OverStortinget

Sverre Myrli (A) [13:26:29] (komiteens leder): La meg bare kort komme med noen kommentarer i tillegg til den gode og grundige redegjørelsen fra saksordføreren. Vi er i den situasjonen at den 198 km lange grensa mellom Norge og Russland i Sør-Varanger er landegrense, men det er også Schengens yttergrense – med alt som det medfører, og utfordringene knyttet til det. Det må sies at Norge vokter og håndterer denne grensa på en meget god måte. Både politiet og Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger har mange ganger fått ros for hvordan vi håndterer Schengens yttergrense i Sør-Varanger, mellom Norge og Russland. Derfor er det viktig at vi styrker kontrollen på grensa mellom Norge og Russland, og at vi styrker overvåkingen. Her utvikles det stadig nye virkemidler for å gjøre det. Sannheten er at vi i dag flere steder opplever – og det tas også opp i representantforslaget – at migrasjon brukes til såkalt destabiliserende forhold. Russland er stikkordet her, og Belarus, må vi si, noe Litauen har erfart, Latvia har erfart og Polen har erfart, spesielt i 2021. I 2015 erfarte vi det, på den grensa vi nå snakker om, mellom Norge og Russland, på Storskog. Vi var ikke forberedt på det som skjedde i 2015. Jeg håper det er unødvendig å opplyse forslagsstillerne om hvem som hadde justisministeren i 2015. Hvilket navn det var, er ikke så enkelt å huske i den lange rekken av justisministre, men hvilket parti som hadde justisministeren i 2015, husker vi. Det er viktig å huske på at i 2015 kollapset grensekontrollen i Europa, kanskje aller mest i Tyskland og Sverige, men altså også i Norge, og vi var ikke godt nok forberedt. Vi har gjennom lange tider vært vant til at asylsøkere kommer sørfra. Nå kom asylsøkerne østfra, i nord. Det var vi ikke forberedt på, men nå er det satt inn tiltak. Vi er bedre forberedt, bedre skodd, enn vi var i 2015. Skulle en ny situasjon oppstå, har vi altså flere tiltak å sette inn nå enn det vi hadde i 2015.