OverStortinget

Jeg måtte gå opp og ta ordet. Som firebarnsmor til to fine, flotte sett med tvillinger som er i en alder hvor de helt sikkert kunne vært utsatt for rus, som mangeårig pedagogisk-psykologisk-rådgiver, som politiker og ikke minst som observatør i denne debatten blir jeg faktisk helt satt ut. Det er ikke noen tvil om at politiet har virkemidler, og vi innfører altså ikke fri rus til våre barn, og det er ingen av mine unger som kommer til å tro det heller. Vi innfører ingen legalisering. Når det gjelder dette med å være observatør i denne debatten, tenker jeg at her vris virkelighetsforståelsen, og her vris innholdet i det vi gjør – gang på gang på gang. Det blir svart fra talerstolen, og så går man opp igjen og vrir innholdet én gang til. Hvis vi virkelig ønsker det beste og brenner så sterkt for dette området, håper jeg man er med på tiltak som forebygging og rehabilitering og ikke minst sannhet fra talerstolen. Det er viktige stikkord vi må ha med oss. Vi har en vei å gå, og jeg tror det er veldig viktig å tenke på hvordan vi prater. Det har også vært sagt fra talerstolen. Barn og unge hører på. Vi hadde en sak i forrige uke om samtykkelov, og i mine kommentarfelt på Facebook ser jeg tenåringer som sitter og debatterer – til tider sitter de og debatterer ganske voksne menn. Jeg har fått telefoner og meldinger, så ungdommene følger med, og ungdommene skal være helt klar over at vi ikke innfører verken fri rus eller legalisering.