OverStortinget

Vi nærmer oss forhåpentligvis slutten, og så skjønner jeg at enkelte har behov for både å svartmale, rope høyt og tegne bilder som ikke finnes, og det får være opp til dem. Representanten Hoksrud sa at dette ikke er bra for pasientene som vil velge. Men poenget er at når dette eventuelt skal kunne slå inn, står valget mellom å få hjelp eller ikke å få hjelp, ikke en palett av private aktører som skal være der. Det er faktisk så alvorlig at valget står mellom å få hjelp eller ikke å få hjelp. Da skal dette slå inn. Vi må forholde oss til virkeligheten. Det å gi befolkningen vår mulighet til å forstå hva som reelt sett er sykehus og legevakt, er visstnok kommunisme. Det er nesten litt søtt. Jeg måtte google litt, og det er interessant at for å kunne kalle et produkt for en ost, må det være basert på rene melkeråvarer. Inneholder produktet fett fra palmeolje og ikke melkefett, kan man ikke kalle det en ost. Det er altså strengere regler for hva vi kan kalle en ost, enn hva Fremskrittspartiet har lyst til å kalle et sykehus. Jeg tenker at det at vi har et regelverk som sørger for at befolkningen faktisk vet hva de oppsøker, og hva de kan forvente der, er veldig fornuftig og ikke kommunisme.