OverStortinget

Jeg står på talerstolen med et ubehag, for jeg er ikke trygg på om forslaget til ny barnelov vil bedre eller forringe situasjonen for barn som lever i familier som oppløses. Jeg er bekymret for barna som opplever at konfliktnivået mellom foreldrene øker kraftig rundt og etter samlivsbruddet, for barna som brukes i en forelders hevntokt mot en annen, og for barna som ikke får et ord med i laget når det er deres egen framtid som skal avgjøres. Jeg bekymrer meg aller mest for de barna som allerede før foreldrenes samlivsbrudd har hatt det vanskelig, for de barna som er blitt utsatt for fysisk og psykisk vold av en av foreldrene, for de barna som har vært vitne til at den ene forelderen utøver vold mot den andre, for de barna som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av en forelder – for de barna som er blitt sviktet av sine aller nærmeste. Klarer vi å ivareta disse barna godt nok i den nye barneloven? Uroen i meg kommer av regjeringens nye juridiske konstruksjon «delt daglig myndighet», som innebærer at begge foreldre har daglig myndighet over barnet etter et samlivsbrudd. Myndigheten er ikke klart definert, men den innebærer at foreldrene skal komme til enighet om langt flere avgjørelser som angår barnet, enn etter dagens lovverk. Jeg ønsker mer likestilt foreldreskap, men denne nye konstruksjonen ivaretar dessverre ikke barnet godt nok, for det regjeringen gjør, er å løsrive de avgjørelser som fram til nå har ligget hos bostedsforelder, fra bostedsforelderen. Med det løsrives den daglige myndigheten fra de praktiske realitetene. Delt daglig myndighet er en snodig konstruksjon, for uavhengig av hvem barnet rent faktisk bor hos i det daglige, skal altså begge foreldre ha like mye å si i en rekke spørsmål knyttet til barnets hverdag. En rekke faginstanser har ropt varsko og advart om at hensynet til barnets beste med dette ofres. For når det legges opp til at foreldrene skal måtte enes om langt flere valg etter et samlivsbrudd enn hittil, legger man med det samme til rette for at voldsutsatte barn utsettes for fortsettelsesvold, f.eks. ved at en forelder sier nei til fotballtrening for å misbruke myndigheten til å utøve sosial kontroll. At barna skal høres, gir ingen garanti, for barn i nettopp slike situasjoner kan være under press og ikke tørre å si hva de vil. På tross av høylytte protester forsvarer regjeringen og statsråden den delte daglige myndigheten med at Bufdir støtter forslaget. Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner, for i går ble det publisert en artikkel på artikulert.no, hvor det framgår at det er en sterk skepsis til forslaget i Bufetat. Gjennom familievernkontorene høster Bufetat daglig erfaring fra førstelinjen i møte med foreldrene som kommer til mekling etter samlivsbrudd. Om lag 500 terapeuter jobber med dette. Blant disse er det blitt uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av lovforslagene for de mest utsatte barna. Psykologspesialist og forsker Jannicke Stav uttaler at man bør lytte ekstra godt til fagfolk som har særskilt ansvar for mekling med foreldre i risikofylte situasjoner hvor det er høy grad av konflikt eller vold. Det er barna i disse familiene som trenger at loven fungerer godt. Ønsket om et mer likestilt foreldreskap kunne blitt løst på en annen og bedre måte enn med konstruksjonen delt daglig myndighet. Etter Venstres syn kunne regjeringen vært tydelig på at delt bosted skal være utgangspunktet etter et samlivsbrudd, selv om det er mulig å avtale noe annet dersom det er til barnets beste. Det vil kunne ha en normativ effekt som fører til at flere velger delt bosted, og til at flere barn får opprettholdt en nær relasjon til begge foreldre etter et samlivsbrudd. I saker hvor foreldrene ikke kommer til enighet, må retten stå fritt til å vurdere hva som er til barnets beste, uten politiske føringer. Det vil være et grep som reelt sett sikrer et mer likestilt foreldreskap, som barnet nyter godt av, i rak motsetning til skrivebordsøvelsen delt daglig myndighet, for da er forelderen faktisk til stede i barnets liv, i stedet for å mene noe om barnets liv fra sidelinjen. Venstre ser mange mangler i forslaget til barneloven slik den står. Vi vil primært sende den tilbake til regjeringen, men vil subsidiært stemme for forslag til forbedring av loven. Jeg tar med dette opp Venstres forslag i saken.