordeling og finansiering i vår felles helsetjeneste. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake – tvert imot. Vi må utvikle de mindre sykehusene videre, vi må flytte tjenester nærmere folk der det er faglig riktig, og vi må styrke samhandlingen mellom sykehus og kommuner. Og så må vi sørge for at den akuttmedisinske kjeden fungerer godt i hele landet. Men vi vet, også etter å ha reist land og strand rundt, at løsningene ikke kan være like overalt. Norge er et langstrakt land med ulike lokale behov, ulik geografi og ulike forutsetninger. Derfor må utviklingen bygge på grundige faglige vurderinger og lokale forhold og unektelig en helhet. Arbeiderpartiet vil ha sterke offentlige sykehus, inkludert gode lokalsykehus og trygge tjenester nær folk. Men vi vil gjøre dette på en måte som vi faktisk vet gir bedre pasientbehandling – ikke gjennom enkeltstående vedtak som kan gripe inn i et større arbeid uten at vi ser fullverdige konsekvenser og vurderer helheten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202611:29· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Representanten Abrahamsen og FrP langer som vanlig ut mot regjeringen og helseforetakene om at kvalitet ikke vektes høyt nok i anbudskonkurransen. Det er en helt ærlig sak å mene, men det blir litt hult når FrP stemmer imot følgende forslag i Dokument 8:30 S for 2025–2026: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan anbudsprosessene i større grad kan ivareta kvalitet og behovet for kontinuitet.» Det er for øvrig et forslag fra Høyre som fikk flertall med én stemmes overvekt i denne salen. Vi flytter politikk med å stemme for det vi er for, og mot det vi er mot. FrP velger altså å stemme mot å vekte kvalitet tyngre. Det er verdt å merke seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202610:51· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))

  Ideelle aktører utgjør en helt sentral del av velferdstilbudet vårt, spesielt innenfor helse- og omsorgstjenestene. Ideelle aktører bidrar til mangfold, kvalitet og kontinuitet og er et viktig supplement til de offentlige tjenestene. Arbeiderpartiet har over tid – lang tid – vært opptatt av å styrke ideelle aktørers rolle og utnytte det handlingsrommet som allerede finnes i regelverket. Vi mener i likhet med forslagsstillerne at det er behov for å gjøre det enklere å ta i bruk ideelle aktører i velferdstjenestene. Derfor følger vi opp Støstad-utvalgets anbefaling i NOU 2024:1, om å etablere en egen lov om registrering av ideelle velferdsaktører, inkludert en rettslig definisjon av begrepet. Dette er et krevende regelverksarbeid, og det må gjøres riktig, godt og grundig dersom en skal lykkes med å oppnå formålet med et slikt regelverk, som nettopp er å gi nytte for både ideelle aktører og det offentlige, og at regelverket kan praktiseres på en enkel og forutsigbar måte. Stortinget er i disse dager utålmodig, så det er samtidig viktig at arbeidet prioriteres, og at forslag til nytt regelverk sendes på høring så fort det er mulig og forsvarlig. Det er innstillingen fra komiteen klar på. Høyesterett har i en nylig dom slått fast at reservasjonsadgangen i anskaffelsesforskriften § 30-2a er i tråd med EØS-retten. Det betyr at det innenfor gjeldende juridiske rammer er anledning til å reservere offentlige anskaffelser for ideelle organisasjoner innen helse- og sosialtjenester, når vilkårene for dette er oppfylt. Arbeiderpartiet mener det er viktig at regjeringen benytter det handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket, til å inngå langsiktige avtaler med ideelle aktører der dette er hensiktsmessig. Vi er derfor veldig tilfreds med vedtaket tidligere i år, i sak om Dokument 8:75 S for 2025–2026, som slo fast at regjeringen skal sikre at «helseforetakene ved kjøp av private tjenester reserverer disse til ideelle aktører der det er hensiktsmessig». Både private og ideelle aktører kan bidra til å løse kapasitetsutfordringer i den offentlige helsetjenesten. Like fullt er det viktig å understreke at det for Arbeiderpartiet er et grunnleggende premiss at tjenesten skal være offentlig finansiert og underlagt offentlig styring, slik at det er fellesskapet som fastsetter prioriteringer og sikrer likeverdig tilgang til helsetjenester.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202611:58· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg og Tone Wilhelmsen Trøen om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen (Innst. 191 S (2025–2026), jf. Dokument 8:80 S (2025–2026))

  De fleste av oss kommer inn i salen med ferdigskrevne manuskripter, men innimellom skjer det noe i salen man ikke har skrevet i forkant. Da er det litt kjedelig når man ikke klarer å korrigere innleggene deretter. Ting må gjøres skikkelig. Det koster penger. Heldigvis er det et flertall i denne salen i dag som er opptatt av faktisk å få ting til, ikke bare ord. Tidligere parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Rigmor Aasrud fortalte oss for fire år siden at vi skulle prøve å unngå følelsesmessige ord i innleggene våre, for så stusslig følelsesliv har vi ikke, men det er nesten litt trist å se hvordan Høyre kaster all økonomisk forsvarlighet på båten i retorikk, uten at de har en eneste krone den dagen regningen skal gjøres opp. Dagen i dag er historisk. Endelig får vi fulgt opp kvinnehelsestrategien, vi får endelig et betydelig større reelt fokus på kvinnehelse, og vi får endelig sørget for at den politikken vi prater om her, og som statsråden er tydelig på, også følges opp i helseforetakene. Det er veldig, veldig bra. Det er en stor dag. La oss være glade for det. Det fortjener norske kvinner. Når jeg satt her og hørte debatten, ble jeg litt fristet til å skrive om et ganske kjent sitat fra 1969. Da blir det: «A small step for a woman – one giant leap for mankind.»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202610:18· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trine Fagervik og Kjersti Toppe om gratis legemiddel på kvit resept for barn opp til seks år (Innst. 204 S (2025–2026), jf. Dokument 8:79 S (2025–2026))

  Takk til forslagsstillerne for å løfte en viktig problemstilling, nemlig legemidler på hvit resept for barn opp til seks år og kostnader knyttet til dette for den enkelte familie. Norge har en god og enkel ordning med offentlig finansiering av legemidler vi som innbyggere er avhengig av over tid, nemlig blåreseptordningen. Ordningen har som formål å sikre en likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler uten at personlig økonomi skal stå i veien for å få best mulig hjelp. Legemidler som utskrives på såkalt hvit resept, må derimot dekkes av den enkelte. Begrunnelsen er ganske enkelt at denne typen resept er tiltenkt behandling av sykdommer eller tilstander med kort tidshorisont. Et typisk legemiddel det kan være snakk om, er antibiotika. Tallene viser at gjennomsnittlig kostnad for den enkelte familie per barn i året beløper seg til et sted rundt 400 kr. For de aller fleste av oss er det en høyst overkommelig utgift en sjelden gang, men for andre kan det være et ganske stort inngrep i en allerede presset økonomisk situasjon. Det er derfor et viktig forslag vi nå diskuterer. Samtidig er det slik at iallfall vi som har hatt småunger, vet at det å svelge piller ikke akkurat er favorittsysselen til disse barna. Derfor ønsker en ofte heller andre former, f.eks. miksturer. Disse er ofte dyrere enn piller, og særlig gjelder det for såkalt smalspektret antibiotika, som er et viktig ledd i kampen mot antibiotikaresistens. Jeg tror vi alle i denne salen er enige om at foreldrenes økonomiske situasjon ikke skal stå i veien for at ungene våre får den mest hensiktsmessige behandlingen. Vi må likevel vite hva vi gjør hvis vi vil endre ordningen, og om det vil ha noen utilsiktede konsekvenser. Vi i Arbeiderpartiet er derfor glad for at det i dag ser ut til å bli flertall for å utrede hvor mye det vil koste å sikre barn under seks år tilgang på den mest hensiktsmessige behandlingen, også med hensyn til administrasjonsform, eller med andre ord: hva slags type medisin.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202616:27· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  Jeg skal begynne med å gjenta noe av det helseministeren sa. Fakta er at det med Arbeiderpartiet og de rød-grønne i regjering har vært en betydelig høyere realvekst økonomisk enn det var under forrige regjering, som FrP var med i. I 2018 innførte regjeringen en ny rentemodell for investeringer til de regionale helseforetakene, med mer markedsmessige vilkår – les høyere rente. Og hvis noen ikke husker hvem som hadde finansministeren i 2018, så var det FrP. I fjor tok derimot Arbeiderparti-regjeringen tilbake modellen fra 2018 og satte rentene ned. Nå skal vi få en ny finansieringsordning som er helhetlig, og sikre at sykehusinvesteringene ikke skal gå på bekostning av driften av sykehusene. Det er viktig, og det er bra. Videre: FrP og Hauan påstår at det er færre som får hjelp på sykehusene våre på grunn av finansieringsordningen. Det er feil. I 2013 var det 1,3 millioner pasienter som fikk hjelp på norske sykehus. I fjor var det ca. 2,5 millioner pasienter som fikk det samme. Dette minner meg litt om debatten vi hadde på tirsdag, var det vel, om PCI-debatten, der det ble pratet og tegnet et bilde om at resultatene i helsevesenet er dårligere i Norge enn i andre land. Det er feil. Vi må være etterrettelige i argumentene vi bruker. Vi kan godt være uenige, men vi må være etterrettelige. Vi har et av verdens beste helsevesen. Det er delvis politikernes skyld, aller mest fagfolkene sin skyld. Fagfolkene fortjener at vi prater sant. Da må vi begynne med det. Når man snakker om utredninger og handlekraft: Eilertsen sier nå at det selvfølgelig må utredes. Det kan jo framstå noe rart så lenge Abrahamsen sier at det ikke skal utredes, og så sier Nordtug at det skal utredes, og så er man egentlig imot utredning. Et enkelt søk viser at FrP de to første årene i forrige periode foreslo ikke mindre enn 20 utredninger. Sånn sett passer det kanskje at det var litt mer utredninger likevel. Det er noe med liv og lære der, altså. Abrahamsen sier at handlekraft sparer penger. Vel, handlekraft i rehabiliteringssaken kostet helseforetakene flere hundre millioner kroner. Så dette er jo litt hvordan man tegner opp bildet, tenker jeg. Er det ikke bare å gjøre det, blir det sagt. Jeg gjentar tallene fra i stad. Vi prater om 238 mrd. kr. Vi prater om 150 000 ansatte. Vi prater om to en halv million pasienter. Alle her peker i samme retning, men vi må faktisk vite hva vi gjør. Vi må vite at vi må gjøre det skikkelig. Vi må vite konsekvensene. Vi må rett og slett vite at dette blir bedre. I forslaget som er lagt fram, er det viktige gjennomslag for Rødt og SV, og vi kommer selvfølgelig til å følge opp det. Jeg vil takke SV, Rødt og Høyre for at de tenker helhet, og for at de tenker på pasientens beste.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202614:52· Innlegg

  Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om en ny finansieringsmodell for sykehus (Innst. 102 S (2025–2026), jf. Dokument 8:5 S (2025–2026))

  For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at vår felles helsetjeneste skal være førstevalget, både for innbyggere og ansatte. Vi i Arbeiderpartiet har i lang tid ment at reformer av vår felles helsetjeneste er nødvendige dersom vi skal sikre gode, sammenhengende helsetjenester også i framtiden – helsetjenester som er der for alle, når de trenger det, hva de trenger, og som yter helsehjelp av god kvalitet. Men jeg vil på det sterkeste advare mot at Stortinget gjennom representantforslag vedtar omfattende endringer i hvordan vi styrer våre offentlig finansierte helsetjenester, uten grundig utredning. Jeg vil gå så langt som å si at jeg rett og slett synes det er uforsvarlig. Norske sykehus behandler over to en halv million pasienter hvert år, har over 150 000 ansatte og forvalter et budsjett på 238 mrd. kr. Diskusjonen om hvordan vi organiserer sykehusene våre, må gjøres på størst mulige alvor, og vi må vite hva vi gjør for å sikre trygghet, kvalitet og forutsigbarhet for både pasienter og ansatte. En styring av hele dette systemet etter innfallsmetoden, som f.eks. Fremskrittspartiet her prøver seg på, står seg rett og slett ikke. Det er ikke slik vi styrer vår felles velferd. Fordi Arbeiderpartiet er opptatt av trygg og forutsigbar styring av vår felles helsetjeneste, til det beste for pasienter og ansatte, har vi nedsatt et helsereformutvalg som skal utrede alle sider ved organiseringen av helse- og omsorgstjenestene, inkludert finansiering. Helsereformutvalget er nettopp gitt i oppgave å utføre en grundig og fordomsfri gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene og foreslå nye modeller for framtidig organisering. Det betyr at vi er åpne for å se på andre måter å organisere vår felles helsetjeneste på. Det betyr også at vi er villige til å gjøre noe med helseforetaksmodellen dersom det bidrar til en bedre organisert helsetjeneste. I dette arbeidet har Stortinget bedt om at minst én modell som utredes, skal innebære et skille mellom drift og investering i sykehusene, når utredningen er forelagt Stortinget. For å tydeliggjøre dette ytterligere foreslår vi da å be regjeringen om å legge fram forslag til en ny helhetlig finansieringsmodell for sykehus som sikrer at sykehusinvesteringene ikke skal gå på bekostning av driften av sykehusene, og følgelig at minst ett av alternativene som legges fram, innebærer å skille drift og investering, at nye sykehusbygg skal besluttes av Stortinget og helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet. I tillegg foreslår vi å be regjeringen utrede kostnader ved og ordninger for at statlige lån til lokale helseforetak gis til kostpris uten rentemargin, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om dette på egnet måte. Et bærende element i vår velferdsstat er en offentlig finansiert helsetjeneste som tilbyr nødvendig helsehjelp til rett tid til alle som trenger det. For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at vi bevarer og videreutvikler den grunnsteinen i samfunnet vårt, også i nær framtid der vi blir flere eldre og pleietrengende og færre i arbeidsfør alder – et demografisk skifte som naturlig nok også vil treffe helsetjenestene våre hardt. På vegne av Arbeiderpartiet fremmer jeg derfor forslagene nr. 5 og 6, og naturlig nok trekker jeg da forslag nr. 3, som ligger i innstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202610:00· Innlegg

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Med bakgrunn i Stortingets vedtak i går i saken om rehabilitering har premisset for representantforslaget fremmet av representanten Bergheim og meg selv i går falt bort, og jeg trekker forslaget. Jeg må få legge til at jeg synes det er oppriktig trist på vegne av pasienter i Helse midt og Helse sør-øst.

  Les innlegget →
• 10. feb 202610:02· Innlegg

  Møte tirsdag den 10. februar 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Ragnhild Bergheim og meg selv har jeg gleden av å legge fram et representantforslag om en tilleggsanskaffelse innen rehabilitering i Helse Midt-Norge. Samtidig ber jeg om at forslaget behandles etter Stortingets forretningsorden § 39 tredje ledd bokstav c på bakgrunn av informasjon som Stortinget i går fikk fra helseministeren i brevs form.

  Les innlegget →
• 5. feb 202617:43· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kristian August Eilertsen, Dagfinn Henrik Olsen, Bjørn Larsen, Hilde Grande, Frank Edvard Sve og Joakim Myklebost Tangen om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge (Innst. 96 S (2025–2026), jf. Dokument 8:33 S (2025–2026))

  I forrige sak, om rehabilitering, var det mye diskusjon om resultater og det faglige grunnlaget. Innenfor rehabilitering er det diskusjon knyttet til det faglige grunnlaget, mens her er det ganske beinharde fakta – i Norsk hjerteinfarktregister, som kommer med årsrapporter. De siste tallene er for 2024. Jeg tror mange av oss har opplevd hjerteinfarkt i nær familie, noen sikkert flere ganger. Det vi prater om, er liv eller død. Det er det mest grunnleggende vi kan prate om. Da er det viktig at vi som politikere faktisk prater om fakta, når vi prater om liv eller død. Fakta er at det dør færre av hjerteinfarkt i Norge enn i Sverige. Fakta er at det er aller lavest dødelighet etter hjerteinfarkt i Helse nord. Fakta er at det også gjelder ved 1-års dødelighet etter infarkt – også der kommer Helse nord best ut. På indikatoren hjertefunksjon etter hjerteinfarkt kom pasientene i Helse nord like godt ut som resten av Norge. Opplevd livskvalitet etter hjerteinfarkt er like høy som i resten av landet. Hadde jeg soknet til Helse nord, ville jeg også hatt et bedre tilbud. Jeg vil også ha et bedre tilbud i Helse sør-øst. Jeg vil overleve hvis det går gærent med meg. Det tror jeg alle skjønner. Men vi kan ikke her lage et inntrykk av at det er livsfarlig å bo i Norge. Realiteten er at det er et av verdens beste land å bo i hvis du er så uheldig at du får hjerteinfarkt. Jeg tror det er viktig å ta meg seg om vi i det hele tatt skal kunne ha gode helsefaglige diskusjoner – med trykk på helsefaglige. Jeg er økonom, og jeg kan sitte her og mene mye rart. Ja, det er faglig uenighet, men det er en faglig uenighet – ikke om jeg kommer fra Vestfold eller Nordland, for det er ingen faglighet i det. Norge har et av verdens beste hjerteinfarktmiljøer. Mest sannsynlig overlever du i Norge i forhold til alle andre land i verden. Vi skal være uendelig stolt av fagfolkene våre, og vi må legge det til grunn når vi diskuterer. Jeg skjønner at alle vil ha det bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202616:00· Innlegg

  Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

  Jeg observerer at representanten Eilertsen sier at Fremskrittspartiet prioriterer mer penger til rehabilitering. Som statsråden sa, og til folkeopplysning: Det er ikke lagt inn en eneste krone i FrPs alternative budsjett til dette. Det er det greit å ha med seg når representanten Sve er så lei av praten om penger. Så vis oss det! Vis oss forslagene, ikke bare stå her og rop og rall, for det hjelper ikke så veldig mye når det kommer til ekte folk. Representanten Eilertsen opphøyer anbud som styringsform, mens FrP-representanten Abrahamsen er opptatt av langsiktighet. Vel – anbud, per definisjon, er at noen vinner, og noen taper. Det elsker representanten Eilertsen, og representanten Abrahamsen synes det er litt leit at noen kan tape. Slik styrer vi ikke Helse-Norge, dere! Vi prater om hundrevis av milliarder av kroner. Til slutt: Det er interessant at enkelte partier har vært helt stille. Jeg nøyer meg med å si at jeg hører hva som blir sagt. Det får stå for deres egen regning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202615:30· Innlegg

  Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

  Noen mener at jeg overdriver konsekvensene av det vedtaket som det kan se ut til at det ligger an til, og noen påstår at det er helt riktig at folkevalgte skal styre Helse-Norge. Det siste er jeg helt enig i. Derfor har også helseforetakene fulgt opp Nasjonal helse- og samhandlingsplan og forholdt seg til at Stortinget har sagt at de skal bruke anbud som verktøy. Anbud kan vi, som sagt, være enige eller uenig i, men nå står vi her. Jeg regner med at alle som sitter i denne salen, vet hva vi gjorde for halvannen time siden. Vi vedtok nemlig endringer i anskaffelsesloven. Den forteller hvordan vi skal ha anbud – for halvannen time siden sa vi at vi skal ha anbud. Da er det veldig lett nå å si at vi ikke liker anbud, og at det er Stortinget som bestemmer hvordan det skal gjøres. Når det kommer til konsekvensen av et slik vedtak som det kan ligge an til, er det som statsråden har sagt, ikke fullt ut overskuebart, men noe vet vi. Helse Midt-Norge må kutte drastisk i sine egne planer for hjerterehabilitering og tidlig rehabilitering – det vi vet fungerer i egenregi. Resultatet av dette kan altså bli at det blir mindre helse gjennomført av det offentlige, og mer av helkommersielle private aktører. Det er et valg vi ikke ønsker å ta. Mange vet jeg også er opptatt av nye og nødvendige akuttmottak på Namsos og i Levanger. Med den økonomiske usikkerheten som Fremskrittspartiet nå vil påføre Helse Midt-Norge, er det svært stor sannsynlighet for at dette er i spill. For Helse sør-øst kan vi prate om en ekstraregning på 350 mill. kr. Hvis noen er i tvil om hvor pengene til våre offentlige sykehus kommer fra, er svaret enkelt: Det er våre skattekroner som nå brukes på advokater og administrasjon istedenfor på pasientbehandling. Jeg har ikke hørt om en eneste pasient som har blitt rehabilitert i norske rettssaler – i hvert fall ikke fysisk. Det er noen i denne sal som har gått til kamp mot sløsing. Sløsing er altså å bruke mer penger enn nødvendig. Jeg registrerer at det største opposisjonspartiet, som nå ønsker å bruke penger på advokater og administrasjon istedenfor at norske pasienter skal få den hjelpen de trenger, er de som også mener at de er imot sløsing. Dette er ingenting annet enn sløsing, også det at vi nå skal ha flere plasser enn det fagfolkene våre faktisk vurderer at vi trenger. Det at man også skal la signerte avtaler stå, mens de ikke-signerte trekkes tilbake, kan få ganske alvorlige utslag. Signering av avtaler er selvfølgelig ikke likt fordelt per faggruppe. Det betyr at det kan være en reell risiko for at enkelte pasientgrupper nå kan stå helt uten nødvendig rehabiliteringstilbud etter dette vedtaket. Det er en risiko som Fremskrittspartiet er villig til å ta. Det ligger ikke mer penger inne her, så da må de eksisterende avtalene enten reduseres, eller så må det kuttes i tilbudet på sykehusene våre, slik at budsjettrammen kan holdes. Det kan også føre til at avtaler som allerede er inngått, får så lite belegg at de ikke klarer seg – det er umulig å svare på. Jeg vil avslutte på samme måte som i forrige innlegg: Anbud kan vi diskutere, det kommer til å bli diskutert. Dette sikrer ikke bedre pasientbehandling, det setter arbeidsplasser i spill, og det setter et stort spørsmålstegn ved staten som avtalepart.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202614:29· Innlegg

  Møte torsdag den 5. februar 2026 kl. 10

  På morgenen i dag spurte jeg vår KI-partner Copilot om den norske staten kan regnes som en trygg og solid avtalepart. Svaret var ikke overraskende ja. Men etter dagen i dag er det en overhengende fare for at både Copilot og oss andre må vurdere sannhetsgehalten i det svaret. Ved to anledninger bare i dag er statens omdømme som kontraktspart og samarbeidspartner satt i spill. Melkøya-saken har fått stort fokus, naturlig nok, for det gjelder både store beløp og klimakonsekvenser. Denne saken har mindre skalaer, men prinsippet er klin likt. I denne saken kan det gå utover helt vanlige, ekte folk som trenger pasientbehandling. Det er alvorlig, både for pasientene og for de ansatte rundt om i store deler av landet vårt, som er avhengig av disse tjenestene. Usikkerhet burde vi som politikere søke å unngå, men det Fremskrittspartiet ligger an til å gjøre her nå, vil føre til stor usikkerhet for veldig mange folk rundt om, og det vil føre til stor usikkerhet for norsk næringsliv. Det er inngått lovlige avtaler etter å ha gjennomført en lovlig anbudsprosess basert på Stortingets bestillinger gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og de krystallklare tilbakemeldingene fra Riksrevisjonen, som statsråden redegjorde for. For Helse sør-øst er det inngått avtaler på over 1 mrd. kr. Rundt halvparten er allerede signerte avtaler. De øvrige har fått tilsagn og har selvfølgelig begynt å rigge sine virksomheter for å følge opp de lovlig inngåtte og tildelte avtalene. Det samme er tilfellet i Helse Midt-Norge, om enn i noe mindre økonomisk skala. Det Fremskrittspartiet nå legger opp til, er at helseforetakene, altså staten, skal bryte avtalene. Det kreves ikke spesielt stor kreativitet for å forstå at dette er svært krevende for både ideelle, private og våre offentlige sykehus når det kommer til planlegging og gjennomføring. Fremskrittspartiet er gjengangere på denne talerstolen med prat om å redusere byråkrati, administrasjon og ansatte som ikke jobber med direkte pasientkontakt. Vel, dette fører til det motsatte av det partiet til vanlig prater så varmt om. Det som Fremskrittspartiet legger opp til i dag, vil ha alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Det er rimelig åpenbart at faren for et utall søksmål og erstatningskrav er overhengende. Det Fremskrittspartiet i dag legger opp til, er å pålegge helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det kan jeg synes er leit og trist, men for en del ideelle og private aktører er det alvor. Jeg må få lov til å gjenta at det kan gå mot at Stortinget pålegger helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det er nesten så jeg ikke tror det går an, men det gjør det tydeligvis. Og det vil koste et tresifret antall millioner kroner. Jeg har 14 år i et kommunestyre bak meg, og dette hadde aldri gått igjennom i et kommunestyre. Jeg tror mange av oss kan mene ganske mye om anbud. Det får vi rikelig anledning til å diskutere i både helsereformarbeidet og andre saker. Det vi prater om her, er egentlig ganske enkelt: Kan ideelle og kommersielle aktører stole på staten? Akkurat nå ser det ut som at svaret er nei. Det synes jeg er veldig, veldig trist, også på vegne av norske pasienter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202517:13· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg synes det har vært en god debatt så langt, og jeg tillater meg å følge opp noen av innleggene. Representanten Hagerup vil ha trygghet. Derfor etterlyser hun trygghetsboliger for kommunene. Det Høyre samtidig derimot tar bort, er tilskudd til dem som vil oppgradere boligen sin for å skape trygghet i sitt eget hjem. Det kan jo hevdes at det virker som om Høyre er mer opptatt av tryggheten i kommunene enn av tryggheten til innbyggerne, men det er sikkert bare en slutning i hodet mitt. Videre etterlyser representanten Svardal Bøe øremerkede midler til rusomsorgen, samtidig som Høyre tar ut øremerkede tilskudd til helseteknologi og legger dem inn i rammen. Det kan hevdes at dette bare er en lek med ord og argumenter oss politikere imellom, og jeg stoler like mye på lokalpolitikere når det gjelder både rusomsorg og helseteknologiordning, men jeg mener likevel at det er en forskjell. Det er fordi helseteknologiordningen har to mål. Punkt én er selvfølgelig å gi bedre tjenester og helse til folk, men ikke minst er det – og det burde kanskje representanten fra Høyre være opptatt av – å sikre næringslivet vårt og sette dem i stand til å skape næring og innovasjon rundt i hele landet. Det burde være gode Høyre-ord. Representanten Eilertsen etterlyser raskere tilgang på medisiner. Det er vi helt enig i. Derfor har vi satt inn tiltak og fått tiden ned. Samtidig vil jeg advare mot at vi her i salen skal bestemme enkeltmedisiner og enkeltvaksiner, av to grunner. For det første har også Fremskrittspartiet stilt seg bak prioriteringsmeldingen, som ble behandlet rett før sommeren. For det andre: Når vi skal prioritere noen medisiner opp, må noen andre vente enda lenger på sine medisiner. Videre til Eilertsen og svaret på replikken om tiltak for bedre psykisk helse. Rammene måtte settes av familien, ikke av det fagfolkene anbefalte, sa representanten fra FrP. Ja, da vil jeg hevde at man virkelig har misforstått dynamikken i folkehelsearbeid. Det er en ærlig sak, men da ville jeg kanskje ikke vært så høy og mørk når det gjelder å prate om forebygging. Høyrepartiene er opptatt av private helsetjenester og, som Eilertsen også sa det, mer konkurranseutsetting. Vel, konseptet med konkurranse er at noen vinner, og noen taper. Da er det litt interessant å se at politikere på høyresiden raser når deres aktør taper. Det blir rett og slett noe hult over det hele. Dette er et budsjett for en riktig retning i 2026, med gode frampek for årene som kommer, og med det mener jeg både for eldre, for sykehusene våre og for kommunene våre. Vår felles helsetjeneste er nettopp det: felles, betalt over skatteseddelen. Vår felles helsetjeneste er trygghet for helsen. Det budsjettet vi vedtar her i dag, gir nettopp den tryggheten. Jeg er glad for at vi har kommet til enighet med alle partiene, og jeg er overbevist om at dette er riktig vei. Til slutt: Om en uke tar vi juleferie. Fagfolkene våre kan ikke ta juleferie. De må holde hjulene i gang, og jeg ønsker de som skal på jobb, en riktig god vakt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:28· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  For det første har man lovet mange sykehjemsplasser allerede i inneværende periode, og hvis det tar så lang tid, er jo litt tøft at man tør det – men det er nå så. I sitt alternative budsjett skriver FrP at de er bekymret for at stadig flere, inkludert unge, sliter med psykiske plager. Det er jeg overbevist om er en bekymring alle deler. Samtidig vet vi at det er noen tiltak som kan bidra i positiv retning. Det kan være aldersgrense på sosiale medier, det kan være å sikre enerettsmodellen så det ikke blir aggressiv markedsføring for spill, eller det kan være sterkere regulering av markedsføring av kredittkort. Det er iallfall det fagfolkene sier. Det som imidlertid er en fellesnevner for de nevnte tiltakene, er at FrP er imot alle sammen. Hvordan tenker representanten at vi skal kunne forebygge psykisk uhelse når man er imot alle tiltak som fungerer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:27· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg får vel begynne med å oppklare for representanten hvorfor antall sykehjemsplasser omtrent har vært uendret de siste ti årene. Det er på grunn av at det med FrP i regjering ble 718 færre sykehjemsplasser, mens med Arbeiderpartiet har vi klart å stabilisere det og øke med 762 – så er i alle fall fakta på plass. I flere uker nå har vi hørt representanten Eilertsen gjenta på inn- og utpust at vi ikke satser på Norge og vår egen befolkning, bl.a. fordi vi øker innsatsen utenfor Norges grenser i en historisk urolig tid. Det framstår nesten som om FrP mener at de relative økningene i budsjettenigheten er fasiten på hva som er viktigst. Nå vil jeg påstå at det er en ekstrem forenkling, men vi kan jo følge opp på samme måte med FrPs alternative budsjett. Hvordan kan FrP og representanten mene at det er et godt budsjett for helsesektoren, når de i sitt alternative budsjett gir ti ganger mer i skattelette enn til økning i helsebudsjettet, og faktisk dobbelt så mye kutt i formuesskatten til de rikeste som de gir til hele helsesektoren?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:20· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det ikke blir bedre, iallfall, for jeg har tiltro til kommunene og dem som er nærmest folk. En kan godt si at ikke alt fritt er bra, for da kan en velge selv. Det er lokaldemokrati. Jeg er hellig overbevist om at de politikerne både Røses parti og mitt parti har ute i kommunene, vil det beste for sine innbyggere. Vi vet også at det å forebygge er billigere enn å reparere. Jeg tror vi tverrpolitisk bare må si – for alle folk i denne salen viser til de tre prosentene hver gang, og vi gjør det gjerne bare før vi skal legge ned beløpene – at vi alle rett og slett må ta tak der. Jeg tror kanskje ikke 50, 60 eller 70 mill. kr den ene eller andre veien er avgjørende her. Jeg tror vi sammen skal love hverandre at vi kanskje rett og slett må løfte forebygging, selv om vi da ikke nødvendigvis ser resultatene før neste stortingsvalg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:18· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Hvis representanten ikke hadde begynt med å skryte av sin egen regjering, som var noe som ikke var godt, hadde jeg ikke hengt meg opp i hva Høyre sa. Hvis han også hadde hørt hva jeg sa mot slutten, sa jeg at jeg mener at vi prioriterer det. Det er også viktig å si at en generell økning til sykehusene også er bra for rusfeltet. Vi har en forebyggingsreform som skal følges opp, og vi har en opptrappingsplan for psykisk helse som også går inn i det. Det at man også innlemmer noe i kommunene, er en tiltro til kommunenes selvråderett, som jeg trodde Høyre var opptatt av. Det er i alle fall noe de skrøt av da de la fram sitt alternative budsjett. Det å velge sine kamper med omhu og å velge sine argumenter der det passer seg, er kanskje vår oppgave og vår jobb, men det er vel engang sånn det er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:17· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det er også blitt en tradisjon at Høyre sier at fritt behandlingsvalg var saliggjørende. Da er det nok en gang interessant at Solberg-regjeringens egen evaluering av det viste at det ikke fungerte. Den viste også at de som brukte det, hadde høyere sosioøkonomisk status enn andre, og – med all respekt – den gruppen vi prater om her, vet vi ikke er på toppen på den sosioøkonomiske indeksen. Det er interessant at de menneskene som de prater veldig høyt om når det gjelder fritt behandlingsvalg, ikke var dem som benyttet fritt behandlingsvalg. Vi kan også legge til at de som ble behandlet i fritt behandlingsvalg, vel var ca. 25 000 pasienter, tror jeg. Det er over to og en halv million i året i norske sykehus. Så at det er det som på en måte knekker alt, er jeg litt overrasket over. Jeg mener at vi ikke nedprioriterer rusfeltet. Vi har fått på plass en forebyggingsreform, som jeg mener er veldig bra for rusfeltet. Rusfeltet selv er ganske fornøyd. Da tror jeg kanskje vi skal lytte til dem som har skoene på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:14· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Nei, det var derfor jeg sa at jeg har hørt det – jeg har ikke noe dokumentasjon på det, men det er jo interessant å se hvor mange flere det er som søker hjelp. Det tror jeg ganske åpenbart er på grunn av både koronapandemien og at det er mye som har skjedd. Det var derfor jeg sa at noen påstår det. Jeg sier ikke at de har rett. Jeg sier ikke at Eilertsen har feil. Men det virker iallfall som at noen vurderer det som et element. Jeg tenker fortsatt at det viktigste er: Trenger man hjelp, skal man få hjelp. Så tror jeg vi må gå bort fra at det eneste saliggjørende for å få hjelp er å komme på sykehus. Hele poenget med lavterskeltilbud må jo være å sikre at man faktisk får hjelp før man skjønner at man må ha hjelp. Derfor er lavterskeltilbud viktig. Vi kan godt si at det er dumt å kutte i det, og det gjør vi ikke. Det er viktig å ha et system som gjør at man ikke blir avvist, for det vi også har sett, er at de som trenger hjelp eller opplever at de trenger hjelp og blir avvist via en konvolutt med et ark i, får det mye verre. Det er derfor Prosjekt X knyttet til psykisk helse – Én vei inn – er helt genialt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:13· Replikk

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Takk for spørsmålet. Dette gjelder særlig innenfor psykisk helse, og det er to grunner til det. Det ene er at det har blitt mye større pågang. Så kan det nok være – jeg ser noen påstå det, jeg påstår det ikke – at det er litt for mange henvisninger som blir gitt, uten at det nødvendigvis er belegg for det. Nøkkelen er at ingen skal avvises uten å bli tatt på alvor. Derfor har helseministeren satt i gang noe som han har kalt Prosjekt X. Det aller første prosjektet som ble løftet fram der, er et nytt forsøk i Vestfold, med Sandefjord kommune og sykehuset i Vestfold, der kommune- og spesialisthelsetjeneste sitter sammen rundt samme bord når noen kommer inn og trenger hjelp. Ingen av dem har blitt avvist. Det er ikke gitt at den beste hjelpen til akkurat det man trenger, er på sykehuset eller i spesialisthelsetjenesten. Det kan like gjerne være i kommunen. Derfor er mottaksapparatet det viktigste for å sikre at ingen blir avvist, og det fungerer faktisk i Prosjekt X.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202514:08· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  De to siste innleggene mine i de to siste statsbudsjettdebattene har startet med ventetider. Som alle vet: Når vi gjør noe tre ganger, da blir det en tradisjon. Så da starter vi en ny tradisjon i dag. Når vi har debatt samme dag som oppdaterte ventelistetall legges fram, må det nevnes. Ventetidsløftet til Arbeiderpartiet har gitt akkurat de resultatene som var målet: like lange ventetider som før pandemien, altså på 2019-nivå. I dag kl. 10 kom oppdaterte tall, og det er all grunn til å være tilfreds. For landet som helhet er ventetidene for påbegynt helsehjelp nå, i november, på 60 dager. Det er 15 dager kortere enn i november 2024 og november 2023 og like mange dager som i 2019. Altså: Målet er nådd. Ventetiden for ventende er 16 dager kortere i november 2025 sammenlignet med i fjor og én dag kortere enn i november 2021. Antall ventende var 220 659 personer ved utgangen av november. Det er en nedgang på hele 36 600 personer sammenlignet med november i fjor. Andelen fristbrudd for ventende har også gått ned. Den nedgangen har ikke kommet av seg selv. Det er knallhard jobbing fra de dyktige fagfolkene våre, det er en mer systematisk tilnærming, mange ulike prosjekter og mange ulike handlinger – ofte initiert ytterst i pasientbehandlingen, fra fagfolk som vet hvor skoen trykker. Vi i Arbeiderpartiet i regjering og våre budsjettpartnere her på Stortinget gir oss ikke her. Derfor foreslår vi å styrke de regionale helseforetakene med 3,9 mrd. kr. Det gir muligheter til å få ventetidene ytterligere ned, slik at jeg forhåpentligvis kan følge opp tradisjonen med å skryte av resultatene også neste år. De aller fleste konsultasjoner skjer på fastlegekontorer rundt om i hele det langstrakte landet vårt. Dette budsjettet fastholder viktigheten av fastlegen også i framtiden. Alle vi som noen ganger går i Oslo, ser reklameplakater fra ulike private fastlegetilbydere der man kan kjøpe seg inn digitalt når fastlegen har fulle bøker. Det skaper et klasseskille som vi i Arbeiderpartiet ikke vil ha. Derfor er jeg glad for at det i dette budsjettet settes av midler til en utprøving av en kommunal nettlegeordning, som for øvrig allerede er en suksess i bl.a. Kristiansand. Arbeiderpartiet i regjering har allerede bevist at vi klarer å følge opp planer, gjennom Ventetidsløftet. Nå skal vi også løfte de eldre gjennom Eldreløftet – dog ikke bokstavelig talt. Det legges opp til 1 500 heldøgns omsorgsplasser ved å sette av over 3,3 mrd. kr i tilsagnsramme. Det foreslås et nytt tilskudd gjennom Husbanken, der eldre kan søke om bistand for å oppgradere boligen sin. Vi vet at de aller fleste eldre er friske eldre, men de må ha noe å gjøre. For å øke aktiviteten blant de eldre etablerer vi en ny tilskuddsordning for frivillige og ideelle aktører. Sist, men ikke minst: Arbeiderpartiet skal innføre en høreapparatgaranti. Eldre skal få tilgang på høreapparat innen fire måneder. Jeg tror flere av oss opplevde å møte en mann på 97 år på Eidsvolls plass for et par år siden. Han var 97 år og hadde ventet et år på høreapparat. Det er en fortvilende situasjon. Nå er tanken at alle skal få det innen fire måneder. Det vil også begrense alle følgeutfordringene det gir, f.eks. ensomhet, sykmeldinger og i noen tilfeller forverring av demens. Det er nok noen som kan påstå at fire måneder også er for lang tid, men et sted må vi begynne. Jeg er overbevist om at dette er et ekstremt godt tiltak. Med dette grepet håper jeg at enda flere eldre kan ta del i barnebarnas henrykte gledesskrik når de åpner julegavene sine neste år. Det kan også sies at det er mulig å slå av høreapparatene hvis gledesskrikene blir for høye. Dette budsjettet styrker vår felles helsetjeneste, den vi alle er så glad i. Fortsatt skal man få hjelp i verdensklasse når man trenger det. Det er rett og slett trygghet for helsen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202509:59· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Da er jo den enkle konklusjonen at Høyre mener at det er Stortinget og Høyre som skal prioritere hvem som skal få helsebehandling i dette landet, ikke fagfolkene som er tettest på pasientene. Det er jo greit å vite. Videre i helsedelen til Høyres alternative budsjett ser vi at utprøving av kommunal nettlege tas ut. Dette er en ordning som bl.a. Høyre-styrte Kristiansand har god suksess med – å sikre at folk får enklere tilgang på lege ved behov. Videre kuttes det i tilskudd til eldre som vil alderstilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme lenger. Begge deler gjør hverdagen enklere for folk. Det gjør at folk lettere kan ta frie valg – noe jeg tror representanten er opptatt av – med en liten hjelp fra det offentlige, og sist, men ikke minst gjør det at innovative næringsinteresser i Norge kan utvikle gode produkter. Det kuttes også i tiltak som sikrer bedre folkehelse, det tas ut penger til skolefrukt, som vi vet har en god effekt på barnas inntak av frukt og grønt. Til slutt: Hvorfor er det et hovedpoeng for Høyre å begrense folks muligheter til å leve livet sitt enklest og sunnest mulig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202509:58· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Det kan godt være at det ikke er krone for krone, men det er likevel det samme beløpet på begge sider. Takk for svaret – det er et par spørsmål som da står igjen. Hvis det er den effekten som gir det, hvorfor begrenser Høyre seg da til 300 mill. kr? Burde det ikke vært 2 mrd. kr? Så kunne en kuttet sykepengene med 2 mrd. kr – hvis det har en sånn effekt. Det er det ene. Eller er det så alvorlig at for å få dette regnestykket til å gå opp og sykepengebruken redusert, krever man at de som skal behandles av private, faktisk er i jobb? Da er jo spørsmålet til Høyre: Skal virkelig helsevesenet nå begynne å prioritere behandling av dem som er i jobb, foran dem som ikke er i jobb? Betyr det at det kanskje ikke er så nøye med pensjonister, uføre og andre – de kan vente litt lenger? Hva er egentlig tanken fra Høyre her?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202509:57· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Som helsepolitiker er jeg selvfølgelig glad for at det ligger mer penger til både sykehus, tannhelse og psykisk helse i flertallets budsjettforslag. Det sikrer vår felles helsetjeneste til det beste for oss alle. Vi er jo opptatt av å være ærlige, så i ærlighetens navn skal jeg innrømme at også Høyres alternative budsjett inneholder mer penger til sykehusene, men som vanlig øremerker Høyre betydelige summer til kjøp fra private helseaktører. Jeg gjentar: som vanlig – intet nytt under solen der. Det de gjør nytt i år, er at de 300 mill. kr Høyre skal bruke til innkjøp av disse private helsetjenestene, skal dekkes inn krone for krone i mindre sykepenger. Det står til og med spesifisert. Det kan være at jeg har tungt for det, men jeg hadde satt pris på om representanten kunne forklare meg hvordan denne en-til-en-effekten er beregnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202519:07· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg tror vi allerede kan slå fast at trygghet og usikkerhet er de ordene som oftest har gått igjen i denne salen. Det er kanskje ikke så rart. Det er noe dypt menneskelig i å søke til trygghet, enten som enkeltmenneske eller som samfunn. Vi vet også som politikere at trygghet som ord slår godt an i befolkningen. Jeg tør påstå at den viktigste tryggheten vår er tryggheten om at dem vi er glad i, og oss selv, i og for seg, får den helsehjelpen vi trenger, når vi trenger den – at både ungene våre, foreldrene våre og partneren vår får hjelp når det trengs som mest. De aller fleste i Norge får helsebehandling i verdensklasse i vår felles helsetjeneste. Det skal vi være stolte av, og vi skal gi all mulig honnør til de dyktige fagfolkene våre som står på sent og tidlig. Samtidig er det viktig hele tiden å tenke at vi må komme oss videre. Vi må videreutvikle oss, fordi verden rundt oss forandres. Det at folk blir eldre og lever lenger, er utelukkende positivt. Det at folks forventninger har økt, er et tegn på en levestandard som har bedret seg. Medisiner og fagkunnskap har utviklet seg, så det man tidligere døde av, overlever man i dag. Alt dette er selvfølgelig bare bra, men det stiller noen krav til helsetjenestene våre som er annerledes enn det de var for over 20 år siden. Derfor er jeg glad for at regjeringen og helseministeren vår er så tydelig på tre ting: Punkt én: Vår offentlige helsetjeneste skal fortsatt være gullstandarden, og alle skal få den hjelpen de trenger, uansett størrelse på lommeboka eller hvor de bor. Derfor er det viktig å få ventetidene ytterligere ned. Punkt to: Vi må sikre nok ansatte i helsetjenesten og ikke minst at de fagfolkene som er der, og står i front hver eneste dag, har arbeidsvilkår som gjør at de vil bli værende der. Punkt tre: Vi må organisere helsetjenestene våre på en måte som gjør at folk ikke blir kasteballer mellom ulike systemer, og det skal en helsereform hjelpe oss med. Det er et stort ansvar som hviler på oss i denne salen de neste fire årene. Jeg er sikker på at vi sammen skal finne gode løsninger for vår felles helsetjeneste, slik at tryggheten for folk kan opprettholdes, og at vi fortsatt kan være stolt av å ha en av verdens beste helsetjenester om fire år. Et annet ord på t som er viktig når vi prater om velferdsstaten, er tillit. Et skattefinansiert offentlig helsetilbud må ha tillit blant befolkningen, en tillit til at pengene blir brukt riktig. De siste dagene har jeg opplevd at den tilliten er under press, fordi det åpenbarer seg en så radikal forskjell i lønn mellom fagfolkene på gulvet og enkelte direktører. Vi skal ikke detaljstyre lønnen i helseforetakene, men jeg må innrømme at jeg er svært tilfreds med at Arbeiderpartiet i dag har sendt inn et forslag om en gjennomgang, og at vi presiserer viktigheten av moderasjon i lederlønningene. Like viktig som trygghet, er tryggheten om at pengene brukes riktig, og da er tillit et nøkkelord. Til slutt: En gjenganger i denne salen de siste årene har vært ønsket om å skille drift og investering for sykehusene våre. Det har sågar tidvis virket som at det skal løse alle problemer, uten at jeg noen gang har hørt hvordan det isolert sett skal gi mer penger til sykehusene våre. Det må tross alt være det som er det viktigste: at sektoren tilgodeses med nødvendig økonomi, som gjør at vi kan ha trygghet i tjenestene våre. Jeg har allerede nevnt helsereformen. For oss i Arbeiderpartiet er det selvfølgelig at vi skal se på alle aspekter av vår felles helsetjeneste når vi først åpner den døren. Jeg skjønner at ikke alle ser de samme selvfølgelighetene som vi gjør. Derfor skal det ikke være noen som helst tvil: Vi har også på dette feltet lagt inn forslag vi håper på flertall for, nemlig at vi skal se på minst én modell av ulike modeller som kommer opp, som skal se på dette skillet mellom drift og investering. Jeg gjentar: Det aller viktigste må være å sørge for at Arbeiderpartiet fortsatt får gjennomslag for sine gode budsjetter framover, som sikrer mer penger til sykehusene. Helt til slutt: Uansett hvordan dette går – det kommer til å gå bra, jeg må bare si det – ser jeg fram til et godt samarbeid i helsekomiteen. Det fortjener vår felles helsetjeneste, og det er vårt ansvar.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202515:13· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Som oftest når vi prater om helse, prater vi om sykehus, ventetider, medisiner, hjemmetjenester og antall døgnplasser innenfor ulike fagfelt. Det er realpolitikken. Både representanten og jeg er ganske ofte invitert på ulike seminarer om folkehelse. Da er samtlige politikere enig i at folkehelse er kjempeviktig, det skal vi prioritere. Så ser vi hva som skjer her i salen – det er veldig sjelden det følges opp. Heldigvis har Arbeiderpartiet og Senterpartiet stått sammen i flere saker i forrige periode. Jeg skal innrømme at det ikke er like populært hos alle, bl.a. markedsføringsforbud for usunn mat og drikke mot barn og unge. Viktige folkehelsetiltak går kraftig utover noen, fordi noen taper penger på at det usunne blir forbudt. Vi i Arbeiderpartiet er villig til å ta noen tøffe valg, også i kommende periode. Vil representanten, som – heldigvis, vil kanskje noen si – har blitt leder av helsekomiteen og er Senterpartiets fremste helsepolitiker, støtte oss i dette arbeidet også i neste periode?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202519:05· Innlegg

  På vegne av saksordføreren, Tove Elise Madland, vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken, om å gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser i kommunene. Det er ikke avholdt høring, og innstillingen fra et ganske bredt flertall er at forslaget ikke vedtas. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mange kommuner alt har systemer for brukerundersøkelser i både hjemmetjenesten og institusjoner. Komiteen viser også til at det i 2016 kom en forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Den omhandler forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. For Arbeiderpartiet er det viktig at alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet. Vi må aldri slutte å lytte til innbyggerne, brukerne og de pårørende. De har viktige erfaringer som helse- og omsorgstjenesten må ta med seg i det videre arbeidet. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan er brukermedvirkning og pårørendeinvolvering en viktig del. Det er behov for pårørendeundersøkelser og systematisk oppfølging i bl.a. den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre må det understrekes at det er bevilget 5 mill. kr til Helsedirektoratet i samarbeidet med Folkehelseinstituttet for nettopp å utrede modeller for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten. For Arbeiderpartiet er det kommunale selvstyret viktig. Samtidig er det å redusere kommunale forskjeller avgjørende. Gode kommunale tjenester skal det være enten man bor i en liten eller stor kommune. Derfor må arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet styrkes. Åpenhet omkring dette arbeidet er også avgjørende. Det vil styrke tilliten til tjenestene. Det er åpenbart et stykke å gå. Det viser siste oppslag om bl.a. avvik på rapportering og oppfølging. Åpenhet vil uten tvil sikre tilliten og tryggheten til tjenestene. Arbeiderpartiet vil at kommunene skal lykkes i sitt arbeid med å gi tjenester av god kvalitet til den enkelte innbygger. Vi vil alle sammen en dag trenge hjelp selv fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller være i pårørenderollen. Da er det viktig at kommunen har gode verktøy i dette arbeidet. Å sikre den enkelte kommune innsikt og kunnskap om kvalitet i tjenestene kommer innbyggerne til gode og sikrer åpenhet og trygghet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202519:23· Innlegg

  Jeg klarte ikke helt å dy meg da representanten Svardal Bøe ville belære statsråden og oss andre om hva vi egentlig diskuterer. Vi diskuterer ikke markedsføringsforbud mot barn og unge under 18 år, for den saken vant vi for et par år siden. Det er ikke det vi diskuterer. Det vi diskuterer, er om det skal få en konsekvens å bryte en forskrift. Mener virkelig Høyre og Fremskrittspartiet at det ikke skal medføre noen konsekvens hvis man bryter loven? Da må jeg spørre: Hva i all verden er poenget med at vi lager lover, hvis det ikke skal ha en konsekvens å bryte dem? Da behøvde vi ikke å være her til sankthans, da kunne vi tatt ferie 2. januar. Vi lager en lov fordi vi har et ønske om å oppnå noe, og så blir det bestemt. Det er helt fair at de er imot – det heter demokrati – men når man taper en sak og det blir laget en lov, må det være på sin plass å si at det faktisk skal ha en konsekvens. Det er det vi skal diskutere. Det er det denne saken handler om – ikke den saken som vår side av politikken vant for noen år siden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202518:50· Innlegg

  Jeg er oppriktig glad for at Stortingets vedtak om markedsføringsforbud for usunn mat og drikke særlig rettet mot barn og unge under 18 år er fulgt opp og allerede fastsatt i forskrift. Dette er viktig i et fagområde, innenfor vårt felt, som vi ofte prater om i denne salen, uten at vi nødvendigvis har så gode svar, nemlig hvordan vi skal sikre bedre folkehelse. Her har vi et av de svarene vi så ofte etterlyser. Det har ikke manglet på engasjement i denne saken, verken når det gjelder selve forskriften som nå er innført, eller den saken vi behandler i dag, nemlig hjemmel for overtredelsesgebyr hvis man bryter forskriften. Påstander har nærmest haglet, noen mer rettmessige enn andre. Arbeiderpartiet er tilfreds med at departementet har tatt dette på alvor og justert forskriften på en måte som sikrer klarhet, for det er jo klart at skal dette ha den ønskede effekten, må aktørene vite hva de skal forholde seg til. Derfor er jeg også glad for at vi ber om en evaluering etter to år fra ikrafttredelse, for å sikre at vi treffer merket. Selve innføringen av forskriften er fyldig debattert tidligere i denne salen, med et ønsket resultat fra vår side. Det vi debatterer i dag, er konsekvensen av å bryte forskriften. Skal jeg være helt ærlig, er det en veldig interessant debatt. For meg er det åpenbart at det må få en konsekvens hvis man ikke følger lover og forskrifter. Hvis det ikke får det, kan de useriøse aktørene ture fram akkurat som de vil, mens de som følger lover og regler, i utgangspunktet kan få en konkurranseulempe. Det er ikke sånn vi i Arbeiderpartiet vil ha det. Forskriften om markedsføringsforbud for usunn mat og drikke særlig rettet mot barn og unge under 18 år har vært etterspurt av mange, både av organisasjoner og enkeltmennesker, i stor grad foreldre. Det er rett og slett veldig få i Norge som ser på det som en menneskerett for barna våre at de skal utsettes for reklame som er usunn. Det er bra at vi får på plass dette nå. I det lange løp kan det være et avgjørende virkemiddel for bedret folkehelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202518:08· Innlegg

  Vi nærmer oss forhåpentligvis slutten, og så skjønner jeg at enkelte har behov for både å svartmale, rope høyt og tegne bilder som ikke finnes, og det får være opp til dem. Representanten Hoksrud sa at dette ikke er bra for pasientene som vil velge. Men poenget er at når dette eventuelt skal kunne slå inn, står valget mellom å få hjelp eller ikke å få hjelp, ikke en palett av private aktører som skal være der. Det er faktisk så alvorlig at valget står mellom å få hjelp eller ikke å få hjelp. Da skal dette slå inn. Vi må forholde oss til virkeligheten. Det å gi befolkningen vår mulighet til å forstå hva som reelt sett er sykehus og legevakt, er visstnok kommunisme. Det er nesten litt søtt. Jeg måtte google litt, og det er interessant at for å kunne kalle et produkt for en ost, må det være basert på rene melkeråvarer. Inneholder produktet fett fra palmeolje og ikke melkefett, kan man ikke kalle det en ost. Det er altså strengere regler for hva vi kan kalle en ost, enn hva Fremskrittspartiet har lyst til å kalle et sykehus. Jeg tenker at det at vi har et regelverk som sørger for at befolkningen faktisk vet hva de oppsøker, og hva de kan forvente der, er veldig fornuftig og ikke kommunisme.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202517:26· Innlegg

  Truls Vasvik (A) [17:26:32] (ordfører for saken): Denne saken omhandler muligheten til å forskriftsfeste krav om godkjenning av virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, når dette anses nødvendig for å ivareta kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap, i tillegg til regulering av bruken av benevnelsene «sykehus» og «legevakt». Komiteen har avholdt skriftlig høring, det kom inn tre svar, og komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt. Så forutsetter jeg at de ulike partiene redegjør for sine syn. I denne saken, som i veldig mange andre saker de siste fire årene, kan det veldig gjerne bli sagt fra alle partier, og jeg tror alle på det, at vi skal hegne om vår offentlige helsetjeneste. Noen ganger krever det at vi også tar noen valg for å sikre nettopp det, og dette er en sånn sak. Nå ser det ut til at vi får på plass en godkjenningsordning som både skal sikre kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap og sikre personellressurser i offentlig helsetjeneste. Det er bra for pasientene, og det er bra for vår offentlige helsetjeneste. Til det førstnevnte, nemlig en godkjenningsordning som skal ivareta kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap, er det interessant at Aleris i høringssvaret helhjertet støtter en slik ordning. Det er vel talt. Fra Arbeiderpartiets ståsted er det helt nødvendig og ikke minst en sikkerhet for at ideelle og private aktører faktisk konkurrerer på like vilkår. Når det gjelder godkjenning for å sikre personellressurser i offentlig helsetjeneste, er dette en sikkerhetsventil for tilfeller der vi som samfunn står i fare for ikke å kunne ivareta kritiske funksjoner, f.eks. 24-7-akuttberedskap. Det vil, som det også står i merknadene fra flertallet, være en høy skranke for å gå til dette drastiske skrittet, men det er ikke desto mindre viktig eller mindre riktig. Mindretallet bruker ord som uambisiøst og naivt, og at vi skal tvinge folk til å jobbe spesifikke steder. Med all respekt: Det er ikke å ta inn over seg alvoret som personellmanglene i framtiden kan føre til, særlig når det gjelder tunge vaktfunksjoner ved sykehusene våre. Det er selvfølgelig ikke sånn at dette er det eneste tiltaket for såkalt å rekruttere og beholde personell i vår offentlige helsetjeneste, men det vet vi jo egentlig alle sammen veldig godt. Til slutt: Det framstår egentlig litt merkelig – hvis det er et parlamentarisk godkjent uttrykk – at ikke en samlet komité kan stille seg bak reguleringen av bruken av betegnelsene «sykehus» og «legevakt». I andre saker er enkelte representanter veldig opptatt av at befolkningen skal kunne ta opplyste valg. Dette er nettopp et skritt i den retningen. Folk skal få vite hva de får, og hva de kan forvente, når de oppsøker et sykehus eller en legevakt. Det skulle vel strengt tatt bare mangle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202514:13· Innlegg

  Jeg vil begynne der forrige taler og saksordføreren sluttet. Selv om vi synes det er artig å diskutere, er vi jo enige om mye. Jeg tror det er veldig sunt, også for helsetjenestene våre, at vi faktisk er det. Dette er en viktig melding. Det handler om grunnmuren i helsetjenesten vår, fastlegeordningen og den akuttmedisinske beredskapen. Det er faktisk et kvart århundre siden fastlegeordningen ble innført, og mye har skjedd siden da. Folks behov for trygghet og forsikring om at storsamfunnet stiller opp når det trengs som mest, har derimot ikke endret seg. Skal vi klare å møte folks forventninger, samtidig som vi tar inn over oss at folk heldigvis lever lenger, må vi altså sikre en bærekraftig allmennlegetjeneste også i framtiden. Vi vet alle hvor avgjørende det er å ha en fast lege man kan stole på, en som kjenner deg, og som følger deg opp over tid. Som vi vet, viser også forskning at folk som har en fast lege, faktisk lever ganske så mange år lenger enn dem som ikke har det. Derfor er det bred enighet i denne sal om at vi nå må fornye, forsterke og forbedre fastlegeordningen. Det handler om tillit, om tilgjengelighet og om trygghet for pasientene, og ikke minst om bedre rammer for legene og fagfolkene våre. Fra Arbeiderpartiets side er vi tydelige. Vi vil bygge videre på det som fungerer i dag, men vi må også våge å endre det som ikke lenger svarer på dagens utfordringer. Derfor støtter vi den nye finansieringsmodellen med økt basistilskudd og pasientjustering, noe som gir bedre oppfølging for pasienter med store og sammensatte behov og gjør det mer attraktivt å ta ansvar for de pasientene som trenger det mest. Vi støtter også målet om mer tverrfaglige fastlegekontorer, slik at ulike og flere fagpersoner kan jobbe sammen med pasienten og avlaste legene. Det gir bedre tjenester, bedre arbeidsmiljø og mer tilgjengelighet. Jeg vil gjerne, og særlig, løfte fram diskusjonen om nettlegeordningen. Her foreslår regjeringen å prøve ut en offentlig nettlege som en del av det digitale skiftet i helsetjenesten. Fra Arbeiderpartiets side er vi åpne for å utforske digitale løsninger som kan styrke kapasitet og tilgjengelighet. Samtidig må dette skje på en måte som utfyller og ikke underminerer fastlegeordningen. Det er viktig for oss at digitale løsninger ikke går på bekostning av kontinuitet, faglig kvalitet eller nærhet til pasienten. Vi må unngå at helsetjenesten fragmenteres, eller at digitale tjenester utvikles løsrevet fra det som finnes lokalt. Derfor er det viktig at utprøving av nettlege skjer med tydelig styring, evaluering og tett kobling til fastlegeordningen. En av de største ulikhetene i norsk helsevesen i dag står mellom dem som har råd, og dem som ikke har råd, til å vente på at fastlegen skal bli ledig. På mandag kveld gikk jeg forbi noen store reklameplakater her i Oslo. På dem var budskapet fra Dr.Dropin veldig tydelig: legetime for barn til 695 kr. Alle vi som har unger, vet at vi gjør alt som står i vår makt for at ungene våre skal ha det bra, også når de er pjuske. Samtidig er det faktisk en forskjell på de ungene som går forbi reklameplakaten: mellom dem som har foreldre som har råd, og dem som ikke har råd til legetimen til 695 kr. Sånn vil jeg rett og slett ikke ha det: at vi har et system der de som er bemidlet, skal kunne få fastlegetime kjappere enn dem som ikke er det. Vi i Arbeiderpartiet skjønner innvendingene. Derfor rammes det inn, og derfor er det en pilot, men vi kan ikke akseptere den ulikheten som finnes i dagens system. Fastlegeordningen er vår felles løsning, og den skal og må være hovedveien inn i helsetjenesten. Likevel kan vi ikke med åpne øyne se på at det er forskjell, som sagt, mellom de barna som har foreldre med råd til elementær legehjelp, og dem som ikke har det. Arbeiderpartiet støtter tiltakene for å styrke den akuttmedisinske kjeden med bedre samhandling mellom nivåene, nye måter å bruke teknologi og personell på, og styrking av legevakt og ambulansetjenester, særlig i distriktene. Vi vet at folk må kunne stole på at hjelpen kommer, også langt fra sykehus. Til slutt: Denne meldingen tar tak i både strukturelle og praktiske utfordringer og viser politisk vilje til å gjøre jobben. Vi bygger videre på det som fungerer, men vi gir også rom for nytenkning. Arbeiderpartiet vil sikre en tilgjengelig, bærekraftig og rettferdig fastlegeordning for framtiden, og vi vil styrke det offentlige helsetilbudet for alle, i hele landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202514:05· Innlegg

  Jeg forbeholder meg retten til å være fornøyd med både resultatet og hvordan vi har behandlet saken nå i Stortinget, og allikevel være usikker på om vi skal omtale den som en god eller dårlig sak, nettopp på grunn av det det handler om – men det er nå så. Det er imidlertid interessant at representanten Hoksrud har funnet ut at noen har sagt at hvis noen får medisiner, kan man spare 400 mill. kr. Er det samme dagen? Poenget er at vi må vite hva vi gjør. Det er hele nøkkelen, og jeg er glad for at et flertall gjør det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202513:58· Innlegg

  Representanten Hoksrud lurte på om vi ble krenket, og om vi hadde en god sak eller ikke. Jeg satt og tenkte på det, men jeg er litt usikker på om denne saken kan defineres som god eller dårlig. Jeg synes det er for mange etiske dilemmaer i det til at jeg kan si at den er god eller dårlig. Vi kan si at utredningen er god, vi kan si at jobben har vært god, men selve saken synes jeg er litt krevende å si er god eller dårlig, nettopp fordi det har en konsekvens. Da er jeg tilbake til spørsmålet mitt, som jeg fortsatt ikke har fått svar på fra representanten Hoksrud. Det er visst så enkelt bare å justere prisvekst, men han svarer ikke på hva som er konsekvensene. Jeg vil da lese det som står i tredje avsnitt i innledningen: «Offentlige helsetjenester drives innenfor en gitt ressursramme. Å forholde seg til en gitt ressursramme får praktiske konsekvenser for prioritering. Hvis man velger å innføre nye typer diagnostikk eller behandling som er mer ressurskrevende, må det dekkes innenfor denne rammen. Å si ja til noe betyr at det blir tilsvarende mindre til noe annet. De samlede helsekonsekvensene i befolkningen må derfor tas i betraktning når man vurderer å utvide eller innføre nye tiltak i helse- og omsorgstjenesten.» Hvis det er så enkelt, regner jeg med det er veldig enkelt for representanten Hoksrud å si hva konsekvensene er. Hvem eller hva går det ut over? Det er nøkkelen. Det har i hvert fall vi i Arbeiderpartiet – og heldigvis et stort flertall i salen – et stort behov for å vite før vi sier noe som faktisk kan bety liv eller død for noen av de folkene som stemmer på oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202513:50· Innlegg

  Representanten Toppe sa mye av det jeg hadde tenkt å si. Ikke minst denne fascinasjonen fra høyresiden knyttet til pressekonferanser er en interessant øvelse. Da er det nok mange viktige eller mindre viktige ting en skal basere seg på. Er kanskje oppmøtet på pressekonferansen viktig? Det er en veldig rar ting å bruke så mye energi på, synes jeg. Til representanten Hoksrud: Alle er enige om at vi skal se på terskelverdien. Poenget er at vi må vite hva vi gjør. Hoksrud sier til statsråden i replikkordskiftet at prisene er fastsatt, så ingen mister, og kanskje noen flere får. For det første synes jeg ordet «kanskje» er ganske interessant når vi skal prate om prioritering. For det andre blir det ikke mer penger. Det er jo én kake til fordeling. Med mindre representanten Hoksrud har en magisk sekk med penger som han bare kan hoste opp når han skal gi noen flere medisiner, så har det jo en konsekvens. Det er ikke gitt at konsekvensen nødvendigvis er færre medisiner for noen, men en eller annen konsekvens har det, for det er ikke noen penger på lur her. Det kan kanskje representanten svare på, hva som er konsekvensene av det, for det er iallfall det som er viktig for oss. Forslaget fra Venstre svarte også representanten Toppe ut. Det er et utvalg som er i gang, det skal faktisk være ferdig om kun kort tid, 1. september 2025, med et arbeid knyttet til folkehelsemeldingen. Det heter faktisk utvalg om prioritering av folkehelsetiltak, så det er liksom «midt i puddingen». I tillegg gir dette forslaget, som jeg kan skjønne intensjonen bak, i seg selv noen føringer for prioritering, som jo heller ikke er meningen. Det var vel foreløpig det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202512:42· Innlegg

  Truls Vasvik (A) [12:42:51] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt og grundig arbeid i denne saken, som da heter Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Vi har hatt en god debatt og et godt samarbeid på tvers av våre politiske skillelinjer, i arbeidet med en sak som angår oss alle, nemlig hvordan vi fordeler helseressursene våre rettferdig. Det har heller ikke manglet på innspill. 28 instanser deltok på den muntlige høringen, og i tillegg har det kommet 30 skriftlige høringsuttalelser. Denne meldingen handler i bunn og grunn om hvem som skal få hjelp, når, på hvilken måte og på hvilke vilkår. Den handler om hvordan vi i fellesskap skal prioritere ressursene i en helsetjeneste som aldri vil ha ubegrensede midler, men som langt på vei, og kanskje naturlig nok, har tilnærmet ubegrensede forventninger rettet mot seg. Vi står i dag samlet om at prioritering må bygge på tre prinsipper: nytte, alvorlighet og ressursbruk. Dette er ikke nye tanker, men resultatet av flere tiårs arbeid. Meldingen bekrefter og viderefører disse kriteriene som bærebjelker i en rettferdig helsetjeneste. Komiteen støtter også meldingens tre hovedmål: likeverdig og rask tilgang til helsetjenester, tillit til prioriteringssystemene og bærekraft i tjenestene. Dette er mål som det er bred enighet om, og som gjelder uansett om pasienten bor i by eller bygd, er rik eller fattig, eller er en han, hun eller hen. Vi lever i en tid med enorme medisinske og teknologiske framskritt, samtidig som vi ser økt press på personell, økonomi og kapasitet. Nettopp derfor trenger vi gode, forståelige og forankrede prioriteringssystemer som både pasienter og helsepersonell kan ha tillit til. Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke fleksibiliteten i Nye metoder, styrke brukermedvirkning og innføre en nasjonal ordning for individuell tilgang i særlige tilfeller. En samlet komité støtter også etablering av et nasjonalt råd for prioritering og bærekraft for å sikre bredt forankrede beslutninger på tvers av helsetjenestenivåene. Samtidig ber også en samlet komité om at dette nye rådet plasseres direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen er også opptatt av likeverd i praksis. Det betyr at vi må sørge for at prioriteringssystemene ikke diskriminerer små pasientgrupper, som dem med sjeldne sykdommer eller dem som ikke har sterke talspersoner i offentligheten. Det er vår politiske oppgave. Vi understreker betydningen av tillit, åpenhet og faglighet i beslutningsprosessene. Beslutningene må være etterprøvbare. Pasientene må kunne forstå hvorfor noen tiltak prioriteres, og andre ikke. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg understreke at rettferdig prioritering handler om mer enn økonomi. Det handler om verdier. Vi mener det er helt avgjørende at prioritering ikke skjer ut fra folks evne til å arbeide, men ut fra helsegevinst og behov. Derfor vil vi advare mot en utvikling der samfunnsøkonomisk lønnsomhet i for stor grad blir en driver i vurderingene. Et annet viktig punkt er alternativkostnaden. Arbeiderpartiet støtter at denne skal utredes på nytt, basert på norske forhold, men vi advarer samtidig sterkt mot å justere opp dagens terskelverdi uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Det kan gi dyrere metoder, men ikke nødvendigvis mer helse for pengene. Det kan gi vridningseffekter vi ikke vet om i dag, fordi kaka som er til fordeling, ikke automatisk blir større, og ved å gjøre endringer vi ikke vet konsekvensene av, kan vi svekke legitimiteten til systemet. Jeg er derfor glad for at det blir et solid flertall for II i innstillingen. Det har kommet kritikk fra enkelte partier knyttet til prosessen, bl.a. at pressen ikke var invitert til framleggelsen av meldingen. La meg være tydelig: Innholdet i meldingen er solid, godt forankret, nødvendig og basert på tidligere vedtak og på tre ekspertgruppers arbeid. Prioritering er krevende, fordi det nettopp betyr at noen får og andre ikke får. Derfor vil noen alltid ønske at ting tar lengre tid, og at utredninger må gjøres enda grundigere. Det har jeg respekt for, men det er vår lodd som politikere å sikre tydelige rammer for en rettferdig og bærekraftig helsetjeneste. Prioritering handler ikke bare om tekniske modeller og vurderinger i Excel-ark. Det handler om hva slags helsevesen vi ønsker å ha, og hva slags samfunn vi vil være. Prioritering bidrar rett og slett til likebehandling. Derfor er det viktig og riktig at Stortinget samler seg om grunnprinsippene – at alle mennesker har lik verdi, at behandling skal gis etter behov, og at vi må bruke fellesskapets ressurser på en måte som gir mest mulig helse til flest mulig på en rettferdig måte. Jeg tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202520:27· Innlegg

  Jeg har bare behov for å si en kjapp ting: Vi skal tolke hverandre i beste mening i denne salen, men å si at det er lett å vise til presedens i en sak som dette, er feil – det er mye enklere å si ja. Det å si at det å ikke være enig i denne saken er en aksept av den uretten som er begått, er med respekt å melde feil.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202513:26· Innlegg

  Jeg tar egentlig ordet for å opplyse om at min forvirring om Fremskrittspartiets politikk har nådd nye høyder i løpet av de fem sakene vi har hatt her i dag. Fremskrittspartiet vil ikke ha anbud, men de vil at private skal ha fritt leide på skattebetalernes regning. Jeg er litt spent på hvordan de har tenkt å løse det. Fremskrittspartiet er veldig redd for at vi mangler folk. Samtidig ønsker de at alle de private aktørene selvfølgelig skal kunne slåss om de samme hodene vi mangler i de offentlige tjenestene. Fremskrittspartiet vil ha statlig finansiering av eldreomsorgen, for da skal alle få lik behandling, som representanten Hoksrud sier. Samtidig sier han at det er for store forskjeller mellom de statlig finansierte sykehusene. De er også opptatt av å ha minst mulig byråkrati. Samtidig må vi selvfølgelig ha kontroll og tilsyn. Det aller beste er at Fremskrittspartiet så vidt jeg har skjønt, er imot statlige virkemidler i næringspolitikken – siden næringsministeren kom nå, tenkte jeg det var greit å ta det også – men det gjelder visstnok ikke innenfor helseteknologi. Det kan næringsministeren merke seg. I det første forslaget til Fremskrittspartiet står det at de ber regjeringen styrke og målrette insentivene for produksjon av enkelte varer. Det er vel plukking av vinnere, som det heter. Samtidig skal vi i forslag nr. 7 se på fleksible anskaffelsesstrategier og tilrettelegge for andre anbudsmuligheter. Det aller siste er at et parti som har uttalt at de ikke er noe særlig for EØS, og er veldig usikre på hvordan vi skal forholde oss til Europa, ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet gjennom aktiv deltagelse i EUs programmer. Dette begynner å bli veldig krevende. Det er 106 dager igjen til valget. Jeg tror ikke det blir lettere for dem som skal prøve å velge da. Bare fire timer debatt her har iallfall gjort at jeg er ganske sikker på at jeg ikke skal stemme Fremskrittspartiet. Det var jeg i og for seg før også, men forvirringen har nådd et høyere nivå. Jeg gleder meg til Bård Hoksrud sikkert snart skal svare på det, så har vi det i gang igjen. Vær så god!

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 81 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagDokument 8:113 S (2025-2026)

  Representantforslag om tilleggsanskaffelse innen rehabilitering i Helse Midt-Norge

  Fremmet av Ragnhild Bergheim (A), Truls Vasvik (A)

  Trukket

  • A

  Stortinget.no →