OverStortinget

Bengt Fasteraune (Sp) [18:27:30 (ordfører for saken): En stortingsmelding om konsulær bistand er kanskje ikke det som fanger mest oppmerksomhet i en hektisk tid nå på tampen av en stortingsperiode, men likevel tar den opp viktige problemstillinger for statens ressursbruk og tilbudet nordmenn i utlandet får. Senterpartiet er glad i tjenester nær folk, og i denne sammenhengen gjelder det ikke bare i hele Norge, men faktisk i hele verden. Jeg vil takke statsråden for meldingen og komiteen for samarbeidet om behandlingen av denne. Nordmenn reiser oftere til utlandet, og antall nordmenn som bosetter seg i utlandet, har økt. Dette skjer i en tid hvor verden er mer urolig, og nordmenn er i større fare for å bli berørt av krig, pandemier og naturkatastrofer. Dette har vært med på å øke antall forespørsler om konsulær bistand. Det er viktig at myndighetene tilbyr norske borgere profesjonell og ressursmessig forsvarlig konsulær bistand i utlandet. Meldingen understreker at prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp ligger fast i norske myndigheters bistand til nordmenn i utlandet. Prioritet vil også framover bli gitt til akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, samt til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene, og saker som involverer mindreårige. Dette er svært fornuftig. Senterpartiet støtter hovedtrekkene i denne meldingen. Den konsulære bistanden har behov for å rasjonaliseres og digitaliseres. Der kan vi trekke på andre lands ressurser, og det er selvsagt positivt. I tillegg til samarbeid med EU og Norden ønsker vi at regjeringen ser på nærmere konsulært samarbeid med nære partnere som Storbritannia og Sveits. Samtidig må vi sørge for at vi har et konsulatvesen som tilfredsstiller behovet til nordmenn og særlig til norsk næringsliv i utlandet. Vi må heller ikke glemme tilleggsverdien de konsulære tjenestene bidrar med. I en stadig mer globalisert verden er de enda viktigere. Nordmenn i utlandet danner grunnlag for verdiskapning og kan være gode ressurser for norske myndigheter. Et godt inntrykk av norske myndigheter og nærhet til Norge gjennom utenrikstjenesten kan forenkle eventuell repatriering. Slike hensyn er det viktig å ivareta når regjeringen kommer videre i utredningsarbeidet. Jeg vil derfor takke regjeringen for at man konsulterer Stortinget før man har kommet for langt. Hvem vet, kanskje tar utenriksministeren med seg noen av de momentene som har kommet fram i innstillingen, og helt sikkert videre i denne debatten, som jeg tror kan bli god.