OverStortinget

Situasjonen er alvorlig. Flere vestlige demokratier er under press. Derfor er innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa et særdeles viktig anliggende for oss som parlamentarikere. Som medlem av Europarådets parlamentariske forsamling i snart tolv år har jeg opplevd å samarbeide, samtale, drøfte og søke løsninger med gode politikerkolleger fra de andre 45 medlemslandene gjennom alle disse årene. Det ligger også en forpliktelse i at Norge var et av landene som var med på å etablere Europarådet, 5. mai 1949. Da er det greit å minne om at Europarådets utgangspunkt for å sikre bærekraftig fred i Europa er det rettslige – med standarder for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper – og der Den europeiske menneskerettsdomstol, EMD, er i sentrum. I over 75 år har Europarådet bidratt til å gjøre Europa, og dermed også Norge, til et mer stabilt og tryggere kontinent, men nå er det mangt som synes mye mer usikkert. Forholdene har forandret seg radikalt på få tiår. Der vi trodde krig i Europa var noe vi aldri mer skulle forholde oss til, erfarer vi nå at vårt naboland Russland bedriver en lovstridig angrepskrig mot Ukraina på en måte som ikke kan sies å være annet enn brudd på folkeretten. Som en følge av dette ble da også russerne kastet ut fra Europarådet, noe som selvsagt var en korrekt beslutning. En samlet komité merker seg Europarådets arbeid for ansvarliggjøring av Russland som krigsforbryter i Ukraina, og gir sin fulle støtte til det. Det er krevende for Norge å ha en aggressor og krigsforbryternasjon som nabo, derav også vår oppmerksomhet rundt et samlet NATO og derigjennom økte bevilgninger til forsvar og sikkerhet. Fremskrittspartiet er positiv til de amerikanske signalene om at alle NATO-land må forplikte seg til å bruke 5 pst. av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet. Det er vår garanti for et fortsatt samlet NATO, med USA som den største bidragsyteren og garantisten for vår trygghet og sikkerhet. Som mange internasjonale organisasjoner er også Europarådet modent for reformer, effektivisering, omstrukturering og klare marsjordrer om å fokusere på sine kjerneoppgaver. Der har den norske delegasjonen presset på og vært klar i talen, og det vil vi fortsette med. Det er likevel verdt å nevne helt avslutningsvis at Norge dessverre et utall ganger er blitt dømt i EMD, spesielt i barnevernssaker, uten at den norske stat har rettet seg etter domsavsigelsene i særlig grad. Det er kritikkverdig.